World Hunger Increasing

[Lord Bergen]

Ja, hvert ord. Men jeg ser praktiske problemer ved å gjennomføre dette, men det jeg har skissert her er det ideele i mine øyne. Falt av stolen nå? 

Nei, heldigvis har den både høy rygg og armlener. Men jeg er enda mer skremt nå. Kommer til å få mareritt i natt...

 

edit: flytting av smileys

Endret 3. desember 2003 av Lord Bergen

[sofokles]

VG 101203

[FiskePinna]

VG 101203

Slik går det når man lefler med sosialismen og er sprengkåt på krig. Enden på visa er at vesten må inn å yte hjelp hver gang. Hvor kan ikke Etiopia settes under europeisk administrasjon, lederskapet der har jo vist at de ikke fortjener sin stilling. Landet har vist at det er et lamt møkkaland, som trenger å styres av USA/EU. Jeg har mistet tillitt til nesten alle afrikanske land, det eneste postitive unntaket i afrika kan sies å være Botswana, fordi de der har en så grundig spare mentalitet og et dyktig skolert lederskap.

[baldviking]

Rent umiddelbart reagerer jeg som FiskePinna her. Etiopia brukte store deler av 70 og 80-tallet til å bygge opp Afrikas største hær, større enn Egypts, større enn Sør-Afrikas. Under sultkatastrofene på 80-tallet lå nødhjelpen og råtnet i havnebyen deres p.g.a elendig infrastruktur, veier uten vedlikehold, lastebiler uten vedlikehold. Det handler litt om egne prioriteringer.

[sofokles]

Det som ødela mest var vel revolusjonen med påfølgende nasjomalisering av landbruket og all industri. Så og si hele den samfunnsbærende sivile eliten ble enten arrestert og drept eller rømte i eksil. Italienske businessmenn (som drev en stor del av den moderne handelen i Etiopia) trakk kapitalen ut og rømte med resten.

 

Sult ble dessuten brukt som våpen i krigen mot eritrea og opprørske stammer internt i Etiopia.

 

Etiopia har ikke tilgang til havet og derfor ingen havnebyer.

[Dikky]

Så derfor skal de bare sulte ihjel?

[baldviking]

sofokles Skrevet 10/12/2003 : 22:37

Etiopia har ikke tilgang til havet og derfor ingen havnebyer. 

 

 

De hadde på 80-tallet, da Eritrea fortsatt var en del av Etiopia. Ellers er det vel havn i Djibouti de bruker i dag? Noen som vet noe om den politiske situasjonen der? Somalia i syd har jo opphørt å eksistere. Da er det sannelig ikke mye igjen av gamle Abbesinien...smekkrikt land en gang i tiden...lenge, lenge siden.

[sofokles]

Etiopia annekterte Eritrea på 50 tallet , på 60 tallet begynte borgerkrigen som i 1993 endte med Eritreas selvstendighet. Etiopiernes krigføring ble først støttet av amerikanerne og etter revolusjonen av Sovjetunionen. Eritreas strategiske plassering med overblikk over utløpet av rødehavet og korte vei over til den arabiske halvøy motiverte vel stormaktene. Forholdet mellom Eritrea og Etiopia har vært anstrengt og i 98 blusset krigen opp , endte i 2000 med fredsavtale kontrasignert av FN

 

Utenom havnene i Erietrea har Djibouti har vært viktigste havneby for Etiopia men i Djibouti var det mer eller mindre borgerkrig i 10-15 år frem til 2000

 

Forsyningslinjene inn til Etiopia har derfor ikke vært stabile.

 

Et annet moment ifm borgerkrigen i Etiopia er at store folkemasser ble fordrevet fra hjemmene sine, flere millioner mennesker ble flyttet rundt. Som de fleste andre i Etiopia var disse også jordbrukere - det hadde sitt å si for matproduksjonen.

[baldviking]

10-15 år med borgerkrig i Djibouti... Djibouti er en havn, en by og litt ørken - hva skal folk føre borgerkrig om der...!? Dette er en del av Afrikas ulykke. De fører talløse og endeløse borgerkriger med våpen fra oss.

