Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

I går spurte en meg om hva jeg skulle gjøre i dag. Uten å tenke på at det er st. Hans i dag svarte jeg at jeg skulle ta en treningstur og se dagens EM kamp. Jeg fikk ikke noe svar, men bare et slags trøstende blikk. Det irriterer meg fremdeles. Jeg hadde hatt en strålende dag om det ikke hadde vært for denne mainstreameren som følte han måtte ydmyke meg med blikket sitt fordi jeg ikke er avhengig av andre mennesker rundt meg. Burde jeg være lei meg fordi jeg ikke henger ute med andre masete folk med høy promille i dag? Anonym poster: 466d2e94d1b2385c74681f55ff1f0fce

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Så lurer litt på hva dere syntes. Har noen dager hvor jeg er trist/deppasavn over eksen som slo opp. Pers. slo opp pga siste halvdelen av forhlodet, har jeg hatt et lite "sammenbrudd", og ikke vært meg selv av forskjellige grunner. Føler jeg har kjørt ut i grøfta og langt ut i åkeren, siden jeg var ganske masete etter vi slo opp, men har nå begynt og fått god orden på livet mitt og er nesten helt "frisk", sånn som jeg var da vi møttes.

Jeg venter til hun tar kontakt (hun sier hun vil være gode venner) for å se hvor mye kontakt hun vil ha sånn at vi er på samme bølgelengde. Og ta det naturlig fremover derifra. Jeg har ingen forventninger, men har jo litt håp om å prøve på nytt og å finne tonen igjen.

Det er mange som sier at jeg skal bare gå videre, og det finnes flere "fisk" i sjøen. Er det dumt av meg å gjøre det jeg gjør? Jeg vet det kan være andre der ute som jeg kanskje kunne passet enda bedre med, men når jeg da har funnet en som jeg kanskje kan være med så vil jeg si det er dumt å ikke satse på det, så lenge jeg ikke lar det holde meg igjen. Ihvertfall når jeg vet at jeg dreit på leggen og hvis vi kommer over det så kan det bli bra. Men så kommer jo spm. om hvordan jeg ville reagert hvis hun finner seg en annen (har liten tro på at hun gjør det med det første, jeg kjenner henne jo etter at vi har vært i lag), og så lenge det er naturlig så er det jo ikke noe problem.

Jeg bare letter litt på tankene mine her :)

 

takk

 

Anonym poster: d55ac1838769dc8371d2e40cfa55deef

Lenke til kommentar

At jeg har sittet til sent på natten og innhalert illegale stoffer, spilt wow og vært en taper til langt på natt, sånn som hver natt, istedet for å legge meg tidlig og være opplagt til dagen imorra.

Hater at jeg er en svak sjel som kaster bort potensiale fordi jeg ikke klarer å motstå fristelser. Nå er jeg bare umotivert til alt. Har bare lyst til å drekke. Faen. Jeg er svak.

Lenke til kommentar

Så lurer litt på hva dere syntes. Har noen dager hvor jeg er trist/deppasavn over eksen som slo opp. Pers. slo opp pga siste halvdelen av forhlodet, har jeg hatt et lite "sammenbrudd", og ikke vært meg selv av forskjellige grunner. Føler jeg har kjørt ut i grøfta og langt ut i åkeren, siden jeg var ganske masete etter vi slo opp, men har nå begynt og fått god orden på livet mitt og er nesten helt "frisk", sånn som jeg var da vi møttes.

Jeg venter til hun tar kontakt (hun sier hun vil være gode venner) for å se hvor mye kontakt hun vil ha sånn at vi er på samme bølgelengde. Og ta det naturlig fremover derifra. Jeg har ingen forventninger, men har jo litt håp om å prøve på nytt og å finne tonen igjen.

