Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Å ikke kunne klokken som voksen


Hannah00

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvis du scorer likt på test med tall og test med figurer, så virker det ikke som du har problemer med tall i den grad du kanskje tror. Iallfall ikke tall i den formen du fant på Mensas IQ-test. Da burde du ligget lavere på testen med tall, siden disse kommer i veien. Det kan være andre aspekter ved aritmetikken du sliter med, ikke selve tallene som sådan. Alt fra andre underliggende problemer til rett og slett mangel på kompetanse i matematikk.

 

Høres ut som en oppgave for en god psykolog. En som kan organisere en del tester for å prøve å finne ut nøyaktig hvor problemet ligger.

 

Ser forresten ut som du lett nok forstår hva gjennomsnitt betyr, så helt galt er det tydeligvis ikke. ;)

 

Hva er seks ganger fire? Hva er gjennomsnittet av 3 og 7?

 

Hvis det er sant blir jeg veldig glad! seks ganger fire er vanskelig. Det kan jeg ikke regne ut i hode i det hele tatt. Må sitte ved en pult med skrivesaker mens jeg konsentrerer meg ordentlig. For å regne det ut uten kalkulator må jeg skrive det ned sånn:

6 + 6 = 12.

12+12 = Først 12. så 1 + 1+ 1 +1 +1+1+1+1+1+1+1+1 = 24. Så

24 + 24 = 20 + 20 er 40 så svaret er 48.

 

Klarer ikke å regne det ut annerledes. Så på en matteprøve må jeg skrive det ned slik og telle på fingrene hvis jeg ikke har kalkulator tilgjengelig.

 

Hva gjennomsnittet av syv er hvis man tar vekk tre? Eller hvert tall?

 

3+3 er 6 så 3,5 er gjennomsnittet av 7.

1+1 er to så 1, 5 er gjennomsnittet av 3.

Endret av Hannah00
Lenke til kommentar

Kjenner meg igjen i nesten alt du beskriver Hannah00. Bortsett fra at jeg kan klokka greit nok så sliter jeg med akkurat det samme. Helt dagligdagse ting som å handle

med kontanter for så å passe på å få tilbake riktig i vekslepenger er en utfordring. Jeg er en 33 år gammel mann og å gjennomføre helt enkle ting som å ta mål med tommestokk, regne ut mengder, antall, liter osv er for meg omfattende prosesser og som regel ender det opp med å bli gjort av andre for å få det korrekt...ganske flaut for en voksen mann og det går utover selvtilliten.

Har gjennomsnittlig iq og alt annet som lesing, skriving, forståelse for vitenskap og teknologi, etikk og filosofi og estesiske fag er greit. Så lenge ikke for mange tall kommer og blander seg inn. Noter og musikk oppbygging eller hva det nå heter har jeg heller aldri forstått bæret av.... Jeg antar at matematikk ferdighetene mine ligger på barneskole/ungdomsskole nivå og det er et under at jeg hadde en grei lærer siste året på videregående som gav meg 2 i karakter slik at jeg kunne ha en sjanse videre.

Har aldri tatt meg bryet med å søke hjelp eller få noen form for diagnose men jeg er ganske sikker på at jeg har dyskalkuli. Mulig jeg skulle tatt turen innom noen som kan finne ut mer av utfordringene, men å få en diagnose har for meg ingen betydning. Probleme er der uansett og jeg har klart meg griet nok fram til nå så...

 

For deg som fremdeles har en del år med studier å se frem til vil jeg anbefale å få en utredning og samtidig få veiledning og hjelp videre.

 

Så "bra" at det ikke er bare meg :) Vurderer å gjøre det. Egentlig vil jeg bli tannlege men da må man ha realfagmatte så vet ikke hvor sannsynelig det er. Kanskje jeg bare skal forsøke likevel og jobbe med det. Kanskje jeg klarer å knekke koden.

 

Problemet er vel at jeg bruker flere uker på å lære en ting, også glemmer jeg det dagen etterpå. Da må jeg begynne på nytt. Sånn det er med klokka og matte generelt. Mens jeg tulla rundt i denne sirkelen hadde de andre elevene gått gjennom veldig mye også ble jeg liggende mer og mer bak. Måtte hoppe over mye pensum for å få jobbet med det samme de gjorde.

