Gå til innhold

Antikrist advarsler - hjelpsomt eller destruktivt fenomen?


Anbefalte innlegg

I mange sammenhenger så tyr kristne til å kalle folk for kjettere og de forteller gjerne at disse har ånden til antikrist i seg.

 

Dette fenomenet kan oppstå i en mildere sammenheng når noen kristne er overforsiktige, hvor de føler seg utilpass med noens meninger. Men det kan også skje når de føler at andres meninger og oppførsel begynner å treffe innertier på mange av de forskjellige karakteristikker bibelen måtte gi for antikrist.

 

Tenkte som så at dette kunne være ett tema å diskutere i en egen tråd. Fyr løs med debatt.

 

Bibelsitater regner jeg nesten med kommer hurtig på plass av debattantene. Likeså eksempler på hva som passer antikrist beskrivelsene, og hva som folk synes er overdrivelser.

 

Engelsk Wikipedia artikkel for definisjons skyld.

 

Som vanlig glimrer den norske "kopien" med sine store mangler.

Endret av G
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det stemmer at de ortodokse kristne stemplet Gnostikerne for å være kjettere.

 

Definisjon av ordet ortodoks: "having the right opinion"

 

 

Christianity and Gnosticism

 

The ascetic notion of immediate revelation through divine knowledge sought to find an absolute transcendence in a Supreme Deity. This concept is very important in identifying what evidence there is pertaining to Gnosticism[61] in the NT, which would influence orthodox teaching.[62] Main Gnostic beliefs that differ from Biblical teachings include: the creator as a lower being [‘Demiurge’] and not a Supreme Deity; scripture having a deep, hidden meaning whose true message could only be understood through “secret wisdom”;[63] and Jesus as a spirit that “seemed”[64] to be human, leading to a belief in the incarnation (Docetism).[65] The traditional “formula which enshrines the Incarnation…is that in some sense God, without ceasing to be God, was made man…which is a prima facie [‘at first sight’ a] contradiction in theological terms…the [NT] nowhere reflects on the virgin birth of Jesus as witnessing to the conjunction of deity and manhood in His person…the deity of Jesus was not…clearly stated in words and [the book of] Acts gives no hint that it was”.[66] This philosophy[67] was known by the so-called “Church Fathers” such as Origen, Irenaeus, and Tertullian.[68]

 

At its core, Gnosticism formed a speculative interest in the relationship of the oneness of God to the ‘triplicity’ of his manifestations. It seems to have taken Neoplatonic metaphysics of substance and hypostases [“being”][69] as a departure point for interpreting the relationship of the “Father” to the “Son”[70] in its attempt to define a new theology.[71] This would point to the infamous theological controversies by Arius[72] against followers of the Greek Alexandrian school,[73] headed by Athanasius.[74]

 

The discovery of the ancient Nag Hammadi Library in Egypt in the 1940s shows how varied this movement was. The writers of these manuscripts considered themselves ‘Christians’, but due to their syncretistic beliefs, borrowed heavily from the Greek philosopher Plato. The find included the hotly debated Gospel of Thomas, which parallels some of Jesus’ sayings in the Synoptic Gospels. This may point to the existence of a postulated lost textual source for the Gospels of Luke and Matthew, known as the Q document.[75] Thus, modern debate is split between those who see Gnosticism as a pre-Christian form of ‘theosophy’[76] and those who see it as a post-Christian counter-movement.

 

NT scripture was largely unwritten, at least in the form of canon, existing in the practices, customs and teachings of the early Christian community. What largely was communicated generation to generation was an oral tradition passed from the apostles to the Bishops and from Bishops and priests to the faithful through their preaching and way of life.[77] Constantine’s call for unity in the building of the new Roman Church led to his request for Eusebius to produce some 50 copies of manuscripts. These were approved and accepted by the emperor, which later influenced the final stages of canonization.[78]

 

The best known origin story in the NT comes in the person of Simon the ‘mage’ [Acts 8:9-24]. Although, little is historically known about this obscure figure, his first disciple is said to have been Basilides.[79] Paul’s epistles to Timothy contain refutations to “false doctrine [and] myths” [1 Tim 1:3-5]. The importance placed here, as in most NT scripture, is to uphold the truth since through such knowledge God hopes for “all men” to be saved [1 Tim 2:4]. Paul’s letters to the Corinthians have a lot to say regarding false teachers (2 Co 11:4), “spiritualists” [pneumatikos—1 Co 2:14-15; 15:44-46] and their gnosis. Warning against the “wisdom of the wise” and their “hollow and deceptive philosophy” (1 Co 1:19; 2:5—NIV; cp. Col 2:1-10; 2:8). These are seen as the clearest texts to early Gnostic evidence. The book of Jude also contains scripture exhorting believers to seek the true faith (Jude 3) and it is nowhere more influential than in the nature of the man, Jesus.

