Far til barna kjefter sånn...

[StinaStina]

Hva gjør en når en har en eks.... som kjefter hele tiden omtrent.... Jeg tenker på barna mine.. spesiellt sønnen.... Jeg har en eks som behandlet meg på en psykopatisk måte. Er glad han er en eks. Men han er også far til mine barn.

 

Hver gang vi møtes og overbringe barna til hveandre så begynner han å kjefte både på barnet vårt og på meg. Hvis jeg smiler i det vi overbringer barna så blir han rasende og ber meg smøre av smilet mitt for jeg har ingen grunn til å smile. Sånn var han i forholdet vårt og.... Og i dag begynte sønnen min å gråte masse.... da faren hentet han... For da begynte han som vanlig å fortelle hvor udugelig sønnen vår er, og hvor udugelig jeg er.... Og jeg har prøvd å snakke til han å be han ikke være sånn mot barna, eller ovenfor barna men han hører ikke på meg, og bare gjør som han vil. Hvordan skal jeg få en stopp på dette? Noen som har tips?

[Heidi]

Du ringer familievernkontoret og spør om de kan hjelpe. Hvis det er så ille ville jeg ringt barnevernet også.

[StinaStina]

Prøver nå å ta det opp med han på telefon igjen, og vise han alvoret. Prøvde å ringe han men han tok den ikke, men nå sendte jeg sms å ba han ringe meg opp igjen å ta en prat om dette for dette gikk ikke mer sa jeg. Har gjort det før, men nå forlanger jeg en skikkelig slutt på den oppførselen hans. Men tror han har problemer med å forandre seg.... han er vanskelig... men dette går ikke mer, så nå prøver jeg det først, hvis ikke må jeg ty til andre for hjelp.

[Heidi]

Har du ikke prøvd sa du? Uten at det hjalp?

Vær en skikkelig mor og stå opp for barna dine! Få profesjonelle til å ta seg av dette. Har du prøvd før og det ikke har blitt noen endring så må du skaffe hjelp.

[vidarkri]

Du ringer familievernkontoret og spør om de kan hjelpe. Hvis det er så ille ville jeg ringt barnevernet også.

Kontakt barnevernet og krev et samarbeidsmøte asap. Det du beskriver er ikke noen sunn situasjon for barn.

[StinaStina]

fikk snakket han til alvor og fornuft nå håper jeg. Snakket med han og han lovet å skjerpe seg, for hvis ikke så griper jeg tak i det og går til instanser med det.

[BuffyAnneSummers]

Hadde jeg vært deg, og han ikke forbedrer seg, så hadde jeg gått for full foreldrerett. Da kan du bestemme over hva slags besøk han har lov til, da kan du f.eks ordne at det er en person som er til stede når han har samvære.

 

Husk å spørre barna om hvordan de har det hos han, for det kan jo hende at han er ekkel mot barna når du ikke ser det.

[StinaStina]

ja jeg spør barna .. viktig å følge med. De sier at det går greit , men sønnen sier at han er sinnsykt streng, og kan kjefte litt innimellom men ikke så mye. Han var værst mot meg sier ungene, ikke de. Så håper det stemmer! Men jeg vil følge det opp hele tiden!

[vidarkri]

Unger som har vokst opp med begge foreldre er jo også vant til adferdsmønstrene til foreldrene så de reagerer nok ikke på kjefting på samme måte som en utenforstående vil.

 

Jeg ser ihvertfall det på mine barn kontra andre barn hvor mine ikke reagerer på tilsnakk på samme måte som et utenforstående barn som ikke er vant til min væremåte.

[vannernamm]

Ikke ring barnevernet. Du risikerer å miste ungen din. Dummeste du gjør, det gjør du i absolutt nød. Barnevernet er noe du aldri vil ha blandet inn i livet ditt, liker de ikke deg så sliter kommer du til å ha store problemer.

[StinaStina]

Jeg har nå bedre dialog med faren , og han sier at han skal ikke være så kjeftende, men han mener det ikke for å kjefte , han sier han mener alt av barnas oppdragelse osv.. Jeg synes at han kan være litt kritiserende og sånn... men nå har han fått streng beskjed om det. Og det ser ut til at han tar mine ord alvor nå. For jeg har sagt at hvis han ikke hører på meg så går jeg til advokat.

 

Jeg vet at han er flink med barna. Han er flink å følge dem opp med skole, lekser, og hobbyer. Men han kan være litt vel kritiserende av seg...dvs streng og nøye.

Greit at en kan være nøye, men mener at det fins grenser. Et barn skal kunne leve uten å få kjeft hver gang de mister noe på gulvet foreks...

