Trenger økonomisk veiledning

[Gjest Slettet+6132]

I en alder av 40 år har jeg arbeidet meg i hel og fått lite ut av livet. Har omtrent aldri tatt ferie eller hygget meg noe særlig. Har blitt både fysisk og psykisk syk og ønsker meg ut av arbeidslivet umiddelbart. Jeg ønsker ikke uføretrygd eller å ha noe som helst med Nav å gjøre men jeg ønsker å leve ett godt liv på oppsparte midler så langt det lar seg gjøre. Målet er å klare meg frem til pensjonsalder. Da vil jeg også arve ett par millioner som jeg kan flyte på resten av livet ved siden av en tilnærmet minstepensjon.

 

Jeg bor i dag i en borettslagsleilighet, og om jeg selger både "hus og hytte" sitter igjen med kr. 2.500.000,-. Dette skal vare i 27 år, til jeg når pensjonsalder. Det skulle bli kr. 7700 pr mnd. Jeg er så heldig og få kr. 10.000 pr mnd av ei gammel tante, så totalt sett har jeg kr. 17.000 pr mnd. Renter på pengene går mot inflasjon, så ser bort fra dette. Tror heller ikke jeg ønsker å investere pengene siden jeg ikke har råd til å tape dem.

 

Dette er vel ikke nok til å leve godt på i Norge i så mange år så må nok se mot andre land. Det skal bli deilig å få litt luft under vingene og komme seg bort fra folk og fe også. Ikke bare for å få det romsligere økonomisk. Og det er her mine kunnskaper stopper og det reises endel spørsmål.

 

Pengene blir vel mindre verdt med tiden. Hva vil det koste meg å være medlem i folketrygden slik at jeg får pensjon ved pensjonsalder og kan reise hjem til Norge for å få behandling ved norske sykehus når den tiden kommer? Hva koster en global helseforsikring om jeg lever som en nomade? Bør jeg melde meg ut av folketrygden? Bør jeg flytte/emigrere til ett annet land fast eller midlertidig, eller bør jeg ha «base» i Norge? Vil kostnadene ved ett medlemskap i folketrygden veie opp for inntektene ved pensjonsalder. Trenger jeg privat helseforsikring om jeg da oppholder meg i EU-land?

 

Ser for meg at jeg kanskje leier leilighet i Spania eller en storby i østeuropa. Eller kanskje noen år her og der. Uansett må jeg hjem til Norge i ny og ne og det å bo i europa gjør det enklere å besøke venner i Norge, samt å få besøk. Andre verdensdeler kan jo være aktuelt det også men kan jo reise dit på ferie om jeg er bosatt i ett annet land i europa uansett.

 

Siden helsen allerede skranter må jeg nok ha noe legebistand før jeg når pensjonsalder. Ser kanskje for meg at jeg flytter hjem til Norge rundt pensjonsalder pga dette, slik at jeg kan dra nytte av sykehus og eldreomsorg i Norge når den tid kommer. Eller at jeg pendler hjem til Norge for legebehandling i ny og ne.

 

Er veldig spent på om jeg kan få noen gode råd og synspunkter/veiledning jeg ikke har tenkt på selv. Særlig når det gjelder dette med folketrygd og forsikring osv.

 

[GtHoo]

Hvis du slutter på jobben og ikke har noen planer for hva du skal gjøre, kan jeg nesten love deg at du kommer til å kjede ræva av deg når du ikke har penger å bruke til å underholde deg selv med.

[Gjest Slettet+6132]

Vel, jeg har jo kr. 17.000 pr. mnd (minus folketrygdkostnad/forsikring). Vil tro jeg kommer ett stykke på vei med dette i utlandet. Har ingen planer om å kjede meg og har masse jeg har lyst til å gjøre

[Sheasy]

Jeg kan ikke svare på de konkrete spørsmålene dine, men med kr 17 000/mnd er prosjektet ditt svært oppnåelig. Uten bil og andre pengesluk kan du i Norge leve som en student for 8-9000kr/mnd, romslig for 11-12 og komfortabelt for 17. Et billigere land gjør så klart ting enda enklere.

