Hva betyr VA?

[iver89]

Hva betyr VA? V er vel Volt, og A er Amper, så er det W de mener (altså V*A?).

 

Leste også i en post om UPSer her i stad at en type skulle dele W på 0,7, og da få VA. Så om det er slik, gir da en trafo på 16V 20VA, 0.875A (14W)?

[ddd-king]

det finnes to måter å beskrive effekt på.

Ohms lov:

V=RI

her er det resistanser, betegnes effekt med Watt, [W]

 

Det andre er litt mer komplisert, og har med fase og effektivverdier å gjøre, Complex numbers.

Det vil si at induktanser og kondensatorer inngår ->impedanser (ikke resistanser)

Her bruker man, VA (i Elektronikkbøker: "tilsynelatende effekt") for å skille dette fra den vanlige effekten Watt som brukes med reelle størrelser (ikke komplekse nummer, som du vil lære om i 3MX)

 

tror det var snakk om effektiviteten når 0.7-tallet kom fram.

16V 20VA: V=16 I=20/16=1.25A P=VI=20VA

[N$$]

Hva betyr VA? V er vel Volt, og A er Amper, så er det W de mener (altså V*A?).

 

Leste også i en post om UPSer her i stad at en type skulle dele W på 0,7, og da få VA. Så om det er slik, gir da en trafo på 16V 20VA, 0.875A (14W)?

 

VA=VoltAmperè=S(Tilsynelatende effekt)

S=U*I

[Aerocker]

......

Her bruker man, VA (i Elektronikkbøker: "tilsynelatende effekt") for å skille dette fra den vanlige effekten Watt som brukes med reelle størrelser (ikke komplekse nummer, som du vil lære om i 3MX)

......

Komplekse tall er vel ikke 3MX pensum?(Selv om det absolutt burde det..)

[Hondaen]

Du er vel klar over hva motstand er i likestrømskretser:

 

Da er det enkelt å regne ut f.eks motstand: R = U/I, altså spenning delt på strøm.

 

Men, av praktiske grunner brukes vekselstrøm i fordelingsnettet. Pga det så opptrer en rekke fenomen når man tilkobler spoler og kondensatorer til vekselstrøm.

 

Resistansen, eller vekselstrøm resistansen rettere sagt kalles impedans. Impedansen er avh. av nettfrekvensen. I vårt tilfelle er nettfrekvensen 50Hz. Spenningen svinger altså opp og ned i en sinuskurve ganger pr sekund.

 

Vi har 3 typer belastninger ved tilkobling til vekselstrøm: Resitiv ( rent ohmsk ), induktiv og kapasitiv.

 

Ved resitive belastninger, som f.eks glødepærer og varmeovner kan du bruke ohms lov som vanlig, I=U/R

 

Ved induktive og kapasitive belastninger stiller det seg annerledes. Fordi en spole og en kondensator har den egenskapen at de kan lagre energi, vil de lage en slags "forskyvning" mellom spenning og strøm. Denne forskyvningen mellom spenning og strøm kan man se f.eks ved hjelp av et oscilloscop.

 

Effekt, P er produktet av spenning og strøm. Når strøm og spenning ikke lenger ligger i samme fase, så vil ikke den totale effekten lenger være strøm * spenning.

 

Derfor bruker vi noe som vi kaller effektfaktor, altså cosinusverdien av forskyvningen mellom strøm og spenning i grader.

 

P er altså spenning * strøm * effektfaktor. Det er det du betaler for til kraftselskapet.

 

VA er spenning * strøm. Vil altså bli det samme som P når effektfaktoren ( forholdet mellom strøm og spenning ) er 1.

[ddd-king]

Et enkelt eksempel:

V=10V Phase=0 f=50Hz gir w=f2pi=100pi

R=5 L=5mH

I=V/Z=10/(j*100pi*0.005 + 5)= 1.820339675A - j0.5718765752A

 

S=VI=18.20339675W - j5.718765752VA

 

Hondaen:

Du mener at vi kun betaler for Re(S)=18.2W til kraftselskapet?

Hvis dette er tilfellet er det mer lønnsomt å bruke vekselspenning til å drive en motor, frem for en likestrømmotor siden vi slipper å betale for den imaginære delen av effekten...

[iver89]

wææ! dette ble vanskelig det. begynner i 9ende til neste år, og har ikke gått noe 3MX (hva er egentlig 3MX?). men, takker for alle svar, skal se om jeg forstår noe av det.

 

PS: om man brukte likestrøm i spenningsnettet ville man spart utrolig mye kobber da, for da ville man jo bare trenge en ledning, istedet for to. bare en tanke...

[Hårek]

Hondaen:

Du mener at vi kun betaler for Re(S)=18.2W til kraftselskapet?

 

Forsiktig nå! Vet aldri hva som kan skje hvis man begynner å diskutere VA med Hondaen Denne er jo en klassiker på hw.no:

http://forum.hardware.no/viewtopic.php?t=7...1684&highlight=

[Aerocker]

wææ! dette ble vanskelig det. begynner i 9ende til neste år, og har ikke gått noe 3MX (hva er egentlig 3MX?). men, takker for alle svar, skal se om jeg forstår noe av det.

