Gå til innhold

Til den troende: Hva hjelper Gud deg med i hverdagen?


Anbefalte innlegg

Jeg er litt nysgjerrig på hva troende føler at Gud hjelper til med i hverdagen?

 

Presisering: Denne tråden er ikke for å latterliggjøre påstandene du kommer med, og jeg håper skeptikere kan holde seg unna. Jeg er rett og slett, som nevnt, nysgjerrig på hvilke ting Gud hjelper til med i hverdagen

Endret av Tenklitt
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Vel, jeg takket Gud for mindre trivielle ting i hverdagen da.

 

Hadde en liten opplevelse her om dagen som genererte i dette spørsmålet.

 

Skulle ut og fly og rekke ett møte (jobbsammenheng) Var sent ute, og trodde jeg ikke rakk det. Flyet gikk om ti minutter, og det var helt fullt i sikkerhetskontrollen.. jeg gikk for å stille meg bakerst i køen, og tenkte jeg måtte prøve å komme meg forbi de som eventuelt hadde bedre tid enn meg. Da jeg skulle til å stille meg i køen, kom en av de ansatte bort til meg, stengte hele inngangen, og ba meg gå inn der borte.. De åpnet rett foran ansiktet mitt en ny inngang, der jeg var først i køen. Var igjennom kontrollen på to minutter.

 

Så ut av flyet, masser av folk som ventet på taxi, ingen taxier på holdeplassen. Stod og snakket med en om stedet vi skulle til, fortsatt litt dårlig tid. Så sa han som stod først i taxi køen at vi kunne sitte på da det kom en taxi, han hadde overhørt oss og skulle samme sted.

 

Slike ting som historien over er noe jeg garantert før i tiden ville smilt opp til himmelen og takket Gud for. Smilt og tenkt "hehehe, Gud du er jammen ikke sann. Tenkt at du hjalp meg med denne lille tingen.. takk Gud"

 

Som kristen ville jeg altså takket Gud, og trodd at han la forholdene til rette for meg. Som ikke-kristen så må jeg jo være glad og begeistret for at tingene gikk min vei den dagen.

Lenke til kommentar

Ja noen ganger så ordner de merkeligste ting seg helt av seg selv... Selv for oss som ikke lenger retter tankene til en eller annen himmelgud :)

 

Tilfeldigheter? Ja absolutt, uten tvil, da positive "bønnesvar" kommer med akkurat den samme hyppigheten som positive tilfeldigheter gjør.

 

En del minner fra min kristne barndom strømmer på her og jeg må si jeg kjenner meg igjen i det du sier om å rette mitt ansikt opp i skyen og takke gud når ting gikk slik jeg hadde bedt om. Når ting IKKE gikk som jeg hadde bedt om.... Vel, da hadde jeg vel ikke bedt hardt nok da... Lett å forsvare den "logikken" der bare en er uærlig nok mot seg selv eller aldri har tenkt over hvor godt tilfeldigheter stemmer med "bønnesvar"... Eller en kombinasjon derav...

 

For det er nemlig ikke sånn at gud noensinne har hjulpet noen til å rekke et møte som begynte klokka 9 som vedkommende allerede er et kvarter for sent ute til eller noe i den duren, for slikt går av en eller annen grunn ut av guds evner til å hjelpe deg... Og det mens vedkommende friskt og i neste åndedrag kan påstå at lovene og tid ikke påvirker den samme guden... Noen klokker som ringer her? :)

Endret av RWS
Lenke til kommentar

Jeg har blitt mye mer åpen mot andre mennesker. Før følte jeg mer frykt og var skeptisk til mennesker jeg ikke kjente og de som ser annerledes ut som meg, men etter at jeg begynte å tro på Gud har jeg gradvis blitt mer utadvendt og går ikke rundt med fullt så mange fordommer som før. Jeg tror derimot ikke at enhver tilfeldighet som faller i min eller andres favør er et Guddommelig mirakel.

Lenke til kommentar

Jeg har blitt mye mer åpen mot andre mennesker. Før følte jeg mer frykt og var skeptisk til mennesker jeg ikke kjente og de som ser annerledes ut som meg, men etter at jeg begynte å tro på Gud har jeg gradvis blitt mer utadvendt og går ikke rundt med fullt så mange fordommer som før. Jeg tror derimot ikke at enhver tilfeldighet som faller i min eller andres favør er et Guddommelig mirakel.