[AnonymDiskusjon]

Det er nesten som å lese om min eks, og konflikten har ikke blitt noe bedre av at både familie- og barnevern har vært inne i bilde i lang tid. Ikke vær redd for å kontakte dem for å få tips og råd om hvordan du skal håndtere eksen. Er foreldrene uvenner skal jo ikke blandes inn i det.Postet av anonym: ebea135c56a6f65197abc0fd88e47fa6

[KarmaZ]

Sett han inn i samme situasjon, hvor han var et uskyldig barn, hvor far kjeftet og pratet skit. Det pleier som oftest å få voksne folk til å innse feilen, ved å sette seg selv i samme situasjon.

 

Å kontakte barnevernet for at far er litt stor i kjeften kan oftest gjøre det vondt verre. Når han prater om respekt, så er det lite å tjene på, når guttungen selv blir gammel nok, og ikke vil ha noe med faren å gjøre. Respekt oppnår man ved oppdragelse, og tydelighet. Ikke ved å stå ovenfor et barn å skrike, da blir man heller redd og liten.

[StinaStina]

Det viktigste er å prøve å løse i det selv. Jeg vet at han er fryktelig glad i barna, og derfor så føler jeg at han tar på alvor at jeg sier at hvis jeg merker til at han er kjeftende mot barna, så vil jeg gå til advokat. Det tar han på alvor virker det ut som. Jeg sa det veldig bestemt til han. Og tror at han er kjempeglad i barna så tror ikke at han våger å ta sjansen på annet enn å skjerpe seg her.

[BirgerCaC]

Hva har skjedd mellom dere?

Har dere kranglet eller har dere en annen konflikt mellom dere? Det virker som om faren til barna har noe i mor deres tidligere forhold og at han ikke liker barna og deg... Har dere en konflikt mellom dere eller har dere ikke hatt noen særlige konflikter eller problemer mellom dere?

[StinaStina]

Nå ble den nye damen som han bedro meg med grepet inn i situasjonen. Han ba henne snakke med meg. Og hun sa at om han hadde vært kjeftende i fortiden så behøvde han ikke å være det i dag.

Også sa hun at det beste var gjerne at meg og han ikke har dialog på noen som helst måte, ikke anngående barna heller. Men da funker det med barna dårlig.... Samarbeidet med barna vil da ikke funke, og hvis dette skjer så vil jeg be en advokat hjelpe meg anngående et samarbeid anngående barna.... Hva mener dere? Er det rett å ikke ha noen form for dialog når man har barn sammen etter et brudd? Er det en helt grei ting? Hun mente det var helt greit. Men hun virket hyggelig ut ellers men var uenig i akkurat den biten.

[KarmaZ]

At dere ikke har dialog på noen som helst måte? Meget misvisende begrep. To voksne mennesker mener nå jeg burde klare å kommunisere med hverandre, uansett om man finner ut at man kanskje ikke passer sammen. Man bør helst tenke på barnets beste. Er dere skyld at barnet er her idag, og da bør dere også være der for det.

 

Greit å ha i bakhodet..

[StinaStina]

Mener jeg og, men nå skrev han en melding om at han lovde dialog om barna. Så dette rettet seg heldigvis.

 

Jeg er ihvertfall glad for at han har funnet en snill og hyggelig dame. Hun virket snill og hyggelig ut. Barna liker henne, og det er viktig. Og håper at samarbeidet blir bra.

[Nesa_til_Nuffene]

Deg er deg å han å deres felles barn. Dere MÅ ha en dialog,dere kommer ikke uten. Sånn er det bare. Jeg har akkurat vært oppi rettsak å greier selv,med krangling å gudene vet hva. Å det nytter ikke. Barna oppfater MYE mer enn det vi tror,å di tar faktisk skade av det også. Det er deg å han som må prøve å samarbeide ikke du å hans sin kjæreste. Hun skal rette seg etter det du å far blir enige om om barna. Fungerer det ikke,så hør med helsesøster om hva du kan gjøre å åssen du skal gå frem. Jeg har hatt advokat,barnevernt, å helsesøster inne i bilde å nå ser det ut til å fungere. Men ikke bruk "jeg kontakter advokat" for ofte heller for det vil prelle av som vann på gåsa. Eksen min gjorde det med meg,satt å trua meg omtrent hver dag med at vi sees i retten,til slutt ble det advokaten min som sendte brev om at vi møtes i retten å da kan du tru det blei liv her. Først nå etter to rettsaker har det begynt å ordne seg sånn tålelig,å han har skjønt at det faktisk går ann å samarbeide,han vet at jeg hater å krangle å at jeg beskytter barnet mitt for alt det der så nå går samarbeide bedre. Men ikke sitt å vent på at det skal bli bra,lurer du på noe så søker du råd å veiledning,det er ikke noe negativt i det i det hele tatt. Det viser bare at du VIL å bryr deg om barnas ve og vel å det er en veldig positiv ting å en tøff ting å gjøre at du TØRR det kanskje andre ikke tørr.

[BirgerCaC]

Jeg ønsker deg lykke til!