Gå til innhold

Hurtigruten vil ikke ha skipstunnel. Men her måtte de snu ved Stad


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Rederiet kan ikke pålegge en kaptein å følge en spesiell rute, men det skal mye til å stå imot, sier Blålid. "

 

Nei det skal overhodet ikke mye til for å stå imot. Dersom kapteinen vurderer det hensiktsmessig skal rederikontoret pent holde all kritikk og politiske krav om rutevalg for seg selv og prise seg lykkelig over at noen tenker lenger enn det de er i stand til inne på sine lekkre dyre kontorer.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

"Rederiet kan ikke pålegge en kaptein å følge en spesiell rute, men det skal mye til å stå imot, sier Blålid. "

 

Nei det skal overhodet ikke mye til for å stå imot. Dersom kapteinen vurderer det hensiktsmessig skal rederikontoret pent holde all kritikk og politiske krav om rutevalg for seg selv og prise seg lykkelig over at noen tenker lenger enn det de er i stand til inne på sine lekkre dyre kontorer.

Når man leser fine tekster om hvordan det skal ha blitt etter at ISM-koden kom på plass, så kan man fort tro det, ja.

 

I realiteten er mennesker fremdeles mennesker, og press fra kontoret kan fremdeles være ganske stressende for mange kapteiner.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Stad skipstunnell er et prosjekt som vil komme sjøfartsnasjonen Norge til stor nytte i minst 100 år fremover. Et viktig virkemiddel for å realisere målet om å flytte laksetransporten fra veg til sjø. Et slikt prosjekt er slett ikke noe unikt for Norge. Korintkanalen er en kanal mellom Korintbukta og Saroniabukta i Egeerhavet. Den skjærer gjennom det smale Korinteidet som skiller halvøya Peloponnes fra resten av Hellas. Kanalen er 6,3 kilometer lang, og den ble bygget mellom 1881 og 1893. Hvis Hellas kunne lage en kanal i 1893 så må vel Norge kunne gjøre tilsvarende 130 år etter?

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Hvorfor oppgir Hurtigruten kun Navtrack for hvert 20. minutt? AIS-tracket blir jo oppdatert hvert 10. sekund, og hvert 3,3 sekund når de forandrer kurs.

Når de nekter for at noe skjedde, og samtidig legger frem et track som kun logger hvert 20. minutt som "bevis", så blir det tydelig at de forsøker å skjule hele hendelsen.

https://havbase.kystverket.no/havbase_report/doc/AIS.pdf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-qfohT7

Hvorfor oppgir Hurtigruten kun Navtrack for hvert 20. minutt? AIS-tracket blir jo oppdatert hvert 10. sekund, og hvert 3,3 sekund når de forandrer kurs.

Når de nekter for at noe skjedde, og samtidig legger frem et track som kun logger hvert 20. minutt som "bevis", så blir det tydelig at de forsøker å skjule hele hendelsen.

https://havbase.kystverket.no/havbase_report/doc/AIS.pdf

 

 

Hvis du leser Finn Soløys innlegg over, som er et viktig poeng, så sier ikke AIS-trackingen noenting om faktisk kurs! Pilene på kartet skulle nok heller vært "prikker" fremfor piler, siden man ikke kan si noe om retning på skipet. Dermed kan Hurtigruten nok ha fullstendig rett i at de ikke har gjort noen 360-manøver, og AIS plottet samtidig være riktig. Så begge deler kan faktisk være "riktig" ;)

 

Så "beviset" er vel fremlagt av noen uten kompetanse til å analysere det.. 

Lenke til kommentar

Hvis du leser Finn Soløys innlegg over, som er et viktig poeng, så sier ikke AIS-trackingen noenting om faktisk kurs! Pilene på kartet skulle nok heller vært "prikker" fremfor piler, siden man ikke kan si noe om retning på skipet. Dermed kan Hurtigruten nok ha fullstendig rett i at de ikke har gjort noen 360-manøver, og AIS plottet samtidig være riktig. Så begge deler kan faktisk være "riktig" ;)

 

Så "beviset" er vel fremlagt av noen uten kompetanse til å analysere det.. 

 

Det er helt korrekt. Heading og COG (Course over Ground) er ikke nødvendigvis det samme.

https://drive.google.com/file/d/1y7S0sQSKrJnARpLKEnsU4SObNYHFScc0/view

Endret av Bernt P
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F

Enhver navigatør vet at AIS sporet tegnes etter bevegelse over grunnen og ikke etter styrt kurs. Jeg leser fra bildet at hurtigruten har slakket på farten og driftet sideveis mens de har foretatt ett eller annet. Ingen dramatikk i dette. Journalisten burde satt seg bedre inn i saken før uttalelse.

Er du gal? Man kan ikke forlange slike MONSTERkunnskaper av dagens klipp og lim journalister.