[GtHoo]

Har du plan om hva du skal, eller hvor du skal?

[Bolson]

Enig med Sheasy, det går fint ann å leve for 17 000 i måneden - også i Norge.

 

@Nidar2:

 

Er det noe av det du har lært/erfart i ditt yrkesliv eller noe av det du har lyst til å gjøre framover som kan skape inntekter på periodisk basis. Ikke på fast basis, men som man kan jobbe med noen måneder eller perioder i året. Altså lystbetont jobbing. I og med at du har en grunnsikkerhet vil du ikke ha et press på å arbeide, men det vil gi et tillegg og øke handlefriheten. Det vil også kunne redusere uttaket av midler slik at du er bedre sikret i slutten av perioden.

 

Innen EØS-område skal du ikke trenge noen sykeforsikring ekstra. Innen EØS har vi nemlig trygdeavtaler mellom de ulike landene (gjelder også USA, Canada og Australia). Utenfor vil du trenge sykeforsikring - og de kan faktisk være relativt dyre - særlig i din situasjon. Ønsker du å reise utenfor "eget bosted" i lengre perioder - så er utvidet reiseforsikring et alternativ.

 

Du må nok velge å bo enten i Norge eller i et annet land - ser ikke at du klarer to stk husleier på såpass lav inntekt. Selv i flere av lavkostlandene i Europa må du regne med 3 - 5 000 kr i husleie i månedene (om du ikke velger å bo usentralt) - så da ender du fort opp mot 10 000 kr om du skal ha bosted i to land. Budapest ligger på 350 - 450 Euro + fellesutgifter (ca 50 kvm).

 

Når det gjelder spørsmålet om du flytter eller ikke - er det faktisk ikke du som avgjør dette. Generelt er reglene slik at bor du over 50 % av året i et annen land så regnes du som bosatt der, om ikke spesielle forhold medfører at du faktisk kan regnes som bosatt i Norge. Det gjelder særlig om man har nær familie i Norge (kone + barn) og pendler jevnlig til disse.

 

Bor du i utlandet i lengre tid vil du miste medlemskapet i folketrygden, dog gjelder dette jevnt over ikke om du bor i land Norge har trygdeavtaler med. Så akkurat her må du undersøke akkurat hvilke regler som gjelder avhengig av hvilket land du vil bo i.

 

Min anbefaling er at du faktisk plukker deg ut en 2 - 3 aktuelle land/bosteder, sjekker i detalj forhold når det gjelder helsetjenester, prisnivå, skatt og konsekvenser for trygdeytelser. Da får du et langt bedre grunnlag for å ta endelig valg.

[hean]

Hmmm, må nesten følge med på denne.

 

Hadde jeg hadde jeg hatt samme mulighet hadde jeg nok flyttet til utkantNorge (om jeg skulle bo i Norge).

 

Den nordlige delen av landet er jo flott og mange steder der er jo råbillige... med tanke på bolig altså.

 

Der er det vel også stooooor mulighet å få en del jobber som du faktisk kan trives med... kan du fortelle litt om interessene dine?

 

Edit:

 

Litt OT men kan like vel være svært relevant for deg. Etter posten din å dømme kan du faktisk være utbrent, å ja, utbrenthet er faktisk en sykdom. Gå en tur til fastlegen din og vis han gjerne hva du skrev her.

 

At du ikke vil ha noe med NAV å gjøre vet jeg ikke grunnen til men det er nå bare slik at er man syk så skal man ha sykepenger, er man syk over lengre tid så vil uføretrygd vurderes. Jeg ser ikke helt hvorfor man ikke vil ta i mot dette hvis det skulle være en løsning.

 

Uansett.... BEGYNN med en tur til fastlegen å se hva han sier. Ikke noe annet ville vel ha vært bedre enn å få arbeidslysten tilbake eller?

Endret 10. mars 2014 av Nasciboy

[acela]

Det er svært sjeldent jeg svarer, men GRATULERER!!! 40 år og pensjonist, det står det respekt av.

