Gå til innhold

Tvister skipsskrog – og sparer store mengder drivstoff


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Det asymmetriske skroget er mest effektivt for saktegående skip med fyldig skrog,"

 

Ja, skrogdesign er interessant, men det er lett å konsentrere oppmerksomheten mot detaljer og overse det som er viktigst.

Jeg er imponert over skroget til de nye fergene, som ikke lager større bølger enn fra en liten fritidsbåt.

Samtidig er det slik at parameterne vi legger inn i en PC bestemmer hva som kommer ut, og vesentlige faktorer er ikke med.

For hurtiggående båter er typisk forholdet mellom skrog i vann og skrog i luft en vanskelig sak.

For saktegående skip hvor mye av tiden er i åpent hav burde det vært forsket mer bidraget en kan få fra dønning. Dønning representerer mye energi og hvorfor utnytter en ikke noe av denne energien?

Modellprøver viser at det også er mulig å få et skip til å utnytte sin egen hekkbølge, men forskes det på dette?

Å feste propellen på roret, slik bildet viser, er av de tingene hvor fantasien tar overhånd. En glemmer belastningene på rorstammen og vedlikeholdskostnader p. g. a. dette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Skulle gjerne hatt tilgang til den data-simulatoren!

Har et fremdriftsystem som ingen til nå har hatt "kompetanse til å vurdere"!

Men har gjort tester som viser at det fungerer. Det virker å kunne være en mulig revolusjon innen fremdrift av båter!

Lenke til kommentar

Skulle gjerne hatt tilgang til den data-simulatoren!

Har et fremdriftsystem som ingen til nå har hatt "kompetanse til å vurdere"!

Men har gjort tester som viser at det fungerer. Det virker å kunne være en mulig revolusjon innen fremdrift av båter!

Da vet du hvem du kan ringe.

Endret av Aiven
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Å feste propellen på roret, slik bildet viser, er av de tingene hvor fantasien tar overhånd. En glemmer belastningene på rorstammen og vedlikeholdskostnader p. g. a. dette.

 

Propell og ror er ikke sammenkoblet, det er glipe mellom ror-bulb og hubcap som tillater roret å dreie. Dette samt twist i formen på ror-bladet er gjennomprøvde løsninger som reduserer motstand og gjenvinner litt av rotasjonsenergien fra propellen. I bruk er ikke dette mer komplisert eller mer belastet enn med et standard ror, samtidig som effektbehovet reduseres signifikant.

 

Angående utnyttelse av bølger tror jeg det ikke blir gjort i særlig grad fordi det rett og slett er enklere å fokusere på reduksjon av motstand under alle forhold.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Eg ser at på den Mewis ducten som det er linka til, ser det ut til at finnane er paralellt med fartsretningen. ville tru at det kunne vere besparelse i at finnane var skrådd litt med tanke på det roterande vatnet den skal ta imot. Men det kan jo fort hende at vinninga ville gått opp i "spinninga" :-)

 

Om du ser litt nærmere er noen av de vinklet, men vinkelen til vannstrømmen vil også gi en større eller mindre effektiv vinkel.

Lenke til kommentar

"Det asymmetriske skroget er mest effektivt for saktegående skip med fyldig skrog,"

 

Ja, skrogdesign er interessant, men det er lett å konsentrere oppmerksomheten mot detaljer og overse det som er viktigst.

Jeg er imponert over skroget til de nye fergene, som ikke lager større bølger enn fra en liten fritidsbåt.

Samtidig er det slik at parameterne vi legger inn i en PC bestemmer hva som kommer ut, og vesentlige faktorer er ikke med.

For hurtiggående båter er typisk forholdet mellom skrog i vann og skrog i luft en vanskelig sak.

For saktegående skip hvor mye av tiden er i åpent hav burde det vært forsket mer bidraget en kan få fra dønning. Dønning representerer mye energi og hvorfor utnytter en ikke noe av denne energien?

Modellprøver viser at det også er mulig å få et skip til å utnytte sin egen hekkbølge, men forskes det på dette?

Å feste propellen på roret, slik bildet viser, er av de tingene hvor fantasien tar overhånd. En glemmer belastningene på rorstammen og vedlikeholdskostnader p. g. a. dette.

 

Å feste propellen på roret er jo det som er mest vanlig på nyere skipsdesign, i all hovedsak i form av azipodinnfestninger.

Lenke til kommentar

 

"Det asymmetriske skroget er mest effektivt for saktegående skip med fyldig skrog,"

 

Ja, skrogdesign er interessant, men det er lett å konsentrere oppmerksomheten mot detaljer og overse det som er viktigst.

Jeg er imponert over skroget til de nye fergene, som ikke lager større bølger enn fra en liten fritidsbåt.

Samtidig er det slik at parameterne vi legger inn i en PC bestemmer hva som kommer ut, og vesentlige faktorer er ikke med.

For hurtiggående båter er typisk forholdet mellom skrog i vann og skrog i luft en vanskelig sak.

For saktegående skip hvor mye av tiden er i åpent hav burde det vært forsket mer bidraget en kan få fra dønning. Dønning representerer mye energi og hvorfor utnytter en ikke noe av denne energien?

Modellprøver viser at det også er mulig å få et skip til å utnytte sin egen hekkbølge, men forskes det på dette?

Å feste propellen på roret, slik bildet viser, er av de tingene hvor fantasien tar overhånd. En glemmer belastningene på rorstammen og vedlikeholdskostnader p. g. a. dette.

Å feste propellen på roret er jo det som er mest vanlig på nyere skipsdesign, i all hovedsak i form av azipodinnfestninger.

 

Ja, var litt rask den gang.

Fester en nedre ende av roret til en forlengelse av kjølen(stilken) så har vi kanskje noe som er både sterkt, nytt og effektivt.

Roret gjør konstruksjonen strømlinjeformet og en kan ha propell både i for- og akterkant av roret.

Fantasien tar overhånd, men slik er enkelte av oss skapt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hm. Man skulle vel tro at det å sette i gang en kontraroterende bevegelse foran propellen ved hjelp av skroget vil føre til at skroget yter mer dragmotstand også da. Men simulatorene har vel regnet ut at øket propellvirkningsgrad oppveier dette da, antar jeg..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...