Oppkjøring del 1 - Erfaringer

[Bjerknez]

Jeg har den siste tiden drevet med kjøretimer på MC (Klasse A - tung) og jeg er nå på min avsluttende fase etetr at jeg besto førerprøven del 1 i kjøregården.

 

Her i Østfold er det nemlig en prøveordning hvor de som kjører opp på motorsykkel må ta kjøregårdprøven og førerprøven langs vei hver for seg. Har man klart kjøregårdprøven, så har man klart den, uavhengig om man evt. stryker på den siste oppkjøringen som da er føreprøven langs veien.

 

Andre steder (så vidt jeg vet) så tar man kjøregårdsprøven og førerprøven langs veien i samme slengen. Stryker man evt. langs veien, så må man også ta kjøregårdsprøven på nytt etc.

 

Som sagt, så tenkte jeg bare og komme med noen blodferske erfaringer så langt med tanke på den noe "beryktede" kjøregårdsprøven og kanskje spesielt krypkjøringøvelsen eller "balansetesten" om man vil kalle den det.

 

Jeg skal prøve og ikke få dette til å høres ut som en "yess!... jeg klarte det og derfor er det lett"-erfaring.

 

________

 

 

Jeg har hatt førerkort på bil (klasse B) siden 1994 og de siste 8 årene kjørt ekstremt mye bil, særs grunnet jobbsammenheng. Ikke for at dette bør bety at jeg er en god trafikant, men alikevel er opplysning som kan være verdt å nevne før jeg skriver erfaringen min.

 

Jeg har vert borti mindre uhell to ganger på disse årene og ingen av gangene har vert min skyld. Jeg har dog mistet lappen en gang da jeg ble tatt i 76km/t i 50 sone. Jeg ble målt midt i en forbikjøring på oversiktlig vei. Mange formildende omstendigheter her og jeg slapp faktisk boten grunent dette, men lappen måtte jeg klare meg uten i 3 måneder. Surt, men har kun meg selv å takke. Politimannen var forresten svært hyggelig mener jeg å huske.

 

Jeg har ikke kjørt noe som helst på to hjul siden jeg var 16 år og kjørte moped/syklet og jeg har faktisk ikke engang sittet på en tråsykkel sidne den gang, så balansen måtte omtrent øves inn på nytt.

 

Jeg kjenner ikke veldig mange som kjører MC og dermed ikke veldig mange som har tid til å øvekjøre med meg så det ble trafikkskolen som ble mitt første møte med et motorsiert kjøretøy på over 20 år(!).

 

Herregud... det var som å lære å sykle på nytt, og denne provisorisk oppsatte kjøregårdsøvelsen som jeg skulle teste var et mareritt og forsere. Balansetesten var for meg komplett umulig å gjennomføre med daværende balanse da erfaringen var absolutt null.

 

Men jeg fikk beskjed å kjøre litt rundt på lukket plass litt som jeg ville for å bli kjent med sykkelen og etter to timer med kjøring/teori etc. så klarte jeg balansetesten med glans (en sjelden gang). Nå er dte ikke nok å klare denne ved flaks, så mer øving måtte nok til.

 

Jeg ble i mellomtiden kjent med en som kjørte motorsykkel og som kunne øvekjøre med meg, men jeg hadde jo ikke noen motorsykkel! Full fart så begynte jeg å se på diverse motorsykler og jeg fant ut at jeg vill ha en "cruiser".

 

Virkelig en flott sykkel man sitter godt på og som er behagelig å kjøre, men noen perfekt "skolesykkel" er det nok ikke, fant jeg ut i ettertid, da den er stor, tung og bred. Å kjøre balansetesten med denne er rett og slett umulig da den så vidt går mellom kjeglene, men uansett så funket den med tanke på og få erfaring samt få tilbake balansen igjen.

 

I dag ca. 6mnd. etter og flere hundre mil med øvekjøring (faktisk) (kun avbrutt med vinter) samt de nødvendige kjøretimer på kjøreskolen så føler jeg meg som en ekte motorsyklist.

 

Jeg er på ingen måte noen perfekt motorsyklist (hvem er vel egentlig det..) men kjøregårdsøvelsen er nå bestått med glans. Balansetesten ble gjennomført "perfekt" uten touch av kjegler eller bakken (med beina) og blikket har jeg lært meg skal festes langt frem og ikke rett ned etc.

 

MEN!... FØR oppkjøringen i kjøregården så er man jo som oftest ikke like høy i hatten og selv om man EGENTLIG føler seg relativt flink så vet man at marginene er små når det kommer til denne balanseøvelsen og kjøregårdsøvelsen generelt. Litt nervøsitet er nok til at du blir satt ut i to sekunder slik at du må nedi med beina eller til at du generelt gjør det jamt over kun midt på treet og dermed styker på grunnlag av dette.

 

ja, jeg var nervøs og jeg satt bare å ventet på sensor som kom med blokka si og det alvorlige uttrykket. men neida!! Mot meg kom en eldre svært hyggelig dame. Hun veivet med armene som om hun var dritings og ropte på gubben sin på byen og jeg kjørte bort til henne.