 

Du kan flytte til utlandet og ha frivillig medlemskap i folketrygden. Det koster litt, men det er sikkert verdt det. Siden du nå skal leve av oppsparte midler og penger fra en gammel tante, ville jeg sett på hvordan du kutter utgifter. Bli med på dette forumet og les om denne karen, og spesielt om 4% uttak per år.

 

LYKKE TIL!

[Gjest Slettet+6132]

Hmmm, må nesten følge med på denne.

 

Hadde jeg hadde jeg hatt samme mulighet hadde jeg nok flyttet til utkantNorge (om jeg skulle bo i Norge).

 

Den nordlige delen av landet er jo flott og mange steder der er jo råbillige... med tanke på bolig altså.

 

Der er det vel også stooooor mulighet å få en del jobber som du faktisk kan trives med... kan du fortelle litt om interessene dine?

 

Edit:

 

Litt OT men kan like vel være svært relevant for deg. Etter posten din å dømme kan du faktisk være utbrent, å ja, utbrenthet er faktisk en sykdom. Gå en tur til fastlegen din og vis han gjerne hva du skrev her.

 

At du ikke vil ha noe med NAV å gjøre vet jeg ikke grunnen til men det er nå bare slik at er man syk så skal man ha sykepenger, er man syk over lengre tid så vil uføretrygd vurderes. Jeg ser ikke helt hvorfor man ikke vil ta i mot dette hvis det skulle være en løsning.

 

Uansett.... BEGYNN med en tur til fastlegen å se hva han sier. Ikke noe annet ville vel ha vært bedre enn å få arbeidslysten tilbake eller?

Hei!

 

Takk for gode tips!

 

Nordover frister ikke så mye, da vil jeg heller sørover mot varmere og rimeligere strøk!

 

Fastlegen mener det ikke er grunn for sykemelding over lengre tid og at jeg kan arbeide med ett eller annet. Han gir faen i hva. Jeg har veldig spisskompetanse men dessverre er det altfor få arbeidsplasser innen mitt område. Jeg orker ikke begynne på noe helt nytt, ei heller jobb på Rema eller Europris for å sette det på spissen.

 

Jeg har vært i kontakt med Nav og de mener jeg kan omskolere meg for egen regning. Siden jeg er demotivert kan jeg få arbeidspraksis og kurs. De snakker om arbeidsavklaring som går over lang-lang tid osv. Vel, jeg ønsker se dette an og ta det ved en senere anledning. Uansett, uføretygd vil jeg ikke få fordi alle kan arbeide sier dem, bare man får en tilrettelagt arbeidsplass. Dette sier jo alt og gidder ikke engang forsøke.

 

Utbrenthet er nok mye mulig, men jeg kommer aldri ovenpå - dette har pågått i mange, mange år og er høyeste grad jobbrelatert. Mye jobb, lite fritid samt arbeidsplassen i seg selv. Sykemeldt i perioder men dette hjelper ikke. Man har da jobben i bakhodet hele tiden og frykten for hvordan man skal ta igjen det tapte osv. Jeg ønsker ikke å komme inn på de andre diagnosene, men nå står en hjerteoperasjon for tur.

 

Jeg har ikke lyst på arbeidslysten tilbake. Jeg vil ut i verden og oppleve noe før det er forsent. Jeg har jobbet meg i hel og vil noe helt annet

[Gjest Slettet+6132]

Det er svært sjeldent jeg svarer, men GRATULERER!!! 40 år og pensjonist, det står det respekt av.

 

Du kan flytte til utlandet og ha frivillig medlemskap i folketrygden. Det koster litt, men det er sikkert verdt det. Siden du nå skal leve av oppsparte midler og penger fra en gammel tante, ville jeg sett på hvordan du kutter utgifter. Bli med på dette forumet og les om denne karen, og spesielt om 4% uttak per år.

 

LYKKE TIL!

Takk skal du ha!

Jeg skal kikke på dette

[Gjest Slettet+6132]

Enig med Sheasy, det går fint ann å leve for 17 000 i måneden - også i Norge.

