Gå til innhold

Må ta ut barna av barnehagen for å få råd til å betale eiendomsskatt


Anbefalte innlegg

 

 

 

 

 

Leieprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel. Det er liten grunn til at tilbudet av leiligheter i sentrale områder vil bli mindre fordi eiendomsskatten går opp, og da vil ikke leieprisen kunne øke noe særlig heller.

Det er en myte. I dagens marked styres leieprisen av pengemengde, spekulasjon og tilbud/etterspørsel. Hadde leiepriser vært styrt etter normale markedsprinsipper som tilbud/etterspørsel i Norge, hadde prisene vært mye lavere.

 

 

Hvis man antar at du har rett og at leieprisen styres av pengemengde, spekulasjon og tilbud/etterspørsel: Hvordan mener du da at høyere eiendomsskatt vil føre til økte leiepriser?

 

Høyere skatt krever vel i prinsipp høyere pengeomløp som fører til økt pengemengdebehov, gjør det ikke? Kan være jeg tar feil. Istedenfor eiendomsskatt støtter jeg heller en høyere skatt på transaksjon av boliger, slik at vi kan redusere den enorme inflasjonen på boliger og få tukt med spekulasjon. Første bolig kan f.eks være fritatt omsetningsskatter og avgifter, mens den er desto høyere for ikke-primærbolig og for selskaper. Da snakker vi mer om et Robin Hood prinsipp. For alle trenger en bolig, men som sagt tidligere er det urimelig at vanlige folk må fortsette å betale for den i en evighet. Det er mer som en sheriff skatt som tar fra de fattige og normale og gir til den sentraliserte makten.

 

Trinnvis høyere eiendomsskatt fra ANDRE bolig er mer rimelig. Men å måtte betale eiendomsskatt for å kunne bo en plass blir litt tåpelig.

 

 

Spørsmålet mitt var hvordan eiendomsskatt fører til økte leiepriser. Jeg kan ikke se at innlegget ditt svarer på dette.

 

Eiendomsskatten slik den beregnes i dag er ikke perfekt, men det finnes gode argumenter for at eiendomsskatten er bedre enn andre skatter. For å forstå disse argumentene må man skille mellom verdien av grunneiendommen og bygningene. Hvis grunnen er verdt cirka halvparten, så vil halvparten av skatten være en grunneiendomskatt. I Danmark er hele skatten en grunneiendomsskatt. Desto høyere grunneiendomsskatt, desto lavere blir boligprisene. Hvis denne eiendomsskatten hypotetisk sett er tilstrekklig høy så blir prisen på grunneiendommen en brøkdel av den egentlige verdien, slik at boligprisene vil nærme seg det boligene koster å bygge. Da trenger man ikke ta opp like mye lån for å kjøpe bolig og pengemengdebehovet blir derfor mindre. For å oppsummere så vil høyere grunneiendomsskatt gi høyere skatteinntekter eller tilsvarende lavere skatt på inntekt og lignende, og boligene blir billigere, som gir tilsvarende lavere renteutgifter.

 

Så hvis du eier en plass å bo, og ikke vil jobbe, så kan du ikke velge det og må ut i tvangsarbeid eller miste boligen, for å betale en skatt for å ha en plass å bo?

 

Det er lite nøyaktig det du skriver her. For at man skal miste boligen må man først bruke opp pengene den er verdt ved å belåne boligen. Det vil derfor ta lang tid fra du slutter å jobbe, til du mister boligen. Boligen må dessuten være av høy nok standard til at man ikke får dekket boligutgiftene gjennom de sosiale støtteordningene man har.

 

Jeg ser uansett ikke helt problemet med eksempelet ditt. Når boligene blir billigere kan du bruke de ekstra pengene du sparer til å kjøpe en større bolig med hybler e.l. og bruke de ektra leieinntektene til å betale skatten. Eventuelt kan du investere pengene og bruke avkastningen eller renteinntektene til å betale skatten med.

 

Men kanskje er det noe annet du tenker på: Når grunneiendomsskatten øker vil grunneiere få et verditap på sine eiendommer. Det motsatte skjer hvis skatten minker. Det er det ingen tvil om, og det er en ulempe med å endre på eiendomsskatten. Kanskje burde man motvirke denne effekten ved at man øker eiendomsskatten langsomt, eller betaler en erstatning til grunneiere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kan jeg med dette konkludere at momsen ikke fører til økte priser fordi det er butikkeierne som betaler den?

 

Det avhenger av tilbudets- og etterspørselens priselastitet. https://no.wikipedia.org/wiki/Priselastisitet Priselastitet = (prosentvis endring i etterspurt/tilbudt mengde) / (prosentvis endring i pris) . Hvis tilbudet har liten priselastitet og etterspørselen høy elastitet, så vil prisene øke lite. Hvis tilbudet har høy elastitet og etterspørselen liten elastitet så vil prisene øke mye, men aldri mer enn økningen i momsen.

 

Eiendomsskatt fungerer litt annerledes, fordi den må man betale uavhengig av om man leier ut eller ikke. Dette gjør at man vil ønske å leie ut ganske uavhengig av hvilken pris man får. For grunneiendom blir priselastiteten svært liten, i teorien lik 0, fordi man har ingenting å tjene på å ikke leie ut. Men fordi deler av eiendomsskatten faller på bygningen, vil utleier ha et visst insentiv for å holde boligen av lav standard for å redusere eiendomsskatten.

Endret av spekulativ
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Det jeg mente var at de totale inntektene fra eiendomsskatten er så små at de bare dekker en liten brøkdel av utgiftene til statens mest elementære funksjoner slik som forsvar, politi og domstoler. 

