Jump to content

Break Me

Medlemmer
  • Content Count

    1761
  • Joined

Community Reputation

42 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Ikke oppgitt

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Jeg er helt enig i dette. Én katt er nok. Det var også hva vi startet med. Hun var i perfekt harmoni med tilgang til hele huset som sin egen tumleplass, kunne sove hvor hun ville uten å bli forstyrret av andre katter. Jeg har mange ganger ønsket at vi kunne spolt tilbake i tid og begynt på nytt i så måte, men c'est la vie + hindsight. Angrer ikke på det generelt.
  2. Vi hadde syv katter en kort periode, til kattungene ble store nok for veterinærsjekk og nye eiere. Vi hadde i utgangspunktet aldri forventet at en eller begge av de første pusene skulle få kull, og vi hadde mer enn nok med to katter. Lekse lært. Huset blir rengjort regelmessig, selvfølgelig. Huseieren kan sende noen for å sjekke tilstanden innvendig når som helst; vi har ingenting å skjule. Vi er mer bekymret for sprekker i grunnmuren og tettingen i taket, men det er ikke på noen måte vår skyld. Det som skjedde ved klesskapet var et uhell, og uhell kan gjøres noe med. Dessuten står det på plastføtter, så treverket var heldigvis ikke i direkte kontakt med katteurinen.
  3. Dette er mer om FRUSTRASJON enn IRRITASJON, vel å merke. Jeg ELSKER kattene våre, men en av de urinerer og markerer (hunnkatt, til og med) hovedsaklig i mine rom. Hun har markert på gig-bagen til gitaren (er glad den dyrere kofferten står i et skap), godstolen jeg bruker i soverommet mens jeg spiller på konsollen, samt at ergometersykkelen regelmessig er oversprayet med katteurin/markering ("Cat Urine Away" virker ikke å ha nevneverdig effekt). Det siste påfunnet var å spankulere inn på soverommet mens jeg satt foran skjermen, inspisere og hilse blidt før hun stoppet opp ved hjørnet til klesskapet som er fastmontert mot veggen.. før jeg rakk å reagere, hadde hun lagt igjen en urindam som umiddelbart fylte rommet med søtlig lukt der det rant under skapet, som nå må demonteres. Jeg brukte mer av kattepiss-rensemiddelet, men de andre pusene snuser der hver gang de er innom rommet, så jeg tviler på at det gjorde særlig nytte i en slik situasjon. Forsøkte å suge opp mest mulig av væsken under skapet med tørkepapir først. Noe av urinen traff det tykke gulvteppet, som jeg dynket i rensemiddelet. Pusen er frisk og fin generelt; jeg så henne senest i går, der hun uten problem urinerte på gresset utendørs etter middagen. Å ta henne til veterinæren igjen er uaktuelt. Hun må ha blitt utsatt for en alt annet enn pen behandling ved forrige besøk, for hun klorte meg til jeg blødde som et slakt sist vi forsøkte å ta henne dit for en sjekk. Hatet meg selv i månedsvis for å ha utsatt henne for slikt stress, for hun er veldig var og lettskremt, og det tok tid for meg å oppnå hennes tillit igjen. Gjør det ikke igjen før det er snakk om liv eller død (for katten, fortrinnsvis). Det er alt annet enn ukomplisert å være katteeier–det virker enkelt nok når man er barn eller ungdom, men er noe helt annet i voksen alder. Kun to av de gir oss IKKE grå hår fra tid til annen. Mødrene deres er omtrent stereotypen på normale katter. Elsker de alle uansett, selv om det ville vært en løgn å si at vi aldri angrer på at vi anskaffet katt (ferier er utelukket). Det begynte med én, og en dag hadde vi plutselig syv katter før vi fikk gitt bort noen. Huseieren vil aldri finne ut hva de brune flekkene på ledninger og gulvlister er.
×
×
  • Create New...