Endret av Slettet-t8fn5F
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-qfohT7

Det er helt korrekt. Heading og COG (Course over Ground) er ikke nødvendigvis det samme.

https://drive.google.com/file/d/1y7S0sQSKrJnARpLKEnsU4SObNYHFScc0/view

 

 

Nå har jeg ikke peiling på det maritime, men jeg må da bare gå god for at når kapteinen selv sier at dette er en vanlig manøver, og det stemmer med GPS dataene, så er det hold i dette. Jeg ser ingen grunn til å starte noen konspirasjoner ved å sette dette i tvil, spesielt ikke fra noen forståsegpåere på et forum :) Det var forøvrig ikke en kommentar til deg spesifikt, bare en generell betraktning :)

 

Det eneste jeg er skuffet over at teknisk ukeblad burde holdt ett litt høyere nivå enn dette.. hadde det nå vært vg så hadde jeg skjønt det.

Endret av Slettet-qfohT7
Lenke til kommentar

HRG skal vel snart forhandle pris på passeringer forbi Stat. Da er det greit å påpeke at det finnes alternativer. Når det bygges nye veier med bompenger, må man betale også om man kjører gamleveien.

GPS/AIS viser kurs og fart over havbunnen(COG/SOG) og da kan det fort se ut som om det går hit og dit i vær og vind, særlig når farten er lav(og høy). GPS-kompass derimot, angir korrekt heading/speed osv.. Man vet da hvor baugen peker i forhold til geografisk-nord. AIS-track er "riktig" i forhold til sjøbunnen og ikke bevegelser i sjøen.

Lenke til kommentar

Enhver navigatør vet at AIS sporet tegnes etter bevegelse over grunnen og ikke etter styrt kurs. Jeg leser fra bildet at hurtigruten har slakket på farten og driftet sideveis mens de har foretatt ett eller annet. Ingen dramatikk i dette. Journalisten burde satt seg bedre inn i saken før uttalelse.

 

Det er riktig at AIS sporet er basert GPS posisjonen men AIS sender ikke bare ut posisjonen men også hastighet og kurs. Det inneholder også ofte informasjon om rorutslag, båtnavn, last og mye annet. Dette er ikke vist i animasjonen i artikkelen men informasjonen er der. Det trenger ikke nødvendigvis å ha vært dramatikk i det som skjedde men det er uvanlig hvis de lar båten driver sidelengs i en orkan.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Stad skipstunnell er et prosjekt som vil komme sjøfartsnasjonen Norge til stor nytte i minst 100 år fremover. Et viktig virkemiddel for å realisere målet om å flytte laksetransporten fra veg til sjø. Et slikt prosjekt er slett ikke noe unikt for Norge. Korintkanalen er en kanal mellom Korintbukta og Saroniabukta i Egeerhavet. Den skjærer gjennom det smale Korinteidet som skiller halvøya Peloponnes fra resten av Hellas. Kanalen er 6,3 kilometer lang, og den ble bygget mellom 1881 og 1893. Hvis Hellas kunne lage en kanal i 1893 så må vel Norge kunne gjøre tilsvarende 130 år etter?

 

Det har nok med penger å gjøre. Peloponnes er litt større enn Stadlandet, så der spares jo store drivstoffmengder på å ta snarveien.Hvis tunnellpasseringen blir dyr, vil nok Hurtigruten velge den billigste løsningen. Kanskje det er en strategi for å presse ned prisen på tunnellpasseringene?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

 

...er egentlig de "moderne" hurtigrutene så veldig godt egnet på norskekysten, og bør man virkelig kompensere for det på den måten der?

 

Jfr senere tids hendelser: AIS og allskens elektroniske hjelpemidler er tilsynelatende magisk - skal man tro alt som publiseres. Det KAN være en fordel å løfte nesetippen litt for å gløtte ut gjennom ventilene i ny og ne....

Lenke til kommentar

Kan hende at hurtigruten tenker litt anderledes, hvis det blir tunnel så vil nok passasjerene forlange en tur innom uansett værforholdene og en passering koster nok endel kroner, og da blir det mindre penger i kassa for investorene.

 

Stad Skipstunnel skal helfinansieres av staten over budsjettet til Kystverket, og skal derfor være gratis å bruke, både for store, små, kommersielle og private.

Lenke til kommentar

 

Stad skipstunnell er et prosjekt som vil komme sjøfartsnasjonen Norge til stor nytte i minst 100 år fremover. Et viktig virkemiddel for å realisere målet om å flytte laksetransporten fra veg til sjø. Et slikt prosjekt er slett ikke noe unikt for Norge. Korintkanalen er en kanal mellom Korintbukta og Saroniabukta i Egeerhavet. Den skjærer gjennom det smale Korinteidet som skiller halvøya Peloponnes fra resten av Hellas. Kanalen er 6,3 kilometer lang, og den ble bygget mellom 1881 og 1893. Hvis Hellas kunne lage en kanal i 1893 så må vel Norge kunne gjøre tilsvarende 130 år etter?

 

Det har nok med penger å gjøre. Peloponnes er litt større enn Stadlandet, så der spares jo store drivstoffmengder på å ta snarveien.Hvis tunnellpasseringen blir dyr, vil nok Hurtigruten velge den billigste løsningen. Kanskje det er en strategi for å presse ned prisen på tunnellpasseringene?

Stad Skipstunnel skal helfinansieres av staten over budsjettet til Kystverket, og skal derfor være gratis å bruke, både for store, små, kommersielle og private.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...