Hadde det nå vært bare kun det som var statens elementære oppgaver. Men Staten Norge har jo tatt på seg oppgaver langt utover forsvar, rettsvesen og politi: staten har jo ogstå overtatt ansvar for:

  • Skole.
  • Velferd.
  • Helse.
  • Veier.
  • Kultur.

Sånn bare for å nevne noe. Så det er altså ikke eiendomsskatten ene og alene som er problemet, men at denne legges på de million andre skattene og avgiftene man allerede har i dette landet. Hva blir det neste? 

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar

Det er lite nøyaktig det du skriver her. For at man skal miste boligen må man først bruke opp pengene den er verdt ved å belåne boligen. Det vil derfor ta lang tid fra du slutter å jobbe, til du mister boligen. Boligen må dessuten være av høy nok standard til at man ikke får dekket boligutgiftene gjennom de sosiale støtteordningene man har.

 

Jeg ser uansett ikke helt problemet med eksempelet ditt. Når boligene blir billigere kan du bruke de ekstra pengene du sparer til å kjøpe en større bolig med hybler e.l. og bruke de ektra leieinntektene til å betale skatten. Eventuelt kan du investere pengene og bruke avkastningen eller renteinntektene til å betale skatten med.

 

Men kanskje er det noe annet du tenker på: Når grunneiendomsskatten øker vil grunneiere få et verditap på sine eiendommer. Det motsatte skjer hvis skatten minker. Det er det ingen tvil om, og det er en ulempe med å endre på eiendomsskatten. Kanskje burde man motvirke denne effekten ved at man øker eiendomsskatten langsomt, eller betaler en erstatning til grunneiere.

Du sitter jo helt fast i et håpløst system. Blir vanskelig å diskutere når du kun ser ting innenfor dette håpløse systemets begrensninger. Eiendomsskatt er uansett, også innenfor dette systemet en belastning på samfunnet og individer som IKKE er basert på hva de har råd til å betale, i motsetning til inntektsskatt, som skatter en del av inntekten.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Du sitter jo helt fast i et håpløst system. Blir vanskelig å diskutere når du kun ser ting innenfor dette håpløse systemets begrensninger. Eiendomsskatt er uansett, også innenfor dette systemet en belastning på samfunnet og individer som IKKE er basert på hva de har råd til å betale, i motsetning til inntektsskatt, som skatter en del av inntekten.

Når man hele livet har gått rundt i den troen at <X> er best, da skal det mye til for å innse at <X> kanskje ikke er best likevel. Men det er egentlig rimelig menneskelig, ingen liker å bli fortalt at ting som de hele livet har trodd er riktig og bra egentlig viser seg å være fullstendig feil.

 

Jeg vet det utmerket godt selv fordi at jeg selv har vært der. Jeg stemte i min tid på både AP og SV fordi at jeg kjøpte disse flosklene om "fellesskap" og "samhørighet" og "slemme kapitalister"; men etterhvert som årene har gått så har jeg innsett at den politikken som de fleste partiene i Norge står for overhodet ikke er til det beste for landets innbyggere.

Lenke til kommentar

 

Du sitter jo helt fast i et håpløst system. Blir vanskelig å diskutere når du kun ser ting innenfor dette håpløse systemets begrensninger. Eiendomsskatt er uansett, også innenfor dette systemet en belastning på samfunnet og individer som IKKE er basert på hva de har råd til å betale, i motsetning til inntektsskatt, som skatter en del av inntekten.

 

 

Skatt på grunneiendom er bare en direkte og enkel måte å fordele verdiene av grunneiendom. Grunneiendom er en naturlig ressurs, der naturlig ressurs = ressurs som er begrenset og som ingen har produsert. Hvis man ønsker høyere skatt på grunneiendom så bør man såklart også beskatte andre naturlige ressurser, slik som petroleumsressurser og vannkraft (Man kan også bare definere grunneiendom til å innebefatte alle slags naturlige ressurser). Jeg tror at ulikheten i samfunnet vil bli mindre hvis man i større grad fordeler verdien av de naturlige ressursene. Antagelig er det her uenigheten ligger. Skatt på grunneiendom er som sagt bare en direkte og enkel måte å fordele verdiene av grunneiendom. Men det forutsetter såklart at man bruker skatteinntektene på en måte som kommer alle til gode. Det kan være investeringer som kommer hele samfunnet til gode (https://en.wikipedia.org/wiki/Henry_George_theorem) eller ved å gi pengene tilbake som borgerlønn (https://en.wikipedia.org/wiki/Citizen%27s_dividend).

Endret av spekulativ
Lenke til kommentar

 

Du sitter jo helt fast i et håpløst system. Blir vanskelig å diskutere når du kun ser ting innenfor dette håpløse systemets begrensninger. Eiendomsskatt er uansett, også innenfor dette systemet en belastning på samfunnet og individer som IKKE er basert på hva de har råd til å betale, i motsetning til inntektsskatt, som skatter en del av inntekten.

