Testament og siste vilje

[IHaveADream]

Hei,

 

Jeg skal skrive testament, og den økonomiske delen er for så vidt OK. Jeg skal levere testamentet mitt i Tingretten.

 

Det jeg lurer på er om det er "vanlig" å skrive siste viljer osv. i testamentet. Det jeg tenker på er at det er noen mennesker jeg ikke ønsker at skal komme til min begravelse når den tid kommer, og jeg ønsker heller ikke at de skal vite hvor jeg er gravlagt.

Nå vet jeg jo at man i tingretten sjekker om formelle vilkår er oppfylt før testamentet kan tinglyses, så det kommer til å være andre som leser mine ønsker ift. begravelsen. Så jeg lurer egentlig på om det er "normalt" å ha slike ønsker i testamentet og erklærer dette som siste vilje, eller om jeg heller bør skrive slike instruksjoner i en privat mappe, og heller vise til denne i mappen i testamentet mitt?

 

Jeg har ikke advokat, og heller ingen annen tillitsperson som jeg kan stole på at vil opplyse om mine ønsker ift. begravelse, så jeg er avhengig av å skrive det ned.

[krikkert]

Det er svært vanlig at testamentet inneholder andre ting enn bare de rent testamentsmessige disposisjoner. Årsaken er nettopp at man vet at testamentet blir lest, altså blir ikke disse tingene oversett.

 

Testamenter tinglyses ikke, så det er ikke i utgangspunktet noe offentlig dokument. Tingretten sjekker kun om det er et testamente. Men testamentsdokumentet må påregnes at blir lest av i alle fall alle arvingene, tingrettens dommere og funksjonærer, og eventuelt bostyrer/testamentsfullbyrder.

 

Hvis det er særlig private forhold som du ønsker at skal bli lest, men som ikke skal være "like offentlig" vil det være naturlig å vise til dem i testamentet. "For mine ønsker om min gravferd viser jeg til erklæring av xx.xx.xxxx, <instrukser om hvor denne er å finne>."

 

Etter gravferdsloven er imidlertid ikke slike ønsker bindende for kommunen, som er den som står for gravferden hvis du ikke har utpekt noen spesifikk person som skal gjøre det, og din familie heller ikke ønsker å stå for gravferden. Gravferdsregisteret er et offentlig register, og med mindre man ønsker og får anonym grav kan man ikke garantere noe som helst om hvem som senere kan få kunnskap om hvor graven er, ei heller har man noe vern mot at de får kunnskap om begravelsen.

[IHaveADream]

Takk for svar, Krikkert!

 

Det er min egen familie som skal stå for begravelse osv., og jeg testamenterer alt jeg har til egen familie uansett, så det er i og for seg i orden. Det er bare visse familiemedlemmer jeg ikke ønsker i min begravelse. Men jeg tror jeg gjør som du skriver; oppretter et separat dokument med disse instruksjonene, og viser til dette i testamentet.

 

Pleier tingretten å oppbevare testamentet hos seg selv? Altså, jeg trodde prosessen var at det blir tinglyst, uten at innholdet gjøres kjent. For hvordan skal man ellers få opplysninger om at det finnes et testamentet? Pleier man å sjekke med alle tingrettene i hele landet når en person dør?

[krikkert]

Tingretten oppbevarer testamentet hos seg selv. Slik jeg har forstått det har de et landsdekkende system som lar dem søke hos kollegiale domstoler for å finne ut om det er testamenter der, men etter G-203/1995 pkt 3 vil de ikke videresende testamenter hvis du flytter uten at du ber om det. Det følger eksplisitt av arveloven § 68 at retten ikke har ansvar for at testamentet blir fremlagt.

 

Som arving/testamentsfullbyrder/bostyrer bør man derfor sjekke adressehistorikk tilbake til 2003 (da oppbevaringsordningen ble innført) og sjekke med de aktuelle tingrettene, for å være sikker.

[Vox_populi]

jeg gjør som du skriver; oppretter et separat dokument med disse instruksjonene

Du kan uttrykke ønsker, ikke gi instruksjoner. De som avholder begravelse over deg, er ikke forpliktet til å ta hensyn til din vilje med hensyn til seremonien. Dessuten, hvordan forestiller du deg at en i praksis skal nekte visse personer å overvære begravelsen? Leie inn noen kraftige vakter som fysisk skal kaste dem ut? En pleier å avstå fra slåsskamper i begravelser, det anses uverdig.

Jeg synes at alle, også bitre fiender av den avdøde, skal få delta i begravelsen. Hva det enn var som skilte dem, er det nå over for godt.

Men er det så om å gjøre, får heller de som ordner med begravelsen gjøre som det gjøres i visse tilfeller: begrave i all stillhet og rykke inn annonse om et fait accompli i etterkant.

[IHaveADream]

 

jeg gjør som du skriver; oppretter et separat dokument med disse instruksjonene

 

Jeg synes at alle, også bitre fiender av den avdøde, skal få delta i begravelsen. Hva det enn var som skilte dem, er det nå over for godt.

 

 

Jøss, så insensitiv du er da... Du kan godt uttale deg om hva du synes er OK, men det er ikke sikkert alle er av samme holdning.

I mine øyne er det ikke riktig å tillate mennesker som skulle ta vare på meg, men som gjorde alt for å ødelegge mitt liv, i min begravelse. Jeg er sikker på at det er disse menneskene som snart kommer til å sende meg til graven. Det er en hån mot meg å tillate disse udyrene i min begravelse. Jeg har brukt hele livet på komme meg etter de skadene disse menneskene har forårsaket, men de finner stadig på ny faenskap. Hvorfor skal jeg tillate dem i min begravelse? Jeg kommer aldri til å tilgi dem. Og det skal reflekteres i det faktum at de skal nektes adgang.