 

Jeg skjønner liksom at 48 tommer er en stor TV, mens 13 tommer er en mac. Men skjønner ikke hva slags måleenhet det er snakk om og hvor langt 13 eller 48 tommer er. Tror jeg lærte meg det for en stund siden, men det er selvsagt glemt. Slik oppfatning har jeg om det meste i matten. Kan skjønne at avslag i prosent gir en billigere sum å betale, men klarer ikke å regne ut hvor mye og vet ikke hvordan man gjør det. Hvis jeg hadde en matteprøve med flere prosent regne oppgaver og vi hadde med regelark klarte jeg bare å fylle inn tallene fra prøven inn i oppgaven i regelarket. Men ble feil uansett fordi jeg ikke klarer å skjønne forskjellen hvis flere tall/tegn er satt inn eller tatt vekk. Alt ser bare ut som samma røra som flyter rundt på arket og gir meg hodepine. :lol:

Lenke til kommentar

100 i IQ er normalen. 97 er rett og slett helt gjennomsnittlig, midt på treet, normalt, eller hva jeg skal kalle det.

 

At alle går rundt å sier at de har 120 i IQ skyldes nok to ting:

a) De som har høy IQ skryter av det, de som har lav sier ingenting.

b) De har tatt useriøse IQ-tester på nettet som gir for høyt resultat.

 

Det virker som om du har noen problemer med tall, men samtidig tror jeg du overvurderer litt hvor flink "Ola Nordmann" er. Alle virker så flinke, men det er fordi de som ikke er det holder kjeft om det. ;) Du har kanskje også en intelligent vennekrets.

 

Sånn jeg ser det har du to alternativer:

a) Gi opp.

b) Jobbe med sakene til du lærer det godt nok.

 

Om du får en diagnose eller ikke spiller liten rolle, du må fortsatt velge om du skal leve med dette, eller gjøre en innsats til du knekker koden. Det er viktig her at du bruker tid på å forstå ting, istedenfor å prøve å huske alt.

 

For meg har det vært givende å bruke denne siden: https://www.khanacademy.org/

Jeg har gått igjennom matte-pensum helt fra førsteklasse og lært mye. Siden har også oppgaver med klokkeslett. Man lærer også en hel del engelsk.

 

Jeg er "intelligent" på noen områder, men har samtidig hatt store problemer med å forstå tid utover 2-3 uker. Altså jeg kan klokka, men klarer ikke å huske/forstå kalendere og planlegging frem i tid. Jeg husker jeg ble fysisk kvalm etter å virkelig ha prøvd å forstå planene for sommerferien som ungdom. Dette har gått seg litt til, må jeg kunne si.

 

 

2x^2 -6x + 4=0

Her bruker du tegnet ^ som ikke læres bort på skolen, ettersom det er noe som kun brukes på PC der man mangler bedre muligheter. Sånn skal det stå: 2x2 - 6x + 4 = 0

 

 

Takk! Skal sjekke ut siden! :)

 

Den matteoppgaven er fortsatt alt for vanskelig. Klarer bare en og to gangen. Så sånne matteoppgaver er fortsatt for komplisert. Men skal jobbe med den siden. Skal begynne å gå med klokke hver dag også. Og bare se på den hele tiden, ikke mobilen.

 

Det er sant. Det endrer ingenting med en diagnose egentlig. Har jo ikke tenkt til å bruke det som en unnskyldning til å ikke jobbe med tall.

Endret av Hannah00
Lenke til kommentar

Er du helt sikker på at det ikke finnes fagområder innenfor humaniora du syns høres litt interessante ut da? Eventuelt helsefag. Dersom det virkelig er som du forteller det, at du ligger langt bak en 8.-klassing i matematikk og kun klarer å regne med pluss og minus med hendene, kommer du virkelig ikke til å ha sjans til å studere realfag, og da skjønner jeg heller ikke hvorfor det er det du vil. Ikke bare matematikk, men kjemi, fysikk og IT er avhengige av at du kan håndtere tall. Det gjelder også biologi på litt høyere nivå. 

 

Hvilket studie er det du vil inn på som krever at du ikke har dysleksi? 

 

Tannlegestudie i ungarn. Der kommer ikke man inn hvis man har dysleksi. Der må man ha fysikk, R1 eller S1+S2, og kjemi for å komme inn også.

 

Kanskje lærer, eller sykepleier. Det hadde kanskje vært spennende.

Lenke til kommentar

Enkle matteoppgaver:

 

130 x 10 = ?

130 x 5 = ?

9 x 9    =  ?

 

10x-10 = ?

 

30% avslag av 1000kr er hvor mange kroner?

 

x^2 + 2x + 1 = ?

 

5*(2-1)+3/1+1*2 = ?

 

Alt dette er hoderegning fra ca ungdomsskolen. 