 

Dette er offtopic, men jeg vil gjerne slå et lite slag for offiserskorpset i Den røde Arme.

 

Da Yugoslavia gikk opp i flammer holdt mange av oss pusten og ventet at det samme ville skje lenger øst, at borgerkrig på borgerkrig ville følge oppløsningen av Sovjet, at det vi så skje i Kroatia og Zarajevo ville gjenta seg i land og byer ti ganger større, men det skjedde ikke!. (Med et lite, dog tragisk unntak - Kaukasus (Armenia, Georgia, Aserbadsjan, Tjetsenia)) Hvorfor skjedde det ikke? Mange grunner, men en av dem at de manglet våpen! Da de forskjellige statene erklærte seg selvstendige og soldatene, som nesten alltid var lokale, dro hjem, ble offiserene igjen, jobbet døgnet rundt, bemannet kjøretøyer alene som egentlig fordret ti, femten mann, satte dem opp i kilometerlange kolonner og kjørte dem hjem til Russland. Kjøretøyene de ikke fikk med seg tømte de sand i motoren på, fjernet og ødela tenningsmekanismene på våpensystemene, sprengte radarstasjoner og kommandosentraler, destruerte ammunisjonslagre. Alt i henhold til militær prosedyre. Naturligvis ble Latviere og andre sure, men jeg har vridd hodet mitt og skjønner fortsatt ikke hva de nye, unge statene skulle ha brukte T-72, mobile plattformer for bakke til luft missiler, mobile plattformer for missilartilleri, tunge bombekastere eller avanserte pansermissiler til. De kunne aldri ha avverget et evt angrep fra Russland (som hadde oppfunnet og produsert våpene og kjente bruken av dem på slagmarken). De kunne bare ha blitt brukt i borgerkriger. Dette slapp vi! En stor seier for menneskeheten...

[sofokles]

Tja, en av grunnene til alle disse borgerkrigene er jo maktvakumet som oppsto når imperiene forlot koloniene. Maktvakumet er der enda - myndighetene har ikke midler til å finansiere et maktapparat som kan opprettholde statens voldsmonopol.

 

Og så er det jo sånn at når krybben er tom bites hestene. Og hvis nabofolket har en knapp tilgang til vann som ditt tørstende folk ikke har, hva gjør du da?

 

Det som er litt vanskelig å forstå når vi sitter her hjemme og kan komunisere både med totninger og trøndere er at i de afrikanske statene er det komplett annerledes.

 

I nesten alle land i Afrika sør for Sahara er forskjellene mellom nabofolk så store at de i utgangspunktet hverken kan snakke sammen eller forstå hverandres kultur. De er helt annerledes i kroppsfasong, høyde, hudvarve, hår.

 

For å fortsette med Etiopia som er et av de landene norsk misjon har vært i i over 50 år og som er et av landene norsk bistand særlig rettes inn mot.

 

Etiopia : 14 folkeslag, 14 forskjellige språk (som igjen har dialekter) , 14 kulturer

 

Keiser Haile Selassie hadde streng, sterk og sentral styring over landet, men annekteringen av Eritrea i 1960 var begynnelsen på slutten for et keiserdynasti som i følge sin historie hadde opprinnnelse 3000 år tilbake med Dronningen av Sabas besøk i Nilområdet sør for Egypt. Hun hadde en sønn som ble Etiopias første keiser.

Eritrea hadde vært Italiensk koloni og var ganske moderne mht infrastruktur og industriell virksomhet. Etiopia hadde ikke kyststripe og keiseren kunne godt tenke seg tilgang til havet.

Det var ikke rare motstanden til å begynne med, men så innførte keiseren Amharisk som offisielt språk, innsatte sine egne folk i alle viktige posisjoner og utnyttet litt overdrevent de eritreiske ressurser.

Murringen begynte og utviklet seg via opprør og geriljavirksomhet og okkupasjonen krevde stadig større ressurser.