Tror ikke det har noe med gud å gjøre da det var stikk motsatt meg med, for jeg ble mer åpen og mottagelig for andre innspill etter at jeg sluttet å tro på gud, uten at jeg påstår at det har noenting med det å gjøre såklart... :)

Lenke til kommentar

Tror ikke det har noe med gud å gjøre da det var stikk motsatt meg med, for jeg ble mer åpen og mottagelig for andre innspill etter at jeg sluttet å tro på gud, uten at jeg påstår at det har noenting med det å gjøre såklart... :)

Såklart. Det behøver ikke være en direkte link mellom det at jeg tror på Gud og at jeg har blitt mer åpen mot andre mennesker. For alt jeg vet er det kun fordi jeg innbiller meg at jeg evner å være åpen som gjør meg åpen. Men siden troen på Gud i mitt tilfelle er mer en tro på en kraft enn et vesen, så føler jeg også en større nærhet til denne kraften ved å være nær mennesker.

Lenke til kommentar

Jeg har blitt mye mer åpen mot andre mennesker. Før følte jeg mer frykt og var skeptisk til mennesker jeg ikke kjente og de som ser annerledes ut som meg, men etter at jeg begynte å tro på Gud har jeg gradvis blitt mer utadvendt og går ikke rundt med fullt så mange fordommer som før. Jeg tror derimot ikke at enhver tilfeldighet som faller i min eller andres favør er et Guddommelig mirakel.

 

Samma her, og jeg føler meg aldri redd uansett hva som

skjer fordi jeg tror Gud og hans engler passer på meg...

Lenke til kommentar

Samma her, og jeg føler meg aldri redd uansett hva som

skjer fordi jeg tror Gud og hans engler passer på meg...

Så lenge du ikke tror at de vil redde seg samme hva så går det nok bra skal du se... Som alle oss andre som ikke tror de harnoen som passer på oss...

 

Hadde jeg trodd at jeg hadde hatt engle vakt så ville jeg faktisk trodd at jeg ville ha brukt opp tabbe kvoten min for lenge LENGE siden, da jeg ikke akkurat hadde en rolig barn og ungdomstid... For å nevne noe:

 

Jeg har vært med på å kjøre en båt på land i over 60 knop i timen, jeg har overlevd fall fra 5 etasje der jeg på vei ned var sikker på at det var hard asfalt som ventet på meg når bakken endelig nådde opp til meg, men isteden for asfalt var det papp fra en møbel forettning i en kontainer der jeg landet ... Jeg har overlevd at sikkerhets ventilen røyk på en jernbane vogn med 55 000 liter klor (Den inneholdt ikke klor, men oksigen, men det visste ikke jeg der jeg sto med øynene igjen og holdt pusten og håpet at døden ville komme fort når jeg måtte puste igjen...) Jeg har overlevd et par tre temmelig seriøse knivslagsmål der jeg bare fikk et par dype risp som minne fra dem, jeg har overlevd to ganger når noen har skutt etter meg, (en gang med en mauser og den andre gangen med ei dobbeltløpet hagle ( der muttern måtte plukke 7 bly hagl ut av låret og ræva på meg etterpå! Og ja, de skjøt for å ha meg ihjæl ja.. Har aldri påstått at jeg har vært mammas beste barn i min ungdom...) Jeg har overlevd snøras som jeg klarte å flyte oppå. Jeg har overlevd å bli påjørt av en bil som hadde godt over 80 km/t da den traff meg rett fra siden der jeg kom syklende.. (Hadde jeg ikke syklet så hadde jeg ikke vært her med stor sannsynlighet...) Jeg har overlevd to turer ned en meget glatt og bratt skråning på vei ned fra hytta, begge gangene stoppet bilen på den samme steinen rett før elva.... Jeg har overlevd en LAAANG tur opp ned på taket i en gammel Volvo 240 etter at kompisen min mistet kontrollen i en sving og taket... Jeg har overlevd å ramle ned i et juv jeg og en kompis fri klatret i. Jeg fikk snudd meg rett før jeg skled av klippe kanten og fikk derfor tak i et stort grantre som sto under der vi klatret og som bremset fallet på de sikkert 20 metrene jeg falt såpass at jeg slapp unna med noen skikkelgi saftige skrubb og blåmerker og en knekt lillefinger...

