Gå til innhold

Hvorfor ble Nord-Europa protestantisk, mens Syd-Europa ble katolsk?


  

17 stemmer

  1. 1. Hvilken form for Kristendom liker du mest / misliker du minst?

    • Protestantismen
      13
    • Katolisismen
      2
    • Vet ikke
      2


Anbefalte innlegg

Er det tilfeldig at NE i stor grad ble protestantisk mens SE i stor grad ble katolsk? Neppe.

 

Protestantismen er veldig egalitær, hvor menneskelig likeverd står sentralt og et nokså invidivualistisk syn på mennesket (direkte forbindelse til Gud etc.). Sydeuropeisk kultur derimot er fokusert på hierarki, mange helgener etc. Denne differansen ser vi gjenspeilt i moderne statskultur. Sydeuropeiske stater er mer hierarkiske, topptunge og byråkratiske, mens det er mindre byråkrati og flatere strukturer i nordeuropeiske stater. På tilsvarende vis finner vi korrupsjonskultur i større grad i sydeuropa enn i nordeuropa. I katolisismen kan man gjennom korrupsjon "bestikke" seg ut av skjærsilden ved å betale avlat, mens i protestantismen finner man ikke dette. I nordeuropeiske stater er det mindre korrupsjon enn i sydeuropeiske stater.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kirken oppstod i Midt-Østen, og spredte seg til bla Nord-Europa. Flere splittelser skjedde gjennom historien, og derfor finnes det flere kirker. Jo nærmere du beveger deg Midt-Østen, jo nærmere vil du komme urkirken. Den protestantiske kirken er nemlig et avbrekk av den romersk-katolske kirken som igjen er et avbrekk av den bystantiske som igjen er et avbrekk av diverse andre kirker. Den vest-styrisk koptisk ortodokse kirke er vel noe av det nærmeste urkirke som fortsatt eksisterer.

Alle de nye sektene og menighetene som det kryr av, er i sin tur avbrekk av den protestantiske kirken.

Lenke til kommentar

..Den protestantiske kirken er nemlig et avbrekk av den romersk-katolske kirken som igjen er et avbrekk av den bystantiske ...

Den romersk-katolske kirken er ikke et avbrekk av noe som helst. Den er i Roma fra første stund og helt frem til i dag.

 

Paulus skrev et brev til kirken i Roma år 57. Den var allerede da verdenskjent !

Og det var bare litt over tyve år etter korsfestelsen.

 

Paulus > "Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Først av alt takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det fortalt om deres tro"

 

altar-at-vatican-ii1.gif

Den romersk-katolske kirken

Endret av IHS
Lenke til kommentar

Nå er jo ikke religion den eneste instansen der barn misbrukes da... Selv om de sykeste finnes der... De religiøse har høyere fallhøyde enn andre i og med at de tar mål av seg til å være moralens voktere og skal liksom være bedre enn andre, så det kommer vel tydeligere frem når religiøse snilefisker snorkler i småunger tror jeg... Handlingen er like frastøtende, for all del, men det blir bare tydeligere når religiøse blir tatt for slike ting...

 

 

Og nei, pedolikkene er ikke alene om misbruket nei... De andre sektene har hatt sin tørn de også, og de kommer til å ha det... Var jo ikke så lenge siden en slik sekt borte på vestlandet ble "tatt" i barne misbruk og der hadde til og med foreldrene skjønnt hva som foregikk, men de var villige til å "ofre" barna sine fordi det var så vanskelig å få tak i nye pastorer og de syntes at barna var mindre verdt enn den negative omtalen troen deres får av en slik avsløring... Slikt blir jeg kvalm av! Fy pokker for noen hyklere!

 

Og vestlandet er jammen med full av dem over store deler enda... Femten bedehus og tredve innbygere liksom..... For gud er stor...

Lenke til kommentar

Frankriket og Spania osv hadde svært mektige monarkier som ikke trengte godene man fikk av å berike seg på rikdommene i kirkens pengepung. De mindre mektige monarkiene, adlige og stattholdene i Sverige, Danmark, Tyskland derimot hadde mye å tjene på av den ekstra inntekten fra kirken.

 

I Norge har det mye med av at vi bare fulgte utviklingen i Danmark og England hadde jo den situasjonen hvor Henrik 8 ikke fikk annulert giftemålet med sin royalske spanske hustru fordi paven trengte Spanias støtte.

