Gå til innhold

Innlegg.no - Siste ordet 1


fargoth

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
To bekjente av meg har tatt selvmord i løpet av den siste måneden :(

 

Under russetiden tok kjæresten til en venninne livet sitt på grunn av diverse saker og ting som skjedde i russetiden. Han hang seg i et tre i et rimelig befolket område, og ble funnet dagen etter. Det gikk selvfølgelig hardt utover alle sammen, da han ikke ga noen som helst tegn på at noe slikt kom til å skje. Det var et slag i trynet på oss alle. Selv kjente jeg ikke han, men det er litt vekkende når personer du faktisk har møtt tar livet sitt. Og nå, noen uker senere, har også hun hengt seg. I samme tre, på samme sted. Foreldrene til gutten hadde lagt all skyld over på henne og det er forståelig nok alt for mye for en 19 år gammel jente å takle når det hun elsker over alt på jord drar fra hun. Utrolig trist hele affæren, men det jeg reagerer mest på er vel det at foreldrene til gutten faktisk la skylden direkte på henne.

 

Hva i helvete er det de tenker på? Eller med?

Er det bare jeg som synes det å ta livet sitt er utrolig patetisk, og ikke minst hensynsløst mot sine venner og familie? Altså, vi bor i Norge, et av verdens beste land å leve i, og likevel så er det folk som QQ'er så hardt at de tar sitt eget liv? Tenkte ikke han drittsekken over hvordan dama hans kom til å reagere, og ikke mist foreldrene? Takket være at han syntes så hardt synd på seg selv så resulterte det i at en av de personene som han elsker mest i hele verden tok livet sitt, og at foreldrene hans kommer til å plages med skyldfølelse helt til de dør.

Lenke til kommentar

Det er nok berre du. Er du depressiv, og vil dø, så må du få lov til å dø. Du bør faktisk få lov til å gå til legen, og be han gje deg ei sprøyte, så du slepp å måtte henge deg sjølv eller noko liknande.

 

Det er kanskje ille for hans pårørande, men fordi dei kjem til å få det ille så bør han leve eit forferdeleg liv, der han enten må bruke alle sine kreftar på å halde ein fasade for at ingen skal mistenke depressivitet, eller gå på medisinar og hos terapautar? Nei, alle menneske skal bestemme om dei vil dø tidligare eller vente til det skjer naturleg, utan å bli sett ned på fordi deiras pårørande blir lei seg.

Lenke til kommentar
Det er nok berre du. Er du depressiv, og vil dø, så må du få lov til å dø. Du bør faktisk få lov til å gå til legen, og be han gje deg ei sprøyte, så du slepp å måtte henge deg sjølv eller noko liknande.

 

Det er kanskje ille for hans pårørande, men fordi dei kjem til å få det ille så bør han leve eit forferdeleg liv, der han enten må bruke alle sine kreftar på å halde ein fasade for at ingen skal mistenke depressivitet, eller gå på medisinar og hos terapautar? Nei, alle menneske skal bestemme om dei vil dø tidligare eller vente til det skjer naturleg, utan å bli sett ned på fordi deiras pårørande blir lei seg.

Hvis man er 70 år, plages av kreft og er avhengig av hjelp fra sykepleiere for å drite så er kanskje aktiv dødshjelp er greit alternativ. Hvis man derimot bare ikke har så veldig mange venner og er en kronisk sutrefitte, så ville det vært bedre for alle hvis man bare hadde betrodd noen med sin mentale tilstand, snakket med en psykolog et par ganger i uken, knaska noen piller og levd lykkelig i alle sine dager;D
Lenke til kommentar
Fordi psykiske lidelser er bare tull og handler kun om manglende vilje/motivasjon/karakter/osv. Spar oss.

Jeg bagatelliserte det kanskje en smule, men poenget er at istedet for å forsøke å gjemme problemene sine og synes synd på seg selv, for deretter å sprekke og gå berserk på en skole eller henge seg sjæl eller whatever, så går det faktisk an å prøve å gjøre noe med det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...