Gå til innhold

Siv Jensen så dum at det ryker av henne.


Gjest Slettet+9871234

Anbefalte innlegg

  • 1 måned senere...
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+9871234

Så fikk vi en markedsliberalist som landbruksminister. Det er da fint at hun har trådt sine barnesko i fjøset og er flasket opp på melk fra tanken. Nå skjuler hun som har kalt norsk landbruk et kommunistisk system som ikke er endret på 60 år bak en språkvasket regjeringsærklæring. Hvor mye kan man avvike fra det man tidligere har skrevet og sagt? Det ser ut til at i politikken er alt mulig.

 

Lytt selv til markedsliberaliten som kjenner prisen på alt og verdien av ingen ting.

 

http://tv.nrk.no/serie/debatten/nnfa51101713/17-10-2013

 

Se også:

 

Nekter fortsatt å svare på klimaspørsmål
I 2011 mente hun klimaendringer bare var en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter. Nå nekter landbruksministeren å si hva hun mener.
Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) er de siste dagene gjentatte ganger blitt spurt om hun mener at klimaendringer kan være forårsaket av menneskelig aktivitet. Heller ikke i dag, i Stortingets vandrehall, ville hun svare direkte.
- Tror du personlig at klimaendringene er menneskeskapte?
- Jobben min er å gjennomføre regjeringsplattformen, og nå skal jeg bruke god tid på å sette meg inn i den, sier Listhaug.
Den tidligere kommunikasjonsrådgiveren gjentar den samme frasen på alle oppfølgingsspørsmål, og lar det skinne igjennom at hun ikke er blitt noe mer overbevist om klimatrusselen siden dette VG-intervjuet i 2011. Der innrømmet hun at hun ikke tror på klimaforskning

 

 

http://www.dagbladet.no/2013/10/18/nyheter/samfunn/innenriks/sylvi_listhaug/de_blabla/29857538/

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar

Det er vel ingen tvil om at samvirkende har et element av kommunisme i sin struktur,

 

Forøvrig synes jeg diskusjonen om Norsk landbruk er merkverdig.

På den ene siden er det snakk om bonden og kulturlandskapet, på den andre siden

produksjonsvolumer og matvaresikkerhet.

Disse elementene er motstridende og jeg tror vi kan forvente færre bønder, høyere produksjon og lavere priser under H/ FrP.

 

Norske bønder besitter store verdier med skog, fallrettigheter, areal etc. og mange kan leve godt dersom de er villige til å investere i egne arealer.

Småbrukeren har forlengs avgått med døden og småbrukerlaget består stort sett politiske aktivister på ytterste venstre.

 

Jeg tviler sterkt på om de som overtar et bruk der forrige generasjon ikke har investert stort har mulighet til å overleve,

For å produsere 250 000 liter melk i året må det investeres 5 - 7 millioner kr.

I banken får du ikke lån, og med dagens melkepris på ca. 4 kr. literen til bonden er det ikke mulig å få avkastning på pengene.

Jeg spør meg også hvor mellomlegget pr. liter melk fra kr. 3,8 pr. til bonden til 12 kr. i butikk forsvinner?

Det er godt dokumentert at den ikke havner i lomma på handelen.

 

Ett eksempel er leveringsplikten.

Hvis du har et bruk som ligger milevis og utilgjengelig fra normal infrastruktur er Tine allikevel forpliktet til å levere. Ofte vil da kostnadene for henting være høyere enn verdien på varen som produseres.

Selv bønder reagerer på dette og beste løsningen er bare å helle ut melken.

 

Skal bonden overleve må det effektiviseres og dagens diskusjon handler etter mitt syn mest om distriktspolitikk .

 

Vi har også en presse som ikke er spesielt begeistret for FRP noe som gir seg utslag at avvikende meninger ikke kommer til uttrykk.

Jeg vet at mange bønder støtter tanken om større bruk, lemping i naturmangfoldloven og andre elementer som hindrer effektiv drift og nye forretningsområder.

I Norge er det identifisert 4600 fallrettigheter der svært mange av disse eies av bønder.

Vi snakker her om potensialt store inntekter i 100 års perspektiv.