 

Skatt på grunneiendom er bare en direkte og enkel måte å fordele verdiene av grunneiendom. Grunneiendom er en naturlig ressurs, der naturlig ressurs = ressurs som er begrenset og som ingen har produsert. Hvis man ønsker høyere skatt på grunneiendom så bør man såklart også beskatte andre naturlige ressurser, slik som petroleumsressurser og vannkraft (Man kan også bare definere grunneiendom til å innebefatte alle slags naturlige ressurser). Jeg tror at ulikheten i samfunnet vil bli mindre hvis man i større grad fordeler verdien av de naturlige ressursene. Antagelig er det her uenigheten ligger. Skatt på grunneiendom er som sagt bare en direkte og enkel måte å fordele verdiene av grunneiendom. Men det forutsetter såklart at man bruker skatteinntektene på en måte som kommer alle til gode. Det kan være investeringer som kommer hele samfunnet til gode (https://en.wikipedia.org/wiki/Henry_George_theorem) eller ved å gi pengene tilbake som borgerlønn (https://en.wikipedia.org/wiki/Citizen's_dividend).

 

Nei, det er det sikkert og visst ikke. Jeg mener økonomisk aktivitet skal bli mer skattet og individer skal bli mindre beskattet. Med mindre, mener jeg da at skatter som raner folk, uten å ta hensyn til hva de kan betale eller eiendomsretten må bortfalle. F.eks formueskatt, eiendomsskatt osv. Disse skattene gjør det bortimot umulig for personer å ikke jobbe, noe som fører til statsautorisert tvangsarbeid. Man må ha rett til å eie noe og bo en plass uten å måtte betale for det i form av skatt og avgifter.

 

Men, som jeg først sa, tror jeg metoden for det jeg nevnte ved å skatte økonomisk aktivitet og produksjon ligger i nemlig det du sier, å skatte bruk av naturlige resurser. Jeg deler det synet at alle på denne kloden egentlig har like rettigheter til naturen og resurser. En viktig del av produksjon er bruk av resurser, og dermed bør skattetrykket øke på de som bruker disse resursene, nemlig bedrifter. I en verden med økende automatisering og mindre behov for manuelt arbeid trengs det en løsning som gjør at alle ikke blir fattige mens vi produserer stadig mer. Det er bedrifter som produserer, ergo, bedrifter må skatte mer. Bedrifter må jobbe for folket. Det er egentlig slik det er ment å være, poenget med produksjon er jo tross alt å få samfunnet til å fungere. Skatt på bruk av naturlige resurser vil være en vei mot disse målene, men å skatte for at folk skal ha en plass å bo er ikke riktig måte å skatte bruk av land og resurser på. Ja, vi kan skatte disse tingene for bedrifter, men å rane individer med slike skatter og avgifter blir å frata frihet og innføre tvangsarbeid. Det fratar i prinsipp også folk eiendomsretten, siden de ikke kan eie noe eller bo en plass uten å måtte fortsette å betale for dette. Lån for å betale skatt er ikke løsningen, slik som du nevnte. Å bli tvunget inn under systemet for å betale skatt er heller ingen løsning, og er egentlig bare tull. Det betyr jo isåfall at systemet betaler til mennesker slik at de kan betale til systemet. Da kan man like gjerne droppe det.

 

I et fritt samfunn må folk kunne ha mulighet til å ikke jobbe og fortsette å bo en plass uten å måtte underlegge seg systemet. Hvis folk eier en bolig og har spart seg opp rimelig med midler må de få lov å kunne leve av det, uten at staten skal inn å frata dem disse tingene slik at de blir tvunget til å jobbe igjen, eller alternativt blir tvunget til å få penger av staten.

 

Eiendomsskatt er en av de mest antisosiale skattene jeg kan tenke meg. Det er nesten det samme som moms på mat eller skatt på tannkrem, dopapir, luft og vann. Sunne matvarer burde være fritatt skatt, mens usunne burde ha desto høyere skatt. Å skulle måtte skatte til staten for å kunne spise vanlig mat er rimelig tåpelig. Jeg er dog for MVA og synes det er en av de beste måtene å skatte individer og samfunnet på. Den kunne godt vært enda høyere, så kunne vi senket innteksskatten relativt. Konsumsamfunnet er ikke fornuftig, men spise må alle, ha en plass å bo må alle osv. Ting som alle må, bør ikke skattes.

 

Du snakker om eiendomsskatt som en fordeling fra rike til fattige, mens jeg mener det ikke er det. Det er en skatt for alle, både rike og fattige. Du sier at desto mer eiendommen er verdt, dess mer betaler man. Men alternativet til det kan være å skattelegge eiendom nummer 2 osv relativt høyere. De rike har flere eiendommer, og da gir det mer mening å skatte på luksus enn nødvendighet. Alle må ha en plass å bo, og det bør ikke belastes, men ting som ikke er nødvendig kan belastes eksponensielt høyere, som andre, tredje osv bolig. Luksusboliger kan beskattes for å beskatte rike. F.eks boliger som er verdt mer enn 5x gjennomsnittet kan tillegges en eiendomsskatt på samme måte som bolig nummer 2, 3 osv.

 

Bedrifter kan betale eiendomsskatt.

Lenke til kommentar

Nei, det er det sikkert og visst ikke. Jeg mener økonomisk aktivitet skal bli mer skattet og individer skal bli mindre beskattet. Med mindre, mener jeg da at skatter som raner folk, uten å ta hensyn til hva de kan betale eller eiendomsretten må bortfalle. F.eks formueskatt, eiendomsskatt osv. Disse skattene gjør det bortimot umulig for personer å ikke jobbe, noe som fører til statsautorisert tvangsarbeid. Man må ha rett til å eie noe og bo en plass uten å måtte betale for det i form av skatt og avgifter.

 

------SNIP-----

 

I et fritt samfunn må folk kunne ha mulighet til å ikke jobbe og fortsette å bo en plass uten å måtte underlegge seg systemet. Hvis folk eier en bolig og har spart seg opp rimelig med midler må de få lov å kunne leve av det, uten at staten skal inn å frata dem disse tingene slik at de blir tvunget til å jobbe igjen, eller alternativt blir tvunget til å få penger av staten.

