Forsterker

[Nitromarsjipan]

klasse d?? pokker da.. skal vel ikke høres ut som søppel heller?

 

Nei, jeg hakke peiling på hvordan de forskjellige forsterkerene høres ut,

så jeg trodde det ikke var så ille...

(Jeg hadde tenkt til å kjøre den på 125watt max

istedenfor 170watt som gå ti ganger mindre distortion)

 

vel, jeg ville ikke ha gått for en intigrert krets, men heller mekka hele greia selv.

 

Jeg har tenkt på det, men har ikke funnet noen skjemaer, og jeg vet for lite til å kunne lage selv...

 

går du elektro? i såfall bør du ta en titters på side ca170 i elektroboka di.. hvis du bruker de jeg har da..

den koblingen er forhoøldvis bra.

 

Vel, jeg går fortsatt i 10'ende så det er nok litt vanskelig.

 

 

tror ikke det vil hjelpe deg så mye om jeg mekka et skjema da men..

men jeg lurer saktens på hvor frodeko er blitt av jeg!

 

Nei hvis det er såpass enkelt så klarer jeg det bra selv, jeg trodde det var noen "secret:ermm:" komponenter som burde ha hvert der...

 

Og ja hvor er frodeko, han er jo helt genial på dette, håper han kommer tibake!

 

driver foresten nå på med min egen klasse ab forsterker på ca 60w. skal snuse litt mer før jeg avgjør om jeg skal gå for den.

 

Kult! Når skal du lage den (hvis det blir den)? I want worklogg!

 

Tusen hjertelig for hjelpen!

[koff1]

klasse d?? pokker da.. skal vel ikke høres ut som søppel heller?

 

Klasse d er ikke søppel, det er fremtiden. Mange gode klasse d forsterkere er laget (feks. de nyeste ice block modulene til b&o), og om du ser etter er icene Nitromarsjipan fant fram laget for bassforsterkere, og thd på 10% i bassregionen går fint ann å leve med. Så Nitromarsjipan hvis du skulle lage en bassforsterker så stå på, bare pass på at du tenker litt når du legger layouten til ic ene så du unngår hf støy på utgangen.

 

driver foresten nå på med min egen klasse ab forsterker på ca 60w. skal snuse litt mer før jeg avgjør om jeg skal gå for den.

Klasse AB er ikke bra. Alle som er kommer seg ut av feilinformasjonshelvete fra det norske skoleverket vet at klasse ab er noe man prøver å unngå. Klasse ab er en vanlig klasse b som er videre forspennet. Man vill da spille i klasse a ved lave effekter, ved høyere effekter entrer man klasse ab, og da vill den ene siden av utgangsparret bli skrudd helt av sammtidig som den andre lerverer mer strøm, og distortionen skyter til himmels.

[Demogorgon]

Klasse ab er en vanlig klasse b som er videre forspennet. Man vill da spille i klasse a ved lave effekter, ved høyere effekter entrer man klasse ab, og da vill den ene siden av utgangsparret bli skrudd helt av sammtidig som den andre lerverer mer strøm, og distortionen skyter til himmels.

eg vet hva klasse ab er, men trodde ikke det var dålig med tanke på det lærerene har sakt om de.. skal prate litt med automasjon læreren min, tommy, han vant nemmelig 1plass i NM Bilstereo, så han kan nok sikkert hjelpe.

 

men kan det virkelig være så svart på hvit? jeg følger med på hva som skjer med projektet til Frodeko AKA PanzerLord, og det virker jo høyst intresant..

 

grunnen til at jeg reagerte på klasse d, var at jeg resonerte meg frem til at siden klasse A var best, så kom vel resten i tur og orden etter..

 

 

men har du noen andre tips på hvor jeg kan finne et brukbart klasse a skjema?

[koff1]

Ok. Ser ut til att det hersker litt forviring rundt klasser og sånt så har tatt meg tid til å forklare det. Klasse A sier ingenting om den er best, det betyr at den ble oppfunnet først, så kom klasse b osv.

 

Lenge var den eneste klassene relevant med høy kvalitets musikk klasse a og ab. Det var fordi rør var de eneste aktive komponentene, og klasse b lagde så mye distortion att den var knapt nokk brukbar. Halvlederkomponenter skaper mye mer frihet til designet. jeg skal si litt om de forskjellige klassene.

 

Klasse a: I klasse a går strømmen kontinuerlig i alle utgangs transistorene, som gjør att liniaritetsproblemmene ved å skru transistorene av og på blir ungått. Klasse a kommer i to ganske forskjellige typer, og dette er skjelden noe særlig godt forklart.