 

@Nidar2:

 

Er det noe av det du har lært/erfart i ditt yrkesliv eller noe av det du har lyst til å gjøre framover som kan skape inntekter på periodisk basis. Ikke på fast basis, men som man kan jobbe med noen måneder eller perioder i året. Altså lystbetont jobbing. I og med at du har en grunnsikkerhet vil du ikke ha et press på å arbeide, men det vil gi et tillegg og øke handlefriheten. Det vil også kunne redusere uttaket av midler slik at du er bedre sikret i slutten av perioden.

 

Innen EØS-område skal du ikke trenge noen sykeforsikring ekstra. Innen EØS har vi nemlig trygdeavtaler mellom de ulike landene (gjelder også USA, Canada og Australia). Utenfor vil du trenge sykeforsikring - og de kan faktisk være relativt dyre - særlig i din situasjon. Ønsker du å reise utenfor "eget bosted" i lengre perioder - så er utvidet reiseforsikring et alternativ.

 

Du må nok velge å bo enten i Norge eller i et annet land - ser ikke at du klarer to stk husleier på såpass lav inntekt. Selv i flere av lavkostlandene i Europa må du regne med 3 - 5 000 kr i husleie i månedene (om du ikke velger å bo usentralt) - så da ender du fort opp mot 10 000 kr om du skal ha bosted i to land. Budapest ligger på 350 - 450 Euro + fellesutgifter (ca 50 kvm).

 

Når det gjelder spørsmålet om du flytter eller ikke - er det faktisk ikke du som avgjør dette. Generelt er reglene slik at bor du over 50 % av året i et annen land så regnes du som bosatt der, om ikke spesielle forhold medfører at du faktisk kan regnes som bosatt i Norge. Det gjelder særlig om man har nær familie i Norge (kone + barn) og pendler jevnlig til disse.

 

Bor du i utlandet i lengre tid vil du miste medlemskapet i folketrygden, dog gjelder dette jevnt over ikke om du bor i land Norge har trygdeavtaler med. Så akkurat her må du undersøke akkurat hvilke regler som gjelder avhengig av hvilket land du vil bo i.

 

Min anbefaling er at du faktisk plukker deg ut en 2 - 3 aktuelle land/bosteder, sjekker i detalj forhold når det gjelder helsetjenester, prisnivå, skatt og konsekvenser for trygdeytelser. Da får du et langt bedre grunnlag for å ta endelig valg.

Tusen takk for svar, her sto mye bra

 

Så jeg trenger kun utvidet reiseforsikring om jeg holder med til eu-land eller land med trygdeavtale, ikke noe helseforsikring.

 

Forstår jeg det riktig om man ikke trenger noe ekstra betaling til folketrygden dersom man oppholder seg i eu-land eller land med trygdeavtale? Selv over flere år? Dette forutsetter vel at man melder flytting dit. Jeg ser for meg at jeg beholder adresse i Norge og kanskje lever som en nomade mellom europeiske land, om jeg bor mindre enn seks mnd i hvert land trenger jeg ikke melding flytting dit/registrere meg, men vil gå som turist. Dette føler jeg er det beste da det blir så mye styr ellers. Særlig siden jeg ikke ønsker bosette meg i ett spesielt land foreløpig. Men da oppholder jeg med mindre enn ett halvt år i Norge og regnes vel da som utflyttet... hvordan blir det da med folketrygden igjen tro? Jeg vil jo ikke ha fast adresse noe sted.

 

Hvordan finner man egentlig ut at man har oppholdt seg utenlands? Er det nødvendig og informere Trygd og Skatt om dette? Jeg vil jo betale min skatt til Norge som om jeg bor her.

[Bolson]

Når det gjelder land med trygdeavtaler må man sjekke detaljer for det enkelte land, så vidt jeg forstår så vil du i de fleste EU land bli medlem av trygdesystemet i det landet du bor og arbeider i. Flytter man tilbake til Norge så går også medlemskapet tilbake til Norge. Hvilke økonomiske konsekvenser dette har må eventuelt sjekkes.