 

----snip----

 

Du snakker om eiendomsskatt som en fordeling fra rike til fattige, mens jeg mener det ikke er det. Det er en skatt for alle, både rike og fattige. Du sier at desto mer eiendommen er verdt, dess mer betaler man. Men alternativet til det kan være å skattelegge eiendom nummer 2 osv relativt høyere. De rike har flere eiendommer, og da gir det mer mening å skatte på luksus enn nødvendighet. Alle må ha en plass å bo, og det bør ikke belastes, men ting som ikke er nødvendig kan belastes eksponensielt høyere, som andre, tredje osv bolig. Luksusboliger kan beskattes for å beskatte rike. F.eks boliger som er verdt mer enn 5x gjennomsnittet kan tillegges en eiendomsskatt på samme måte som bolig nummer 2, 3 osv.

 

Bedrifter kan betale eiendomsskatt.

 

Har du så liten inntekt at du ikke har råd til å betale eiendomsskatt kvalifiserer du sansynligvis for bostøtte. Så med mindre du har et enormt dyrt hus så bør du klare eiendomsskatten. 

 

I et fritt samfunn må folk kunne ha mulighet til å ikke jobbe og fortsette å bo en plass uten å måtte underlegge seg systemet. 

 

Brannvesenet, Ambulanse og Politi. rykker heldigvis ut for å hjelpe deg selv om du ikke betaler noe i skatt. Og å melde seg ut av samfunnet er ikke noe vi i dette landet har gjordt til en mulighet. Ønsker du dette kan du selfølgelig emigrere til et land som tillater dette, det står du fritt til. Men så lenge du vil bo i dette landet må du forholde deg til de rammene flertallet har blitt enige om.

Lenke til kommentar

 

 

Du sitter jo helt fast i et håpløst system. Blir vanskelig å diskutere når du kun ser ting innenfor dette håpløse systemets begrensninger. Eiendomsskatt er uansett, også innenfor dette systemet en belastning på samfunnet og individer som IKKE er basert på hva de har råd til å betale, i motsetning til inntektsskatt, som skatter en del av inntekten.

 

Skatt på grunneiendom er bare en direkte og enkel måte å fordele verdiene av grunneiendom. Grunneiendom er en naturlig ressurs, der naturlig ressurs = ressurs som er begrenset og som ingen har produsert. Hvis man ønsker høyere skatt på grunneiendom så bør man såklart også beskatte andre naturlige ressurser, slik som petroleumsressurser og vannkraft (Man kan også bare definere grunneiendom til å innebefatte alle slags naturlige ressurser). Jeg tror at ulikheten i samfunnet vil bli mindre hvis man i større grad fordeler verdien av de naturlige ressursene. Antagelig er det her uenigheten ligger. Skatt på grunneiendom er som sagt bare en direkte og enkel måte å fordele verdiene av grunneiendom. Men det forutsetter såklart at man bruker skatteinntektene på en måte som kommer alle til gode. Det kan være investeringer som kommer hele samfunnet til gode (https://en.wikipedia.org/wiki/Henry_George_theorem) eller ved å gi pengene tilbake som borgerlønn (https://en.wikipedia.org/wiki/Citizen's_dividend).

 

Nei, det er det sikkert og visst ikke. Jeg mener økonomisk aktivitet skal bli mer skattet og individer skal bli mindre beskattet. Med mindre, mener jeg da at skatter som raner folk, uten å ta hensyn til hva de kan betale eller eiendomsretten må bortfalle. F.eks formueskatt, eiendomsskatt osv. Disse skattene gjør det bortimot umulig for personer å ikke jobbe, noe som fører til statsautorisert tvangsarbeid. Man må ha rett til å eie noe og bo en plass uten å måtte betale for det i form av skatt og avgifter.

 

Men, som jeg først sa, tror jeg metoden for det jeg nevnte ved å skatte økonomisk aktivitet og produksjon ligger i nemlig det du sier, å skatte bruk av naturlige resurser. Jeg deler det synet at alle på denne kloden egentlig har like rettigheter til naturen og resurser. En viktig del av produksjon er bruk av resurser, og dermed bør skattetrykket øke på de som bruker disse resursene, nemlig bedrifter. I en verden med økende automatisering og mindre behov for manuelt arbeid trengs det en løsning som gjør at alle ikke blir fattige mens vi produserer stadig mer. Det er bedrifter som produserer, ergo, bedrifter må skatte mer. Bedrifter må jobbe for folket. Det er egentlig slik det er ment å være, poenget med produksjon er jo tross alt å få samfunnet til å fungere. Skatt på bruk av naturlige resurser vil være en vei mot disse målene, men å skatte for at folk skal ha en plass å bo er ikke riktig måte å skatte bruk av land og resurser på. Ja, vi kan skatte disse tingene for bedrifter, men å rane individer med slike skatter og avgifter blir å frata frihet og innføre tvangsarbeid. Det fratar i prinsipp også folk eiendomsretten, siden de ikke kan eie noe eller bo en plass uten å måtte fortsette å betale for dette. Lån for å betale skatt er ikke løsningen, slik som du nevnte. Å bli tvunget inn under systemet for å betale skatt er heller ingen løsning, og er egentlig bare tull. Det betyr jo isåfall at systemet betaler til mennesker slik at de kan betale til systemet. Da kan man like gjerne droppe det.

