Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

usosial og er aldri med på noe. Råd som kan hjelpe...?


Anbefalte innlegg

hei :)

jeg er en kjekk og hyggelig gutt som også har humor. problemet er at jeg aldri er med venner, hvis jeg har noen...

 

det går noenlunde greit på skolen, der jeg oftest finner noen å "henge" meg på/følge etter. men jeg føler at det er ingen som vil meg noe spesielt og jeg bare er der og at jeg ikke er en del av gjengen og er ikke informert om ting.

 

jeg har fra barneskolen bare hatt en bestevenn som jeg var med hele tiden før, som var ett år eldre enn meg. vi mistet kontakten da jeg begynte på ungdomskolen.

da jeg startet på ungdomskolen fikk jeg en god venn jeg var mye med. det var også to jenter som likte meg. og de fikk meg med på ting. vi ble sammen slo opp fordi vi slutta og finne på ting sammen... og jeg ble mer alene igjen. jeg slutta også mer og mer og henge med den andre vennen min. :hm:

 

nå er jeg bokstavelig talt ikke med noen, men utnytter jenta som slo opp med meg, som jeg tror ennå liker meg litt. hun har i det siste fått meg med på noen få ting.

ellers er jeg bare hjemme.

 

unnskyld uryddig skriving.

 

håper noen kan gi meg råd! :)Anonym poster: 8a7b88f2d3070f39efb6a7e9b387ce12

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-95147
hei

jeg er en kjekk og hyggelig gutt som også har humor. problemet er at jeg aldri er med venner, hvis jeg har noen...

 

Jeg fikk veldig sans for denne. Og som jeg ser den setningen, så har du ingen problemer - men heller lurer på om du er unormal, eller om det er litt unormalt å være en grei kar, og likevel ikke ha venner. Du er nå en god venn for deg selv, så jeg vil tro at denne tilstanden er noe som vil gå over av seg selv.

 

Fortsett å være en grei kar, og vær litt mer aktiv - lytt til det som andre sier, og bygg på med egen interesse. Når andre føler seg litt interessante (noen som lytter og responderer), så blir de ofte mer interessert i den andre.

 

Lykke til

 

:)

Lenke til kommentar

I starten av livet er vi venner med folk fra samme gate, samme klasse osv, senere i livet er det vanlig å strekke seg etter likesinnede og velge sine venner med omhu.

 

Ikke vær med folk bare for å være med noen. Oppsøk likesinnede som driver med ting du liker å holde på med eller har likt tankesett og syn/verdier i livet som deg selv. Det er ikke verre enn å registrere seg på et forum som omhandler interessene dine eller reise på et treff osv. Drar du på et treff kan det til og med være at du oppdager at det kommer tilreisende fra ditt hjemsted som du aldri hadde oppdaget at de drev med det samme som deg uten å dra på treff.

 

Å være sosial kun for å være det er i beste fall bortkastet tid. Det er viktig å komme seg ut jevnlig for "frisk luft" og noen varierte sanseinntrykk, men å bruke tid på å være med hvem som helst er i mine øyne helt sjanseløst.

 

Hvorfor bruke energi på å passe inn hos tilfeldige mennesker eller desperat forsøke å være likt eller sett på som morsom når du kan bli likt av likesinnede uten andre anstrengelser enn å øppsøke en setting der du treffer likesinnede.

 

Gi mye av deg selv til de som er verd det og få mye tilbake.

 

Lykke til

Endret av BadCat
Lenke til kommentar

Hvis du vil være sosial, så må du ta kontakt. Ring en av klassekameratene dine og spør om han vil være med på kino, spise pizza eller noe annet. Du kan ikke sitte på rumpa og vente på at noen skal ta kontakt med deg.

 

Hva er sjansene for å finne noen givende mennesker i en skoleklasse? Hvorfor velge blant 30 når man kan velge blant millioner?

 

Det er for mange interessante mennesker i verden som venter på å bli oppdaget til å si seg fornøyd med det første og beste. Takker man ja til de første og beste folkene så utelukker man de folkene man ønsker i livet pga tidsbegrensninger og emosjonelle faktorer. Man skal selvsagt respektere andre mennesker selv om man ikke ønsker å rette sin tid mot akkurat de. Man kommer langt med vanlig folkeskikk.

 

Tankegangen "Jeg kom i en skoleklasse, derfor må jeg være sosial med disse utover hva som kreves for å komme gjennom skoleåret." er helt forkastelig. Selvfølgelig er det mulig å være heldig å treffe de riktige folkene uten å bestemt gå inn for det men det er sjelden man kommer i klasse med så geniale folk at det er de mest givende folkene man vil møte i løpet av livet.

 

Hva er best? Å spille fotball eller onlinespill med venner (balast) man allerede har i livet selv om de har varierende og til dels dårlig ferdighetsnivå eller oppsøke folk med likt ferdighetsnivå som man kan gjøre progrisive fremskritt med etter felles ønsker og på toppen av det hele kanskje bli venner med noen av disse folkene som har samme mål og ønsker.

 

Har man tilfeldige venner så gjør man stort sett ikke annet enn at begge parter stjeler tid av hverandre og begrenser motparten i å realisere sine visjoner. "Vi har ikke samme mål i livet, vi liker ikke de samme tingene, og hver gang vi bruker tid sammen kommer det i veien for hva vi egenltig ville ha gjort." Dette er sjanseløst enten det er vennskap eller kjæresteforhold. Det eneste man oppnår er en bremse for å få fremskritt mot det man vil oppnå i livet.