 

Om du oppholder deg mindre enn 6 mnd i Norge betyr ikke at du ikke er bosatt i Norge, også den delen at du er bosatt mer enn 6 mnd i et annet land må være tilfredsstilt. Så om jeg er 3 mnd i Norge og så reiser rundt i verden 9 mnd vil jeg fremdeles være bosatt i Norge. Men du skal være klar over at dette vil klart bli et lang dyrere levesett enn om man bor fast i et land med rimeligere levevilkår og så reiser litt. Korttidsleie av husvær har jevnt over en betydelig høyere kostnad enn langtidsleie, og eventuelt bruk av pensjonater etc vil sprenge budsjettet ditt fullstendig. Personlig vil jeg tro at det å leve som "nomade" faktisk er relativt umulig uten om du er villig til å leve svært kummerlig.

 

Du må ha fast adresse et sted.

[Gjest Slettet+6132]

Når det gjelder land med trygdeavtaler må man sjekke detaljer for det enkelte land, så vidt jeg forstår så vil du i de fleste EU land bli medlem av trygdesystemet i det landet du bor og arbeider i. Flytter man tilbake til Norge så går også medlemskapet tilbake til Norge. Hvilke økonomiske konsekvenser dette har må eventuelt sjekkes.

 

Om du oppholder deg mindre enn 6 mnd i Norge betyr ikke at du ikke er bosatt i Norge, også den delen at du er bosatt mer enn 6 mnd i et annet land må være tilfredsstilt. Så om jeg er 3 mnd i Norge og så reiser rundt i verden 9 mnd vil jeg fremdeles være bosatt i Norge. Men du skal være klar over at dette vil klart bli et lang dyrere levesett enn om man bor fast i et land med rimeligere levevilkår og så reiser litt. Korttidsleie av husvær har jevnt over en betydelig høyere kostnad enn langtidsleie, og eventuelt bruk av pensjonater etc vil sprenge budsjettet ditt fullstendig. Personlig vil jeg tro at det å leve som "nomade" faktisk er relativt umulig uten om du er villig til å leve svært kummerlig.

 

Du må ha fast adresse et sted.

Man er vel bosatt i Norge men går ut av folketrygden om man er mindre enn 6 mnd i kongeriket vært år. Slik forstår jeg Nav sine sider. Dette er jo dilemmaet pensjonister bosatt i Spania store deler av året møter på. Så selv om man betaler skatt på vanlig måte og er bosatt i Norge så mister man rett til feks. sykehustjenester i Norge om man ikke betaler ekstra til folketrygden? Videre regnes man jo da som tilhørig til Spania (mer enn 6 mnd), og spania krever da at man registerer seg der osv. Derfor tenkte jeg nomadelivet...

 

Det å ha leilighet i Norge i tillegg ødelegger budsjettet. Synd i grunn da man kunne trengt ett sted de få mnd man er i landet vært år. Nomadeliv er mulig ved å leie ferieleiligheter i feks. Spania/Portugal og pendle mellom disse landene. Man må nok da regne med en noe høyere husleie men fleksibiliteten til å kunne besøke andre verdensdeler feks. er da tilstede. Finner man "paradis" kan man vurdere å kjøpe/flytte permanent.

 

Jeg har også tenkt på "home-swapping". Kan hende det finnes utlendinger som vil prøve lykken i Norge og at man da bytter leilighet feks. i 6 mnd. Dette ville vært glimrende. Kanskje det finnes pensjonister bosatt i Spania som vil hjem til Norge en periode også.

[Bolson]

Når det gjelder Spaniapensjonistene så er problemet at de er bosatt i Spania med enn 6 mnd, dvs at punkt 2 i vilkåret er oppfylt - man bor mer enn halve året i et annet land. Du er bosatt (derfor du må ha bosted og fast adresse) i Norge, men er på ferie mer enn 6 mnd av året (ikke fast bosted). Dette er i realiteten ikke kontrollerbart.

 

Reglene er ellers slik at du må være borte fra Norge i mer enn 6 mnd i to påfølgende år. Så om du er borte 9 mnd i år 1, 5 mnd i år 2, 9 mnd i år 3, 5 mnd i år 4 osv skal dette gå fint.

