Gå til innhold

Illusjonen om at verdiskapning hjelper verden ut av gjeldskrisen


Anbefalte innlegg

Vi har jo en del utfordringer med å betale tilbake gjelden. Feks at det ikke er god nok flyt i sytemet. Penger har en tendens til å hope seg opp hos enkelte i jakten på profitt. Samtidig begrenses mulighetene for verdiskapning for folk flest ved at denne flyttes til såkalte lavkostland. Da må staten inn i bildet for å hjelpe de som sliter. Dermed øker statsgjelden.

 

I USA er det jo i tilleg slik at den dårlige maten de forer ungene sine med på skolen ( og de voksne) ødelegger helsen til befolkningen. Samtidig som gjelden øker. Sukkeret i maten som har det meste av skylden er ekstremt vandannende og det svært vanskelig å slutte med. Bare et fåtall klarer å komme seg utav det. Men de store selskapene som lager maten vil ikke ta avsvar. De tenker bare profitt. Ansvaret havner til syvende og sist hos barna, de er jo veldig heldige som lever i et samfunn hvor de kan velge om de vil bli glade, sunne og friske eller feite og late og deprimerte. Men så tar de altså feil valg. Hvorfor? Og hvordan skal de klare å betjene utenlandsgjelden når denne generasjonen blir voksne og skal overta?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Oppskriften i dette systemet ser ut til å være følgende: Gjør folk flest avhengige av noe som tar fra de muligheten til å være produktive. Flytt produksjonen til et annet land hvor de ikke har disse plagsomme menneskerettighetene. Få folk til og tro at det er deres egen feil, at de er late og udugelige. Ødelegger man den psykiske og fysiske helsen til folket øker utgiftene til staten. Dermed øker også statsgjelden og evt beskatningen. De gjør alt de kan for å få det til å se ut som om staten og folket er udugelige. Og det kan de gjøre fordi staten og folket sitter med gjelden, mens de selv sitter på pengesekken. Bare et tidsspørsmål før folk våkner og ser galskapen.

Endret av Anatman
Lenke til kommentar

Visse ting var betydelig bedre for 100 år siden ja. 

Det var f.eks mye høyere økonomisk vekst gjennom hele 1800-tallet enn det er i dag. 

Selv om folk relativt sett levde mer kummelig i 1880-årene i USA og Europa, så hadde det det langt i fra så ille som vi skal ha det til. Selv om man kanskje hadde høyere sannsynlighet for å bli hengt eller skutt enn i dag, så hadde man samtidig større personlige friheter. Man betale lavere skatter, og hadde garantert et sted og bo, og noe å arbeide med.

 

Hva hjelper det med vekst hvis 99 % av profitten går i lommene på de rike? Med henvisning til ditt utsagn om styrtrike politikere og forvaltere. Vi kunne hatt allverdens vekst i dag også, uten at det hadde hjulpet hvis folk på toppen satt og melet egen kake fordi de kjenner alle svakhetene i systemet.

 

Hvordan så kjøpekraften ut for folk i samme tidsrom? Eller hvordan du nå selv ønsker å måle velstand – det kan du jo velge selv. Kilder er alltid fint.

 

Det jeg leser videre er at «folk hadde det verre, men ikke så ille som vi tror». Hvordan syns du ellers jeg skal tolke det, satt opp mot spørsmålet mitt om hvorvidt ting var bedre da (underforstått at det er folk flest vi snakker om her)?

 

Stykket om lavere skatt høres ut som noe som passer bedre i en tråd for seg selv. Altfor stort emne.

Lenke til kommentar

 

Visse ting var betydelig bedre for 100 år siden ja. 

Det var f.eks mye høyere økonomisk vekst gjennom hele 1800-tallet enn det er i dag. 

Selv om folk relativt sett levde mer kummelig i 1880-årene i USA og Europa, så hadde det det langt i fra så ille som vi skal ha det til. Selv om man kanskje hadde høyere sannsynlighet for å bli hengt eller skutt enn i dag, så hadde man samtidig større personlige friheter. Man betale lavere skatter, og hadde garantert et sted og bo, og noe å arbeide med.

 

Hva hjelper det med vekst hvis 99 % av profitten går i lommene på de rike? Med henvisning til ditt utsagn om styrtrike politikere og forvaltere. Vi kunne hatt allverdens vekst i dag også, uten at det hadde hjulpet hvis folk på toppen satt og melet egen kake fordi de kjenner alle svakhetene i systemet.