 

I et fritt samfunn må folk kunne ha mulighet til å ikke jobbe og fortsette å bo en plass uten å måtte underlegge seg systemet. Hvis folk eier en bolig og har spart seg opp rimelig med midler må de få lov å kunne leve av det, uten at staten skal inn å frata dem disse tingene slik at de blir tvunget til å jobbe igjen, eller alternativt blir tvunget til å få penger av staten.

 

Eiendomsskatt er en av de mest antisosiale skattene jeg kan tenke meg. Det er nesten det samme som moms på mat eller skatt på tannkrem, dopapir, luft og vann. Sunne matvarer burde være fritatt skatt, mens usunne burde ha desto høyere skatt. Å skulle måtte skatte til staten for å kunne spise vanlig mat er rimelig tåpelig. Jeg er dog for MVA og synes det er en av de beste måtene å skatte individer og samfunnet på. Den kunne godt vært enda høyere, så kunne vi senket innteksskatten relativt. Konsumsamfunnet er ikke fornuftig, men spise må alle, ha en plass å bo må alle osv. Ting som alle må, bør ikke skattes.

 

Du snakker om eiendomsskatt som en fordeling fra rike til fattige, mens jeg mener det ikke er det. Det er en skatt for alle, både rike og fattige. Du sier at desto mer eiendommen er verdt, dess mer betaler man. Men alternativet til det kan være å skattelegge eiendom nummer 2 osv relativt høyere. De rike har flere eiendommer, og da gir det mer mening å skatte på luksus enn nødvendighet. Alle må ha en plass å bo, og det bør ikke belastes, men ting som ikke er nødvendig kan belastes eksponensielt høyere, som andre, tredje osv bolig. Luksusboliger kan beskattes for å beskatte rike. F.eks boliger som er verdt mer enn 5x gjennomsnittet kan tillegges en eiendomsskatt på samme måte som bolig nummer 2, 3 osv.

 

Bedrifter kan betale eiendomsskatt.

 

 

Som sagt definerer jeg naturlig ressurs som: ressurs som er begrenset og som ingen har produsert. Da er grunneiendom en naturlig ressurs, også hvis man bruker grunneiendommen til egen bolig. Du sier likevel at du er enig i at "ulikheten i samfunnet vil bli mindre hvis man i større grad fordeler verdien av de naturlige ressursene." Betyr det at du bruker en annen definisjon på "naturlig ressurs"? Du legger vekt på at man bør skatte bruk av naturlig ressurs fremfor verdien. Da er det ikke lenger verdien av de naturlige ressursene man fordeler. Jeg vet ikke helt hva du mener med å bruke i denne sammenhengen. Hvis det å bruke betyr i hvilken grad man utnytter verdien, så vil det å ikke bruke ressursen bli en form for sløsing. F.eks. i Vancouver beskatter man tomme boliger ekstra for å unngå slik sløsing. https://www.theguardian.com/world/2016/nov/17/vancouver-empty-homes-tax . Det blir isåfall motsatt av det du argumenterer for. Utifra det du skriver kan det virke som at du definerer bruk som at man utnytter verdien av den naturlige ressursen til å produsere varer og tjenester som man selger til andre, mens hvis man f.eks. bruker eiendommen for seg selv eller ikke utnytter verdien i det hele tatt, så regnes det ikke som en form for bruk.

 

Hva tenker du hvis man har en skatt på grunneiendom der man har et bunnfradrag per voksne person på 1.25 millioner? Da kan to personer eie en bolig på 5 millioner kroner helt skattefritt. (Antar at grunneiendommen utgjør cirka halvparten av verdien på boligen.)

Lenke til kommentar

 

 

 

Du sitter jo helt fast i et håpløst system. Blir vanskelig å diskutere når du kun ser ting innenfor dette håpløse systemets begrensninger. Eiendomsskatt er uansett, også innenfor dette systemet en belastning på samfunnet og individer som IKKE er basert på hva de har råd til å betale, i motsetning til inntektsskatt, som skatter en del av inntekten.

 

Skatt på grunneiendom er bare en direkte og enkel måte å fordele verdiene av grunneiendom. Grunneiendom er en naturlig ressurs, der naturlig ressurs = ressurs som er begrenset og som ingen har produsert. Hvis man ønsker høyere skatt på grunneiendom så bør man såklart også beskatte andre naturlige ressurser, slik som petroleumsressurser og vannkraft (Man kan også bare definere grunneiendom til å innebefatte alle slags naturlige ressurser). Jeg tror at ulikheten i samfunnet vil bli mindre hvis man i større grad fordeler verdien av de naturlige ressursene. Antagelig er det her uenigheten ligger. Skatt på grunneiendom er som sagt bare en direkte og enkel måte å fordele verdiene av grunneiendom. Men det forutsetter såklart at man bruker skatteinntektene på en måte som kommer alle til gode. Det kan være investeringer som kommer hele samfunnet til gode (https://en.wikipedia.org/wiki/Henry_George_theorem) eller ved å gi pengene tilbake som borgerlønn (https://en.wikipedia.org/wiki/Citizen's_dividend).

 

Nei, det er det sikkert og visst ikke. Jeg mener økonomisk aktivitet skal bli mer skattet og individer skal bli mindre beskattet. Med mindre, mener jeg da at skatter som raner folk, uten å ta hensyn til hva de kan betale eller eiendomsretten må bortfalle. F.eks formueskatt, eiendomsskatt osv. Disse skattene gjør det bortimot umulig for personer å ikke jobbe, noe som fører til statsautorisert tvangsarbeid. Man må ha rett til å eie noe og bo en plass uten å måtte betale for det i form av skatt og avgifter.