Endret av Arne Alphaseth
Lenke til kommentar

Det er vel ingen tvil om at samvirkene har et element av komminisme i sin struktur,

 

Forøvrig synes jeg diskusjonen om Norsk landbruk er merkverdig.

På den ene siden er det snakk om bonden og kulturlandskapet, på den andre siden

produksjonsvolumer og matvaresikkerhet.

 

Disse elemnetene er motstridende og jeg tror vi kan forvente færre bønder, høyere produskjon og lavere priser under H/ frp.

 

Norske bønder besitter store verdier med skog, fallrettigheter, areal etc. og mange kan leve godt dersom de er villige til å investere i egne arealer.

Småbrukeren har forlengst avgodt med døden og småbrukerlaget består stort sett politiske aktivister på ytterste venstre.

 

Jeg tviler sterkt på om de som overtar et bruk der forrige generasjon ikke har investert stort har mulighet til å overleve,

For produsere 250 000 liter melk i året må det investeres 5 - 7 millioner kr.

I banken får du ikke lån, og med dagens melkepris på ca. 4 kr. literen til bonden er det ikke mulig å få avkastning på pengene.

 

Jeg spør meg også hvor mellomlegget pr. liter melk fra kr. 3,8 pr. til bonden til 12 kr. i butikk forsvinner?

Det er godt dokumentert at den ikke havner i lomma på handelen.

 

Ett eksempel er leveringsplikten.

Hvis du har et bruk som ligger milevis og utilgjengelig fra normal infrastruktur er Tine allikevel forpliktet til å levere. Ofte vil da kostnadene for henting være høyere enn verdien på varen som produseres.

Selv bønder reagerer på dette og beste løsningen er bare å helle ut melken.

 

Skal bonden overleve må det effektiviseres og dagens diskusjon handler mest om distriktspolitikk .

Lenke til kommentar
Ett annet godt eksempel er kjøttproduksjonen.

Hvis du satser på kvalitet og ren storfe produksjon vil kooperasjon denne gangen i Norturas drakt, slakte å sende kjøttet ut på markedet sammen med dagros som har melket i flere år.

Kvaliteten er milevis fra hverandre men bonden for en svært liten premium for sitt kjøtt og forbrukeren er overlatt til tilfeldighetens spill.

Kanskje derfor Gausdal som er en av Norges fremste kokker en gang uttalte at man i dagligvarebutikken kan finne kjøtt av fantastisk kvalitet, jeg som ikke er ekspert finner stort sett smakløst kjøtt fra Dagros og må reise til Sverige for å kjøpe kvalitet.

Jeg synes for øvrig den Norske bonden gjør en god jobb.

Produktiviteten er høy og arbeidsinnsatsen deretter, men dessverre er det alt for mange som ikke innser at deres dager er talt og at fremtidens storfe, korn og melkebonde må besitte større arealer.

Noe ser det kanskje ettersom det ble lagt ned 1000 bruk i året under den rødgrønne regjeringen

Endret av Arne Alphaseth
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Det er vel ingen tvil om at samvirkende har et element av kommunisme i sin struktur,

 

Det synes jeg du skal begrunne. Tenker du på de store kollektivbrukene i Sovjet Samveldet eller noen annet. Begrunn og forklar.

 

 

Forøvrig synes jeg diskusjonen om Norsk landbruk er merkverdig.

På den ene siden er det snakk om bonden og kulturlandskapet, på den andre siden

produksjonsvolumer og matvaresikkerhet.

Disse elementene er motstridende og jeg tror vi kan forvente færre bønder, høyere produksjon og lavere priser under H/ FrP.

Det er ikke rart du synes diskusjonen er merkelig ut fra det du skriver ovenfor.

Norske bønder besitter store verdier med skog, fallrettigheter, areal etc. og mange kan leve godt dersom de er villige til å investere i egne arealer.

Småbrukeren har forlengs avgått med døden og småbrukerlaget består stort sett politiske aktivister på ytterste venstre.

 

De investerer nok. For dem er forutsigbarhet viktig for at de skal investere mer. Hva begrunner du det med at småbrukeren (for eksempel kombinasjonsbruket og sauebonden på Vestlandet) har avgått ved døden.