 

Om du ønsker å ta realfag så er ingenting umulig, den eneste som kan stoppe deg er deg selv. Men du må jobbe med matte hver eneste dag.

Det mest sannsynlige er at du ikke gidder, og heller finner noe annet som du har større talent for.

 

 

130 x 10 =

130 + 130 + 130 + 130 + 130 + 130 + 130 + 130 + 130 +130 er det da.

 

130 + 130 = 260

 

260 + 260 + 260 + 260 + 260 blir det da.

 

260 + 260 = 6+6 = 12 da er 60 + 60 = 120 da blir det 520

 

520 + 520 = 1040.

 

Også halvparten av 520 = 260 Så svaret er 1280.

 

Egentlig føler jeg at alle disse oppgavene er for vanskelig for meg. Jeg bruker så lang tid per oppgave at jeg fint kunne bruke halve tentamentiden på en eller to oppgaver. Klarer bare en og to gangetabellen. Så dette er oppgaver jeg anser som veldig vanskelig og jeg må ha kladdark og kalkulator for å finne svarene.

 

 

10x-10 = 1000

 

9 x 9 = 2 ganger 9 er det samme som 9+9 og  det er 18. Da blir det 18 ni ganger.

 

1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 (så teller jeg det 9 ganger).

 

Da må jeg gjøre det på ark, ikke pc. Svaret ble 162!

 

30% avslag på 1000 kroner vet jeg ikke hvordan man regner ut.

 

De to siste lange matteoppgavene blir for vanskelig.

 

Edit: Nå har jeg ikke brukt kalkulator. Bare pen og papir.

Endret av Hannah00
  • Liker 1
Lenke til kommentar

9 x 9 = 2 ganger 9 er det samme som 9+9 og  det er 18. Da blir det 18 ni ganger.

 

1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 (så teller jeg det 9 ganger).

 

Da må jeg gjøre det på ark, ikke pc. Svaret ble 162!

Jeg må si det egentlig er helt utrolig hvordan du klarer å tenke feil på denne måten. :)

 

9 * 9 er 9 ganger 9. Altså 9 9 ganger:

9 + 9 + 9 + 9 + 9 + 9 + 9 + 9 + 9.

Hvordan klarer du å tro at 9 ganger 9 er det samme som 18 ni ganger?

Om du skulle gjort det på din måte:

1 1 1 1 1 1 1 1 1 (og tell det 9 ganger.)

 

Det er riktig at 2 * 9 = 9 + 9 = 18, men det har jo ingen ting med saken å gjøre.

 

PS. På tross av dårlige mattekunnskaper, viser du noe bra, nemlig at du forsøker å problemløse ved å dele problemet i mindre biter. :)

Endret av Emancipate
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

9 x 9 = 2 ganger 9 er det samme som 9+9 og  det er 18. Da blir det 18 ni ganger.

 

1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 (så teller jeg det 9 ganger).

 

Da må jeg gjøre det på ark, ikke pc. Svaret ble 162!

Jeg må si det egentlig er helt utrolig hvordan du klarer å tenke feil på denne måten. :)

 

9 * 9 er 9 ganger 9. Altså 9 9 ganger:

9 + 9 + 9 + 9 + 9 + 9 + 9 + 9 + 9.

Hvordan klarer du å tro at 9 ganger 9 er det samme som 18 ni ganger?

Om du skulle gjort det på din måte:

1 1 1 1 1 1 1 1 1 (og tell det 9 ganger.)

 

Det er riktig at 2 * 9 = 9 + 9 = 18, men det har jo ingen ting med saken å gjøre.

 

PS. På tross av dårlige mattekunnskaper, viser du noe bra, nemlig at du forsøker å problemløse ved å dele problemet i mindre biter. :)

 

Vet ikke. Jeg trodde det var riktig. Det er sånn jeg tenker. Svaret mitt virket veldig logisk for meg i hvert fall. Tenkte ikke at det kunne være noen andre løsninger på den oppgaven.

 

:lol: Flaut. Men skjønner fortsatt ikke svaret ditt.

 

Edit: Nei, vet ikke hva jeg tenkte! Det virket veldig riktig i mine øyne. Jeg ble faktisk litt stolt av meg selv som klarte å regne ut oppgaven med så høye tall.

Endret av Hannah00
Lenke til kommentar

 

Hva er seks ganger fire? 

 

Hvis det er sant blir jeg veldig glad! seks ganger fire er vanskelig. Det kan jeg ikke regne ut i hode i det hele tatt. Må sitte ved en pult med skrivesaker mens jeg konsentrerer meg ordentlig. For å regne det ut uten kalkulator må jeg skrive det ned sånn:

6 + 6 = 12.

