Aquaria [PC]

[MiSP]

Du kan lese en penere versjon av denne omtalen med bilder og videoer her.

 

Har du hørt om spillet Aquaria? Nei? Jeg klandrer deg ikke. I et marked oversvømt av spillmatiseringer av storfilmer og generelt andre blockbuster-spill er det ikke lett å følge med på indie-markedet. Men de små, uavhengige utviklerne kan ha mye bra på lager, og Aquaria er et stjerneeksempel på dette. Spillet er utviklet av Bit Blot, et utviklerstudio som består av to (!) personer – Alec Holowka og Derek Yu. Som for øvrig gjerne svarer deg personlig om du skulle lure på noe på forumet deres.

 

Aquaria er et todimensjonalt eventyrspill. Du spiller som Naija, en menneskelignende undervannsskapning som av uvisst grunn nettopp har «våknet opp» fra sin instinkt-baserte levemåte som et slags dyr og plutselig innsett at ikke alt er som det skal være. Hvor er resten av rasen hennes? Hva har skjedd med havet hun lever i? Og hvorfor husker hun ingenting som helst?

 

Din søken etter sannheten om havet ditt, familien din og ikke minst deg selv bringer deg gjennom både små og store farer, magi og transformasjoner, og ikke minst en stor og vakker verden. Spesielt det siste – Aquaria er nemlig et vesentlig større spill enn det først virker som.

 

Storslagen musikk

 

Jeg vet ikke hva det første som slår deg er – grafikken eller lyden. Begge deler har mye å by på til å være et uavhengig eventyrspill i to dimensjoner. Grafikken, om ikke så teknisk avansert, er vakker. Det er en skjønn tegneseriestil over det hele som passer perfekt til stemningen i resten av spillet, og miljøene man møter på er både kreative og og vakkert bygd opp.

 

Jeg vil likevel si at det er musikken som virkelig står frem i dette spillet. Musikken kan ikke beskrives som annet enn nydelig, der man i ulike miljøer med velformulerte toner kan høre hovedtemaet gå igjen i ulike varianter – noen steder som en rolig og avslappende melodi, andre steder med klagende og triste toner, andre steder igjen som en mørk skygge bak et teppe av skumle bakgrunnslyder. Utviklerne har lovet oss en soundtrack-CD, og jeg kommer neimen ikke til å være sen om å kjøpe den.

 

Syng meg en sang

 

Lyd spiller også en annen viktig rolle i spillet: Naija kan nemlig synge, og dette er en vesentlig del av spillet. Gjennom spillets gang finner man ulike sanger. Når man holder inne museknappen over Naija dukker det opp åtte fargede ikoner med ulike former i en sirkel rundt henne, og ved å flytte musepekeren over disse synger hun en note. Sanger består vanligvis av tre til fire toner, og når disse synges, så bytter Naija form. I begynnelsen av spillet har hun kun sin vanlige form, men snart kan hun gjøre seg om til en form hvor hun kan skyte ildkuler. Gjennom spillet låses flere og flere former opp, hver med sine spesialegenskaper som du trenger for å komme deg videre.

 

Spillet er på flere måter ulikt andre 2D-eventyrspill. Verdenen her er STOR, og for å fullføre spillet må du avdekke stadig nye områder og besøke gamle om igjen når du har nye egenskaper. Du står hele tiden fritt til hvor du vil gå og hva du vil gjøre, selv om man må ha en viss rekkefølge på ting for å komme seg gjennom spillet. Friheten merker man spesielt godt etter man har fått sin første form – da er neste stopp det store, åpne havet, og plutselig kan man bruke timevis bare på å utforske områdene.

 

Gjennom spillet kan du knerte andre intetanende sjødyr og -planter for å få ingredienser. Du kan nemlig kombinere ulike typer kjøtt, oljer og grøntfôr for å lage ulike retter, fra den kjedelige «Sea Loaf» (som du får når du koker sammen feile ting) til den ekstremt kraftfulle «Divine Soup». Disse rettene gir deg bonuser som økt hastighet, angrepskraft, beskyttelse og så videre. Vanligvis klarer man seg uten hjelp av mat, men mot slutten av spillet kan det være greit å ha en liten magisk suppe eller to på lager. Alle oppskriftene blir lagret i oppskriftsboken din, og du får nye oppskrifter når du enten finner en matrett du ikke har fra før av, eller når du ved et slumpetreff koker i hop noe nytt.