Endret av Myagos
Lenke til kommentar

Da reformasjonens uvær endelig brøt løs, raserte det kristenhetens religiøse hus i Vest-Europa fullstendig. Kristenheten, som i Vesten hadde vært underlagt den romersk-katolske kirkes nesten eneveldige herredømme, ble nå et splittet hus. Sør-Europa — Italia, Spania, Østerrike og deler av Frankrike — forble hovedsakelig katolsk. Resten av Europa ble inndelt i tre hovedretninger: den lutherske i Tyskland og Skandinavia, den kalvinistiske (eller reformerte) i Sveits, Nederland, Skottland og deler av Frankrike og den anglikanske i England. Spredt blant disse fantes det mindre, mer radikale grupper — først anabaptistene og senere mennonittene, hutterbrødrene og puritanerne, som med tiden brakte sin tro til Nord-Amerika.

 

I årenes løp er disse hovedretningene blitt ytterligere oppdelt, slik at det i dag finnes hundrevis av forskjellige trosretninger — presbyterianske, episkopale, metodistiske, baptistiske og kongregasjonalistiske, for bare å nevne noen. Kristenheten ble virkelig et splittet hus. Hvordan oppstod denne splittelsen?

 

Luther og hans teser

Hvis man skal fastsette en bestemt dato da den protestantiske reformasjon begynte, må det være 31. oktober 1517. Det var da augustinermunken Martin Luther (1483—1546) slo opp sine 95 teser på slottskirkedøren i Wittenberg i den tyske staten Sachsen. Men hva var bakgrunnen for denne dramatiske begivenheten? Hvem var Martin Luther? Og hva var det han protesterte mot?

 

Martin Luther var i likhet med Wycliffe og Hus en lærd geistlig. Han var doktor i teologi og professor i bibelske studier ved universitetet i Wittenberg. Luther skapte seg et navn ved sin innsikt i Bibelen. Han hadde riktignok sterke meninger når det gjaldt spørsmålet om frelse eller rettferdiggjørelse ved tro og ikke ved gjerninger eller ved bot, men det var ikke hans hensikt å bryte med romerkirken. Da han offentliggjorde sine teser, var det i virkeligheten bare en reaksjon på et spesielt forhold og ikke noe planlagt opprør. Han protesterte mot avlatshandelen.

 

På Luthers tid ble det solgt pavelige avlatsbrev som ikke bare gav syndenes forlatelse til de levende, men også til de døde. «Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer» var et vanlig munnhell. For alminnelige mennesker ble et avlatsbrev nesten en forsikring mot straff for enhver synd, og det var ikke lenger tale om anger. Erasmus skrev: «Overalt blir det solgt ettergivelse av skjærsildens pinsler; ja, den blir ikke bare solgt, men påtvunget dem som avviser den.»

 

I 1517 kom dominikanermunken Johann Tetzel til Jüterbog i nærheten av Wittenberg for å selge avlatsbrev. Noen av de pengene han fikk inn, gikk til å bekoste byggingen av Peterskirken i Roma. Pengene skulle også hjelpe Albrecht av Brandenburg til å betale tilbake de pengene han hadde lånt for å kunne betale den romerske kurien for embetet som erkebiskop i Mainz. Tetzel oppbød all sin dyktighet som selger, og folk strømmet til ham.

 

Luther ble forarget, og han benyttet den raskeste metoden som fantes, til offentlig å gi uttrykk for sin mening om hele dette sirkuset — ved å slå opp 95 debattpunkter på kirkedøren.

Luther kalte sine 95 teser «Disputas til belysning av avlatens kraft». Hans formål var ikke så mye å utfordre kirkens myndighet som å peke på misbruket og overdrivelsene i forbindelse med salget av de pavelige avlatsbrevene. Det fremgår av følgende teser:

 

«5. Paven verken vil eller kan ettergi andre syndestraffer enn dem han selv har pålagt enten ut fra egen avgjørelse eller med grunnlag i kirkeretten. . . .

20. Med ’full ettergivelse av alle straffer’ mener paven ikke ’alle’ uten videre, men bare de straffene som er pålagt av ham selv. . . .

36. Enhver sant og rett angrende kristen har fordring på full ettergivelse både av straff og skyld — også uten avlatsbrev.»

 

Takket være boktrykkerkunsten, som nylig var oppfunnet, tok det ikke lang tid før disse eksplosive tankene nådde andre deler av Tyskland — og Roma. Det som hadde begynt som en akademisk debatt om avlatshandelen, utviklet seg snart til en strid om trosspørsmål og pavens myndighet.