Skal bonden overleve må det effektiviseres og dagens diskusjon handler etter mitt syn mest om distriktspolitikk .

 

Det effektiviseres kontinuerlig i landbruket. Det vet vi som følger med.

Vi har også en presse som ikke er spesielt begeistret for FRP noe som gir seg utslag at avvikende meninger ikke kommer til uttrykk.

 

At den nye landbruksministeren kaller norsk landbruk et kommunistisk system som ikke har endret seg på 60 år er vel ikke det beste stoffet for norsk presse. Så får vi se om pressen som NrK blir mer vennlig overfor FrP nå som de har kommet til makten.

Jeg vet at mange bønder støtter tanken om større bruk, lemping i naturmangfoldloven og andre elementer som hindrer effektiv drift og nye forretningsområder.

I Norge er det identifisert 4600 fallrettigheter der svært mange av disse eies av bønder.

Vi snakker her om potensialt store inntekter i 100 års perspektiv.

 

Vi får hva som skjer. Den nye landbruksministeren var også innslag i dagens dagsrvey 14.15 minutter ut i sendingen: http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19102113/21-10-2013

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar

 

 

Det synes jeg du skal begrunne. Tenker du på de store kollektivbrukene i Sovjet Samveldet eller noen annet. Begrunn og forklar.

 

Hva i all veden får deg deg til å blande inn de store kollebrukene fra en svunnen tid?

Det både jeg og flere med meg hevder er at mangel på privat initativ, mange reguleringer, monopol og lav effektivitet

er elementer av et kommuistisk system.

 

Det er ikke rart du synes diskusjonen er merkelig ut fra det du skriver ovenfor.
Javel, begrunn.

 

De investerer nok. For dem er forutsigbarhet viktig for at de skal investere mer. Hva begrunner du det med at småbrukeren (for eksempel kombinasjonsbruket og sauebonden på Vestlandet) har avgått ved døden.

På grunn av svak økonomi investeres det for lite, foreslår at du lytter til Bondelaget på dette punktet.
Sauebønden på vestlandet og andre steder råder over enorme arelaer og det blir etter mitt syn feil å kalle dette småbruk selv om gården er liten.
Hvorfor sauebonden gjør det så svakt som han gjør kan jeg ikke svare på, men prisen i butikk er svært høy.
Kan det ha med Nortura å gjøre?

 

Det effektiviseres kontinuerlig i landbruket. Det vet vi som følger med.

Effektivisering kommer med større enheter økte koter.

Jeg nevnte eksemplet med melkeprisen og der har vi en monopolist som heter TINE

 

At den nye landbruksministeren kaller norsk landbruk et kommunistisk system som ikke har endret seg på 60 år er vel ikke det beste stoffet for norsk presse. Så får vi se om pressen som NrK blir mer vennlig overfor FrP nå som de har kommet til makten.

 

Vi får hva som skjer. Den nye landbruksministeren var også innslag i dagens dagsrvey 13 minutter ut i sendingen: http://tv.nrk.no/direkte/nrk1#start=19:00:00

 

 

 

 

 

 

Det synes jeg du skal begrunne. Tenker du på de store kollektivbrukene i Sovjet Samveldet eller noen annet. Begrunn og forklar.

 

 

Det er ikke rart du synes diskusjonen er merkelig ut fra det du skriver ovenfor.

 

De investerer nok. For dem er forutsigbarhet viktig for at de skal investere mer. Hva begrunner du det med at småbrukeren (for eksempel kombinasjonsbruket og sauebonden på Vestlandet) har avgått ved døden.

 

Det effektiviseres kontinuerlig i landbruket. Det vet vi som følger med.

 

At den nye landbruksministeren kaller norsk landbruk et kommunistisk system som ikke har endret seg på 60 år er vel ikke det beste stoffet for norsk presse. Så får vi se om pressen som NrK blir mer vennlig overfor FrP nå som de har kommet til makten.