 

PS: om man brukte likestrøm i spenningsnettet ville man spart utrolig mye kobber da, for da ville man jo bare trenge en ledning, istedet for to. bare en tanke...

 

3MX er et mattefag en kan ta i 3.klasse på videregående. Men ta det med ro du lærer ikke om komplekse tall der heller, det gjorde hvertfall ikke jeg. Tar du høyere utdanning til f.eks ingeniør kommer du bort i komplekse tall. Spesielt innen elektronikk er det mye brukt.

Kort fortalt så kan du se på et komplekst tall som et tall i "2-dimensjoner" i stedet for den vanlige tallrekken der en bare teller bortover tallinjen.

Den komplekse tallet a=2+3j kan en illustrere i et diagram med en x og y akse, der x=2 og y=3. x er den reelle delen og y er den såkallte "imaginære" delen.

Gidder ikke å lage noen illustrasjon her, men det kan sikkert ddd-king gjøre

 

Om en hadde bare likestrøm i strømnettet ville det jo vært litt pes med transformatorer og slikt da..

[Aerocker]

Hondaen:

Du mener at vi kun betaler for Re(S)=18.2W til kraftselskapet?

 

Forsiktig nå! Vet aldri hva som kan skje hvis man begynner å diskutere VA med Hondaen Denne er jo en klassiker på hw.no:http://forum.hardware.no/viewtopic.php?t=71684&highlight=

 

Hehe Har lest gjennom store deler av topic'en nå.. Må si det er artig lesing.. teori og prakis vandrer ikke altid hånd i hånd nei

[N$$]

Du er vel klar over hva motstand er i likestrømskretser:

 

Da er det enkelt å regne ut f.eks motstand: R = U/I, altså spenning delt på strøm.

 

Men, av praktiske grunner brukes vekselstrøm i fordelingsnettet. Pga det så opptrer en rekke fenomen når man tilkobler spoler og kondensatorer til vekselstrøm.

 

Resistansen, eller vekselstrøm resistansen rettere sagt kalles impedans. Impedansen er avh. av nettfrekvensen. I vårt tilfelle er nettfrekvensen 50Hz. Spenningen svinger altså opp og ned i en sinuskurve ganger pr sekund.

 

Vi har 3 typer belastninger ved tilkobling til vekselstrøm: Resitiv ( rent ohmsk ), induktiv og kapasitiv.

 

Ved resitive belastninger, som f.eks glødepærer og varmeovner kan du bruke ohms lov som vanlig, I=U/I

 

Ved induktive og kapasitive belastninger stiller det seg annerledes. Fordi en spole og en kondensator har den egenskapen at de kan lagre energi, vil de lage en slags "forskyvning" mellom spenning og strøm. Denne forskyvningen mellom spenning og strøm kan man se f.eks ved hjelp av et oscilloscop.

 

Effekt, P er produktet av spenning og strøm. Når strøm og spenning ikke lenger ligger i samme fase, så vil ikke den totale effekten lenger være strøm * spenning.

 

Derfor bruker vi noe som vi kaller effektfaktor, altså cosinusverdien av forskyvningen mellom strøm og spenning i grader.

 

P er altså spenning * strøm * effektfaktor. Det er det du betaler for til kraftselskapet.

 

VA er spenning * strøm. Vil altså bli det samme som P når effektfaktoren ( forholdet mellom strøm og spenning ) er 1.

 

Hva er du utdannet som? virker som du har peil

[Hondaen]

 

Hondaen:

Du mener at vi kun betaler for Re(S)=18.2W til kraftselskapet?

Hvis dette er tilfellet er det mer lønnsomt å bruke vekselspenning til å drive en motor, frem for en likestrømmotor siden vi slipper å betale for den imaginære delen av effekten...

 

Effekten på aksel er jo tilført effekt ganger virkningsgraden.

 

Tilført effekt er jo u * i * r3 * cos phi

 

Så vi får ikke nytte av synseffekt og reaktiv effekt på aksling.

 

Virkningsgraden på en liten generator er jo gjerne 0.7-0.8 så der er jo et tap i seg selv..

 

Men lysrør derimot, de har ofte en kondensator parallellkoblet fasene for å heve cos phi. Lyser ikke bedre, og man må betale mer..

 

Derfor har kraftselskap krav til kunder om å holde seg over en gitt cos phi. Lav effektfaktor fører til unødvendig store strømmer i linjene og dermed tap.

 

Kraftselskapene ordner dette til en viss grad selv ved å legge inne enorme kondensatorbatteri, bruke kabler i sjø/jord ( kapasitiv effekt ) eller overmagnetisere synkrongeneratoren i kraftverk.

 

 

N$$: Er elkraftteknikk ing.

[Hypsilofodonten]

Men lysrør derimot, de har ofte en kondensator parallellkoblet fasene for å heve cos phi. Lyser ikke bedre, og man må betale mer..

 

Må en betale mer?

[ddd-king]

Oh shit en "eksplosjon" her...