12+12 = Først 12. så 1 + 1+ 1 +1 +1+1+1+1+1+1+1+1 = 24. Så

24 + 24 = 20 + 20 er 40 så svaret er 48.

 

 

 

Ikke får å være negativ, men flere av svarene dine er feil.

Jeg skal prøve å forklare ganging til deg på en måte som gjør at du kanskje forstår det litt bedre.

 

Ta for eksempel 2 ganger 2 (2*2), det betyr at svaret er 2, 2 ganger, altså 2+2, som er 4.

2*3, svaret er 2, 3 ganger, altså 2+2+2, som er 6.

6*4 som du har svart på over er altså 6, 4 ganger, 6+6+6+6, som er 24, og ikke 48.

 

Nå kan du prøve disse 3 gangestykkene.

4 ganger 1 (4*1)

2 ganger 6 (2*6)

5 ganger 6 (5*6)

 

 

 

 

 

 

2x^2 -6x + 4=0

 

 

Den matteoppgaven er fortsatt alt for vanskelig. Klarer bare en og to gangen. Så sånne matteoppgaver er fortsatt for komplisert. Men skal jobbe med den siden. Skal begynne å gå med klokke hver dag også. Og bare se på den hele tiden, ikke mobilen.

 

 

 

 

Bare glem den oppgaven helt, beklager at jeg i det hele tatt ga den til deg, (jeg visste at den var alt for vanskelig). Oppgaven er en andregradslikning som krever ganske avansert utregning. Dette er matematikk du aldri vil få bruk for i hverdagen, så det er ikke vits å bruke tid på den. Oppgaven ble gitt på årets S1 eksamen. Prøv heller de gangestykkene jeg ga deg. Lykke til med matten :)

Endret av Mixam
Lenke til kommentar

Ah. Var alle feil?

 

Blir så frustrert fordi det virker så logisk og riktig når jeg løser oppgavene, men når noen andre ser over det har jeg gjort teite feil som jeg ikke klarer å se selv engang.

 

Nå:

 

4 ganger 1 = 4 + 0 = 4 (en gangen kan jeg fint)

2 ganger 6 = 2 + 2 + 2 +2 +2 +2 = 12

5 ganger 6 = 5 + 5 + 5 +5 +5 +5 = 30

 

Dette skal jeg skrive opp i boken min! :) Ellers er dette glemt i morgen igjen.

 

Fordi:

2 ganger 2 = 2 + 2

2 ganger 3 = 2 + 2 +2

2 ganger 4 = 2 + 2+ +2 +2

osv?

 

Tok det på kalkulator nå. Det var riktig svar. Wohoo :) 

Okay, det går bra. Skjønner om du trodde jeg ikke var seriøs om hvor dårlig jeg er med tall :)

Lenke til kommentar

Hva gjennomsnittet av syv er hvis man tar vekk tre? Eller hvert tall?

 

Jeg mente 3 og 7 sammen. Man kan ha en tallrekke, og så skal man regne ut gjennomsnittsverdien av denne tallrekka. Beklager at det ble litt uklart. :) Det du gjør er å summere (legge sammen) tallene og så dele på hvor mange tall du har. Her er det to tall, så da skal du dele summen på 2. Du behøver ikke regne det ut. Når du bare har to tall, kan du også tenke slik: Hvilket tall er midt mellom 3 og 7? Det kan du gjerne svare på, så får vi se om det hjelper å tenke slik.

 

Men det ser ikke ut som om gjennomsnitt i matematisk sammenheng betyr særlig mer for deg enn ganging. :)

 

Du burde ta en ordentlig IQ-test hos en psykolog, for den har ulike områder som tester forskjellige evner. I tillegg til såkalt fullskala-IQ, får du en separat score på hvert område. Det kan avdekke et eventuelt stort avvik på ett eller flere områder. Jeg vil gjette at du scorer en del høyere på språklige evner iallfall.

 

IQ er én ting, kompetanse er en annen. Du scorer gjennomsnittlig på IQ-tester, men kompetansen din i matematikk er selvfølgelig langt under det som er vanlig hos en 22-åring. Hvis det er sånn at du sliter fundamentalt med utregninger, så burde du hatt fritak for vanlig matematikkundervisning og heller fått tilrettelagt undervisning sånn at du faktisk kan lære noe. Det er vel litt sent å si nå, da. Men ja, få time hos en psykolog som kan gi deg en ordentlig IQ-test. Fastlegen din kan ordne en henvisning. Be om en IQ-test og/eller utredning for dyskalkuli, så finner de nok noen som kan hjelpe med dette.