Det er mange som sier at jeg skal bare gå videre, og det finnes flere "fisk" i sjøen. Er det dumt av meg å gjøre det jeg gjør? Jeg vet det kan være andre der ute som jeg kanskje kunne passet enda bedre med, men når jeg da har funnet en som jeg kanskje kan være med så vil jeg si det er dumt å ikke satse på det, så lenge jeg ikke lar det holde meg igjen. Ihvertfall når jeg vet at jeg dreit på leggen og hvis vi kommer over det så kan det bli bra. Men så kommer jo spm. om hvordan jeg ville reagert hvis hun finner seg en annen (har liten tro på at hun gjør det med det første, jeg kjenner henne jo etter at vi har vært i lag), og så lenge det er naturlig så er det jo ikke noe problem.

Jeg bare letter litt på tankene mine her :)

 

takk

 

Anonym poster: d55ac1838769dc8371d2e40cfa55deef

 

Hei :)

 

Jeg hadde det likt for 1 1/2 aar siden. Dama slo opp, jeg ble lei meg og deppa. Ho sa at ho hadde lyst til aa holde kontakten og vaere venner. Vi snakka og holdt kontakten, men det var det idiotiske jeg kunne ha gjort siden jeg kom aldri over ho. 3-4 maaneder etter at ho hadde slaatt opp saa ble ho sammen med en ny en og da ble jeg deppa igjen og jeg kutta kontakten i 1 maaned. Saa tok jeg kontakt igjen, fordi jeg trodde jeg hadde kommi over ho. Da ble det slutt mellom de to og jeg trodde jeg kunne bli bedre venn med ho igjen men neida. Jeg kom aldri over ho foor jeg kutta kontakt helt og ikke snakka med ho paa over 1/2 aar. Vi tok kontakt igjen da og alt var mye bedre igjen. Saa vi snakka hver dag i 1/2 aar og naa er vi sammen igjen.

 

For meg er dette noe jeg aldri trodde skulle skje, men mellom meg og ho saa er det noe spesielt. Jeg annbefaler deg aa ikke holde kontakt med ho paa noen maaneder, du kommer aldri over ho hvis du har kontakt med ho. Finn deg ei anna jente du kan florte litt med og holde litt paa, du trenger ikke aa like ho kjempe godt og bli sammen med ho men bare ha ei du florter med.

Lenke til kommentar

Æsj altså.

Selv om noe hyggelig skjer, så må jeg overbevise meg selv om at det ikke er genuint. At det må ligge noe bak, enten at jeg får oppmerksomhet av sympati eller noe annet, ikke at noen faktisk kunne ha interesse av å snakke eller være med meg.

Det å holde samtaler blir da merkelig og jeg ønsker egentlig ikke å gjøre det siden det må jo være noe bak som jeg ikke forstår.

 

Ihvertfall ikke edru, at jeg legger for mye inn i alkoholens evne til å gjøre meg sosial/normal. Ingen avhengighet, men et usunt forhold er ikke umulig. Anonym poster: d3720156a1b04e2147abb5f4a81ba9b3

Lenke til kommentar

Innser at jeg trenger hjelp nå. Har vært bestemt på å klare å dra meg opp på egen hånd i vel 5-6 år nå, første gang jeg virkelig var nede. Men når jeg gang på gang slår rekord i hvor lavt ned jeg kan synke i depresjonene skjønner jeg jo at jeg ikke klarer det her selv.

 

Noen som kan peke meg i riktig retning av hvor jeg bør gå for hjelp? Jeg har null peiling på det her. Har ignorert det etter beste evne så langt.

Lenke til kommentar
Gjest Harley Quinn

Hva gjør man da, når man savner noen så inderlig at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg? Når hele kroppen og sinnet lengter etter å klemme på, kysse på og høre stemmen til, at det nesten gjør litt vondt!

 

Men hva gjør man da, når personen døde for over to år siden? Er vel bare å lengte videre ja!

Endret av AnnChristin
Lenke til kommentar

Takk for svar, Crazy Joe Davola. Finnes det ingen vei til psykolog utenom fastlegen? Vil helst ikke at han skal vite noe, av personlige grunner.

