To The Moon, FANTASTISK

[Storgen]

Jeg har gjort så godt jeg kan med å ikke komme med noen spoilers, men jeg tror det er best å ikke vite noe som helst om spillet før en starter det. Bare ha det i tankene om du velger å lese dette.

 

Jeg er stort sett helt uenig med vurderingen som blir gjort i anmeldelser av spill. Ofte får "AAA"-spill som bare melker hjernedøde høns 8/10 eller 9/10 i vurdering, mens jeg mener disse spillene burde fått en svak 2/10 eller 1/10, det ville de fått i MIN vurdering, og med usedvanlig grundig og brutal redegjørelse, kan jeg nevne.

 

Heldigvis finnes indie-scenen. Det virker som om vi kanskje har sett slutten på en epoke hvor teknologiske gjennombrudd kom hvert 3-5 år, og mangel på innovasjon generelt sett skal du se langt etter. Alt dette har med økonomi å gjøre og at dataspill som bransje dessverre har vokst seg moden, og økonomer har virkelig tatt et stålgrep om bransjen. Vi får nå se om "PS4"/"XBox720" (herregud) blir det store teknologiske gjennombruddet eller om de bare blir marginalt bedre enn nåværende syvende generasjons konsoller. Men jeg skal ikke gå inn på dette her.

 

To the moon fikk 10/10 av gamer.no (http://www.gamer.no/...se-to-the-moon/), og utrolig nok er jeg helt enig i den vurderingen. Jeg vet ikke hva andre gjør, men jeg tar selvsagt med i betraktningen hvor mye ressurser utvikleren har tilgjengelig i min vurdering. Så teknologisk imponerende grafikk og ikke-lineær story er selvsagt uaktuelt å forvente, men dette spillet er så genialt at særlig førstenevnte jobber til spillet sin fordel.

 

To the moon utfordrer definisjonen av hva som kan kalles et spill. Det omtales ofte som en interaktiv historie, men interageringen påvirker i svært liten grad hvordan historien blir fortalt. Tradisjonelle eventyrspill er til en viss grad ikke-lineær i forhold til interageringen, og i noen tilfeller er til og med historien forgreinet, f.eks. som i Fate of Atlantis.

 

TTM (To the moon) er dog ikke et tradisjonelt eventyrspill. Eventyrspill er ofte drevet av utforskning, gåter og mange har en del humor. To the moon bruker også humor, men bruker det som en balanse mot en ellers vakker og sørgelig historie. Historien er en berg-og-dal-bane av følelser, i hovedsak lykke, sorg og bitterhet. Jeg er ikke typen til å reagere på denne måten, men denne historien er så sterk og vakker at jeg skammer meg ikke over å si at jeg gråt ved flere anledninger, noe jeg så og si aldri vil gjøre over filmer eller bøker. Spillet tar for seg mange filosofiske tema som eksistensiell filosofi, moralfilosofi og diverse, men det virkelige innholdet er altså det rent emosjonelle.

Dear Esther er også bra, og er mye i samme gate i forhold til spillmekanikk (eller mangelen på det), men TTM (synes jeg, dette blir subjektivt) er ufattelig mye bedre.

 

Grafikken er som klassiske RPGer fra 16-bits epoken, men på steroider, særlig i forhold til bruk av lyslegging. Mangelen på fotorealisme jobber dog som sagt til spillets fordel, og jeg tror alle som har lest skjønnlitteratur vet at det er ofte er herlig å la hjernen gjøre mye av arbeidet med å visuallisere hva som skjer i en fortelling. Grafikken setter scenen og gir mange hint om hva som skjer, og formidler effektivt tonefall selv om det er ingen auditorisk tale. Resten, detaljene som oppløsningen ikke kan vise, er opp til deg selv å visualisere og balansen er perfekt for en historie som dette. Jeg er ikke interessert i å se porene i hoden på karakterene, eller engang se akkurat hvordan de ser ut i ansiktet, jeg foretrekker faktisk denne formen for aliasing i bl.a. dette tilfellet og la detaljene være opp til meg selv.