 

Romerkirken forsøkte først å debattere med Luther og befalte ham å tilbakekalle sine tanker. Da Luther nektet å gjøre det, fikk han både kirkelige og politiske myndigheter mot seg. I 1520 sendte paven ut en bulle som forbød Luther å preke, og gav befaling om at bøkene hans skulle brennes. Luther reagerte ved å brenne pavens bulle offentlig. I 1521 lyste paven Luther i bann.

 

Senere samme år ble Luther innstevnet for riksdagen i Worms. Til stede var keiseren i det hellige romerske rike, Karl V, en standhaftig katolikk, foruten seks kurfyrster og en rekke andre ledere og standspersoner, både kirkelige og verdslige.

 

Da man enda en gang prøvde å tvinge Luther til å tilbakekalle sine meninger, kom han med sin berømte uttalelse: «Med mindre jeg blir overbevist ved vitnesbyrd fra skriftene eller ved klare grunner . . . verken vil eller kan [jeg] kalle tilbake noe da det verken er trygt eller tilrådelig å handle mot sin samvittighet. Gud hjelpe meg! Amen.»

 

Som følge av dette erklærte keiseren ham for fredløs. Men han som hadde makten i Luthers egen tyske stat, kurfyrst Fredrik av Sachsen, kom ham til unnsetning og skjulte ham på slottet Wartburg.

Disse tiltakene bremset imidlertid ikke spredningen av Luthers tanker.

 

I de ti månedene Luther var i sikkerhet på Wartburg, viet han seg til skribentvirksomhet og oversettelse av Bibelen. Han oversatte de greske skrifter til tysk fra Erasmus’ greske tekst. Senere fulgte de hebraiske skrifter. Luthers bibel viste seg å være akkurat det som det jevne lag av folket trengte. Det fortelles at «det ble solgt 5000 eksemplarer på to måneder, 200 000 på 12 år». Denne oversettelsens innflytelse på tysk språk og kultur er ofte blitt sammenlignet med den innflytelse den engelske autoriserte oversettelsen av 1611 (King James Version) har hatt i den engelsktalende verden.

 

I årene etter riksdagen i Worms fikk reformasjonsbevegelsen så stor støtte blant folket at keiseren i 1526 gav de enkelte tyske statene rett til å velge religionsform, luthersk eller romersk-katolsk. Men da keiseren i 1529 omgjorde denne beslutningen, protesterte noen av de tyske fyrstene; og slik gikk det til at reformasjonens tilhengere ble kalt «protestanter».

 

På riksdagen i Augsburg året etter, i 1530, prøvde keiseren å utjevne forskjellen mellom de to partene. Lutheranerne la sine oppfatninger fram i et dokument, Den augsburgske bekjennelse, som var utformet av Philip Melanchton, men basert på Luthers lære. Trass i at dokumentet var svært forsonlig i tonen, ble det avvist av romerkirken, og kløften mellom protestantismen og katolisismen ble uoverstigelig. Mange tyske stater stilte seg på Luthers side, og snart fulgte de skandinaviske landene etter.

Lenke til kommentar

Noe som medførte at vi i dag har over 35 000 grener som alle benytter den samme boka.... Nesten ikke rom for tolkninger der nei og veldig entydig skrevet... he he.

 

Mener å huske at luther var mest irritert på avlatene der katolikkene mer enn villige solgte forkortelser i skjærsilden over en lav sko til en høy pris.... Pluss en del av katolikkenes latterlige sermonier og bruk av helgner, der jomfru maria nesten er like viktig som jesus himself...

Lenke til kommentar

Noe som medførte at vi i dag har over 35 000 grener som alle benytter den samme boka.... Nesten ikke rom for tolkninger der nei og veldig entydig skrevet... he he.

 

Mener å huske at luther var mest irritert på avlatene der katolikkene mer enn villige solgte forkortelser i skjærsilden over en lav sko til en høy pris.... Pluss en del av katolikkenes latterlige sermonier og bruk av helgner, der jomfru maria nesten er like viktig som jesus himself...

Stemmer det RWS. På Luthers tid ble det solgt pavelige avlatsbrev som ikke bare gav syndenes forlatelse til de levende, men også til de døde. «Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer» var et vanlig munnhell. For alminnelige mennesker ble et avlatsbrev nesten en forsikring mot straff for enhver synd, og det var ikke lenger tale om anger. Erasmus skrev: «Overalt blir det solgt ettergivelse av skjærsildens pinsler; ja, den blir ikke bare solgt, men påtvunget dem som avviser den

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...