Scenario - Norge 2018

[kamkamkamkamkam]

Følgende er et scenario bygget på ren fantasi, samt egeninnhentet kjennskap til forsvaret. Ingen gradert informasjon deles i denne tråden, og den er kun ment som underholdning for forsvarsinteresserte. Gi gjerne tilbakemelding dersom dette er noe dere ønsker mer av!

 

 

 

 

DTG200357Z Indre Troms

Svetten siler. Lyden av det lille som er igjen av vann i feltflasken er en stadig påminnelse av hvor lite gjennomtenkt KTS ble gjennomført før vi forlot sekshjulingene våre Nord for Heia. Fremste mann i laget – Laseroperatøren – stanser laget. Alle sitter musestille og sikrer i sin sektor. Det blir så stille at det eneste man hører er den velkjente nordnorske myggen, som hjerneløst flyr omkring uvitende om situasjonen som hersker i landet. ”Aldri mer 9.april my ass” tenker jeg i mitt stille sinn.

 

Det er 2018. Krigen i Midtøsten er på sitt 3. år, Afghanistan har igjen blusset opp som et fristed for kriminelle og terrorister. USA med sine allierte har siden starten av krigen med Iran slitt med støtte i befolkningen for sin krigføring mot Terror. Iran på sin side har forbløffet verden med tøff motstand, og har presset USA ut av Irak og dets naboland. Selv Israel er på randen av invasjon fra de Iranske styrkene.

 

Den sovende bjørnen har definitivt våknet til liv etter nesten 30år med industriell og militær oppbygging siden murens fall. Eksporten av våpen har økt med 150% siden 2005, noe Iran og Kina har nytt svært godt av med lukrative industriavtaler innen olje og energi.

 

Antall møter mellom norske jagerfly og russiske bombere har aldri vært høyere, selv ikke under den kalde krigen. Ingen skulle tro at verden nok engang skulle bli kastet ut i en storkrig. Og hvem skulle tro at det første steget skulle komme mot nettopp oss, fredsnasjonen Norge.

[kamkamkamkamkam]

DTG101420A

Det er en unaturlig flott og varm dag i Nord-Norge. Arbeidet på kontoret føles som et fengsel. Tilbakelevering av lånt utstyr, samt innlevering av utstyr som skal på verksted er det siste på planen før en etterlengtet helg kan begynne. Det er egentlig ikke min jobb å gjøre slikt, men med ferieavikling like rundt hjørne er det jeg som sitter igjen alene på jobb. Jeg Låser PC’en, hiver på meg uniformsjakken, og spaserer bort til admoff sitt kontor med et termisk kamera.

 

”Hva skal dette bety? Har dere ikke lært å ta vare på materiellet enda?”

Jeg ser oppgitt på løytnanten, og han gjør det samme til meg.

”Train as you fight, er det ikke det de sier?” Ymter jeg frampå.

”Hadde det vært krig nå, hadde du kanskje tenkt annerledes.”

Admoffen skriver en arbeidsordre, "gi denne til NK-troppen din", og tripper ut av kontoret med kameraet. Jeg har i grunn alltid undret på hvor dette materiellet blir av, og hvem som fikser det. Uten å tenke mer på det spaserer jeg tilbake til mitt eget kontor, og tar på vedlikeholdsdressen min.

 

Nede på ”gulvet” som vi kaller det, er gutta i troppen i full gang med MBK på kjøretøyene sine. Sekshjulingene vi fikk i 2014 har sett sine bedre dager. Noen av dem har fortsatt kulehull etter å ha blitt brukt i Afghanistan i flere år.

Jeg går bort til min egen sykkel, ser på de slitte dekkene, og sparket oppgitt borti framhjulene for å sjekke lufttrykket.

”De holder vel noen uker til..” Den samme tanken hjemsøker meg, og har gjort det siden jeg startet i avdelingen. Hvor vanskelig kan det være å skaffe nye dekk til en sivil ATV?

"Håper dagen snart er over...."

Endret 29. februar 2012 av kamoraid

[kamkamkamkamkam]

DTG101600A

Jeg sitter meg ned i godstolen med laptop’en, logger meg inn på facebook, noe som nærmest er blitt en rutine etter endt arbeidsdag. Titter kjapt på nyhets-feeden og ser de samme gamle folka oppdatere statusen sin som om det var verdens undergang at de ble fuktig på vei hjem fra jobb på grunn av en regnbyge. Jeg rister oppgitt på hodet og tenker på de jævligste dagene i karrieren min. SERE-sommer/vinter, Overlevelsesuke på en øde øy utenfor Harstad. Joda, det var nok å velge i.

 

Plutselig dukker et kjent fjes opp i Chatten. En kompis fra førstegangstjenesten min på GSV spør om han kan ringe meg. Selvsagt kunne han det, og ikke før jeg fikk svart ringte det i telefonen.

”Hei! Du, husker du foredraget vi var på i høst?”

