Et varsko rop om menns fysiske og psykiske helse

[Gjest medlem-141789]

Dere må gjerne argumentere for at mannen ikke er likestilt i dagens samfunn, det kan jeg på noen punkter være enig i. Men som forklart er ikke selvmord relevant her. Kjønnene ønsker i like stor grad og ta livet av seg selv, menn lykkes bare oftere.

 

Kvinner ønsker nok ikkje å ta livet sitt, men ønsker hjelp. Dei synes at livet er verd å leve og ønsker hjelp. Alt som er problemet deira er å sei i fra om det og ein redsel for å ikkje bli hørt. Dei velger så å vise det på ein drastisk måte. Menn derimot synes ikkje livet er verd og leve og velger derfor å ta livet sitt 2,65 gangar oftare enn kvinner. Som igjen viser at det er fleir menn som ikkje liker samfunnet vi lever i enn kvinner. At menn er voldelige eller ikkje har ingen ting med noko å gjøre. Alt handler om høg eller lav vilje til å dø. Mange kvinner, ikkje alle, har ein lav vilje til å ta livet. Menn har ofte høg vilje til å dø og velger derfor å dø på ein måte der dei er sikker på å oppnå det. Ingen ting med noko anna å gjøre.

Endret 5. juli 2013 av medlem-141789

[StormEagle]

Nei dere får synse avgårde. Forklaringen min var rett ut av lærebok i personlighetspsykologi på NTNU og ikke min påstand. Tendensen er lik i Norge som resten av vesten. Voldelig betyr ikke bare et ønske om å påføre andre vold, men beskriver her en større tendens til å velge mer brutale måter og dø på grunn av iboende mer voldelig natur. Testosteron....

 

Å kutte pulsåren er ikke voldelig i det hele tatt. Du kan ta sovepiller eller alkohol, legge deg godt under dyna, ta et godt kutt og sovne inn mens du blør ut. Det gjør ikke vondt. Det er en rimelig stor kontrast til å hoppe utfor en byggning, kræsje i en vegg eller skyte av seg havle annsiktet både i henhold til opplevd spenning og adrenalin før/under akten og i henhold til at man ikke kan ombestemme seg på noe punkt etter at man har begynt.

 

Dere må gjerne argumentere for at mannen ikke er likestilt i dagens samfunn, det kan jeg på noen punkter være enig i. Men som forklart er ikke selvmord relevant her. Kjønnene ønsker i like stor grad og ta livet av seg selv, menn lykkes bare oftere.

Å spise et brett paracet for så i ringe foreldrene, el. og fortelle hva man har gjort så de kan komme å redde deg eller å rispe seg opp litt på armen på badet i foreldrenes hus mens de er hjemme er ikke reelle selvmordsforsøk. Det er et desperat rop om hjelp eller oppmerksomhet og personen vet selv at h*n høyst sansynelig ikke kommer til å dø av det. Men alikevel regnes det altså som et selvmordsforsøk på lik linje med å skyte seg i hodet.

 

I tilegg kommer alle menn som forsøker å ta selvmord som ikke blir rapportert. Du kan jo selv søke opp statistikk om menn vs kvinner anngående grad av rapportering av vold, gå til legen med plager, rapportering av seksuelle overgrep, osv. Menn underrapporterer i MYE større grad enn kvinner plager og overgrep de opplever.

F.eks tror du virkelig at en mann som prøver i drikke seg ihjel etter en skillsmisse hvor han har mistet alt rapporterer selvmordsforsøket hvis han ikke lykkes?

 

Du ser vel selv svakhetene med statistikken?

 

Statistikken om vellykkede selvmord derimot er mye sikrere. Er man død så er man død. Og man blir i de aller fleste tilfeller funnet etterhvert. Og man kan i de fleste tilfeller fastslå om det var selvmord eller ikke.

Endret 6. juli 2013 av flesvik

[Horten Market]

Det er vel å undervurdere kvinner å hevde at de mislykkes oftere enn menn i å begå selvmord. Som om kvinner ikke er like flinke som menn? På alle andre områder skal de være minst like flinke, men ikke når det er å være "flink" til noe negativt?

 

Ser for meg evolusjonspsykologer forklarer at menn er genetisk bedre rustet til å ta liv gjennom årtusener med utvelgelse av de beste jegerne. Bare svada.

 

Jeg tror menn og kvinner velger sine metoder ut fra det de vil oppnå. Kvinner bruker kanskje selvmordsforsøk til å rope om hjelp i større grad enn menn. Hvorfor det, i så fall? Er det sånn at kvinner har noen å rope om hjelp til, men det har ikke menn? Det kan faktisk være tilfelle. Menn er mer alene på det psykologiske plan. Det forventes også av oss at vi ordner opp mest mulig selv. Det er ikke mandig å "syte". Det er et problem på sykehus at mannlige pasienter ikke gir uttrykk for hvordan de har det: http://www.forskning.no/artikler/2013/mai/358233

 

Artikkelen antyder at femininisert omsorg er et problem:

‒ En konsekvens av sykepleiens kvinnelige regime, og insisteringen på nærhet og avhengighet som grunnprinsipp, er at man devaluerer menns livserfaringer og forsørgerorientering.

 

En artikkel i samme gate slår fast at det er en sammenheng mellom opplevd sosial støtte og depresjon: http://www.forskning.no/artikler/2013/mai/357140

 

Bunner problemet i at det rett og slett er en større psykologisk belastning å være mann?

[VegardPirat]

Dette er et tema som opptar meg, og jeg ser frem til å lese nærmere om det.

 

Likestilling er en vedvarende kamp om interesse-konflikter, som ikke kan være i balanse hvis kun ett kjønn kjemper kampen. Mer enn det kan jeg vanskelig si, på det nåværende tidspunkt. Men jeg skal lese!

 

[Reg2000]

Bunner problemet i at det rett og slett er en større psykologisk belastning å være mann?

 

Som mann har jeg vanskelig for å tro at det er så ille å være mann i Norge.

[aagmed]

At dere ikke tror ledene amerikanske eksperter i psykologi tar høyde for om det er faktiske selvmordsforsøk eller rop om hjelp sier vel mer om dere enn om forskningen. Det blir rett og slett for dumt.

[StormEagle]

At dere ikke tror ledene amerikanske eksperter i psykologi tar høyde for om det er faktiske selvmordsforsøk eller rop om hjelp sier vel mer om dere enn om forskningen. Det blir rett og slett for dumt.

Da får du opplyse oss da vet du og linke til primærkilden.