 

Du kan ellers finne rimelige ferieleiligheter i de fleste land, men da er det som oftest ikke i nærhet av de større byene etc. Egen erfaring er at du må regne omtrent dobbelt pris av det å leie leilighet over lang tid.

[Gjest Slettet+6132]

Når det gjelder Spaniapensjonistene så er problemet at de er bosatt i Spania med enn 6 mnd, dvs at punkt 2 i vilkåret er oppfylt - man bor mer enn halve året i et annet land. Du er bosatt (derfor du må ha bosted og fast adresse) i Norge, men er på ferie mer enn 6 mnd av året (ikke fast bosted). Dette er i realiteten ikke kontrollerbart.

 

Reglene er ellers slik at du må være borte fra Norge i mer enn 6 mnd i to påfølgende år. Så om du er borte 9 mnd i år 1, 5 mnd i år 2, 9 mnd i år 3, 5 mnd i år 4 osv skal dette gå fint.

 

Du kan ellers finne rimelige ferieleiligheter i de fleste land, men da er det som oftest ikke i nærhet av de større byene etc. Egen erfaring er at du må regne omtrent dobbelt pris av det å leie leilighet over lang tid.

 

Når det gjelder Spaniapensjonistene så er problemet at de er bosatt i Spania med enn 6 mnd, dvs at punkt 2 i vilkåret er oppfylt - man bor mer enn halve året i et annet land. Du er bosatt (derfor du må ha bosted og fast adresse) i Norge, men er på ferie mer enn 6 mnd av året (ikke fast bosted). Dette er i realiteten ikke kontrollerbart.

 

Reglene er ellers slik at du må være borte fra Norge i mer enn 6 mnd i to påfølgende år. Så om du er borte 9 mnd i år 1, 5 mnd i år 2, 9 mnd i år 3, 5 mnd i år 4 osv skal dette gå fint.

 

Du kan ellers finne rimelige ferieleiligheter i de fleste land, men da er det som oftest ikke i nærhet av de større byene etc. Egen erfaring er at du må regne omtrent dobbelt pris av det å leie leilighet over lang tid.

Ikke kontrollerbart... Nei, det er vel ikke det før den dagen det skjer noe og evt. trenger legehjelp etc. Da regner jeg med forsikringsselskapet skal ha kopi av reisedokumenter osv. Det skal sikkert helfo også, om de må dekke utgifter til legebehandling i utlandet. Da sitter man vel i klisteret!

 

Kjenner at jeg burde betale å ikke lure meg unna. Jeg er av den uheldige typen!

 

Takker så mye for alle gode tips så langt

 

Jeg håper virkelig jeg får satt dette ut i livet. Kjenner jeg sliter litt med tanken på å selge leilighet og kvitte meg med det meste. Kanskje jeg heller bør koste på ett år i utlandet uten å selge så kan jeg ta stilling til alt dette senere. Kan vurdere å leie ut fullt møblert ett år også. Det ville uansett vært fint å ha ett sted å være når jeg først er i Norge så da utgår utleieprosjektet.

 

Skulle ønske jeg hadde råd til to bopeler, det ville gjort alt mye enklere!

Drøye fem tusen i bokostnader i Norge, drøye fem i utlandet. La oss si kr. 11.000,- totalt. Da har jeg kr. 5000,- igjen til mat og fornøyelser. Disse skal også dekke flybilletter til Norge en gang i blant. Nei, det blir for dyrt med to boenheter gitt, sukk. Kanskje home-swapping er tingen, sånn til å begynne med. Eller at man faktisk tar seg råd til to bopeler de første åra.

[Wisd0m]

Det er to amerikanske bloggere som skriver om tidlig pensjonering på egne midler. Første er Jacob Fisker som er av den ekstreme sorten, mens Mr Money Mustache lever noe som ser ut til å være en mer lukseriøs livstil. Anbefaler deg å sjekke begge.

 

http://earlyretirementextreme.com/

http://mrmoneymustache.com/

Endret 12. mars 2014 av Wisd0m

[GodMorgenNorge]

"Når det gjelder Spaniapensjonistene så er problemet at de er bosatt i Spania med enn 6 mnd, dvs at punkt 2 i vilkåret er oppfylt - man bor mer enn halve året i et annet land. Du er bosatt (derfor du må ha bosted og fast adresse) i Norge, men er på ferie mer enn 6 mnd av året (ikke fast bosted). Dette er i realiteten ikke kontrollerbart."

