Gå til innhold

Biologi og Moral


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det var interessante spørsmål! Jeg er ingen ekspert på dette, men vil ta utfordringen med å forsøke å svare likevel.

 

1. Jeg vil tro svaret må bli nei. Hvordan skal biologisk kunnskap bidra til at valget mellom for eksempel pliktetikk og nytteetikk kan gjøres? Men dersom vi allerede har bestemt at vi skal grunne etikken på nyttehensyn, vil jeg tro at biologisk kunnskap vil være relevant. Jeg kan ikke se at biologene kan svare på om det finnes et objektivt grunnlag for moral. Men jeg kan svært lite biologi.

 

2. Det tviler jeg sterkt på. Hvordan skal vi kunne forklare ulike oppfatninger i ulike kulturer? Kan biologien forklare hvorfor det anses som en alvorlig forbrytelse når en voksen har sex med en 14 åring i Norge, mens det samme er tillatt i Tyskland for eksempel? Kan biologien forklare hvorfor synet på homoseksualitet har endret seg diametralt de siste 50 årene?

 

Jeg tror samfunnsvitenskapene må brukes for å finne forklaringer på slike fenomener. Det var kanskje andre ting du tenkte på?

 

Jeg har lest noe av Kant, men ikke nok til at jeg vet hva du tenker på. Kan du si litt om hva Kant har skrevet om dette?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg har to spørsmål som jeg funderer på, kan biologisk kunnskap brukes til å begrunne hvilke moraloppfatninger vi bør ha? Og kan biologisk kunnskap brukes til å forklare hvorfor mennesker har de moraloppfatningene de faktisk har? Jeg synes Emmanuel Kant har en del gode innspill innenfor dette, enig?

 

Hey.

 

1. Ingen (deskriptiv) kunnskap kan (rasjonelt) begrunne hvilke moraloppfatninger vi bør ha.

 

2. Jeg må vite hva "biologisk kunnskap" er for å svare deg på det.

Lenke til kommentar

1. Jeg vil tro svaret må bli nei. Hvordan skal biologisk kunnskap bidra til at valget mellom for eksempel pliktetikk og nytteetikk kan gjøres? Men dersom vi allerede har bestemt at vi skal grunne etikken på nyttehensyn, vil jeg tro at biologisk kunnskap vil være relevant. Jeg kan ikke se at biologene kan svare på om det finnes et objektivt grunnlag for moral. Men jeg kan svært lite biologi.

Jeg er ikke ekspert på dette, men jeg ble nysgjerrig på svarene dine. Du henviser til plikt- og nytteetikk, som ser på selve handlingen. Et mer kontroversielt, men kanskje akkurat her mer nærliggende perspektiv må jo være dygdsetikken, som jeg har forstått er begynt å bli fokusert på igjen. Biologisk kunnskap kan jo tenkes å informere etikken om hva som er "menneskelig blomstring" (eudaimonia).

 

2. Det tviler jeg sterkt på. Hvordan skal vi kunne forklare ulike oppfatninger i ulike kulturer? Kan biologien forklare hvorfor det anses som en alvorlig forbrytelse når en voksen har sex med en 14 åring i Norge, mens det samme er tillatt i Tyskland for eksempel? Kan biologien forklare hvorfor synet på homoseksualitet har endret seg diametralt de siste 50 årene?

Selv om det er store kulturelle variasjoner, kan det fortsatt være en underliggende fellesnevner. Kunnskap fra psykologi og biologi viser veldig tydelig at vi er dypt sosiale vesener, med et fundamentalt behov for tilknytning til og omsorg fra andre. Man ser også at det er i møte med andre man utvikler empati og emosjonell forståelse, og at dette samsvarer med våre moralske vurderinger. Det kan jo tenkes å ha implikasjoner for moral? Det kan også tenkes at en god forståelse av disse prosessene vil gjøre det mulig å forklare de store kulturelle variasjonene i moralske idéer.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dygdsetikken vet jeg ikke om jeg helt forsto da jeg leste om den for mange år siden. Dersom jeg forsto den, har jeg nå mistet den forståelsen.