[MrVilla]

 

 

jeg gjør som du skriver; oppretter et separat dokument med disse instruksjonene

 

Jeg synes at alle, også bitre fiender av den avdøde, skal få delta i begravelsen. Hva det enn var som skilte dem, er det nå over for godt.

 

 

Jøss, så insensitiv du er da... Du kan godt uttale deg om hva du synes er OK, men det er ikke sikkert alle er av samme holdning.

I mine øyne er det ikke riktig å tillate mennesker som skulle ta vare på meg, men som gjorde alt for å ødelegge mitt liv, i min begravelse. Jeg er sikker på at det er disse menneskene som snart kommer til å sende meg til graven. Det er en hån mot meg å tillate disse udyrene i min begravelse. Jeg har brukt hele livet på komme meg etter de skadene disse menneskene har forårsaket, men de finner stadig på ny faenskap. Hvorfor skal jeg tillate dem i min begravelse? Jeg kommer aldri til å tilgi dem. Og det skal reflekteres i det faktum at de skal nektes adgang.

 

 

Jeg skjønner godt hva du mener. Noen ganger så leger ikke tiden alle sår. Til det er sårene for dype.

 

Vi hadde noe lignende da min mor ble gravlagt, og ga klar beskjed til vedkommende (min bror) om at han ikke var velkommen i begravelsen. Hadde han dukket opp så vet jeg ikke helt hva som ville skjedd. Det kunne ha endt i slosskamp og det kunne ha endt i at man bare ignorerte ham. Vanskelig å si. Tror uansett at det er vanskelig med loven i hand å nekte noen adgang inn i kirken.

 

Er glad for at han holdt seg bort og lot oss sørge i fred.

[Vox_populi]

Jøss, så insensitiv du er da... Du kan godt uttale deg om hva du synes er OK, men det er ikke sikkert alle er av samme holdning.

Dette er et diskusjonsforum. og var alle av samme mening, ville forumet være hensiktsløst og bli nedlagt. Så vi trenger ikke tillatelse fra andre for å gi uttrykk for vår mening.

Jeg kunne godt ha skrevet en minst like sårende karakteristikk av deg som du gir av meg, men det virker å ha liten hensikt å prøve å tale deg til rette.

[IHaveADream]

 

Jøss, så insensitiv du er da... Du kan godt uttale deg om hva du synes er OK, men det er ikke sikkert alle er av samme holdning.

Dette er et diskusjonsforum. og var alle av samme mening, ville forumet være hensiktsløst og bli nedlagt. Så vi trenger ikke tillatelse fra andre for å gi uttrykk for vår mening.

Jeg kunne godt ha skrevet en minst like sårende karakteristikk av deg som du gir av meg, men det virker å ha liten hensikt å prøve å tale deg til rette.

 

 

"Tale meg til rette"? Selvmotsigende. Først skriver du at dette er et diskusjonsforum (dette er jeg for så vidt klar over - og det skriver jeg i mitt første svar til deg), og at alle ikke har samme mening, etc. Og så skal du prøve å "tale meg til rette"? Det som er "rett" for deg er ikke nødvendigvis rett for meg, og det som er rett for deg er ikke nødvendigvis DET RETTE. Er det noe som ikke er rett og galt, og der det ikke er noe fasit, er det nettopp forhold ved ens egne begravelse.

 

For øvrig; jeg har heldigvis andre mennesker i livet mitt som ikke har vært helt idioter, og jeg er hundre prosent sikker på at de kommer til å respektere mine ønsker og påse at de mennesker jeg ikke vil ha i min begravelse, ikke får komme.

[IHaveADream]

 

 

 

jeg gjør som du skriver; oppretter et separat dokument med disse instruksjonene

 

Jeg synes at alle, også bitre fiender av den avdøde, skal få delta i begravelsen. Hva det enn var som skilte dem, er det nå over for godt.

 

 

Jøss, så insensitiv du er da... Du kan godt uttale deg om hva du synes er OK, men det er ikke sikkert alle er av samme holdning.

I mine øyne er det ikke riktig å tillate mennesker som skulle ta vare på meg, men som gjorde alt for å ødelegge mitt liv, i min begravelse. Jeg er sikker på at det er disse menneskene som snart kommer til å sende meg til graven. Det er en hån mot meg å tillate disse udyrene i min begravelse. Jeg har brukt hele livet på komme meg etter de skadene disse menneskene har forårsaket, men de finner stadig på ny faenskap. Hvorfor skal jeg tillate dem i min begravelse? Jeg kommer aldri til å tilgi dem. Og det skal reflekteres i det faktum at de skal nektes adgang.

 

 

Jeg skjønner godt hva du mener. Noen ganger så leger ikke tiden alle sår. Til det er sårene for dype.

 

Vi hadde noe lignende da min mor ble gravlagt, og ga klar beskjed til vedkommende (min bror) om at han ikke var velkommen i begravelsen. Hadde han dukket opp så vet jeg ikke helt hva som ville skjedd. Det kunne ha endt i slosskamp og det kunne ha endt i at man bare ignorerte ham. Vanskelig å si. Tror uansett at det er vanskelig med loven i hand å nekte noen adgang inn i kirken.

 

Er glad for at han holdt seg bort og lot oss sørge i fred.

 

 

Takk for ditt forståelsesfulle svar. Det var fint å høre fra deg - selv om det er jo en kjempetrist situasjon at man havner i slike problemer med sin nærmeste familie.

 

Jeg har samme problemet; det er min egen far og et av mine søsken jeg ikke vil at skal komme til min begravelse.

 

Tiden kunne kanskje ha leget alle sår, men ikke når de vonde menneskene konstant returnere med nye påfunn...