 

Pensjonen fra folketrygden utbetales av NAV. NAV kontroll har adgang til å enkelt gjøre oppslag i valutaregisteret der det fremgår når du har brukt kortet ditt i utlandet.

 

 

Når det gjelder valg av land for å pensjonere seg i så er dette noe som interesserer meg også. Slik som jeg har forstått det så er det en fordel å skatte til Norge hvis en er minstepensjonist fordi skattesatsen blir veldig lav. Dette kan en gjøre hvis en velger å bosette seg i et eu/eøs land.

Ellers anbefaler skatteetaten følgende land hvis du har noen gang jobbet i det offentlige og du ønsker ikke å skatte til Norge:

 

Bangladesh, Estland, Irland, Kroatia,

Latvia, Litauen, Marokko, New Zealand,

Pakistan, Russland, Spania og Tyskland

Spørsmålet blir da om disse landene krever mer eller mindre enn 15% av pensjonen slik som Norge gjør.

Les mer om det her: http://www.skatteetaten.no/upload/PDFer/Rettledninger_2013/RettledningUtlandPensjonBMENG.pdf

Men det er jo synd å måtte vente til pensjonsalder før en "får lov" til å oppholde seg i utlandet uten at en avkorter pensjonen sin. Jeg savner også noen gode svar på dette.
En løsning kunne jo vært å melde seg opp på et bachelorstudie innen noe svada som sosialantropologi. Da får en leie en rimelig studenthybel i storbyene til ca 3000kr per måned. Da har du den norske postboksen og du kan reise rundt ja til og med reise på utveksling og komme inn i det sosiale miljøet på en fjern destinasjon. En har også tilgang til store akademiske ressurser og du kan fordype deg i økonomi, investering, filosofi, psykologi osv både her i Norge og i utlandet. Og du har et svar på spørsmålet "hva driver du med da?". Jeg bare tenker høyt her, men dette er da vel mulig? Jeg har vært student ved et lærested i 2 år nå og ikke møtt opp til en eneste forelesning eller eksamen. Institusjonen ser ikke ut til å bry seg.

[Atmosphere]

Du må ha helseforsikring og, oppsparte penger for å få opphold i Spania med varighet over 3 mnd.

[Grusomme Ola]

Problemet for mange av Spania-pensjonistene er at de faller mellom barken og veden: de er skattemessig bosatt i både Spania og Norge ... Når det er sagt, så er det ikke noen som merker om man bor mer enn halve året i Spania. I tillegg kan man bli regnet som skattemessig bosatt i Spania, selv om man er der mindre enn halve året.

 

Spania har lavere skatt på pensjon, og har i tillegg et bedre helsevesen, i hvert fall for pensjonister (mindre egenandeler, mye av medisinene er gratis og en vanlig legetime er gratis), så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor ikke disse Spania-pensjonistene bare emigrerer helt, da slipper de vel òg kildeskatt på pensjon (dersom de kan vise at de er skattemessig bosatt i Spania (som har en lavere skatt på pensjon enn Norge)?).

[Marillion]

 

Når det gjelder Spaniapensjonistene så er problemet at de er bosatt i Spania med enn 6 mnd, dvs at punkt 2 i vilkåret er oppfylt - man bor mer enn halve året i et annet land. Du er bosatt (derfor du må ha bosted og fast adresse) i Norge, men er på ferie mer enn 6 mnd av året (ikke fast bosted). Dette er i realiteten ikke kontrollerbart.

 

Reglene er ellers slik at du må være borte fra Norge i mer enn 6 mnd i to påfølgende år. Så om du er borte 9 mnd i år 1, 5 mnd i år 2, 9 mnd i år 3, 5 mnd i år 4 osv skal dette gå fint.

 

Du kan ellers finne rimelige ferieleiligheter i de fleste land, men da er det som oftest ikke i nærhet av de større byene etc. Egen erfaring er at du må regne omtrent dobbelt pris av det å leie leilighet over lang tid.