 

Vi får hva som skjer. Den nye landbruksministeren var også innslag i dagens dagsrvey 13 minutter ut i sendingen: http://tv.nrk.no/direkte/nrk1#start=19:00:00

 

 

Lenke til kommentar

Akkurat når det gjelder landbrukspolitikken demmes så syntes jeg at den er helt på jordet. Er bonde selv og det blir nok tøffe kutt nå dom FrP har Landbruksministeren. Beklager å si det, men jeg har støttet de blåblå i tykt og tynt, men på landbruks siden så er det ikke noe vett i de. Hvis de lover de skaffekuttene som de kom med før valget så kan man jo håpe at dekningsbidraget i korn produksjon kan de litt bedre ut hvis man trekker fra litt skatt, men ulempene er flere enn lyspunktene.

Lenke til kommentar

Akkurat når det gjelder landbrukspolitikken demmes så syntes jeg at den er helt på jordet. Er bonde selv og det blir nok tøffe kutt nå dom FrP har Landbruksministeren. Beklager å si det, men jeg har støttet de blåblå i tykt og tynt, men på landbruks siden så er det ikke noe vett i de. Hvis de lover de skaffekuttene som de kom med før valget så kan man jo håpe at dekningsbidraget i korn produksjon kan de litt bedre ut hvis man trekker fra litt skatt, men ulempene er flere enn lyspunktene.

 

Det er klart at du er imot at du skal få mindre penger tatt fra andre inbyggere i Norge, oss andre derimot. Vi vil gjerne ha god mat til en billig penge.

Lenke til kommentar

 

Det er klart at du er imot at du skal få mindre penger tatt fra andre inbyggere i Norge, oss andre derimot. Vi vil gjerne ha god mat til en billig penge.

Du vet nok ikke hva jeg må gjøre for å få disse pengene. Jeg må dokumentere hvilke sprøytemidler som er brukt også må jeg ha en gjødselplan. Jeg må gå igjennom HMS skjemaer og jeg må passe på at jeg ikke sprøyter åkerkanter eller åker holmer. Jeg må passe på verneverdige hus og vedlikeholde de. Jeg har plikt til å vedlikeholde ferdselsårer i min skog og utmark og ikke dyrke de opp. Det er jeg som må skjære ned kvister osv i tur løypene til folk i skogen.

 

Jeg må bruke minimalt med kunstgjødsel for å ikke forurense, jeg må ikke pløye om høsten for da blir det erosjon på jorden og dermed forurenser det miljøet. Jeg kan heller ikke dyrke jord nærmere 10 m unna f eks elv eller sjø.

 

Vi bønder må sende inn en rekke med dokumentasjon på at dette er gjort og noen ganger kommer det tilsyn. Du kan si at disse statelige tilskuddene er betaling for alt dette. For at vi skal få lavere avlinger av at vi bruker mindre kunstgjødsel og ikke pløyer om høsten. At jeg må bruke tiden min på å rydde ferdselsårer og tid på å vedlikeholde kulturlandskap. Uten den jobben vi gjør for tilskuddet så hadde det blitt ganske snaut uti naturen og elver og vassdrag hadde sett betydelig værre ut. Dessuten så betaler jeg selv nesten 500.000 i skatt og får 480.000 i tilskudd. Altså! Jeg får tilbake min egen skatt og gir 20.000 til samfunnet så jeg tar ikke fra noen her!

 

Jeg har STORE lån som også skal betales og jeg brøyter fortau for en billig penge! Ja, dere vil kanskje ha god mat til billig penge, men viste du at en bonde får 1,5 kroner av ett brød og resten går til andre aktører. Det er ikke vi bønder som tar en stor del av kaka på prisen på f eks ett brød og andre produkter! Ikke klag på bøndene! Klag på andre aktører for de og grådigheten demmes!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du vet nok ikke hva jeg må gjøre for å få disse pengene. Jeg må dokumentere hvilke sprøytemidler som er brukt også må jeg ha en gjødselplan. Jeg må gå igjennom HMS skjemaer og jeg må passe på at jeg ikke sprøyter åkerkanter eller åker holmer. Jeg må passe på verneverdige hus og vedlikeholde de. Jeg har plikt til å vedlikeholde ferdselsårer i min skog og utmark og ikke dyrke de opp. Det er jeg som må skjære ned kvister osv i tur løypene til folk i skogen.

 

Jeg må bruke minimalt med kunstgjødsel for å ikke forurense, jeg må ikke pløye om høsten for da blir det erosjon på jorden og dermed forurenser det miljøet. Jeg kan heller ikke dyrke jord nærmere 10 m unna f eks elv eller sjø.

