TU Live onsdag: En tapt krise

[Gjest [email protected]]

TU Live onsdag: En tapt krise

[Sturle S]

Over 3000 brønnar i Nordsjøen er klåre for permanent plugging. Det kostar nokre hundre millionar kroner per brønn og staten må uansett betale 78% av dei kostnadane. Kunne ein ikkje har lagt inn eit incitament for å gjere slikt arbeid i nedgangstider? Det er heilt tullete at staten skal sende milliardar til oljeserviceselskapa i kvar bidige krise, som vi har kvart 5. år, medan eigarane tek ut store utbyte og puttar pengane i lomma i dei fire gode åra mellom krisene.

Plugging av oljebrønnar kan vere ei grei oppgåve for oljeriggar og andre som slit med å omstille seg til ei framtid utan olje.

[EremittPåTur]

Tror man snart vil erkjenne at den såkalte gønne teknologien "Vindturbiner" egentlig er teknologi på slutten av sin levetid, akkurat som oljen (selv om oljenæringen må leve i mange år til). Virker derimot litt som at mange tror at vindturbiner er endestasjon for vår teknologiske utvikling, at bedre enn det kommer det aldri til å bli.

Fremtiden er imidlertid fusjon, men for å komme dit må man faktisk tørre å satse på det og ikke minst, erkjenne at fusjon (aneutron fusjon) har langt langt mer å gi verden enn vindturbiner noen gang vil klare. Vindturbiner er kontroversielt, ødeleggende for vår fauna og samfunns-splittende.

[aanundo]

Noen kommentarer på svarene på mitt spørsmål om havmerder.

Tormod Haugstad antydet at dersom Norge utvikler teknologien knyttet til havmerder og vi får en utvikling mot kombinerte anlegg for oppdrett og energiopptak fra vind og bølger på åpent hav, så har vi ikke lengre noe fortrinn og andre land kan konkurrere oss ut innen oppdrett.

Sant nok, men skal vi derfor holde igjen?

Er ikke faren stor for at andre land utvikler denne teknologien, uansett, og vi har ikke fortrinnet med å være tidlig ute. Kanskje vi ender opp på dette området også, slik som med vindturbiner, hvor vi prøvede oss etter at markedet var etablert.

Hvorfor ikke se på de positive sidene ved å flytte oppdrett ut på havet, og vi skåner fjordene våre mot de negative sidene ved oppdrett.

Samtidig er det havet som kan gi oss fornybar energi i så store mengder at det monner i konkurransen mot olje og gass, så hensynet til klima trumfer etter min mening taktiske vurderinger.

Marius Holm nevnte avfallet fra fisken. Er avfallet et problem på havet når det blir spredd over et mye større område p.g.a. dybde og strøm? Går ikke avfallet da inn i næringskjeden, som avfallet fra all fisk i havet?

Jeg er heller ikke enig med Zero og Marius Holm når de tviholder på 0-utslipp av CO2. Grunnen er at 0-utslipp neppe blir realisert, da CCS er for kostbart og vi ender opp med at under 5% av CO2-utslippene i verden forsvinner.

Kanskje så mye som 60% av dagens CO2-utslipp forsvinner dersom vi bruker fanget CO2 til produksjon av metanol.

Metanol betyr inntekter for fangstanleggene, og er derfor en mer realistisk måte å få ned CO2-utslippene på.

Metanol er trolig en større trussel mot dagens diesel og bensin enn hydrogen direkte eller ammoniakk.