Gå til innhold

Bryter stortingsvedtak - går for fossilferger på E39


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

En løsning der man bytter batterier gjennom en luke i skipssiden kunne kanskje være mulig, men da må man enten ha batteriene godt over vannlinjen eller bruke mindre batteripakker som man løfter opp ved bytte. Det er lett å forestille seg hvordan en slik løsning skulle fungert, og all teknologien som trengs finnes allerede, men det ville blitt veldig kostbart å utvikle og bygge systemet.

Det er ikke enkelt å bytte gjennom skutesiden.

Hva med tidevannet?

Hva med slingring?

Det må også ganske finurlig automatikk til for å bytte, med mange muligheter for at de ikke går like greit i praksis som på tegnebrettet.

Det er ganske store krefter i sving når et skip beveger seg i bølger f. eks.

En bil påmontert batteripakken bruker teknologi vi vet fungerer.

Lenke til kommentar

Innenfor landmåling har man en stund hatt digital høydeavlesning på en stav med "strekkoder", noe lignende ville være enkelt å implementere sammen med en heve/senkeanordning på land. Bevegelser i skipet kan også til en viss grad kompenseres for med "robotarmen" på land, og så kutter man prosedyren når det går over en gitt bevegelse.

Selve byttet kan man løse med noe lignende disse automatiske bilgarasjene, der hvert batteri klemmes frem i en lomme med egnede konnektorer innerst på samme måte som en hotswap harddiskbrønn.

For å transportere batterimodulene trenger man ikke mer enn et transportbånd på land og et i båten som synkroniseres med hverandre, kanskje med en klimaskjerm rundt for å være fancy på det.

Det er ikke allverden med bevegelse i en ferge som ligger til kai, blir bølgene for store kan de ikke legge til.

 

Det er lett å se for seg systemet. Det ville være utfordrende og dyrt å implementere det. Antagelig ville det være langt fra kostnadseffektivt med dagens batteriteknologi.

 

 

Ser jeg skrev rotete, men hodet har tatt helg. Tror det skal være leselig.

Lenke til kommentar

 

Nok en tragisk avgjørelse fra den mest miljøfarlige samferdselsminister vi har hatt på lenge. Her skulle en gått for battei. Ikke rart når han kommer fra Eksos-partiet FrP.

 

Mesteparten av døgnet vil disse fire fergene gå kontinuerlig fram og tilbake og kai-tiden i hver ende er kort. For å kunne kjøre på batteri, i hvert fall med dagens batteri-teknologi, kan en ikke basere seg på annet en vedlikeholdslading ved hvert kai-anløp, og konsekevensen av dette er at batteriene vil bli digre. Dette vil også fordre at hver ferge ligger lenge nok ved kai ila døgnet til å få gitt hovedlading til batteriet. Denne kabalen går nok neppe opp uten at en må øke antallet ferger vesentlig.

 

De fire elektriske podpropellerne som benyttes på dagens ferger yter 2750 kW og to av disse benyttes vel til framdrift under overfarten. De går neppe på full ytelse hele tiden, men la oss anta at de resulterende 5500 kW tilsvarer totalt effektforbruk for fergen underveis. Overfarten tar 40 minutter, noe som tilsvarer et energiforbruk på 3667 kWt. Dette ville tømme batteriene i over førti Tesla-biler med fulladet 90kWt batteri. For å lade opp igjen batteriene med samme effekten på ti minutters landligge må det lades med en effekt minimum 22 MW. Dette vil gi store strømmer og mye varmeutvikling og også være utfordrende ift batteriens evne til å motta lading.

 

Et lite tankekors oppe i det hele: Like ved Sandvikvåg, som er ferjestrekningens sørlige anløp, ligger en av landets største vindmølleparker med i overkant av 40 digre vindmøller. Gjennomsnittlig effekt levert fra denne parken er rundt 40 MW. Litt flåsete sagt så produserer denne vindmølleparken omtrent like mye energi som fergene benytter. Kanskje komboen ferge/vindmøllepark er noe å tenke på for framtidige anbud?

At vinmølleparken yter 40MW er kun når det blåser. Års produksjon er nok lavere i snitt.

Jeg tror de kjører alle podene til og fra. Ved manøver reverseres aktre poder og de nermerst kai kjøres sideveis. Dette for å hindre erosjon under kaien. Effekt uttak er ca 6 til 7MW avhengig av last og rutetid. Tid ved kai er under 5min.