 

Vi bønder må sende inn en rekke med dokumentasjon på at dette er gjort og noen ganger kommer det tilsyn. Du kan si at disse statelige tilskuddene er betaling for alt dette. For at vi skal få lavere avlinger av at vi bruker mindre kunstgjødsel og ikke pløyer om høsten. At jeg må bruke tiden min på å rydde ferdselsårer og tid på å vedlikeholde kulturlandskap. Uten den jobben vi gjør for tilskuddet så hadde det blitt ganske snaut uti naturen og elver og vassdrag hadde sett betydelig værre ut. Dessuten så betaler jeg selv nesten 500.000 i skatt og får 480.000 i tilskudd. Altså! Jeg får tilbake min egen skatt og gir 20.000 til samfunnet så jeg tar ikke fra noen her!

 

Jeg har STORE lån som også skal betales og jeg brøyter fortau for en billig penge! Ja, dere vil kanskje ha god mat til billig penge, men viste du at en bonde får 1,5 kroner av ett brød og resten går til andre aktører. Det er ikke vi bønder som tar en stor del av kaka på prisen på f eks ett brød og andre produkter! Ikke klag på bøndene! Klag på andre aktører for de og grådigheten demmes!

 

Ønsker du virkelig at denne politikken som detaljstyrer alt på din gård, bestemmer hva du skal produsere og hvilken pris du skal få, der menneskene som styrer har sterke bånd til de som selger dine produkter med høy fortjeneste, skal få fortsette?

Lenke til kommentar

Akkurat når det gjelder landbrukspolitikken demmes så syntes jeg at den er helt på jordet. Er bonde selv og det blir nok tøffe kutt nå dom FrP har Landbruksministeren. Beklager å si det, men jeg har støttet de blåblå i tykt og tynt, men på landbruks siden så er det ikke noe vett i de. Hvis de lover de skaffekuttene som de kom med før valget så kan man jo håpe at dekningsbidraget i korn produksjon kan de litt bedre ut hvis man trekker fra litt skatt, men ulempene er flere enn lyspunktene.

Beklager rotetet tilbakmelding på diverse spørsmål fra trådstarter.

 

Synes forøvrig dere som er bønder skal avvente dennye politikken før dere feller en dom.

 

Kornbøndene sliter med dårlige avlinger og ligger på bunn når det gjelder inntekter. Klima kan ikke politikerne gjøre noe med men utvikling har ikke vært særlig god under de rødgrønne.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Du vet nok ikke hva jeg må gjøre for å få disse pengene. Jeg må dokumentere hvilke sprøytemidler som er brukt også må jeg ha en gjødselplan. Jeg må gå igjennom HMS skjemaer og jeg må passe på at jeg ikke sprøyter åkerkanter eller åker holmer. Jeg må passe på verneverdige hus og vedlikeholde de. Jeg har plikt til å vedlikeholde ferdselsårer i min skog og utmark og ikke dyrke de opp. Det er jeg som må skjære ned kvister osv i tur løypene til folk i skogen.

 

Jeg må bruke minimalt med kunstgjødsel for å ikke forurense, jeg må ikke pløye om høsten for da blir det erosjon på jorden og dermed forurenser det miljøet. Jeg kan heller ikke dyrke jord nærmere 10 m unna f eks elv eller sjø.

 

Vi bønder må sende inn en rekke med dokumentasjon på at dette er gjort og noen ganger kommer det tilsyn. Du kan si at disse statelige tilskuddene er betaling for alt dette. For at vi skal få lavere avlinger av at vi bruker mindre kunstgjødsel og ikke pløyer om høsten. At jeg må bruke tiden min på å rydde ferdselsårer og tid på å vedlikeholde kulturlandskap. Uten den jobben vi gjør for tilskuddet så hadde det blitt ganske snaut uti naturen og elver og vassdrag hadde sett betydelig værre ut. Dessuten så betaler jeg selv nesten 500.000 i skatt og får 480.000 i tilskudd. Altså! Jeg får tilbake min egen skatt og gir 20.000 til samfunnet så jeg tar ikke fra noen her!