 

Hvordan så kjøpekraften ut for folk i samme tidsrom? Eller hvordan du nå selv ønsker å måle velstand – det kan du jo velge selv. Kilder er alltid fint.

 

Det jeg leser videre er at «folk hadde det verre, men ikke så ille som vi tror». Hvordan syns du ellers jeg skal tolke det, satt opp mot spørsmålet mitt om hvorvidt ting var bedre da (underforstått at det er folk flest vi snakker om her)?

 

Stykket om lavere skatt høres ut som noe som passer bedre i en tråd for seg selv. Altfor stort emne.

 

 

Var ting bedre i steinalderen? Visse ting var vel antakelig bedre, og andre ting ikke. Kommer vi til å ha det bedre når vi kan bo i glasshus på Mars? Hvem kan definere "bedre" og hva som er bedre for deg er kanskje dårligere for meg. Poenget er at det ikke går an å direkte sammenligne vidt forskjellige epoker i historien. Men man kan antakelig si det sånn som at om vi hadde hatt gullstandard og ekte kapitalisme og ikke latt myndigheter og banker har helt absurd mye makt, så hadde vi antakelig hatt det mye bedre enn vi har i dag. 

Endret av Capitalist/Minimalist
Lenke til kommentar

 

 

Visse ting var betydelig bedre for 100 år siden ja.

Det var f.eks mye høyere økonomisk vekst gjennom hele 1800-tallet enn det er i dag.

Selv om folk relativt sett levde mer kummelig i 1880-årene i USA og Europa, så hadde det det langt i fra så ille som vi skal ha det til. Selv om man kanskje hadde høyere sannsynlighet for å bli hengt eller skutt enn i dag, så hadde man samtidig større personlige friheter. Man betale lavere skatter, og hadde garantert et sted og bo, og noe å arbeide med.

Hva hjelper det med vekst hvis 99 % av profitten går i lommene på de rike? Med henvisning til ditt utsagn om styrtrike politikere og forvaltere. Vi kunne hatt allverdens vekst i dag også, uten at det hadde hjulpet hvis folk på toppen satt og melet egen kake fordi de kjenner alle svakhetene i systemet.

 

Hvordan så kjøpekraften ut for folk i samme tidsrom? Eller hvordan du nå selv ønsker å måle velstand – det kan du jo velge selv. Kilder er alltid fint.

 

Det jeg leser videre er at «folk hadde det verre, men ikke så ille som vi tror». Hvordan syns du ellers jeg skal tolke det, satt opp mot spørsmålet mitt om hvorvidt ting var bedre da (underforstått at det er folk flest vi snakker om her)?

 

Stykket om lavere skatt høres ut som noe som passer bedre i en tråd for seg selv. Altfor stort emne.

De folkene som har det verre bor nå i land langt borte fra oss nesten uten menneskerettigheter og jobber som slaver for oss.

Lenke til kommentar

 

 

Visse ting var betydelig bedre for 100 år siden ja. 

Det var f.eks mye høyere økonomisk vekst gjennom hele 1800-tallet enn det er i dag. 

Selv om folk relativt sett levde mer kummelig i 1880-årene i USA og Europa, så hadde det det langt i fra så ille som vi skal ha det til. Selv om man kanskje hadde høyere sannsynlighet for å bli hengt eller skutt enn i dag, så hadde man samtidig større personlige friheter. Man betale lavere skatter, og hadde garantert et sted og bo, og noe å arbeide med.

 

 

Hva hjelper det med vekst hvis 99 % av profitten går i lommene på de rike? Med henvisning til ditt utsagn om styrtrike politikere og forvaltere. Vi kunne hatt allverdens vekst i dag også, uten at det hadde hjulpet hvis folk på toppen satt og melet egen kake fordi de kjenner alle svakhetene i systemet.

 

Hvordan så kjøpekraften ut for folk i samme tidsrom? Eller hvordan du nå selv ønsker å måle velstand – det kan du jo velge selv. Kilder er alltid fint.

 

Det jeg leser videre er at «folk hadde det verre, men ikke så ille som vi tror». Hvordan syns du ellers jeg skal tolke det, satt opp mot spørsmålet mitt om hvorvidt ting var bedre da (underforstått at det er folk flest vi snakker om her)?