 

Husk at å koble til en ladekabel med 20 til 40MW kapasitet også kan ta tid. Å bruke batteri på denne strekningen er nermest umulig uten å ha flere kaier der eksta ferger kan ligge å lade.

Lenke til kommentar

 

Hvorfor bruker de ikke containere med batterier som de kan bytte? Enten med eget system eller lastebil?

Dette er en ganske god løsning, ved å ha et batteri på fergen og et på lading. Ulempen er vel at det er litt jobb å kjøre den av og på fergen.

 

Ikke stort mer jobb enn at det går i løpet av den tiden fergekøen kjører av/på.

Trolig bør lastebilen med batteri ha sin egen fil, slik at det ikke blir konflikt.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639

Man kunne begynt med å gjøre veiene mellom fergene gode, så kunne man sikkert hentet en time eller to bare der. Og for det det vil koste å gjøre hele spetakkelet fergefritt kunne man hatt fri ferge i årevis...

Det er i store trekk riktig rekkefølge å bygge i, men å overhode tenke tanken på å beholde fergene er bortkastet energi. Ferger er og blir bremseklosser i samfunnsutviklingen.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639

Så er det også grenser for hvor mye samfunnsøkonomisk lønnsomhet det er i å brenne hundre milliarder på å fjerne fire-fem ferjestrekninger som tilsammen gir en tidsgevinst på kanskje tre timer over en tur som fint tar femten-seksten timer med ferger...

Nei, egentlig ikke. Lønnsomheten neste hundre år overgår ferger på et nivå vi ikke klarer å forestille oss. Det er noen titals, om ikke hundrevis, av millioner du skal gange disse timene med.

Lenke til kommentar

 

Man kunne begynt med å gjøre veiene mellom fergene gode, så kunne man sikkert hentet en time eller to bare der. Og for det det vil koste å gjøre hele spetakkelet fergefritt kunne man hatt fri ferge i årevis...

Det er i store trekk riktig rekkefølge å bygge i, men å overhode tenke tanken på å beholde fergene er bortkastet energi. Ferger er og blir bremseklosser i samfunnsutviklingen.

 

Er du morsom?

 

Bygges det bro over dette sambandet sparer du kanskje en halvtime, pluss at den garantert blir stengt i dårlig vær.

Bygges det bro fra tysnes må en fortsatt ha ferge fra os.

 

Blir det valgt en indre trase så taper du mest sannsynlig tid, og om ikkje må det svært mye utbygging av vei til.

 

Tapsprosjekt uten like!

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639

 

 

Man kunne begynt med å gjøre veiene mellom fergene gode, så kunne man sikkert hentet en time eller to bare der. Og for det det vil koste å gjøre hele spetakkelet fergefritt kunne man hatt fri ferge i årevis...

Det er i store trekk riktig rekkefølge å bygge i, men å overhode tenke tanken på å beholde fergene er bortkastet energi. Ferger er og blir bremseklosser i samfunnsutviklingen.

Er du morsom?

 

Bygges det bro over dette sambandet sparer du kanskje en halvtime, pluss at den garantert blir stengt i dårlig vær.

Bygges det bro fra tysnes må en fortsatt ha ferge fra os.

 

Blir det valgt en indre trase så taper du mest sannsynlig tid, og om ikkje må det svært mye utbygging av vei til.

 

Tapsprosjekt uten like!

Kan ikke huske å ha vunnet noen komipris nei...

 

Men foreslår to ting. Les reguleringsplanene for hele E39, men begynn gjerne med Stord og Bjørnafjorden. Gang 30 minutt med 20 000 og gang det tallet med 365 og gang det tallet igjen med varierende inkrementell på 5 og 10 år. Så kan du sitte og se med store øyne hvor ekstremt mange år som blir effektivisert inn i samfunnet. År som kan brukes mer meningsfullt enn å vente på treg ferge.

Lenke til kommentar

Nei, egentlig ikke. Lønnsomheten neste hundre år overgår ferger på et nivå vi ikke klarer å forestille oss. Det er noen titals, om ikke hundrevis, av millioner du skal gange disse timene med.