 

Jeg har STORE lån som også skal betales og jeg brøyter fortau for en billig penge! Ja, dere vil kanskje ha god mat til billig penge, men viste du at en bonde får 1,5 kroner av ett brød og resten går til andre aktører. Det er ikke vi bønder som tar en stor del av kaka på prisen på f eks ett brød og andre produkter! Ikke klag på bøndene! Klag på andre aktører for de og grådigheten demmes!

 

Interessant innlegg.

 

 

Akkurat når det gjelder landbrukspolitikken demmes så syntes jeg at den er helt på jordet. Er bonde selv og det blir nok tøffe kutt nå dom FrP har Landbruksministeren. Beklager å si det, men jeg har støttet de blåblå i tykt og tynt, men på landbruks siden så er det ikke noe vett i de. Hvis de lover de skaffekuttene som de kom med før valget så kan man jo håpe at dekningsbidraget i korn produksjon kan de litt bedre ut hvis man trekker fra litt skatt, men ulempene er flere enn lyspunktene.

 

Jeg fatter ikke hvordan du da som bonde kan stemme FrP. Er det fordi du mener FrP er best egnet til å styre landet eller av andre grunner?

 

Personlig mener jeg Sp er det partiet som er best for bonden. I tillegg er det det beste partiet på nærdemokrati kontra fjernbyråkrati. Det er det partiet som best verner våre bygder og bevarer spredt bosetting i vårt langstrakte land etter min mening.

Lenke til kommentar

 

Ønsker du virkelig at denne politikken som detaljstyrer alt på din gård, bestemmer hva du skal produsere og hvilken pris du skal få, der menneskene som styrer har sterke bånd til de som selger dine produkter med høy fortjeneste, skal få fortsette?

Den politikken som styrer min gård er i hvert fall bedre enn at jeg skal gå konkurs. Vil du heller at vi skal importere maten vi spiser siden den er billigere og legge ned driften? Da får man snart STORE miljøproblemer som følge av at jorden gror igjen og ikke blir dyrket! Når korn importeres så økes også verdens prisene på korn og dermed så blir kornet dyrere i andre land. Dette fører til en ond sirkel som ikke kan fortsette. Hvert land må dyrke sin egen mat slik at prisene på verdensmarkedet kan bli lavere og slik at de i afrika kan begynne å dyrke sin egen mat og ikke dyrke mat og importere det for å så se sitt eget folk sulte.

 

Beklager rotetet tilbakmelding på diverse spørsmål fra trådstarter.

 

Synes forøvrig dere som er bønder skal avvente denne politikken før dere feller en dom.

 

Kornbøndene sliter med dårlige avlinger og ligger på bunn når det gjelder inntekter. Klima kan ikke politikerne gjøre noe med men utvikling har ikke vært særlig god under de rødgrønne.

Vi kornbønder sliter med klima, med vi hadde fått økt avlingene radikalt om regjeringen hadde bevilget penger til forskning på nye kornsorter som tåler dette klimaet. Ja, jeg skal avvente og de hva slags politikk de til slutt fører, men i mellomtiden så hamstrer jeg kunstgjødsel, plantevern og olje for de neste fire årene for vi vet jo ikke hvordan utsiktene framover blir.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Den politikken som styrer min gård er i hvert fall bedre enn at jeg skal gå konkurs. Vil du heller at vi skal importere maten vi spiser siden den er billigere og legge ned driften? Da får man snart STORE miljøproblemer som følge av at jorden gror igjen og ikke blir dyrket! Når korn importeres så økes også verdens prisene på korn og dermed så blir kornet dyrere i andre land. Dette fører til en ond sirkel som ikke kan fortsette. Hvert land må dyrke sin egen mat slik at prisene på verdensmarkedet kan bli lavere og slik at de i afrika kan begynne å dyrke sin egen mat og ikke dyrke mat og importere det for å så se sitt eget folk sulte.

 

Verden trenger mer og ikke mindre matjord. Ikke vent deg for mye av markedsliberalister som kjenner prisen på alt og ikke verdien av noen ting. Den nye landbruksministeren snakker minst like mye om forbrukeren som om bonden. Nordmenn øker stadig sin kjøpekraft og krever stadig fallende matpriser.