 

Den første er en klasse b (dvs. to emiterfølgere som arbeider i push pull) som er forspennet så mye att ingen av utgangstrasistorene skrur seg av under normal belastning. Det fine med denne metoden er att den ikke plutselig ikke klarer å lervere nokk strøm. Hvis belastnings impedansen dropper under det som er spesifisert vill den bare ta raske utflukter inn i klasse ab, forhåpentligvis med minst mulig økning i distortion.

 

Den andre typen er kalt "controlled current source" (VCIS), som rett å slett er en enkel emitter følger med en aktiv emitter belastning for å få tilstrekkelig strøm gjennomgang. Om dette steget blir bedt om å lervere mer strøm en det klarer vill det begynne å klippe så mye at man skulle tru det ikke hadde nokk spenning. Denne typen utgangssteg krever att man har en klar ide om hvor lav impedans man vil drive før man begynner å designe.

 

Klasse a kan maksimalt oppnå 50% effektivitet.

 

Klasse ab har jeg forklart før se litt ovenfor. Kan tilføye att det ikke egentlig er en egen klasse, og att klasse ab er mindre linjær enn "pure" klasse a eller b. Egentlig er klasse ab bare brukbar som en metode for klasse a forsterkere som prøver å holde hode over vannet når dem blir konfrontert med lave impedanser. Det jeg ikke fikk ordentlig fram ovenfor er att det er switchingen mellom klasse a og b som skaper distortionen.

 

Klasse b: Klasse b er den mest populære metoden, og sansynligvis mer en 99% av forsterkerne i bruk i dag er klasse b.

Klasse b definisjon: Rein klasse b er beskrevet som en aktiv komponent som leder over 180 grader, det vil si bare en halv sinusbølge. For audio trenger man derfor minimum to motstående transistorer som oppererer i hver sin halvdel. Sammenlignet med klasse a push pull (klasse a og b kan bruke ganske like kretser), er utgangs transistorene slått av ca halparten av tiden, det vill si att det er liten eller ingen "common mode conduction"

 

Rein klasse b effektivitet kan nærme seg 78,5 % som er 157% bedre enn klasse a.

 

Det som er den opprinnelige rene klasse b er ikke brukbar i høykvalitets audio, dette er på grunn av crossover distortion. Derfor forspenner man klasse b så utgangstransistorene går over i den aktive regionen.

 

Klasse c: Brukes ikke i audio, den brukes mest i radio da utgangen bare leder ca. 50% av tiden.

 

Klasse d: Her skrur man av og på mellom de to bussene (+/-) ved en supersonisk frekvens, som representerer en spenning/tid ved en gitt tid i audio signalet. Masse forsøk har blitt gjort og mye innsats er lagt i arbeidet fordi denne typen har svært høy effektivitet (teoretisk 100%). Og det er klart att det er vaskelig å filtrert dette på en vettig måte når man har 200KHz switchende høyeffekts signal, som skal tilfredstille stadig vanskeligere EMC regelverk.

 

klasse e: en ekstremt smart måte å opperere en transistor på. Den har entet en lav spenning over seg eller en liten strøm igjennom seg nesten hele tiden, med andre ord høy effektivitet. Men dette er RF og kan ikke brukes i audio.

 

Klasse f: trur ikke det finnes noen klasse f

 

Klasse g: Oppfunnet av Hitachi i 1976 med hensikt å øke effektiviteten. man opperer med fire spenninger (V1+, V2+, V1-, V2-). Man har fire bias kretser og to utgangspar i serie som blir forskynt med hver sin spenning. ved lave effekter bruker man det innerste parret som får den laveste spenningene (V1+ og V1-), ved høyere effekter blir det ytterste parret aktivisert og dette har høyere spenning (V2+ og V2-). dette fører til at man får høyere effektivitet. (Litt vanskelig å forklare)

 

klasse h: -er en standard klasse b med en metode der man dynamisk endrer spenningen på en forsynings spenning (istedenfor å gå over til en ny en som forklart ovenfor). Klasse h blir ofte blandet med klasse g.

 

klasse s: (kalt så av Dr. Sandman) bruker en klasse a steg med veldig begrenset strøm lervering, som er støttet av en klasse b som er koblett slik att belastnings motstanden skal virke høyere enn det som er innenfor den første forsterkerens kapasitet. Metoden brukt i Technics SE-A100 er svært lik.

 

Håper dette ga litt klarhet i klassene. Jeg bruker vanligvis ikke å gidde å skrive lange innlegg men siden det hersket full forvirringl gjorde jeg et unntak.

 

Nok en gang forbokstaven har ingenting med lydkvaliteten, Douglas Self foreksempel, som er tidligere nevnt av Frodeko sverger til klasse B.

 

Mye av det mange lærer på grunnkurs om at det bare er klasse a og ab som kan brukes i audio og at klasse b er uegnet er noe gammelt som henger igjen fra rørtiden.

 

Har sikkert tusen skrivefeil her men gidder ikke se over

Endret 22. januar 2004 av koff1