 

Men, som jeg først sa, tror jeg metoden for det jeg nevnte ved å skatte økonomisk aktivitet og produksjon ligger i nemlig det du sier, å skatte bruk av naturlige resurser. Jeg deler det synet at alle på denne kloden egentlig har like rettigheter til naturen og resurser. En viktig del av produksjon er bruk av resurser, og dermed bør skattetrykket øke på de som bruker disse resursene, nemlig bedrifter. I en verden med økende automatisering og mindre behov for manuelt arbeid trengs det en løsning som gjør at alle ikke blir fattige mens vi produserer stadig mer. Det er bedrifter som produserer, ergo, bedrifter må skatte mer. Bedrifter må jobbe for folket. Det er egentlig slik det er ment å være, poenget med produksjon er jo tross alt å få samfunnet til å fungere. Skatt på bruk av naturlige resurser vil være en vei mot disse målene, men å skatte for at folk skal ha en plass å bo er ikke riktig måte å skatte bruk av land og resurser på. Ja, vi kan skatte disse tingene for bedrifter, men å rane individer med slike skatter og avgifter blir å frata frihet og innføre tvangsarbeid. Det fratar i prinsipp også folk eiendomsretten, siden de ikke kan eie noe eller bo en plass uten å måtte fortsette å betale for dette. Lån for å betale skatt er ikke løsningen, slik som du nevnte. Å bli tvunget inn under systemet for å betale skatt er heller ingen løsning, og er egentlig bare tull. Det betyr jo isåfall at systemet betaler til mennesker slik at de kan betale til systemet. Da kan man like gjerne droppe det.

 

I et fritt samfunn må folk kunne ha mulighet til å ikke jobbe og fortsette å bo en plass uten å måtte underlegge seg systemet. Hvis folk eier en bolig og har spart seg opp rimelig med midler må de få lov å kunne leve av det, uten at staten skal inn å frata dem disse tingene slik at de blir tvunget til å jobbe igjen, eller alternativt blir tvunget til å få penger av staten.

 

Eiendomsskatt er en av de mest antisosiale skattene jeg kan tenke meg. Det er nesten det samme som moms på mat eller skatt på tannkrem, dopapir, luft og vann. Sunne matvarer burde være fritatt skatt, mens usunne burde ha desto høyere skatt. Å skulle måtte skatte til staten for å kunne spise vanlig mat er rimelig tåpelig. Jeg er dog for MVA og synes det er en av de beste måtene å skatte individer og samfunnet på. Den kunne godt vært enda høyere, så kunne vi senket innteksskatten relativt. Konsumsamfunnet er ikke fornuftig, men spise må alle, ha en plass å bo må alle osv. Ting som alle må, bør ikke skattes.

 

Du snakker om eiendomsskatt som en fordeling fra rike til fattige, mens jeg mener det ikke er det. Det er en skatt for alle, både rike og fattige. Du sier at desto mer eiendommen er verdt, dess mer betaler man. Men alternativet til det kan være å skattelegge eiendom nummer 2 osv relativt høyere. De rike har flere eiendommer, og da gir det mer mening å skatte på luksus enn nødvendighet. Alle må ha en plass å bo, og det bør ikke belastes, men ting som ikke er nødvendig kan belastes eksponensielt høyere, som andre, tredje osv bolig. Luksusboliger kan beskattes for å beskatte rike. F.eks boliger som er verdt mer enn 5x gjennomsnittet kan tillegges en eiendomsskatt på samme måte som bolig nummer 2, 3 osv.

 

Bedrifter kan betale eiendomsskatt.

 

 

Som sagt definerer jeg naturlig ressurs som: ressurs som er begrenset og som ingen har produsert. Da er grunneiendom en naturlig ressurs, også hvis man bruker grunneiendommen til egen bolig. Du sier likevel at du er enig i at "ulikheten i samfunnet vil bli mindre hvis man i større grad fordeler verdien av de naturlige ressursene." Betyr det at du bruker en annen definisjon på "naturlig ressurs"? Du legger vekt på at man bør skatte bruk av naturlig ressurs fremfor verdien. Da er det ikke lenger verdien av de naturlige ressursene man fordeler. Jeg vet ikke helt hva du mener med å bruke i denne sammenhengen. Hvis det å bruke betyr i hvilken grad man utnytter verdien, så vil det å ikke bruke ressursen bli en form for sløsing. F.eks. i Vancouver beskatter man tomme boliger ekstra for å unngå slik sløsing. https://www.theguardian.com/world/2016/nov/17/vancouver-empty-homes-tax . Det blir isåfall motsatt av det du argumenterer for. Utifra det du skriver kan det virke som at du definerer bruk som at man utnytter verdien av den naturlige ressursen til å produsere varer og tjenester som man selger til andre, mens hvis man f.eks. bruker eiendommen for seg selv eller ikke utnytter verdien i det hele tatt, så regnes det ikke som en form for bruk.

 

Hva tenker du hvis man har en skatt på grunneiendom der man har et bunnfradrag per voksne person på 1.25 millioner? Da kan to personer eie en bolig på 5 millioner kroner helt skattefritt. (Antar at grunneiendommen utgjør cirka halvparten av verdien på boligen.)

 

 

Nei, men jeg mener vi alle har rett til å bruke naturen rundt oss. Per nå er naturen monopoliser av staten, private og indivivider med en stor prislapp som er satt av det ødelagte kapitalistiske systemet.