Jeg ler litt. ”Heh, ja selvsagt husker jeg det! Du var jo kongen av dansegulvet når vi traff hverandre på Gjøkeredet den ene kvelden.”

Ingen respons. Man kunne nesten høre at det var noe alvorlig bare ved å høre på stillheten i telefonen. ”Ehm. Hva gjelder det?”

 

Jeg husker tilbake til foredraget, ”Økonomisk vekst i øst – konsekvenser for Norge”. En kar fra FHS pratet i timesvis om hvordan utviklingen i Øst kunne påvirke oss i positiv og negativ grad. Både med tanke på oljeutvinning, og suverenitetshevdelse i nordområdene. Jeg kan i grunn ikke huske så mye mer enn det, det var tross alt uken rett før sydenturen jeg hadde ventet på siden sommerferien.

 

”Jeg tror russerne pønsker på noe…”

”Hva snakker du om? Har de begynt å stjele vann fra Jakobselva? Heh..”

”Nei seriøst! Jeg har hørt motordur i hele dag, og har sett med mine egne øyne at de har rekognosert elva sør for stasjonen”

Jeg kjenner hårene i nakken reiser seg. Det kan da ikke være at de rasler med sablene? Tankene mine går automatisk til episoden på sekstitallet hvor mange trodde en invasjon var nært forestående.

”Du har vel meldt ifra tjenestevei?”

”Jada, men jeg får ikke noen ro i sjela. Tenk om de gjør noe da!”

”Nei bare slapp av kompis! Det er nok bare en øvelse..”

”Ja vi får håpe det! Vi prates senere!”

[-Longva-]

Følger med

[Assbear]

Må følge med på den, ekstra spennande i og med at det virkar som hovedpersonen har samme utstyr som meg

[Muffinss]

Morsom lesing dette, følger spent med videre.

[HOK]

Som gammel laser-ass håper jeg det er laseroperatøren som har hovedrollen? Venter i spenning på mer!

[kamkamkamkamkam]

DTG110408

Jeg rykker til. Telefonen ringer for full hals. Et lite øyeblikk trodde jeg det var alarmen som ville få meg ut av sengen og på arbeid. Men den gang ei.

 

Det er Troppsjefen som ringer. Han høres like trøtt ut som meg.

”Mårn.. Det har visst skjedd noe. Få vekka gutta, og møt på kontoret. Sjefen ville ha oss på jobb” Jeg snur meg rundt, og tvinger meg ut av sengen. Tilstanden min er tydeligvis så komatøs at jeg ikke engang husker at uniformen kom på.

 

I det jeg ankommer kasernen er det allerede liv i alle etasjene. Inspiserende befal har tydeligvis vekket alle i avdelingen. Kan det være en beredskapsøvelse? Jeg tripper bort til IB og spør hva som skjer.

 

”Har du ikke hørt det? Det er et skip fra sjøgutta som har blitt senket utenfor Svalbard”

”Et skip? Som i fregatt?”

”Ingen aning, det eneste jeg vet er at daghavende ringte meg for en halvtime siden og fikk meg til å vekke samtlige.”

”EY! Få gutta dine oppstilt!” Troppsjefen roper oss på plass.

Etter noen forvirrende sekunder får jeg telt over laget mitt, og gjør klar til å melde av.

”Følg med, RETT, avmelding”

”1A på plass”

”2Apå Plass”

”BK-våpen på plass”

”Takk, På stedet hvil, Hvil.. Dere er sannsynligvis litt forvirret nå, og det er jeg også for å være helt ærlig. Men vi får høre hva sjefen har å si.”

 

Avmeldingene går sin vante gang, og man kan tydelig se på ansiktene til soldatene at dette er noe de ikke hadde sett for seg på en fredags natt. Til høyre for avdelingen kunne man se eskadronsjefen snakke energisk med bataljonsjefen. Noe var i gjære, men hva det var, kunne man enda bare fantasere seg til.

 

”ESK! RETT, Giv akt, på stedet hvil, hvil”

Avdelingen adlød overraskende nøyaktig til å være midt på natten. Samtlige skjønte nok at noe alvorlig var på gang.

”Soldater! Det har skjedd en alvorlig utenrikspolitisk hendelse i våre farvann. I Natt ble KNM Fridtjof Nansen senket utenfor Svalbard. Alt tyder på at en russisk flåtestyrke står bak angrepet. FOH har bestemt at brigaden skal settes i alarmberedskap! GSV har meldt om høy aktivitet langs grensen, samt luftforsvaret har meldt om høy aktivitet i våre nærområder. Alle strek-enere møter for meg etter endt oppstilling. Resterende iverksetter KTS i henhold til gjeldende pakningsplaner.

Følg med, ESK, RETT, Troppsjefer overtar uten videre seremoni”

 

Avdelingen løste seg opp relativt rask. Jeg sendte gutta mine inn for å pakke så fort troppsjefen sa spredning. ”Kan det virkelig bli krig?” Jeg kjente en surrealistisk følelse jeg aldri hadde kjent før. Alt ble helt stille, alt gikk sakte. Reaksjonen til soldatene lot ikke vente på seg. Enkelte var livredd, andre virket veldig "på".