 

AnnChristin: Jeg kondolerer på det aller varmeste. Tror jeg har sagt det før òg. Kan ikke engang begynne å forestille meg hvordan du har det, men trenger du noen utenforstående å prate med er det bare å sende meg en melding.

Lenke til kommentar

Jeg er fuckings usynlig. Ubetydelig. Anonym poster: 302cfa01d21b0fa748a4b86d05d40efb

Antakeligvis er det bare noe du føler, kjære deg!

Ikke at det er noen trøst, for det er en jævli følelse..

 

Hva gjør man da, når man savner noen så inderlig at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg? Når hele kroppen og sinnet lengter etter å klemme på, kysse på og høre stemmen til, at det nesten gjør litt vondt!

 

Men hva gjør man da, når personen døde for over to år siden? Er vel bare å lengte videre ja!

 

Jeg får så inderlig vondt av deg!

Lenke til kommentar
Finnes det ingen vei til psykolog utenom fastlegen? Vil helst ikke at han skal vite noe, av personlige grunner.

 

Leger (og alt annet helsepersonell) har total taushetsplikt om alle sine pasienter. Står du derimot så personlig nær fastlegen din at du føler det er helsemessige problemer du rett og slett ikke kan ta opp med ham om ville jeg fått bytta fastlege.

Lenke til kommentar

Halve sommerferien unnagjort. Hva har jeg oppnådd? Klarer ikke slutte å snuse, drikker mer enn før, bruker alle pengene jeg har, uten å tjene nye, står opp kl 14, sitetr på pcen til jeg kan gå og legge meg igjen. Har 100stp som skal fullføres de neste 2 semesterene, klarer ikke begynne å lese, har egentlig aldri lyst til å lese, kanskje derfor jeg sitter igjen med alle fagene på 3 året..

 

Hadde gledet meg til å komme hjem i ferien, til venner og bekjente. Ble egentlig bare skuffet, de er blitt kjipe, selvopptatte, ekstremt opptatte av å virke "alpha" og kule fremfor alt og alle. Det at de begynte å lese om pick-up, og fant ut at de kan dra hjem det ene jente vraket etter det andre, har gjort dem til motbydelige, usmakelige, kjedelige, dvaske mennesker i mine øyne, så akkurat nå føles det ut som om jeg har mistet de 4 beste vennene mine, som jeg har kjent siden jeg var 8 år.

 

..

 

Halve sommerferien unnagjort. Hva har jeg oppnådd? Klarer ikke slutte å snuse, drikker mer enn før, bruker alle pengene jeg har, uten å tjene nye, står opp kl 14, sitetr på pcen til jeg kan gå og legge meg igjen. Har 100stp som skal fullføres de neste 2 semesterene, klarer ikke begynne å lese, har egentlig aldri lyst til å lese, kanskje derfor jeg sitter igjen med alle fagene på 3 året..

 

Hadde gledet meg til å komme hjem i ferien, til venner og bekjente. Ble egentlig bare skuffet, de er blitt kjipe, selvopptatte, ekstremt opptatte av å virke "alpha" og kule fremfor alt og alle. Det at de begynte å lese om pick-up, og fant ut at de kan dra hjem det ene jente vraket etter det andre, har gjort dem til motbydelige, usmakelige, kjedelige, dvaske mennesker i mine øyne, så akkurat nå føles det ut som om jeg har mistet de 4 beste vennene mine, som jeg har kjent siden jeg var 8 år.

 

..

Tror egentlig ikke jeg hadde hatt noe imot å feie over 6-10 jenter som jeg i mitt hodet vil si, ser mindre bra ut enn meg selv, men når man er sosialt invalid, så blir tilogmed det umulig (Mon tro hvorfor man ender opp med ræva selvtillit)

Lenke til kommentar

Hadde en alvorlig arbeidsulykke idag, i det trossene skulle festes, fikk vi sterk vind med motorproblemer, og jeg festet trossa, men pga. problemene fikk vi problemer og måtte prøve å løse tross for å få bukt på situasjonen. En arbeidskollega skulle løse trossa, men resulterte i stygt beinbråt.