 

Jeg vil tro at biologisk og annen type kunnskap vil kunne inngå i det materialet vi legger til grunn når vi skal handle moralsk, men jeg kan ikke se at slik kunnskap kan besvare de mer fundamentale spørsmålene i etikk. Jeg hører på Youtube (altså ulike debatt-videoer) at Sam Harris setter opp menneskelig "flourishing" som en slags overordnet verdi, men jeg har ikke sett noe argument som går fra biologisk kunnskap til en konklusjon om at denne verdien er "riktig". fuzzyboots siterer vel Hume ovenfor når han påpeker at vi må starte med noe normativt dersom vi skal ende med en normativ konklusjon. Da reduseres vel moral til ikke-rasjonelle smaksdommer? Jeg tror dette er riktig. Vi må ha noen ubegrunnbare utgangspunkt for å konstruere en morallære. Og jeg tror at vi må konstruere moralen. Vi kan ikke, som Kant tror, oppdage en morallov inne i oss selv. Der finner vi bare kulturell indoktrinering. Descartes synes å være en godt eksempel på dette. Etter å ha startet med "den radikale tvil" var han lynrask til å bevise Guds eksistens.

 

Det du skriver om at dygdsetikken er mer relevant for denne diskusjonen, er sikkert riktig. Jeg må dessverre skuffe deg med mine begrensede kunnskaper om denne formen for etikk.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til det siste du skriver. Kanskje har du helt rett, men jeg vet ikke om det hjelper. Det kan godt være et fellestrekk i menneskelig moral at noen må utpekes til fiender. Det er kanskje slik at alle samfunn har sine fiender, selv om disse ikke forårsaker noen objektiv skade eller fare for samfunnet (homofile, pedofile, samboere, kvinner, jøder, albinoer, hekser, protestanter, narkomane, eller andre grupper som er på moten å diskriminere), men skal dette hjelpe oss til å bestemme at slik bør det være? Du skriver om den positive varianten hvor vi tar vare på hverandre og har behov for å høre til. Men har ikke dette sitt motstykke i behovet for å peke ut "de andre", de som er annerledes og som vi kan mobbe, diskriminere og drepe? Hvordan skal biologien kunne peke ut hvem som skal havne i denne gruppen dersom denne gruppen ikke velges ut på bakgrunn av skade de gjør?

 

Hvordan skal vi kunne skape en mer rasjonell moral når vi har politiske partier (SV) som ikke er interessert i fakta, men som hevder at stripping fører til prostitusjon fordi de har en ideologi som sier dette? Hva skal vi uansett med fakta dersom samfunnet består av folk som avviser fakta som ikke tjener deres interesser?

 

Dette ble kanskje litt rotete av meg, men jeg fikk litt panikk når "dygdetikk" ble brakt på banen. Muligens har jeg ikke helt klart å holde meg til saken?

 

Takk for Kant-utdragene, Daniel! Nå husker jeg at Kant var vanskelig å lese. Jeg vet ikke hva jeg skal si om dem.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hey.

 

1. Ingen (deskriptiv) kunnskap kan (rasjonelt) begrunne hvilke moraloppfatninger vi bør ha.

 

2. Jeg må vite hva "biologisk kunnskap" er for å svare deg på det.

Takk for svar!

1. Jeg tror kanskje at biologisk kunnskap kan brukes til å begrunne moraloppfatninger. Vårt biologiske liv fører med seg mye som hverken vi eller vår neste har godt av - brudd på disse skaper uorden i naturen tenker jeg.

 

2.Vel, et eksempel er gener, vi ser at gener videreføres. Kunnskap viser at moralske resultater setter seg i genene og videreføres.

 

1. Som sagt, ingen deskriptiv kunnskap kan rasjonelt begrunne hvilken moraloppfatning vi bør ha. Det har med "rettferdiggjøring" (justification) å gjøre: du må først kvalifisere en bit kunnskap om virkeligheten for å si at den implisere noe moralsk. Hvis jeg sier at smerte er ondt og nytelse er godt (i moralske termer), så krever rettferdiggjørelsen for denne preposisjonen like mye rettferdiggjørelse som den jeg var ute etter i utgangspunktet. "Hvorfor er smerte ondt og nytelse godt" er et like stort forklaringsproblem. Du dytter bare rettferdiggjørelsesproblemet videre ved å si at "vi er bedre tjent med mindre smerte og mer nytelse".