 

Hvis jeg vil slå meg ned en plass og bygge mitt eget hus, så kan ikke jeg gjøre det. Min naturlige rett blir begrenset av systemet. Jeg mener at folk ikke skal måtte betale skatt for sin naturlige rett til å kunne bo en plass på denne kloden. Jeg mener også det i større grad må legges opp til at folk har tilgang til et landeområde de kan bygge på selv, om de vil slå seg ned der, istedenfor at staten legger beslag på hele landet og utelukker at folk kan slå seg ned på de aller fleste områder.

 

Utover det er alt naturlige resurser i den hensidkt du snakker om. Så i den hensikt jeg snakker om, så ekskluderer det retten til en plass å bo. Man bør ikke skatte nødvendigheter og man bør unngå å skatte vanlige folk for de tingene de har behov for. Om noe må vi heller liberalisere på området og gjøre nødvendigheter enklere og mer regulert i forhold til folkets interesser enn profitt og kapitalistklassens utnyttelse.

 

At tomme boliger skattes er fornuftig. At boliger hvor folk ikke bor i eller som ikke er primærbolig skattes høyt er heller ikke et problem. Men beskatning av primærbolig er et problem, og de priser vi idag ser løpe løpsk på primærboliger er et problem. Primærboliger er et behov, ikke et finans og spekulasjonsobjekt, og da bør det behandles som det, ikke som en investering og kapital. Både skatt på primærbolig og underleggelse av boliger i et oligarkikapitalistisk system er antisosiale ting som foregår i vårt samfunn i stor utstrekning. Idag er bankers interesser, profitt, grådighet, spekulasjon og finans langt viktigere i boligmarkedet enn vanlige mennesker sitt behov. Noe som reflekteres i at folk flest må selge hele livet sitt for å ha en plass å bo, mens økonomijournalister bejubler hyperinflasjon på boligmarkedet som om det var noe positivt og mens boligprisene stiger dess mer utvikle et land blir, heller enn å reduseres som er naturlig i et fritt marked som utvikler seg og effektiviseres.

 

Jeg er imot all skatt på primærbolig og tilhørende eiendom. Jeg er også imot formueskatt fordi jeg mener det man eier og det man har behov for ikke skal beskattes, og at skatt på disse tingene ikke bare er antisosialt, men også oppfordrer til tvangsarbeid, slaveri og er en form for statstyrannni hvor staten frastjeler deg dine rettigheter. På den andre side er jeg imot at folk skal kunne jobbe seg opp formuer som er langt større enn det de har behov for i livet og er for "begrenset" arv.

 

Som jeg sa, så kan vi godt beskatte luksus, ved å ha eiendomsskatt på boliger utover primærbolig og boliger med verdi på mer enn 5x gjennomsnittet.

 

At boliger i det hele tatt er verdt så mye som idag er absurd, men noe slags bunnfradrag eller slike ting er urealistisk. Da er det heller bedre å beskatte "relativitet", altså f.eks luksusboliger som er verdt mer enn 5x gjennomsnittet. Disse som eier slike boliger vil sannsynligvis ha råd til å betale eiendomsskatt.

Lenke til kommentar

Har du så liten inntekt at du ikke har råd til å betale eiendomsskatt kvalifiserer du sansynligvis for bostøtte. Så med mindre du har et enormt dyrt hus så bør du klare eiendomsskatten.

Det handler ikke bare om å ha råd. Det handler om frihet, eiendomsrett og usosiale skatter. Det er mange som ikke har råd til eiendomsskatt.

 

Brannvesenet, Ambulanse og Politi. rykker heldigvis ut for å hjelpe deg selv om du ikke betaler noe i skatt. Og å melde seg ut av samfunnet er ikke noe vi i dette landet har gjordt til en mulighet. Ønsker du dette kan du selfølgelig emigrere til et land som tillater dette, det står du fritt til. Men så lenge du vil bo i dette landet må du forholde deg til de rammene flertallet har blitt enige om.

 

Som flertallet av tyrannene har blitt enige om gjennom flere århundrer mener du? Jeg har ikke sett noe avstemning i Norge som sier at flertallet vil tvinge alle til å måtte være en del av systemet.

 

Samfunnet finansierer disse funksjonene sammen, det betyr ikke at alle må være slave for at disse funksjonene skal kunne vedlikeholdes.

 

Du sier man kan flytte til andre land som man vil. Men det kan man heller ikke. De aller fleste land er som Norge og har masse lover mot bevegelsefrihet, og et stort byråkrati som vanskeliggjør det du sier i praksis. Dessuten er det svært få land hvor folket faktisk har en rett til å være frie. Jeg vet faktisk ikke om noen.

Lenke til kommentar

 

Nei, men jeg mener vi alle har rett til å bruke naturen rundt oss. Per nå er naturen monopoliser av staten, private og indivivider med en stor prislapp som er satt av det ødelagte kapitalistiske systemet.

 

Hvis jeg vil slå meg ned en plass og bygge mitt eget hus, så kan ikke jeg gjøre det. Min naturlige rett blir begrenset av systemet. Jeg mener at folk ikke skal måtte betale skatt for sin naturlige rett til å kunne bo en plass på denne kloden. Jeg mener også det i større grad må legges opp til at folk har tilgang til et landeområde de kan bygge på selv, om de vil slå seg ned der, istedenfor at staten legger beslag på hele landet og utelukker at folk kan slå seg ned på de aller fleste områder.