 

Stykket om lavere skatt høres ut som noe som passer bedre i en tråd for seg selv. Altfor stort emne.

 

Var ting bedre i steinalderen? Visse ting var vel antakelig bedre, og andre ting ikke. Kommer vi til å ha det bedre når vi kan bo i glasshus på Mars? Hvem kan definere "bedre" og hva som er bedre for deg er kanskje dårligere for meg. Poenget er at det ikke går an å direkte sammenligne vidt forskjellige epoker i historien. Men man kan antakelig si det sånn som at om vi hadde hatt gullstandard og ekte kapitalisme og ikke latt myndigheter og banker har helt absurd mye makt, så hadde vi antakelig hatt det mye bedre enn vi har i dag.

Folk må slutte å mase om den gullstandarden. Det finnes ikke uendelig med hverken gull eller sølv i verden. Ergo hadde prisen på gull og sølv til slutt blit så absurd høy at det ikke lenger hadde en verdi som noe annet enn noe som man hadde liggende i kjelleren i banken. Da er det egenlig ikke lenger mindre abstrakt en en papirlapp som noen har skrevet noe på. Da er det bedre å utnytte ressursene gull og sølv til ting de faktisk kan brukes til. Feks i elektronikk

Lenke til kommentar

Det var tre av de verste eksemplene du kunne valgt. Vekstmirakelet Kina, med enorm vekst 30 år på rad. India har hatt en vekst på over 7 % per år i et tiår (7 % per år vil si en dobling hvert tiende år). Mexico har etablert seg i det øvre sjiktet av mellomrike land.

 

Hvordan måler man dette? Kan du dokumentere det?

Lenke til kommentar

Hvem kan definere "bedre" og hva som er bedre for deg er kanskje dårligere for meg. Poenget er at det ikke går an å direkte sammenligne vidt forskjellige epoker i historien.

Det er du som sitter her og sier utvetydig at ting var bedre før, når gullstandarden nødvendigvis er noe som ikke har vært praktisert på ganske så lenge. Et eller annet slags mål må du da ha i tankene. Du tenker kanskje ikke at folk nødvendigvis hadde det bedre, men at økonomien var friskere, er det sånn å forstå?

 

Men man kan antakelig si det sånn som at om vi hadde hatt gullstandard og ekte kapitalisme og ikke latt myndigheter og banker har helt absurd mye makt, så hadde vi antakelig hatt det mye bedre enn vi har i dag.

 

Kanskje, muligens, antakelig. Men hvorfor tror du det?

 

Fractional-reserve banking ble praktisert lenge før gullstandarden ble avviklet, og det virker som det er det du går i strupen på, mer enn mangel på gullstandard i seg selv. Hvilken av dem er egentlig problemet du vil til livs?

 

Hvordan skal kapitalisme sørge for jevnere fordeling av profitten? Altså slik at vi unngår at fåtallet sitter med absurde mengder rikdom (politikerne og forvalterne som tjener milliarder, det var vel det du ville unngå). Du kan jo definere ekte kapitalisme i farten, sånn at vi snakker om samme ting, før vi går videre på det punktet.

 

Hvem andre enn myndighetene burde ha makten? De er jo valgt for nettopp å ha makten, på folkets vegne. Hvis det på en eller annen måte er et problem, så ligger jo det i det politiske systemet, ikke pengesystemet som sådan. Er det bedre at kapitalisten har makten, for andre enn kapitalisten? Eller hvem er det du tenker på?

 

Bankenes makt er en annen sak. Du kunne kanskje utdype hvilken makt du mener de har, hva de gjør med den, hvordan det tjener dem og hvilke konsekvenser det får for andre. Alle bankene eller bare noen utvalgte? Jeg er ikke nødvendigvis uenig på dette punktet heller, men det blir litt uspesifikt slik du har lagt det fram til nå.

Lenke til kommentar

 

Hvordan måler man dette? Kan du dokumentere det?

BNP, BNP/P, kjøpekraft per person, andel som lever i absolutt fattigdom, HDI etc. etc.

 

Så klart kan jeg dokumentere det, men dette er allmennkunnskap. Er det virkelig nødvendig?

Å, beklager, misforstod trodde det var spesifikt arbeisforholdene og rettighetene til arbeiderene du snakket om. Har du noen tall eller noe på det? Endret av Anatman
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...