 

2. Jeg er fortsatt ikke sikker på hva "biologisk kunnskap" er, men du kan helt sikkert finne genetisk predisp. for enkelte moralske oppfatninger. Det hjelper dog ikke i å rettferdiggjøre dem.

Lenke til kommentar

Jeg har to spørsmål som jeg funderer på, kan biologisk kunnskap brukes til å begrunne hvilke moraloppfatninger vi bør ha? Og kan biologisk kunnskap brukes til å forklare hvorfor mennesker har de moraloppfatningene de faktisk har? Jeg synes Emmanuel Kant har en del gode innspill innenfor dette, enig?

Nei til begge spørsmål og begrunnelsen er den samme.

 

Darwin!

 

En naturlig verden som resultat av evolusjon ville være et forferdelig stad å leve for all andre enn de sterkeste, vakreste og rikeste. En biologiosk riktig verden, slik Gud skapte den, ville være helt uten moral.

 

Heldigvis gav vår hjerne oss empati for andre enn våre nærmeste.

Endret av medlem-304477
Lenke til kommentar

 

Jeg har to spørsmål som jeg funderer på, kan biologisk kunnskap brukes til å begrunne hvilke moraloppfatninger vi bør ha? Og kan biologisk kunnskap brukes til å forklare hvorfor mennesker har de moraloppfatningene de faktisk har? Jeg synes Emmanuel Kant har en del gode innspill innenfor dette, enig?

Nei til begge spørsmål og begrunnelsen er den samme.

 

Darwin!

 

En naturlig verden som resultat av evolusjon ville være et forferdelig stad å leve for all andre enn de sterkeste, vakreste og rikeste. En biologiosk riktig verden, slik Gud skapte den, ville være helt uten moral.

 

Heldigvis gav vår hjerne oss empati for andre enn våre nærmeste.

 

 

Du mener det er en fordel at vi har empati, samtidig som du mener at naturlig evolusjon ville vært forferdelig. Er ikke empati et resultat av naturlig evolusjon da?

Lenke til kommentar

 

 

Jeg har to spørsmål som jeg funderer på, kan biologisk kunnskap brukes til å begrunne hvilke moraloppfatninger vi bør ha? Og kan biologisk kunnskap brukes til å forklare hvorfor mennesker har de moraloppfatningene de faktisk har? Jeg synes Emmanuel Kant har en del gode innspill innenfor dette, enig?

Nei til begge spørsmål og begrunnelsen er den samme.

 

Darwin!

 

En naturlig verden som resultat av evolusjon ville være et forferdelig stad å leve for all andre enn de sterkeste, vakreste og rikeste. En biologiosk riktig verden, slik Gud skapte den, ville være helt uten moral.

 

Heldigvis gav vår hjerne oss empati for andre enn våre nærmeste.

 

 

Du mener det er en fordel at vi har empati, samtidig som du mener at naturlig evolusjon ville vært forferdelig. Er ikke empati et resultat av naturlig evolusjon da?

 

Jo, det tror jeg, men det er et mislykket resultat. Jeg er selvfølgelig glad for det er mislykket, for jeg var mye syk som liten, og hadde ikke overlevd som et dyr eller en plante.

 

Så, hvorfor er vi et mislykket resultat? Vi er den eneste skapning som er i stand til og er villig til å utslette alt liv på vår planet, bare for å få det siste ordet. Vår empati vil det ikke, men vårt ego er grenseløst.

 

De fleste av oss er også så enfoldige at de ikke tror det spiller noen rolle, siden de er udødlige.

 

Hvorvidt vi utsletter oss selv ved forurensing eller krig, det vet jeg ikke. Jeg vet heller ikke hvor mange arter vi tar med oss, men naturen vil rydde opp. Den har god tid - det har ikke vi.

 

Og til slutt blir solen en rød kjempe som sluker de indre planetene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...