 

Vi kornbønder sliter med klima, med vi hadde fått økt avlingene radikalt om regjeringen hadde bevilget penger til forskning på nye kornsorter som tåler dette klimaet. Ja, jeg skal avvente og de hva slags politikk de til slutt fører, men i mellomtiden så hamstrer jeg kunstgjødsel, plantevern og olje for de neste fire årene for vi vet jo ikke hvordan utsiktene framover blir.

 

Et glimrende eksempel på at man ikke kan forvente forutsigbarhet av den nye regjeringen.

 

Her

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1535732

 

er en relatert tråd om den nye landbruksministerens habilitet. Snøballen er begynt å rulle og nå spørs det om det blir en høring i Stortingets kontrollkomite om det er den eneste måten å få den etterspurte informasjonen om Listhaug sine kunder i Firs House.

Lenke til kommentar

Høyere lovte i ett intervju med felleskjøpet sitt egne medlemsblad ved navn samvirke å bevilge mer penger til nydyrking. Jeg må di at jeg er ekstremt for Nydyrking og har store nydyrking prosjekter! Jeg mener at jord som kan brukes til matjord, skal brukes til matjord. Særlig da i Norge. Russland er kanskje noe annerledes :p Uansett så få jeg se, og til opplysning så ble det å stemme blankt i år. Var så nærme på å stemme FrP, men snudde når jeg hadde fylt ut lappen...

Lenke til kommentar

Den politikken som styrer min gård er i hvert fall bedre enn at jeg skal gå konkurs. Vil du heller at vi skal importere maten vi spiser siden den er billigere og legge ned driften? Da får man snart STORE miljøproblemer som følge av at jorden gror igjen og ikke blir dyrket! Når korn importeres så økes også verdens prisene på korn og dermed så blir kornet dyrere i andre land. Dette fører til en ond sirkel som ikke kan fortsette. Hvert land må dyrke sin egen mat slik at prisene på verdensmarkedet kan bli lavere og slik at de i afrika kan begynne å dyrke sin egen mat og ikke dyrke mat og importere det for å så se sitt eget folk sulte.

 

Det spørs jo også hvor lenge vi kan importere mye mat fra utlandet til Norge. Globalt er det jo flere og flere av de store matproduserende landene som opplever at avlingene blir mindre for hvert år pga. at de har eller er i ferd med å bruke opp grunnvannet. En dag vil de kanskje bare produsere nok mat til eget forbruk og kan ikke lenger eksportere matvarer til Norge.

 

http://www.theguardian.com/global-development/2013/jul/06/food-supply-threat-water-wells-dry-up

http://www.theguardian.com/global-development/2013/jul/06/water-supplies-shrinking-threat-to-food

Lenke til kommentar

Nettopp det jeg sier! Norge MÅ satse på å dyrke sin egen mat! Vi så jo hvor høye prisene ble det året russland ikke importerte kornet sitt. Da tapte man mer på å importere enn å dyrke selv i dette landet og denne gangen russland sluttet å importere er ikke den første gangen. Vi så jo også hvordan det gikk da det slo inn tørke i USA!

Endret av BirgerCaC
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

 

Det spørs jo også hvor lenge vi kan importere mye mat fra utlandet til Norge. Globalt er det jo flere og flere av de store matproduserende landene som opplever at avlingene blir mindre for hvert år pga. at de har eller er i ferd med å bruke opp grunnvannet. En dag vil de kanskje bare produsere nok mat til eget forbruk og kan ikke lenger eksportere matvarer til Norge.

 

http://www.theguardian.com/global-development/2013/jul/06/food-supply-threat-water-wells-dry-up

http://www.theguardian.com/global-development/2013/jul/06/water-supplies-shrinking-threat-to-food

 

Ja, i et globalt perspektiv blir selvforsyning og kortreist mat samt egen matproduksjon for beredskapshensyn viktigere.

 

Liberalistisk landbruk og matforsyning der forbrukeren settes først blir for enkelt. Det er vel minste felles multiplum for denne tråden. Aldri har matandelen i forbrukerens budsjett vært lavere enn i dag. Samtidig hører vi fra mange hold rop om mer liberalisme. Det er et paradoks.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...