 

Utover det er alt naturlige resurser i den hensidkt du snakker om. Så i den hensikt jeg snakker om, så ekskluderer det retten til en plass å bo. Man bør ikke skatte nødvendigheter og man bør unngå å skatte vanlige folk for de tingene de har behov for. Om noe må vi heller liberalisere på området og gjøre nødvendigheter enklere og mer regulert i forhold til folkets interesser enn profitt og kapitalistklassens utnyttelse.

 

At tomme boliger skattes er fornuftig. At boliger hvor folk ikke bor i eller som ikke er primærbolig skattes høyt er heller ikke et problem. Men beskatning av primærbolig er et problem, og de priser vi idag ser løpe løpsk på primærboliger er et problem. Primærboliger er et behov, ikke et finans og spekulasjonsobjekt, og da bør det behandles som det, ikke som en investering og kapital. Både skatt på primærbolig og underleggelse av boliger i et oligarkikapitalistisk system er antisosiale ting som foregår i vårt samfunn i stor utstrekning. Idag er bankers interesser, profitt, grådighet, spekulasjon og finans langt viktigere i boligmarkedet enn vanlige mennesker sitt behov. Noe som reflekteres i at folk flest må selge hele livet sitt for å ha en plass å bo, mens økonomijournalister bejubler hyperinflasjon på boligmarkedet som om det var noe positivt og mens boligprisene stiger dess mer utvikle et land blir, heller enn å reduseres som er naturlig i et fritt marked som utvikler seg og effektiviseres.

 

Jeg er imot all skatt på primærbolig og tilhørende eiendom. Jeg er også imot formueskatt fordi jeg mener det man eier og det man har behov for ikke skal beskattes, og at skatt på disse tingene ikke bare er antisosialt, men også oppfordrer til tvangsarbeid, slaveri og er en form for statstyrannni hvor staten frastjeler deg dine rettigheter. På den andre side er jeg imot at folk skal kunne jobbe seg opp formuer som er langt større enn det de har behov for i livet og er for "begrenset" arv.

 

Som jeg sa, så kan vi godt beskatte luksus, ved å ha eiendomsskatt på boliger utover primærbolig og boliger med verdi på mer enn 5x gjennomsnittet.

 

At boliger i det hele tatt er verdt så mye som idag er absurd, men noe slags bunnfradrag eller slike ting er urealistisk. Da er det heller bedre å beskatte "relativitet", altså f.eks luksusboliger som er verdt mer enn 5x gjennomsnittet. Disse som eier slike boliger vil sannsynligvis ha råd til å betale eiendomsskatt.

 

 

(1) Naturlige ressurser = ressurser som er begrenset og som ingen har produsert.

(2) Naturlige ressurser innebefatter grunneiendom utifra definisjon (1)

(3) Ulikheten i samfunnet blir mindre hvis man i større grad fordeler verdien av de naturlige ressursene.

(4) Ved å beskatte verdien av de naturlige ressursene, og lar pengene komme alle til gode (med borgerlønn f.eks.), så fordeler man verdien av de naturlige ressursene.

(5) Ved å beskatte verdien av de naturlige ressursene, så blir ulikheten i samfunnet mindre, som følge av (3) og (4)

 

Dette beskriver du som et sinnsykt system. Hvilke konkrete punkter er du uenig i?

Endret av spekulativ
Lenke til kommentar

Mulig at jeg forstår litt mer av uenigheten nå. Jeg endrer punkt (1) til
(1) Naturlige ressurser = ressurser som er begrenset og som ingen har produsert, og som staten ikke har gjort utilgjengelig.

 

Min påstand er altså at: (3) Ulikheten i samfunnet blir mindre hvis man i større grad fordeler verdien av de naturlige ressursene (som staten ikke har gjort utilgjengelig).

 

Med den nye definisjonen av "Naturlige ressurser" er du kanskje ikke enig i dette. Når du snakker om å fordele de naturlige ressursene mener du at staten også skal selge og deregulere eiendom slik at folk kan bosette seg og dyrke mat på steder som staten i dag har gjort utilgjengelig.
Hvis ikke er du altså uenig i punkt (3) ?

Endret av spekulativ
Lenke til kommentar

 

Har du så liten inntekt at du ikke har råd til å betale eiendomsskatt kvalifiserer du sansynligvis for bostøtte.

... medmindre du har stor formue, f.eks. eget hus, som du da kan selge (eller kan tvangselges) slik at du kan betale husleie (samt den skyldige eiendomsskatten).

 

Men opplys meg da, hvor stort hus må du ha? Familien det gjelder her har enten råd til eiendoms skatt eller de kvalifiserer til bostøtte.

 

Og ja siden alle skatter og avgifter i grunnen er der for å beholde verdien av pengene dine finnes det formuebeskattning.

 

Men siden tydeligvis målet er å ikke betale skatt og melde seg ut av samfunnet, er det intet poeng å diskutere skatt, da penger og pengers verdi er en del av samfunnskontrakten. Du får flytte til modalen eller en annen rik kommune og bedrive en ren naturalhusholdning.

Lenke til kommentar

 

Men opplys meg da, hvor stort hus må du ha? Familien det gjelder her har enten råd til eiendoms skatt eller de kvalifiserer til bostøtte..

Hvordan vet du det?

 

Vel hvis de må prioritere så hardt at de må ta barna ut av barnehagen og ikke kan prioritere noe anderledes, har de så liten inntekt at de burde kvalifisere til bostøtte. 

 

Se på reglene for bostøtte hvis du har en stor husstand, det er ganske åpenbart at enten prioriterer de ting på tull (og bør da ikke sutre), eller så har de så liten inntekt at de vil kvalifisere til bostøtte.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...