 

To The Moon koster bare stakkarslige $4.99 på GOG, http://www.gog.com/g...ard/to_the_moon jeg mener det er verdt så utrolig mye mer selv om det bare er ca. 4.5 timer langt. Det er nemlig så utrolig minneverdig.

 

Jeg kan ikke gi noen garanti for at noen andre vil like TTM. Jeg kan tenke meg at det finnes noen som ikke dette spillet passer for også. Blant annet, men ikke begrenset til: Personer som ikke klarer å følge med på historien, personer som er for utålmodige til å komme til selve essensen i historien, personer uten følelser, personer som ikke er moden nok og personer som er for dum.

 

Ingenting er perfekt, du kan kanskje si at det er noen få prosent under 100%, men når en bruker granulariteten 10/10 er dette fremdeles 10/10. For meg er TTM et ekte kunstverk og går glatt forbi alt annet som er i nærheten av samme sjanger når det gjelder filmer, bøker og "spill".

 

Jeg håper spillet får så mye oppmerksomhet og støtte som mulig, da jeg virkelig ser frem til episode 2.

 

Freebirdgames har også flere andre spill, som er gratis. Jeg anbefaler alle som har spilt og likte TTM å prøve disse. Rent emosjonelt sett er nok "Do you remember my Lullaby" mest i samme gate. Dog det er helt forskjellige historier, TTM er mye bedre, lengre, mer variert og sofistikert, mer polert og Lullaby er helt ikke-interaktiv.

 

Do you remember my Lullaby kan være verdt å forsøke likevel: http://www.freebirdg...com/Lullaby.exe

[Break Me]

Nice ... hadde tenkt å kjøpe det, men glemte det hver gang. Til under NOK 30 er det virkelig en no-brainer. Et aldri så lite plaster på såret etter at SoE avviste debitkortet mitt da jeg skulle slå til på 3x SC-tilbudet for Planetside 2 i dag. Takk for tipset

[Zeph]

Det er etter mi meining ikkje eit spel per definisjon, sjølv om det er interaktivt. Det er meir ein blanding av bok, film og spel.

 

Uansett falt det i smak for min del, ein grei 10/10 som Gamer.no gav det. Det fortalte historia på ein god måte og musikken var fabelaktig. Eg kjøpte OST rett etter eg var ferdig.

 

Kjøpte det i dag og klarte ikkje legge det frå meg før eg var ferdig. Eg kan ikkje påstå at det vil passe for alle, det vil det nok ikkje, men verd eit forsøk. I spel er eg alltid glad i historie og måten den blir fortalt på. Les og mykje bøker, som kanskje gjer litt. Det er meir lesing enn faktisk spel.

 

Det handlar ikkje om gameplay, fysikk, grafikk eller alt det er. Det heile handlar om historia.

[Storgen]

Det er etter mi meining ikkje eit spel per definisjon, sjølv om det er interaktivt. Det er meir ein blanding av bok, film og spel.

 

Uansett falt det i smak for min del, ein grei 10/10 som Gamer.no gav det. Det fortalte historia på ein god måte og musikken var fabelaktig. Eg kjøpte OST rett etter eg var ferdig.

 

Kjøpte det i dag og klarte ikkje legge det frå meg før eg var ferdig. Eg kan ikkje påstå at det vil passe for alle, det vil det nok ikkje, men verd eit forsøk. I spel er eg alltid glad i historie og måten den blir fortalt på. Les og mykje bøker, som kanskje gjer litt. Det er meir lesing enn faktisk spel.

 

Det handlar ikkje om gameplay, fysikk, grafikk eller alt det er. Det heile handlar om historia.

 

Tja, som jeg skrev det utfordrer definisjonen av dataspill.

 

"A video game is an electronic game that involves human interaction with a user interface to generate visual feedback on a video device." (oppsummering av http://www.freepaten...om/3659285.html på Wikipedia).

