AnonymDiskusjon Skrevet 23. desember 2010 Skrevet 23. desember 2010 Hei Først og framst, jeg er fult klar over at majoriteten av bruker på dette forumet ikke har medisinsk kompetanse til og svare meg, men de som har kompetanse har sviktet meg så da snur jeg meg hit. En tid tilbake gikk jeg tilfeldigvis over teamaet selvmord i sammenheng med skole arbeid, men siden den gangen har jeg ikke greid å slutte og tenke på å ta mitt eget liv. Jeg har til den dag idag besøkt både psykolog og psykiatriker uten framskrit, de finner ikke noe "Galt" med meg rett og slett. Det er ikke tvangs tanker, det er ikke depresjon, det er ikke angst, jeg har full kontakt med virkeligheten.. Fremdeles er jeg overbevist om at jeg burde ta mitt eget liv, det virker helt logisk for meg. Alle skal dø en gang og dette livet som er så dyrebart virker mer som en forbannelse en gave fra "Gud". Folk sulter, folk blir drept og folk dør av sykdom. Mange av disse setter pris på sitt liv og fortjener det antageligvis mye mer en meg,fremdeles sitter jeg her. I begynnelsen fornektet jeg tankene, men etter hvert begynte jeg og godta at de var her for å bli. Min største frykt var at jeg skulle dø og forsvinne, så jeg oppsøkte fort literatur for å fylle det tomrommet hvor de fleste har en form for religion. I begynnelsen tenke jeg at jeg kansje kunne blitt gjenfødt i et av disse bøkerne, eller kansje et spill? Fort utviklet dette seg til at jeg ønsket å bli gjenfødt "allmektig" slik at jeg kunne skapt disse verdenene med en tanke, slik at alle disse opplevelsene kunne bli mine. Jeg kunne gått tilbake til den dagen jeg ble født og levd hele livet mitt på en annen måte, hvor alt ble riktig. Jeg kunne skapt Warcraft Universet, jeg kunne skapt Mass Effect universet, Wheel of time, Sword of Truth, Harry potter .. you say it. En evighet hvor jeg var gud og virkeligheten var Sandbox mode. Nå om dagen funderer jeg om kansje dette livet er skapt av nettopp meg som en "gud", kansje jeg kjedet meg og ville oppleve verden som en dødelig. Når jeg dør, kansje jeg returnerer til min gudomelighet med alle tankene mine? Kansje jeg gjorde dette slik at jeg kunne fått noen nye opplevelser, literære verk som jeg ikke kunne skape selv, men som kommer fra hodet til dødlig på jorden? Med alle mulighetene og "Oblivion" som bare ET av de, så vil jeg med glede kaste terningene å ta kjangsen. Som dere ser er dette noe de fleste vil se på som en negativ utviklig, så vis dette ikke blir stoppet så ender det vel bare en plass? Jeg storstrivet egentlig nå om dagen med alle de tankene, alt jeg skal gjøre når jeg endelig dør. Men de fleste vil vel si at jeg er litt sprø, derfor lurer jeg på om noen har et forslag på hvordan jeg skal håntere dette? Opplevd noe lignende kansje? Eneste løsningen jeg ser den dag idag er og begynne med A dop eller B alkohol, for medikamenter har ikke gjort stort for meg.. Heller ikke samtaler.
Amtiskawz Skrevet 23. desember 2010 Skrevet 23. desember 2010 (endret) Du kan umulig ha fortalt det du skriver her til noen av de psykologene/psykiaterne du påståelig har hatt samtaler med. Isåfall bytt til noen andre, og skaff deg hjelp jævlig fort. Det høres ut som du trenger det. Endret 23. desember 2010 av Amtiskawz
Runar Skrevet 23. desember 2010 Skrevet 23. desember 2010 Jeg anbefaler at trådstarter umiddelbart tar kontakt med en eller flere av tjenestene listet opp her, spesielt ettersom du sier at de eneste løsningene du ser er dop og/eller alkohol. Jeg kan nevne Kirkens SOS (815 33 300) og Mental Helse (116 123), og begge tjenestene er åpne døgnet rundt.
Anbefalte innlegg