Lenke til kommentar

Jeg ser ikke helt poenget med å ta en IQ-test med mindre det er for å oppnå en slags personlig bekreftelse eller noe. IQ hadde vel vært mer interessant dersom du ikke var en oppegående person uten noen form for psykisk eller kognitiv utviklingshemming. Om du heller tar en utredning for dyskalkuli blir du sannsynligvis satt i kontakt med riktig fagfolk med både erfaring og pedagogikk som passer. Ifølge Dysleksiforbundet så anslås det at omlag 5% av befolkningen har dyskalkuli, men jeg nekter å tro at 5 av 100 nordmenn ikke kan klokka, gangetabellen eller legge sammen tosifrede tall i hodet. Derfor må det lureste være at de som virkelig har peiling på dette får kartlagt det og gitt deg råd. Råd, råd, når du er 22 år og har fullført vgs har du jo ikke noe krav på hverken ungdomsrett eller voksenopplæring. Derfor så ser jeg for meg at et pedagogisk program som er tilpasset ditt behov kan bli både dyrt og vanskelig å få til. (Med mindre NAV har noe?) Men det er selvsagt du som må ta den vurderingen. :)

 

Av yrker du burde kikke nærmere på er helt klart språk. Det var ikke meningen av meg å "knuse noens drømmer" i den forrige posten min ang matte, men jeg vet etter å ha hatt 5-6 matteeksamener på universitet samt sett utallige slite med vgs-matten opp gjennom åra at det er utrolig lett å falle av den høyere matten hvis man ikke har ting helt på stell fra ungdomsskolen, og da er det faktisk ikke alltid at en 4 fra 10. klasse holder en gang. Overgangen fra ungdomsskolen er stor når du går over på den teoretiske matten på vgs, og da bør du virkelig ha kontroll på algebraen fra ungdomsskolen, særlig hvordan man løser likninger. Det er mye penger, tid, energi og motivasjon som skal til. Skulle det gå i dass, ja, da er det jo mye man har tapt, og er det egentlig verdt det hvis du ender opp med å ikke lære noe?

 

Har du lappen? Isåfall, hadde du noen vansker med å ta den? Trafikklærerutdanningen tilbys ved HiNT og HiOA. Tar så vidt jeg vet 2 år, og lønna er svært god. Skjønner ikke at det ikke er flere som vil bli det. 

 

Jeg må bare spørre, hva er grunnen til at du (eller foreldrene dine for den saks skyld) ikke har gjort noe med mattevanskene tidligere? Ut fra de tidligere postene dine virket det nesten som at problemet med tall har oppstått i senere år, men det har jeg vansker for å tro. Når det er sagt så har jo ikke akkurat skolen i dette landet noe å skryte av når det gjelder matteferdigheter, tross mange ressurser som brukes på å fange opp de svakeste i systemet. Tidligere på butikken i dag overhørte jeg en jente i tenårene som heller ikke visste hvordan hun skulle finne ut hva noe kostet etter 70%-rabatten var trukket fra... 

Lenke til kommentar

Å trekke fra 70% er da heller ikke noe jeg gjør i hodet. Avhengig av verdien, selvsagt. Jeg regner med den ikke kostet 100 kroner...

 

Hoderegning og resten av matten fremstår for meg som to helt forskjellige ferdigheter. Selv har jeg har alltid vært relativt dårlig i hoderegning. Men ikke så dårlig at jeg har slitt, da.

Lenke til kommentar

Å trekke fra 70% er da heller ikke noe jeg gjør i hodet. Avhengig av verdien, selvsagt. Jeg regner med den ikke kostet 100 kroner...

 

Hoderegning og resten av matten fremstår for meg som to helt forskjellige ferdigheter. Selv har jeg har alltid vært relativt dårlig i hoderegning. Men ikke så dårlig at jeg har slitt, da.

Det var ikke det som var greia, hun visste ikke hva det innebar å trekke fra 70% slik hun ordla det. Hadde hun visst kunne hun jo bare tatt opp mobilen. Ingen kan vel dessuten hevde at Hannah00 sitt problem kun dreier seg om hoderegning....

Lenke til kommentar

Jeg ser ikke helt poenget med å ta en IQ-test med mindre det er for å oppnå en slags personlig bekreftelse eller noe.

 

Det blir jo opp til psykologen i så fall, men min tanke var at det kunne snevre inn problemområdet noe av diagnostiske årsaker. Hvis det blir for mye stigma for deg, kunne man jo heller kamuflert problemet med en annen test.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...