Dette tæret hardt på statskassen (som etter sigende var en sekk med gull som Keiserens finansminister bar under keiserens oppsyn). Skatteleggingen av leilendinger, landeiere, føydalherrer, businessmen, industri og alle som ikke hadde de beste kontakter inn i palasset i Addis Abeba var upopulær og medførte fall i investeringer. I tillegg ver det store menneskelige omkostninger. Keiseren beholdt likevel kontrollen ved hjelp av sitt hemmelig politi og angivernettverk. Så i 71-72 var landet utsatt for sterk tørke og 200.000 mennesker døde av sult, et faktum keiseren prøvde å skjule for omverdenen. Dette falt ikke i god jord og i 74 masjerte studentene i gatene, folk sluttet seg til og i virvaret som oppsto gjennomførte en gruppe offiserer statskupp.

Konflikten i Eritrea fortsatte på vikende front og hadde eskalert til full krig, frem til 74 hadde amerikanerne støttet Keiseren ( de hadde en ganske stor militærbase i Addis), men etter revolusjonen ble de sparket ut av Juntaen som hadde erklært en sosialistisk stat. I 1977 brøt det ut krig med Somalia. Sovjetunionen skiftet side og støttet Etiopia mot sin tidligere allierte og sendte store våpenforsyninger inn i landet. Etiopia erklærte seg som marxistisk folkerepublikk. Det hjalp ikke det spor - Eritrea vant sin selvstendighet til slutt. Mot slutten av 80 tallet (like før murens fall) ville (kunne) ikke lenger Sovjetunionen støtte regimet finansielt og militært. Regimet gikk over til en markedsøkonomi, men var allerede så upoplært at det i løpet av de første årene på 90 tallet ble styrtet i nok en borgerkrig. President Mengistu fikk eksil hos vår venn Robert Mugabe i Zimbabwe.

I 94 ble det vedtatt en føderal grunnlov som basically sa at hvilken som helst av de 14 delstatene kan velge å gå ut av føderasjonen ved folkeavstemning. Demokratiske valg og sivile rettigheter etc ( hvor demokratisk et valg kan bli når 34% av befolkningen kan lese, det knapt finnes radioapparater og statsapparatet er bankerott er ikke godt å si) ble garantert i grunnloven.

Den første oppgaven den nyvalgte regjeringen fikk i fanget var å håndtere nok en tørkekatastrofe.

 

Har vært inne og kikka på World Bank, Norad, og Nupi og det ser ut som de jobber ganske bra der nede nå, i tillegg til alt nødarbeid er det veldig fokus på forsoning vis a vis Eritrea, stabilisering, demokratisering, opprusting av forvaltning, altså en fiskepinnemodell light med innføring av vestlige impulser, men fyffan det kanke være lett.

 

Etiopia som engang var et flott sted er nå et av de landene i hverden hvor folk må klare seg på 30 cent om dagen.

 

Prøv det, en dag, ei uke, ett år. Også må du huske på å legge deg opp en buffer til tørketida + legge av en slant til å investere i fremtiden.

 

Etter 10 dager har du nok til en Grandiosa, etter 6år og 3 måneder har du nok til en komfyr å steik grandissen i, men da trenger du jo strøm da, sorry finnes ikke.

Endret 11. desember 2003 av sofokles

[FiskePinna]

Meget intressant og godt innlegg sofokles. Får håpe fiskepinnemodellen fungerer, for Etiopias befolknings skyld og får resten av Afrika. vein ut av fattigdom går ikke nødvendligvis gjennom demokratiskering for så økonomisk vekst, jeg tror det vil være lettere å gradvis innføre demkrati i et land med økonomisk veskt, stødig og rettferidg, men dog diktatorisk sentralstyring, enn et wannebe demokrati.

 

Jeg tror alle afrikanske land burde kikke på botswana, se hva de gjør annerledes. Botswana har som det enseste afrikanske landet klart å skape et demokrati og en sunn økonomi, men som de fleste andre land sliter det med aids. Men tilslutt; kjøre fiskepinnemodellen!