 

Jeg har opplevd mye i karrieren, men et ordremøte på IB-kontoret var nytt selv for meg.

Endret 1. mars 2012 av kamoraid

[solsvik2]

Åh, konge. Noe som dette jeg har ventet på her! Gleder meg til å høre videre

[rapak1]

Følger med videre jeg også. Dette kan bli interessant!

[herzeleid]

Interesang lesing, er ikke tilfeldigvis du som hadde ett krigsscenario på milforu.no for noen år siden som fikk ganske mange tilhengere?

 

Forresten, første innlegg er ett frempek, ikkesant?

[kamkamkamkamkam]

DTG110600

Ordremøtet er over. Vi har fått ordre om å dra ut til Heia, og etablere forsvarsstillinger i området der. Normalunderleggelser skulle linke opp med sine faste eskadroner så fort som mulig. I alt kaoset kom jeg til å tenke: Det er fascinerende å se hvor mye mer effektivt soldatene jobber når det er snakk om en reel situasjon. Aller helst håper jeg alt er en stor feil.

 

DTG110700

I det vi kjører ut av leir er det en tydelig spent stemning i avdelingen. Total ro hersker på sambandet kun avbrutt av en sambandsjekk fra tid til annet. Men, plutselig…

”98, 98, dette er 91. Vi får nå bekreftet fra bataljonen at russiske styrker har krysset grensen for kun kort tid siden. Fiendens størrelse er ikke bekreftet, men estimater tilsier at en motorisert enhet i brigadestørrelse har inntatt Kirkenes. Vårt oppdrag forblir det samme, og vi vil iverksette videre mot Heia sammen med resten av bataljonen. 91 slutt.”

 

Jeg er lamslått. Det er så vidt jeg greier å holde øynene på veien i det vi svingte inn på RV87 før beredskapsveien sør for Bardufoss. Tankene mine gikk fort til kollegane mine på GSV. Har de greid seg? Hvor er de nå? Han hadde jo rett!

 

Plutselig lyser det opp på min venstre side. Kort etterfulgt av flere høye smell. Bardufoss flyplass står i brann. Jeg ser opp, men kan ikke se noen fly. Hvorfor ville russerne ødelegge en sivil flyplass? Var det er rakettangrep? Like etter forsvinner alle gatelys fra området.

”Shit.. dette er ikke bra.” Kolonnen stopper.

”98, dette er 9. Iverksett KTS mørke. Ingen lys på kjøretøy fra nå. Slutt.”

Det tar ikke mange sekundene før jeg responderer, ”9, dette er 1A. Vi har ikke fått tildelt monokler, over.” ”Dette er 9. Mottatt. Dere får bruke de gamle NVGne. Slutt.”

 

Uten mye valg, iverksetter jeg KTS-mørke med laget hvor den eneste NVG-kapasiteten vi har er fra 80-tallet. Null dybdesyn, dårlige briller. Ingenting går min vei i dag.

I det kolonnen starter igjen hører jeg det nøkles på samband.

”98,98 hot mic – hot mic”

Etter hvert hører jeg det er 9er-vogna som nøkler.

”Har de bomba setermoen? Hva faen er det som skjer... shit! Se på venstresida vår!”

Jeg kan ikke unngå å se til venstre jeg også. Titals av lysglimt på RV854 overlot ingenting til tilfeldighetene. Veien ble bombet på et strekke ikke mer enn 3km fra vår posisjon.

Alt virket overraskende organisert der vi rullet mot skjold med eksplosjoner i bakgrunnen. Er det slik det skal være? Var det slik irakerne i ”Generation kill” følte det?

 

Tiden gikk, og vi ankom til slutt Heia. På vei fram hadde vi kjørt forbi Bn2 som også hadde blitt utsatt for nesten-angrep. Det kunne nesten virke som om fienden hadde OPer som observerte oss på vei fram, men som hadde meldt inn ildoppdrag på de stedene vi tilfeldigvis ikke valgte å kjøre på.

[chairgame]

Mine innlegg!

 

Morsomt å kjenne igjen stedsnavn fra tia i fgtj.

[Attityd]

Følger med

[-Longva-]

.

Endret 25. oktober 2013 av -Longva-

[krangel]

Hadde russerne virkelig villet tatt oss, hadde de teppebombet skjold, setermoen, rena og muligens huseby. Etter dette ville vi hatt ingen sjans til å påføre noen som helst skade tilbake

 

Følger med!

Hadde vært morsomt å lese det da. Hovedpersonen utsslettet i første avsnitt.

[SuuntoCore]

.

Endret 16. november 2013 av daim911

[Sapere_aude]

Episk lesning når en tjenestegjør i det akutelle området, keep it up kamoraid!

[Korka]

Episk! Bokmerket. Gleder meg til mer !

[-Just-Me-]

Episk fortelling!

 

Gleder meg til å lese mer