 

Beinpipa sto ut av håndleddet hans, helt skjært jævlig å se på. Føler jeg har skyld i dette, siden dette ikke hadde skjedd i det jeg missoppfattet kapteinen totalt. Luftambulanse fra vest, til rikshospitalet. :| Første dagen attpå, på den båten. Jævlig å ha skyld i annens skade.

Endret av KarmaZ
Lenke til kommentar

Jeg er n lost cause. jeg stod opp io dag og skrev at dette var den dagen hvor det skulle føles bedre, hvor jeg skulle tro at det var bedre, men som alltid er dagen som blir kanskje verst. jagggu fikk jeg rett.

 

JEg har ingenting mer å lære. jeg tenkte tilbake på sånn 2010 og sånn og det er jo samme rommet men hva er forskjellen? den gangen gjorde vi ting fordi vi var noe nytt og spennende, nå er alt kjent. ingenting mer å lære, ingenting lenger å gå. jeg kan ikke pushe grenser for det er ingen igjen å pushe. det er ingenting sm motiverer meg, jeg kan ikke komme på noe nytt jeg vil gjøre. komme på noe ejg vil gjøre.

 

jeg vet ikke hva jeg ska gjøre. hva er det jeg skriver på egentlig`hva er dette godt for? oog så hun dama da,.. nei deftte kan jeg ikke skrive, blir for drøyt. Anonym poster: 2a69a1df2fc4aa38c4c51635bad9166a

Lenke til kommentar

Jeg er lei. Av alt. Samfunnet vi lever i dag. Alt er så forutsigbart og alle ser ut til å elske det. Skjer ikke alt etter boka kommer det store oppslag om det i media. "Berit fikk ikke penger av NAV". Aller mest har jeg lyst til å forlate samfunnet og gå til skogs og ikke se meg tilbake. Leve et eget uavhengig liv. Men jeg tørr ikke. Jeg er fanget av forventningene om at jeg skal bli som alle andre. Another brick in wall. Antagelig blir det til at jeg studerer fra høsten. 5 år. Jeg er for feig rett og slett. En feig jævel. Anonym poster: 466d2e94d1b2385c74681f55ff1f0fce

Lenke til kommentar

Har mista bestevenninna... Vi var sammen en liten stund først, men ble enige om å bryte pga. ulike krav til et forhold. Var gode venner en periode, møttes hele tiden og hadde det jævlig moro sammen. Men etter en liten krangel i fylla vil hun knapt prate med meg mer. Jeg har unnskyldt meg, hun har unnskyldt seg, og vi ble enige om å treffes snart igjen for å glemme det. Det er over to uker siden nå. Hun kommer med unnskyldninger på unnskyldninger, uten å komme med alternative tider å treffes på engang. Korte svar uten følelse, som de alltid hadde før.

 

Etter å ha fått tenkt mer vil jeg gjerne unnskylde meg nøyere for krangelen, og det virker som hun vil ha en bedre unnskyldning og, men hun lar meg jo ikke få sjansen. Og det er ikke noe man tar over telefonen akkurat.

 

Hun var klar på at hun trives med meg når vi unnskyldte oss, og ikke vil at det skal ødelegge et godt vennskap, så hvorfor hun oppfører seg som hun gjør skjønner jeg faen ikke.

 

Jeg tenker at det skyldes at hun nå er av antidepressiva. Hun tok dem fram til rett før det ble slutt. Jeg merker ærlig talt at hun ikke er samme personen lenger. Litt kaldere og "tøffere", og ikke så vennlig som før. Føles nesten som om jeg ble venn med en falsk person... Anonym poster: c807a4cf842d4b861389e3772b4e6a3d

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...