Gå til innhold

De er runde av ingenting


Audhumbla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Tok meg litt tid.. Hodene er tomme for tanker kanskje?

 

Edit: Hodene til personene det skrives om, at de er tomme som om "de er runde av ingenting"

 

I settingen beskrives det som om de er maktesløse og utslitt.. I ferd med å gi opp, men fokuserer på det de gjør litt robotaktig...

Endret av Krozmar
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tok meg litt tid.. Hodene er tomme for tanker kanskje?

 

Edit: Hodene til personene det skrives om, at de er tomme som om "de er runde av ingenting"

 

I settingen beskrives det som om de er maktesløse og utslitt.. I ferd med å gi opp, men fokuserer på det de gjør litt robotaktig...

Å, greit. Her er rund altså et vanlig adjektiv, benyttet i sin hovedbetydelse: av form som en sirkel, kule, sylinder, men tenkt billedlig. Da jeg leste forklaringen din, forstod jeg meningen med ett. Mange takk.

 

Min vanske kom av at hode står i entall før i teksten, og runde er jo en flertallsform, og jeg ville knytte ''runde'' til de tre voksne karer istedetfor til substantivet hode, som i konteksten egentlig skulle være å forstå: hoder.

Endret av Audhumbla
Lenke til kommentar

Har de (=de tre voksne karer) en ørliten Tanke i sitt late Hode saa bruker de (=de samme karene) den (=tanken) ikke og har ikke Bruk for den (=tanken), de (=karene) er taalmodige og tomme, de (=de før nevnte karene) er runde av ingenting.

 

At hode her står i entall, er helt korrekt norsk. På norsk mister tre personer livet, begge rekker fram hånda og hilser, mens de blør fra ørene og nesa (hver enkelt har to ører, men bare én nese). De tre voksne karene har ett hode hver, og derfor skal hode være i entall.

 

Rund mener jeg her betyr velfødd, småfeit (som før var et positivt ord). De er tomme i hodet, men trives likevel (noe et åndsmenneske som forfatteren bare har forakt til overs for).

 

Ordet rund brukes den dag i dag i en lignende sammenheng: Han har blitt skarpt kritisert, men er like rund (=bryr seg ikke, lar det ikke gå inn på seg).

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Har de (=de tre voksne karer) en ørliten Tanke i sitt late Hode saa bruker de (=de samme karene) den (=tanken) ikke og har ikke Bruk for den (=tanken), de (=karene) er taalmodige og tomme, de (=de før nevnte karene) er runde av ingenting.

 

At hode her står i entall, er helt korrekt norsk. På norsk mister tre personer livet, begge rekker fram hånda og hilser, mens de blør fra ørene og nesa (hver enkelt har to ører, men bare én nese). De tre voksne karene har ett hode hver, og derfor skal hode være i entall.

 

Rund mener jeg her betyr velfødd, småfeit (som før var et positivt ord). De er tomme i hodet, men trives likevel (noe et åndsmenneske som forfatteren bare har forakt til overs for).

 

Ordet rund brukes den dag i dag i en lignende sammenheng: Han har blitt skarpt kritisert, men er like rund (=bryr seg ikke, lar det ikke gå inn på seg).

 

OK, takk skal du ha, Vox Populi. Rund i denne betydelsen fant jeg ikke i den ordboken:

https://ordbok.uib.no/

og ikke i min egen fysiske, heller. Derfor gleder jeg meg så meget å ha kunnet lese denne din forklaring. Du må da være norsk lærer, ti du alltid nøyaktig vet hvorledes å nå den spørrende, å tiltale alle sider til ens sprogspørsmål.

Det trenges ikke mye til for å tilfredsstille de tre karer - antar jeg nu at det menes i teksten. Om jeg fortsatt tar feil, vær god å si fra.

 

P.S. Jeg skulle aldrig i livet tore tvile om Knut brukte hode i entall korrekt; det var bare grunnen til at jeg ikke kunne knytte hode til runde og ble forvirret.

Lenke til kommentar

Om ikke Bokmålsordboka gir godt svar, bør du prøve Det norske akademis ordbok, den er større og bedre, spesielt når det gjelder eldre språk. De forskjellige betydningene av rund fins forsåvidt i Bokmålsordboka (om du ser godt etter), men NAOBs forklaringer er mye fyldigere og klarere.
P.S.: Jeg er hverken norsk lærer eller norsklærer (du vet forskjellen?), kun en amatør innen språk!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Om ikke Bokmålsordboka gir godt svar, bør du prøve Det norske akademis ordbok, den er større og bedre, spesielt når det gjelder eldre språk. De forskjellige betydningene av rund fins forsåvidt i Bokmålsordboka (om du ser godt etter), men NAOBs forklaringer er mye fyldigere og klarere.

P.S.: Jeg er hverken norsk lærer eller norsklærer (du vet forskjellen?), kun en amatør innen språk!

Takk for et godt råd angående ordboken. Og - naturlig vet jeg forskjellen, og skulle overhodet ikke ha gjort en slik feil som å skrive norsklærer for seg, dum er jeg også ikke. Men jeg er heller ikke altfor flink, desverre, for jeg visste jo uttrykket å være like rund...

Kan du, som sprogamatør, forstå alle norske målfører? Jeg bare lurer på.

Lenke til kommentar

Og - naturlig vet jeg forskjellen, og skulle overhodet ikke ha gjort en slik feil som å skrive norsklærer for seg, så dum er jeg også ikke. 

Kan du, som sprogamatør, forstå alle norske målfører? Jeg bare lurer på.

Du er i godt selskap; særskriving er en utbredt feil blant de som skriver norsk. 

Er du tysk? Jfr. de to uthevede feilene over – skal være naturligvis og altså (eller like gjerne ingenting). Formuleringene minte meg altså om tysk.

 

Ditt siste spørsmål er vanskelig å svare på. Det er stadig vekk enkeltord jeg ikke forstår, men det skyldes like ofte sjargong og importord som dialektord. Vanlig tale forstår jeg greit: Setesdal, Indre Sogn, Nordmøre, Trøndelag, Helgeland, Nord-Norge er grei skuring. Den eneste gang jeg har falt av lasset var under et intervju på tv med en eldre kar fra Trysil (eller borti der). Så mitt svar er strengt tatt nei, jeg forstår ikke alle norske dialekter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du er i godt selskap; særskriving er en utbredt feil blant de som skriver norsk. 

Er du tysk? Jfr. de to uthevede feilene over – skal være naturligvis og altså (eller like gjerne ingenting). Formuleringene minte meg altså om tysk.

 

Ditt siste spørsmål er vanskelig å svare på. Det er stadig vekk enkeltord jeg ikke forstår, men det skyldes like ofte sjargong og importord som dialektord. Vanlig tale forstår jeg greit: Setesdal, Indre Sogn, Nordmøre, Trøndelag, Helgeland, Nord-Norge er grei skuring. Den eneste gang jeg har falt av lasset var under et intervju på tv med en eldre kar fra Trysil (eller borti der). Så mitt svar er strengt tatt nei, jeg forstår ikke alle norske dialekter.

Takk skal du ha igjen for sprogrettledningen din. Jeg er ikke tysk, men har i det siste gjennemlest hele tyske Bibelen; kanskje derfra den naturlig, istedetfor naturligvis.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...