 

Ikke problemfritt

 

Alt er imidlertid ikke bare fryd og gammen i spillet. Lagring kan kun gjøres ved store, røde krystaller som er plassert noenlunde jevnt ut over verdenen. I utgangspunktet er det ikke så langt mellom disse, men enkelte områder er vanskeligere enn andre, og her skulle man gjerne ønske at det var litt flere lagringsmuligheter. Det hadde heller ikke vært å forakte at spillet lagret automatisk hver gang du gikk inn i et nytt område. Det største problemet er imidlertid at spillet fra tid til annen kan finne på å henge seg opp helt uten grunn, med kverking av spillet som eneste løsning. Da er det så klart rett tilbake til det siste stedet man lagret. Det er godt mulig dette kun gjelder min datamaskin og/eller blir fikset i en ny oppdatering, men irriterende er det likevel.

 

Dersom du kjøper spillet gjennom Steam får du med på kjøpet støtte for trofeer (achievements). Dette er ting som låses opp underveis i spillet, for eksempel når du finner alle hemmelighetene, har besøkt samtlige områder i spillet osv., som representeres med et lite ikon på Steam-profilen din. På denne måten kan alle se at du faktisk er en ivrig spiller som legger sjelen din ned i å ikke bare knerte hovedfienden, men også grave opp alle mulige hemmeligheter underveis. Stort pluss i margen fra min side, jeg elsker trofeer.

 

Historien fortelles i hovedsak gjennom Naijas monologer. Her veksler det mellom at hun tenker høyt når du spiller, og at du faktisk får se et lite klipp av en hendelse mens historien fortelles. Historien er ikke revolusjonerende, men den er heller ikke noe man ser overalt, og den er mer enn god nok til at du vil videre i spillet. Ting kan virke forvirrende og uten mål i begynnelsen, men dette bedrer seg raskt.

 

Polert

 

Grafikk, musikk og spillmekanikk til side: Jeg gleder meg alltid over det lille ekstra, og her har utviklerne ikke ligget på latsiden. Alt-Tab (bytte fra spillet til Windows og tilbake igjen) går knirkefritt, og når du går fra et område til et annet mens Naija holder på å snakke, ja så fortsetter hun faktisk å snakke selv om det nye området laster. Til og med undertekstene oppdateres når de skal. Dette kan virke som en selvfølge, men i de fleste spill vil en overgang fra ett område til et annet avbryte det meste som foregår. I tillegg finner vi detaljer som at omgivelsene på ulike måter reagerer på syngingen din – for eksempel vil enkelte småfisk, dersom de er i nærheten, begynne å svømme rundt deg og gløde i fargen til noten du synger.

 

Ettersom sang er essensielt i spillet, er det også kjekt å legge merke til at bakgrunnssangene hovedsakelig går i samme toneart, og at tonene Naija kan synge passer til denne. Du kan altså synge i vei og komponere din egen melodi til bakgrunnsmusikken hvis du har lyst til det!

 

Spillet har en mer enn akseptabel lengde til å være av dette kaliberet. Nesten 20 timer tok det meg fra start til slutt, og ettersom progresjonen av Naijas ferdigheter er så jevn som den er, klarer spillet faktisk å holde på interessen hele tiden. Faktisk ble jeg sittende på slutten og tenke at jajamenn, dette kunne jeg faktisk spilt en god stund til.

 

Konklusjon

 

Aquaria var absolutt en av fjorårets største overraskelser. Det er alltid positivt med spill som ikke trakker opp de samme, gamle sporene som resten, og med et vakkert utseende, fengende underholdning og musikk som er en fryd for øret er Aquaria absolutt noe du bør sjekke ut. Når det åttpåtil bare koster litt over 150 norske kroner mister du heller ikke mange lunsjer i kantinen om det ikke skulle falle i smak. Kort fortalt – Aquaria er en usedvanlig polert perle du fortjener å spille.

 

Karakter: 8/10

Endret 6. januar 2010 av MiSP