 

Og alt dette overlevde jeg UTEN tro på all verdens engler og guder... Er ikke det rart? En skulle nesten tro at jeg hadde en avtale med vår herre når en ser alt dette jeg faktisk har overlevd i min ikke akkurat rolige ungdoms år... :) Eller hva tror du som tror du har en hel skokk med engler til å hjelpe deg? Tror du at jeg har hatt noen også

 

For jeg har ikke tall på de gangene som jeg har tenkt "Det var rett og slett ikke min tur.... enda!", etter noen av disse hendelsene. Men jeg lever fremdeles jeg, men jeg kan nok ikke skryte av at det er min skyld bestandig at jeg overlevde men noen serlig tro på at dette skyldes engler tror jeg nok ikke at det var... Skyldes nok heller at ukrutt ikke forgår så lett... he he :D

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Gud får meg til å tenke poitivt. Han viser meg gleden i småsaker. Først og fremst gir han meg en trygghet og nærvær med han.

Og jeg kan putte inn min kone der du har puttet inn din gud og si nøyaktig det samme :)

 

Uten at jeg påstår at hun er noen gudinne eller noe.... Vel, hun er min gudinne da! :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

RWS; hvorfor driver du å svarer allesammen? Orker ikke kommentere

det voldsomt lange innlegget ditt engang, for du er verken TS eller

de han skriver til ("Til den troende"). Jeg vet ikke hvorfor du gjør

det men det virker som at det er noe som bryr/plager deg med oss troende.

 

Edit: Og alle historiene dine er jo ganske usaklig,

jeg har nesten ikke opplevd noe slikt - har vært kristen hele livet...

Endret av Carisma'03
Lenke til kommentar

RWS; hvorfor driver du å svarer allesammen? Orker ikke kommentere

det voldsomt lange innlegget ditt engang, for du er verken TS eller

de han skriver til ("Til den troende"). Jeg vet ikke hvorfor du gjør

det men det virker som at det er noe som bryr/plager deg med oss troende.

La nå mannen spørre/svare. Det er tross alt et diskusjonsforum.

Endret av Uncle Albert
Lenke til kommentar

RWS; hvorfor driver du å svarer allesammen? Orker ikke kommentere

det voldsomt lange innlegget ditt engang, for du er verken TS eller

de han skriver til ("Til den troende"). Jeg vet ikke hvorfor du gjør

det men det virker som at det er noe som bryr/plager deg med oss troende.

La nå mannen spørre/svare. Det er tross alt et diskusjonsforum.

 

Var først og fremst måten å svare på jeg reagerte på, men la gå.

Lenke til kommentar

Jeg har opplevd mye overnaturlig med Gud. Jeg kan se han og høre han. Det betyr mye for meg. Han oppmundtrer meg alltid. Tilgir meg om jeg har dårlig samvittighet for noe. Gud gjør så at jeg får lyst til å likne han. Jesus svikter meg aldri, for haner alltid der, selv om jeg har det vanskelig.

 

http://www.youtube.com/watch?v=jzVi-t1zhEo

 

Har ikke så bra tålmodighet til å skrive om allting, skulle ønske jeg hadde det. Vassula Ryden er flink til dette. Jeg kjenner igjen en del av det hun sier og skriver om i sine budskap. Hennes budskap er jo også ment for andre enn henne selv.

Lenke til kommentar

Åssen ser`n ut?

 

Han er veldig pen. Har en veldig sterk karisma og utstråling. Litt halvlangt mørkt hår med skjegg. Det er øynene og smilet somjeg legger merke til. De utstråler sånn varme.

Jeg ser han inni meg i ånden. Men haner så sterk personlighet så det blir nesten somå se han fysisk.

Første gangen jeg så han tenkte jeg at det var en alien, og at folk om det skulle bli kjent ville få lese om det på nyhetene osv. Men det var så sterkt øyeblikk og veldig overnaturlig for meg da.Fant ut senere at det var bare mine indre øyne som så han og ikke andre mennesker.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...