 

Vi fikk en veldig god og avlappet tone og hun gjorde meg oppmerksom på at hun så på helheten av øvelsen og ikke om jeg kom bort i en kjegle eller to. Hun sa også at en lett berøring av bakken med beinet var "lov" innen rimelighetens grenser og hvis det kun skjedde en gang og at jeg ikke måtte berøre bakken for å forhindre en velt etc.

 

Dette satt hele øvelsen i et helt annet perspektiv i mitt hode og jeg gikk fra å være nervøs til å være ganske sikker på og klare denne prøven.

 

Jeg begynte med balansetesten og når jeg sto på startstreken så ga hun meg tommelen opp slik at jeg skulle begynne ved siden av et smil. Jeg klarte begge turene gjennom denne testen faktisk helt perfekt. Resten av øvelsene har aldri bekymret meg (merkelig nok) og disse gikk lett som bare det.

 

Så konklusjonen min er som følger:

Bruk MASSE tid på øvekjøring. Kjør turer og ha det gøy! har du en kompis med mc lappen så tre på dere en gul vest med L og intercom og kjør til krampa tar dere! Kjør, kjør, kjør!

 

Kjør på svingete øde veier til å begynne med før du beveger deg inn i byer og tettsteder. Der for du nemlig trent godt på balansen din. Midt i rushtrafikken i oslo på sykkel hvor du stamper i kø gjør at du må gjennomføre tidenes lengste krypkjøring og det kan være svært lærerikt.

 

En annen ting er at du ikke bør se deg blind på prisen som de forskjellige kjøreskolene oppererer med. De useriøse er ofte enkeltmannsforetak og kunnskapen er kanskje ofte deretter. Ikke spar penger her. Bruk en annerkjent kjøreskole i ditt nærmiljø.

 

Når det gjelder det avgjørende punktet (førerprøven) så er det viktig at du får en oppegående sensor. Du har sensorer som slavbisk følger boka si og setter kryss og til slutt oppsummerer som et mattestykke, også har du sensorer som faktisk er ivirge motorsyklister som ser litt andre verdier i det du gjør og kanskje en mer helhet. Et smil og en god tone er også med på og få opp mestringsfølelsen.

 

____________

 

Jeg har lest en del poster her og andre steder hvor folk sliter voldsomt med kjøregårdsoppkjøringen og jeg tror hovedproblemet er nervøsitet og liten tro på seg selv. Jeg hadde også dette, frem til jeg møtte en sensor. Etter en to minutters samtale med henne så ble jeg veldig rolig.

 

Det som derimot er viktig er at man ikke bør diskutere/kverulere med sensor. Det skaper fort en provoserende greie, så unngå for guds skyld det. Gjør dy en feil så opplys sensor om at du var klar over feilen og legg deg flat. Ikke prøv å skjul feilen med å snakke deg bort. Dette funker sikkert fint på en fest blant kammerater men ikke hos en sensor som har dette som levebrød, så dropp det.

 

Vær ydmyk og hvis du ikke er en person som klarer å være ydmyk, så prøv å lat som du er det. Det er snakk om 10 minutter av ditt liv...

 

Ofte så tror jeg de yngre har størst problemer og det kommer nok av at her er det ikke bare balanse og plassering som skal innlæres, men også trafikkregler og ferdsel i trafikk ved siden av. Da kan det fort bli mye å tygge på.

 

Jeg har heldigvis opplevd trafikken fra bilsete i over 20 år, så for meg blir ikke overgangen så voldsom tror jeg.

 

_______________

 

Til slutt vil jeg igjen dra frem valg av motorsykkel til øvekjøring. Nå skal jeg være forsiktig med å komme med noen konklusjoner her, men egen erfaring så langt tilsier at en såkalt "cruiser" ala Honda Shadow/Yamaha V-STar/Harley etc. vil gi deg en mye brattere læringskurve. Disse syklene er ganske store og tunge. Dette er normalt ikke sykler man kjører sikksakk mellom biler eller leker seg i balansetesten med.

 

Jeg leste om en her inne som kjørte en Honda Shadow på kjøreskolen. Ikke noe galt med den sykkelen overhodet, men så lenge reglene tilsier at man skal kunne forsere disse kjeglene på førerprøven så burde det være innlysende at man stiller med et langt dårligere kort når man kjører en Shadow. Jeg har vert i kjøregården tre ganger (for morroskyld" med min Yamaha V-Star 1300 og jeg har enda til godt og komme meg gjennom øvelsen uten å treffe kjeglene. Sykkelen er rett og slett for bred. Shadow'en er litt mindre av størrelse men alikevel vrien nok.

 

Så mitt råd er å velge en kjøreskole som har små sykler, for det er stort sett sykkelen du kjører med på kjøreskolen du bruker på oppkjøringen og da er det ved siden av seriøsiteten på kjøreskolen også viktig å se hvilke sykler dem bruker.

 

Selv så kjørte jeg en Honda 600 Hornet og denne er laaaaangt mer lettkjørt i balansetesten enn min V-Star 1300.

 

Nå har jeg skrevet voldsomt mye her og jeg beklager hvis det er mye smør på flesk. Dette er skrevet litt på måfå, men erfaringene er ekte og 100% ærlige. Jeg håper dette vil hjelpe noen på veien mot mc førerkortet

 

Lykke til!