 

Hvis det er veldig viktig å være sosial for en kveld så funker det med normal høflighet og greit utviklede sosiale antenner å få single serving friends for anledningen ved å stikke hodet ut av døren. Blir man derimot "venner" med folk i klassen eller noe så legger det press til videre kontakt selv om man får lite ut av det på sikt annet enn å få dekket behovet om sosialt samvær. Enkelte mennesker vil også ha i pose og sekk, derfor kan det være bortimot destruktivt å bruke tid på noen man egentlig ikke har noe konstruktivt ut av å være venner med og bruke tid sammen.

 

Man skal virkelig ha en god grunn til å bruke tid sammen med andre over tid før det kan kalles fornuftig.

 

Jeg har ikke fasiten for hva som funker for alle, men dette er konkret og brutalt slik jeg ser på saken.

 

Jeg mener selvsagt ikke at man trenger å være negativt stilt til folk man møter men at man ikke skal bli venner eller bruke mer tid enn nødvendig på dem bare for å gjøre det.

 

Jeg avslutter med en klisjé.

Jeg angrer ikke på ting jeg har gjort, kun på den tid jeg kastet bort på feil folk.

Endret av BadCat
  • Liker 1
Lenke til kommentar

mange gode svar her! :)

 

det er vel det å ta kontakt som jeg har problem med. jeg er bare hjemme i helger og kommer ikke i kontakt med andre folk. det er ikke det at jeg ikke vil ha kontakt med de på skolen min, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme i kontakt når jeg ikke er "en del av" de andre på skolen. jeg kunne jo bare ringt noen, men hvem, og hva skulle vi gjort osv... gjør at jeg tviler.

 

vet at dette er noe jeg må jobbe med selv, og ta noen sjanser og prøve og komme i kontakt med folk. men jeg føler meg ikke som den typen til å ta kontakt og være sosial, kanskje fordi jeg ikke har opplevd nok sosialt samvær.

 

andre som har noen lignende erfaringer? :-D Anonym poster: 8a7b88f2d3070f39efb6a7e9b387ce12

Lenke til kommentar

Hva er sjansene for å finne noen givende mennesker i en skoleklasse? Hvorfor velge blant 30 når man kan velge blant millioner?

 

Han sier at han har noen å henge med på skolen, så det er naturlig å starte der. Poenget er uansett å ta kontakt med andre mennesker for å finne potensielle venner. I begynnelsen er det lite hensiktsmessig å være veldig kresen.

Lenke til kommentar

Jeg rotet bort år av mitt liv på å ikke være kresen på hvilke folk jeg har hatt som venner. Det er vanlig høflighet å si hei eller prate med andre i noen i minutter uten at man trenger å være dum nok til å kaste bort timevis eller år på random folk. Det tok år å få folk ut av livet som jeg aldri burde ha åpnet døren for i utgangspunktet.

 

Det er bedre å ikke ha venner enn å ta til takke med det man får gjennom settinger man ikke har valgt selv.

 

"det går noenlunde greit på skolen, der jeg oftest finner noen å "henge" meg på/følge etter. men jeg føler at det er ingen som vil meg noe spesielt og jeg bare er der og at jeg ikke er en del av gjengen og er ikke informert om ting."

 

Da er det rett og slett feil folk å strebe etter å bruke tid sammen med og lite annet å oppnå enn å tråkke seg selv ned i grusen.

 

Gjør deg selv den tjeneste å allerede i dag bli bevisst på hvem og hva du bruker tid eller penger på så slipper du følelsen av å ha kastet bort år av ditt liv på når du blir 30-40 år. Det er for mye fint å oppleve til å bruke tid og penger på hva som helst.

 

Mennesker føler ofte et behov for å passe inn eller høre til et sted, men trenger man gjøre det for enhver pris eller ved første og beste mulighet. Mange tar svært sårt på at de ikke var blant de populære i oppveksten, men hvor viktig er det for resten av livet eller når man treffer sine likesinnede.

 

"Ånei, krise! Jeg var ikke populær hos / sosial med de populære og det var veldig viktig selv om de likte andre ting enn meg og vi ikke hadde noe nevneverdig til felles. Jeg skal ikke søke likesinnede og få det greit i livet uten kompromiss isteden for å bruke tid på disse tilfeldige folkene. Hvorfan kan jeg forandre meg slik at disse folkene som jeg ikke har noe til felles med annet enn å gå i samme klasse kan like meg?"

 

Jeg skulle ønsket at noen hadde sagt en setning på fire ord til meg da jeg var 16-18 år. "Finn andre likesinnede folk!"

Endret av BadCat
Lenke til kommentar

 

Jeg skulle ønsket at noen hadde sagt en setning på fire ord til meg da jeg var 16-18 år. "Finn andre likesinnede folk!"

 

Kloke ord.

 

Selv så kvittet jeg meg en masse folk for 5-6 år siden,gadd rett og slett ikke det der feste,pule drikke og barnslige stilen som folk rundt meg hadde.

Er sikkert moro når man er 18-20 å herje rundt og møte en drøss med folk i fylla,men det blir bare platt og patetisk etterhvert(IMHO).

 

Er mye mer moro å ha venner som driver på med det jeg interesser meg for,gleder meg til sommeren for da blir det både fisking,kiting,sykling ,prøvsmaking av hjemmebrygget øl samt en masse herlige turer i skog og mark.

 

Man burde være veldig nøye med hvem man slipper inn i livet sitt,da sparer en seg for masse evt. trøbbel og bortkastet tid.

 

Vær kresen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

^Fortell meg, hvordan var de åra bortkastede? Hadde du det ikke gøy?

 

Jeg er enig i dette. Man må ikke være sammen med folk som er helt lik en selv for å ha det hyggelig sammen. Jeg har selv bare en håndfull venner igjen fra grunnskolen og videregående, men jeg angrer ikke på noen måte at jeg har vært åpen for og tilbrakt en hel del tid med forskjellige mennesker som likner lite på meg.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...