Vedlikehold er heller ikke gratis, det er ganske aggressive miljøer man planlegger å bedrive ingeniørmessig nybrottsarbeid i. Hadde man nå tenkt på løsninger som var enkle og billige både å bygge og vedlikeholde, slik som en flytebro med tunnell for skipstrafikk, var det nå så. Dessverre er det tøffere for sjefene å klippe snorer på avanserte flytetunneller eller andre fancy greier. Og kan man egentlig regne med at en konstruksjon med relativt lite erfaringsgrunnlag holder i hundre år? Vil den bli dimensjonert for de dommedagsprofetiene som legges frem i klimadebatten?

 

Det sagt, all verdens diskusjoner og velfunderte spørsmål vil ikke gjøre noe fra eller til, det er interessegrupper med personlig prestisje som kommer til å seile dette i havn...

 

Willie: Det er ikke TU, det er diskusjon.no.

Lenke til kommentar

Her var det like mye idiotisk om kullkraft i Europa som vanlig. Selvfølgelig bare for å få bedre samvittighet for å kjøre fossilbil, men det blir ikke mer sant forde. Fornybarandelen i Europa øker for hver måned. Selv med den energimiksen de hadde i Europa for 5 år siden er det bedre for miljøet å bruke elbil, tar en med lokale utslipp er regnestykket enda mer i elbilens favør. Fosilhodene har jo sin egen agenda for å spre falsk og utdatert informasjon om batteier og strøm. At batteriene liksom bare skulle vare i 4 år er nok en ubegrunnet påstand. Hvorfor påstås slikt, selfølgelig fordi fosilhodene har sin egen økonomiske agenda. Om folk dør av NOX fra dieselpurkene deres betyr tydeligvis ikke noe. Hadde det gjort det hadde de kanskje vært litt mindre skeptisk til ny og ren teknologi.

Lenke til kommentar

Her var det like mye idiotisk om kullkraft i Europa som vanlig. Selvfølgelig bare for å få bedre samvittighet for å kjøre fossilbil, men det blir ikke mer sant forde. Fornybarandelen i Europa øker for hver måned. Selv med den energimiksen de hadde i Europa for 5 år siden er det bedre for miljøet å bruke elbil, tar en med lokale utslipp er regnestykket enda mer i elbilens favør. Fosilhodene har jo sin egen agenda for å spre falsk og utdatert informasjon om batteier og strøm. At batteriene liksom bare skulle vare i 4 år er nok en ubegrunnet påstand. Hvorfor påstås slikt, selfølgelig fordi fosilhodene har sin egen økonomiske agenda. Om folk dør av NOX fra dieselpurkene deres betyr tydeligvis ikke noe. Hadde det gjort det hadde de kanskje vært litt mindre skeptisk til ny og ren teknologi.

 

Nå gjelder ikke dette el bil eller ikke men batteri på ferjer som trenger 80 000kwh pr døgn. Å forlange batteridrift her ville vert som om å beslutte at fra 2018 skal alle krysninger av atlanteren skje med el drift.

 

El drift av biler er bra så lenge energiforbruket synker. Biler egner seg godt da forbrennings motorene i gjennomsnitt har svært lav belastning og lav virkningsgrad. Dette gjelder spesielt for Norge. Lokalt er det også positivt fordi lav belastning kan gi utfordringer med effektiv avgass rensing.

 

For skip og fly er det ikke samme forhold. Her brukes motorene effektivt og høy virkningsgrad og lave utslipp er mulige å oppnå. Like høy utnyttelse som stasjonære kraftverk. Ergo blir energiforbruk lavere enn ved å gå veien om batterier.

 

Det er heller ikke sikkert at batterier er beste løsning på lagring av energi.

Det er mange alternativer. Å lage alkohol er en enkel prosess. Den kan lagres, transporteres og brukes akkurat som bensin. Biomateriale kan omformes til bio diesel og bio lng. Alt dette er fornybart og kan lagres billig og trygt. Energi tetthet er mye bedre enn for batteri og krever ikke noe komplisert resirkulering når den er brukt opp.

 

At levetid for batterier på el biler er over 4 år er nok rett. Dette fordi en tesla som kjører 30 000km pr år ikke trenger mere enn 80 til 100 ladinger.

 

Ett batteri i en slik ferge vil trenge en fullading hver dag. Dette betyr over 300 fulle sykluser pr år. Et tesla batteri skal klare 1000 sykluser. Det betyr at et ferge batteri skulle klare ca 3år før det har 1000 sykluser.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...