 

TTM har helt klart en form for interaksjon med et "user interface" som genererer visuell tilbakemelding på en videoenhet. Ergo passer det definisjonen. Hvis spilleren aldri interagerer med spillet, eller interagerer med det feil, drives ikke historien videre. Du kan fint sidestille "å drive historien videre" med å samle poeng.

 

Husk at gamle spill til f.eks. Atari 2600 var svært enkle, de er likevel fullverdige dataspill.

 

Hvordan kom du frem til at TTM ikke er et dataspill, og hvilken definisjon brukte du som utgangspunkt?

Endret 21. desember 2012 av Storgen

[Zeph]

Hvordan kom du frem til at TTM ikke er et dataspill, og hvilken definisjon brukte du som utgangspunkt?

Det er som sagt mi meining. Eit spel er det jo sidan det er interaktivt, men i forhold til kva eg ser på som spel så er det i så fall heilt på grensa. Poenget er å få fram at den interaktive delen i form av eit spel ikkje står i fokus. Det er klart at dei har lagt vekt på historia, ikkje din rolle i den. Du kan sjølvsagt gjere feil og alt må gjerast for å koma vidare, men det er rimelig lineært.

 

Ikkje er det utfordrande på noko sett og vis. Med utgangspunkt i andre spel eg speler er TTM meir forteljing enn spel. For dei som er glad i spel, men ikkje bryr seg stort om historie og den slags, så vil neppe TTM falle i smak. Noko ein ser eksempel på i diskusjonstråden for testen Gamer gjorde.

[Storgen]

Det er som sagt mi meining. Eit spel er det jo sidan det er interaktivt, men i forhold til kva eg ser på som spel så er det i så fall heilt på grensa. Poenget er å få fram at den interaktive delen i form av eit spel ikkje står i fokus. Det er klart at dei har lagt vekt på historia, ikkje din rolle i den. Du kan sjølvsagt gjere feil og alt må gjerast for å koma vidare, men det er rimelig lineært.

 

Ikkje er det utfordrande på noko sett og vis. Med utgangspunkt i andre spel eg speler er TTM meir forteljing enn spel. For dei som er glad i spel, men ikkje bryr seg stort om historie og den slags, så vil neppe TTM falle i smak. Noko ein ser eksempel på i diskusjonstråden for testen Gamer gjorde.

 

Du kan jo selvsagt få lov til å mene det, men når du ikke har en veldefinert definisjon du tar utgangspunkt i blir det jo litt vilkårlig?

 

Jeg mener fremdeles det utfordrer definisjonen til spill, dvs. det er i grenseland, særlig hvis ens definisjon er løs og bruker moderne spill som grunnlag for sammenligning. Men dersom en skal respektere at tradisjonelle dataspill også er dataspill er det ganske klart at TTM er et dataspill. Det kan jeg si fordi at hvis du lager eller klarer å finne en definisjon på dataspill som utelukker TTM som dataspill, så vil definisjonen høyst sannsynlig også utelukke en drøss med klassiske dataspill fra 70- og 80-tallet. Tenk på at selv spill til Magnavox Odyssey fra 1972 faktisk er "dataspill" det også, f.eks. dette "tennis"-spillet, som bare er to prikker som flytter seg (ikke Pong), og det er ikke engang noen form for "score" eller "poeng" om "ballen" kommer i "mål".

 

Det er ihvertfall ingen diskusjon om det er et dataspill ut fra Wikipedia sin definisjon og heller ikke hvis en ser på det relativt til hva som har blitt akseptert som spill tradisjonelt sett.

 

Jeg synes egentlig det er viktig at dette blir akseptert som et fullverdig dataspill, til tross for at jeg er typen som elsker høy interaktivitet (jeg føler dog likevel at det ikke er en betydelig mangel i TTM). Verk som jobber i hovedsak med følelser er nemlig en sørgelig mangelvare i det moderne markedet (og ikke bare det moderne, det har alltid vært slik). Det hadde vært fint om ikke TTM og spill av den typen ble satt til siden til fordel for "ekte" dataspill. Jeg vil heller se frem til en sammensmelting av elementer fra både tradisjonelle spill og verk som spiller på følelser.