Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Spørs om det er offentlig eller privat psykolog...sistenevnte kan bli ganske så dyrt.

Førstnevnte er bare egenandel etter det jeg vet nå.

 

Har ventet i 1 og 1\2år på en plass nå, og begynner og bli VELDIG fortvilt.

 

Forøvrig oppe i 12 henvisninger fra legen nå :roll:

Endret av Amanita Muscaria
Skrevet

Spørs om det er offentlig eller privat psykolog...sistenevnte kan bli ganske så dyrt.

Førstnevnte er bare egenandel etter det jeg vet nå.

 

Har ventet i 1 og 1\2år på en plass nå, og begynner og bli VELDIG fortvilt.

 

Forøvrig oppe i 12 henvisninger fra legen nå :roll:

;P så kjipt

Skrevet

Ang. pris så betaler jeg 295 per konsultasjon. Dette er på en DPS i Bergen. Tar ikke så lange tida før jeg er oppe i frikortsbeløp og etter det er det gratis.

Gjest Harley Quinn
Skrevet

Jeg hater, hater, hater å være så humørsyk om dagen. Går fra overhappy og energisk til pisslei alt og alt blir et ork på fem minutter. Dessverre går det ikke like kjapt andre veien :( Startet med å glede meg til dagen, tenkte på hva jeg skulle gjøre (hjelpe vennine og passe hund) også plutselig pang så er jeg i skikkelig legge meg under dyna og sove bort dagen humør hvor selvtilitten er på bånn og alt er et skikkelig ork!

Skrevet

Jeg hater, hater, hater å være så humørsyk om dagen. Går fra overhappy og energisk til pisslei alt og alt blir et ork på fem minutter. Dessverre går det ikke like kjapt andre veien :( Startet med å glede meg til dagen, tenkte på hva jeg skulle gjøre (hjelpe vennine og passe hund) også plutselig pang så er jeg i skikkelig legge meg under dyna og sove bort dagen humør hvor selvtilitten er på bånn og alt er et skikkelig ork!

Bedre å være humørsyk enn å være pisslei alt og alle hele tiden :(

Skrevet

Man kan ikke si det ene er verre enn andre, rett og slett for man er ikke andre..man er seg selv og bare du vet hvordan du har det, vil si ganske sterkt begge delene er noe dritt over tid :hrm:

Sant det.

Livet går alltid i bølgedaler, men det siste året mitt har vært en stor nedtur.

 

Men igjen, leser litt i tråden her, ser ut til at andre har det værre...

Skrevet (endret)

Ja, i verden så er det det, men hva f... hjelper det ;)

Ikke en døtt, man klarer og si det på gode dager for da harm an det bra selv.

 

men INGEN kan si til deg at det kunne vært verre hvis du er på bånn, du hadde ikke trodd på det for du har det jævlig det.

 

Et greit eksempel er som jeg sier når noen sier det der ( som faktisk er sant, med noen unntak ) : Hadde du klart og tenke det hvis du ble skambangt og etterpå kastet inn på rommet ditt "er noen som har det verre"

 

Jeg klarte ikke det, men jeg tenker det på mine greie dager ja.

 

 

Anonym: Det jeg mente var at slik du føler det kan INGEN NEKTE FOR.

Der og da har du det helt jævlig, det hjelper fint lite deg hvem andre som sliter, om de har det verre osv.

 

Ingen kan si til deg "men jeg har det verre", på de fleste så hjelper ikke det.

 

Hvorfor? for da bruker vi alt vi har av energi omtrent til og holde oss oppe.

Endret av Amanita Muscaria
Skrevet

Hvorfor vil jeg alltid bli det jeg ikke er? Når jeg først klarer å forandre meg ørlite, så vil jeg enten tilbake dit jeg var, eller til noe helt annet. Jeg må alltid sammenligne meg med noen, for jeg er aldri god nok. Hvorfor kan jeg ikke bare drite i det andre tenker om meg? Det er ikke rart jeg er ensom.

Skrevet

Jeg gråter så mye. Det er unødvendig, men jeg gråter. Det pleide ikke være sånn. Jeg ligger ikke på bunnen, men jeg gråter mye mer, og mye lettere, enn jeg noengang gjorde da jeg var det hittil laveste punktet. Jeg har det egentlig bra, jeg er bare blitt så forbanna lett påvirkelig. Og det gjør så himla vondt. Det er så forferdelig lite som skal til før jeg blir "tatt tilbake" til den natten. Og det skal ikke mer til enn å bare tenke på den før tårene kommer. Det er jo ikke sånn at det skjedde noe som direkte påvirker meg engang. Det er bare den frykten, det slaget i trynet om at det likesågodt kan være at jeg er en av de som sitter igjen alene neste gang. At det neste gang kan være jeg som mister det kjæreste jeg har. At det bare er "flaks" at jeg ikke har mistet han allerede. Vissheten om at jeg "snart" skal ta farvel med det kjæreste jeg har igjen, og se han dra fra meg og til et land hvor det finnes en hel mengde mennesker som vil han vondt, som bokstavelig talt har lyst til å se han død. Jeg visste (ikke) hva jeg gikk til. Og jeg vil vite, jeg vil at han skal fortelle, men jeg skulle ønske jeg kjente noen jeg kunne prate med det om, at jeg kjente noen i samme situasjon - for det er jo absolutt ikke noe en klarer sette seg inn i helt uten videre. Det er ikke lett å bære på det alene. Jeg vet ikke om han skjønner hvor vanskelig det er heller. Eller kanskje det bare er jeg som er så forbanna svak, jeg vet ikke. Det burde ikke gjøre vondt nå.

Jeg elsker han og han gjør meg lykkelig, han er det fineste og beste mennesket jeg vet om, men jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å ha det så vondt og fortsatt ha det bra.

Skrevet

Jeg betaler 307 kr per time hos DPS Porsgrunn. Vi har en frikortordning på helse i Norge, noe som vil si at hvis du har betalt 1880 kr for lege- og psykologtimer innenfor et kalenderår, får du resten dekket. Frikortet kommer automatisk i posten når du når den grensa.

 

Det å være følsom og det å være svak er to vidt forskjellige ting, det mener i alle fall jeg :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...