Kom hjem fra byen nå og ble jo skremt vettet av meg da jeg åpnet linken til Hårek. 18*20 innlegg er ikke noe jeg har planer om å lese i nær fremtid

[ddd-king]

PS: om man brukte likestrøm i spenningsnettet ville man spart utrolig mye kobber da, for da ville man jo bare trenge en ledning, istedet for to. bare en tanke...

 

Er ikke med hva du mener her, men:

Det er et ønske at det skal gå så lite strøm i kablene som mulig for å redusere på kabeltykkelsen (spare materiell), samtidig som man overfører mye effekt.

 

Derfor bruker de vekselspenning. Det er mye lettere å steppe opp spenningen til >60kV (?). Man kan selvfølgelig designe generatorene slik at de generere høye spenninger, men pga sikkerhetsgrunner samtidig som isolasjonskrav, transformerer man heller opp spenningen etter genereringen...

[tasle]

Du er vel klar over hva motstand er i likestrømskretser:

 

Da er det enkelt å regne ut f.eks motstand: R = U/I, altså spenning delt på strøm.

 

Men, av praktiske grunner brukes vekselstrøm i fordelingsnettet. Pga det så opptrer en rekke fenomen når man tilkobler spoler og kondensatorer til vekselstrøm.

 

Resistansen, eller vekselstrøm resistansen rettere sagt kalles impedans. Impedansen er avh. av nettfrekvensen. I vårt tilfelle er nettfrekvensen 50Hz. Spenningen svinger altså opp og ned i en sinuskurve ganger pr sekund.

 

Vi har 3 typer belastninger ved tilkobling til vekselstrøm: Resitiv ( rent ohmsk ), induktiv og kapasitiv.

 

Ved resitive belastninger, som f.eks glødepærer og varmeovner kan du bruke ohms lov som vanlig, I=U/R

 

Ved induktive og kapasitive belastninger stiller det seg annerledes. Fordi en spole og en kondensator har den egenskapen at de kan lagre energi, vil de lage en slags "forskyvning" mellom spenning og strøm. Denne forskyvningen mellom spenning og strøm kan man se f.eks ved hjelp av et oscilloscop.

 

Effekt, P er produktet av spenning og strøm. Når strøm og spenning ikke lenger ligger i samme fase, så vil ikke den totale effekten lenger være strøm * spenning.

 

Derfor bruker vi noe som vi kaller effektfaktor, altså cosinusverdien av forskyvningen mellom strøm og spenning i grader.

 

P er altså spenning * strøm * effektfaktor. Det er det du betaler for til kraftselskapet.

 

VA er spenning * strøm. Vil altså bli det samme som P når effektfaktoren ( forholdet mellom strøm og spenning ) er 1.

 

Nå gjelder det å holde tunga rett i munnen når man skriver sånn her...

[Hypsilofodonten]

bruker jo likestrøm på noen overføringsnett da, tror det er likestrømm mellom norge-danmark? er ikke helt sikker men.

[tasle]

Jo, det stemmer - og de kablene til Danmark ble lagt på 60-70 tallet...

[Hypsilofodonten]

var ikkje det nokke likestrøm i sibir også ? ganske usaklig men

[Zuul]

Du er vel klar over hva motstand er i likestrømskretser:

 

Da er det enkelt å regne ut f.eks motstand: R = U/I, altså spenning delt på strøm.

 

Men, av praktiske grunner brukes vekselstrøm i fordelingsnettet. Pga det så opptrer en rekke fenomen når man tilkobler spoler og kondensatorer til vekselstrøm.

 

Resistansen, eller vekselstrøm resistansen rettere sagt kalles impedans. Impedansen er avh. av nettfrekvensen. I vårt tilfelle er nettfrekvensen 50Hz. Spenningen svinger altså opp og ned i en sinuskurve ganger pr sekund.

 

Vi har 3 typer belastninger ved tilkobling til vekselstrøm: Resitiv ( rent ohmsk ), induktiv og kapasitiv.

 

Ved resitive belastninger, som f.eks glødepærer og varmeovner kan du bruke ohms lov som vanlig, I=U/I

 

Ved induktive og kapasitive belastninger stiller det seg annerledes. Fordi en spole og en kondensator har den egenskapen at de kan lagre energi, vil de lage en slags "forskyvning" mellom spenning og strøm. Denne forskyvningen mellom spenning og strøm kan man se f.eks ved hjelp av et oscilloscop.

 

Effekt, P er produktet av spenning og strøm. Når strøm og spenning ikke lenger ligger i samme fase, så vil ikke den totale effekten lenger være strøm * spenning.

 

Derfor bruker vi noe som vi kaller effektfaktor, altså cosinusverdien av forskyvningen mellom strøm og spenning i grader.

 

P er altså spenning * strøm * effektfaktor. Det er det du betaler for til kraftselskapet.

 

VA er spenning * strøm. Vil altså bli det samme som P når effektfaktoren ( forholdet mellom strøm og spenning ) er 1.

 

Hva er du utdannet som? virker som du har peil

 

Det Hondaen snakker om der er pensum på GK Elektro og VK 1 Elektronikk :wink:

Husker det godt fra de dagene jeg gikk på GK Elektro og VK 1 Elektronikk.

 

Hilsen Zuul