 

Når det gjelder Spaniapensjonistene så er problemet at de er bosatt i Spania med enn 6 mnd, dvs at punkt 2 i vilkåret er oppfylt - man bor mer enn halve året i et annet land. Du er bosatt (derfor du må ha bosted og fast adresse) i Norge, men er på ferie mer enn 6 mnd av året (ikke fast bosted). Dette er i realiteten ikke kontrollerbart.

 

Reglene er ellers slik at du må være borte fra Norge i mer enn 6 mnd i to påfølgende år. Så om du er borte 9 mnd i år 1, 5 mnd i år 2, 9 mnd i år 3, 5 mnd i år 4 osv skal dette gå fint.

 

Du kan ellers finne rimelige ferieleiligheter i de fleste land, men da er det som oftest ikke i nærhet av de større byene etc. Egen erfaring er at du må regne omtrent dobbelt pris av det å leie leilighet over lang tid.

Ikke kontrollerbart... Nei, det er vel ikke det før den dagen det skjer noe og evt. trenger legehjelp etc. Da regner jeg med forsikringsselskapet skal ha kopi av reisedokumenter osv. Det skal sikkert helfo også, om de må dekke utgifter til legebehandling i utlandet. Da sitter man vel i klisteret!

 

Kjenner at jeg burde betale å ikke lure meg unna. Jeg er av den uheldige typen!

 

Takker så mye for alle gode tips så langt

 

Jeg håper virkelig jeg får satt dette ut i livet. Kjenner jeg sliter litt med tanken på å selge leilighet og kvitte meg med det meste. Kanskje jeg heller bør koste på ett år i utlandet uten å selge så kan jeg ta stilling til alt dette senere. Kan vurdere å leie ut fullt møblert ett år også. Det ville uansett vært fint å ha ett sted å være når jeg først er i Norge så da utgår utleieprosjektet.

 

Skulle ønske jeg hadde råd til to bopeler, det ville gjort alt mye enklere!

Drøye fem tusen i bokostnader i Norge, drøye fem i utlandet. La oss si kr. 11.000,- totalt. Da har jeg kr. 5000,- igjen til mat og fornøyelser. Disse skal også dekke flybilletter til Norge en gang i blant. Nei, det blir for dyrt med to boenheter gitt, sukk. Kanskje home-swapping er tingen, sånn til å begynne med. Eller at man faktisk tar seg råd til to bopeler de første åra.

 

Jeg forstår situasjonen til trådstarter. Det er nok mye frustrasjon og vanskelig å fatte et valg. Det er jo en fare for at du kommer til å angre på at du selger leiligheten (mye kan forandre seg på et år eller to når 'du ser ting klarere'). Jeg ville prøvd å unngå å selge! Da er det tungt økonomisk å måtte kjøpe seg inn igjen. Jeg har litt sansen for forslaget ditt om å leie ut leiligheten et år i første omgang, slutte jobben og så bo i utlandet en periode. Der kan du slappe av, slippe stress og jobbpress, og bare gjøre det som faller deg inn.

 

Ved salg:

Jeg ser ikke hvordan 2.5 millioner skal holde i 27 år, da må du begynne tenke investering o.l. Dersom du investerer i et obligasjonsfond, f.eks 2 000 000, og gjennomsnittlig avkastning er 5% så vil du få utbetalt 100 000kr i renter x 0.72 = 72 000 etter skatt, som gir deg 6000 'utbetalt i mnd'. Noen år vil gå bra, andre vil gå dårlig. (Du vil også måtte betale formueskatt på 1%) Da har du fremdeles de 500 000 i bankinnskudd og de 10 000 kronene fra din tante. Som gir deg 16 000 i mnd + friheten ved å ha 500 000 i kontanter + at du bevarer egenkapitalen din. De 500 000 vil fungere som en buffer dersom obligasjonene gir lite avkastning noen år. Jeg tipper du etterhvert slapper såpass av at du finner deg en eller annen jobb på siden av som du kommer til å trives i, som også vil gi mer inntekter.