 

But the writings attributed to the Apostle John contain the most significant amount of content directed at combating the progenitors of heresies.[80] Most Bible scholars agree that these were some of the last parts of the NT written and as such, can offer the most insights into a 1st century perspective.[81] The writer’s repeated adherence to true knowledge (“hereby we know”—inherent in Jesus’ ministry) and nature[82] seem to challenge other speculative and opposing beliefs.

 

The 2nd epistle of John is only 13 verses long but puts strong emphasis on the ‘Christology’ of Jesus.[83] From its context we see the importance placed on “knowing…walking” and loving the truth (v. 1-4), on the humanity of the man Jesus (v. 7-11) and adherence to “teaching [the doctrine] of Christ” [cp. John 7:14-18]. These point to false teachers who claimed to bring some higher teaching than what the apostles taught.[84]

 

From the evidence at hand, it seems that early Christian apologists used their biblical faith to teach a pagan audience how best to adopt the new religion. Wrapping their understanding of scripture and worldly wisdom in the process and taking their lead from such Jewish apologists like Philo of Alexandria. Whether even without Philo the ‘Fathers of the Church’ would have attempted to harmonize scripture and philosophy is a plausible assumption. Whether the result of their harmonization would have been the same as it is now is a matter of conjecture. But it happens that Philo came before them and it also happens that all kinds of evidence show the influence of Philo upon them.[85]

 

It is hard to sift through what actual evidence there is regarding Gnosticism in the NT due to their historical synchronicity. The Hammadi library find contains Pagan, Jewish, Greek and early Gnostic influences,[86] further reinforcing the need to tread lightly. The antiquity of the find being of utmost importance since it shows primary evidence of texts that may also have influenced the process of NT canonization.[87]

 

If any conclusion is to be made at this point is that Gnosticism was considered a real enough threat by the apostles themselves, showing us how early it started to infiltrate the Church, through which several of its undercurrents were to strongly influence later ‘orthodox’ doctrine.

 

Endret av G
Lenke til kommentar

Du har ett annet poeng her. Og det er det at noen "løper rundt" og sier at antikrist er en spesiell person som bringer verdens ende.

 

Nå skal vi dele setningen der opp litt:

 

1. at f.eks. antikrist måtte være en spesiell person

 

2. at f.eks. en slik Antikrist skal bringe verdens ende

 

 

Jeg tror det å tro på (2.) at en antikrist skal bringe verdens ende er en farlig måte å oppføre seg på. Se bare hvor mange personer opp i gjennom historien som har fått stempelet om å være selve satan selv.

 

Det kan virke som om det nye testamentet nettopp snakker om en ånd som du beskriver.

 

Men IHS, nå vektlegger du at antikrist måtte gjelde gnostikernes ånd. For det første så er det de ortodokse som kaller gnostikerne antikrist. Vi får lete å se om det også finnes den motsatte anklagen (gnostiker kaller ortodoks ånd for antikrist).

 

Det kan godt tenkes du har rett i at den bibelfrasen du nevner er spesiellt myntet på gnostiskere. Lurt å kikke på sammenhengen først for å se om noe sånn stemmer!

 

Krever ikke det å gå litt i dybden på det, eller står det som du sier i ren klartekst?

 

Her har du ett biased videoklipp som påpeker at en utpekt gruppe operer i antikrist ånd, men samtidig bruker videoklippmaker betegnelsen antikrist på den det måtte passe for:

 

Se filmen hos Youtube

 

Kommentar:

I YouTube-klippet vil dere se at den som preker får en til å kysse foten sin. :hmm: Det er ihvertfall ett poeng jeg tror de fleste vil synes er gyldig, at her er noe som ikke stemmmer. Dere får analysere video og videobidragsyter slik dere selv ønsker.

Lenke til kommentar

Ok, når NT kun sier at antikrist er gnostikernes ånd.

 

Hvorfor er det da en rekke sekter som løper rundt og sier antikrist er en spesiel person som bringer verdens ende ?

 

Er ikke alle disse falske profeter og falske kristne ?

Men IHS, nå vektlegger du at antikrist måtte gjelde gnostikernes ånd. For det første så er det de ortodokse som kaller gnostikerne antikrist. Vi får lete å se om det også finnes den motsatte anklagen (gnostiker kaller ortodoks ånd for antikrist).

Gnostikerne eksisterer ikke lengere og kan derfor ikke kalle noen noe som helst.

 

At gnostikernes ånd (antikrist), som alle andre urene ånder, fortsatt lever, er sant. Men dens spillerom er i dag svært begrenset. Det er svært få som er bærere av denne ånden i dag.

Endret av IHS
Lenke til kommentar

Ja, det er da en gjerne ser at religion setter seg en politisk agenda. Det er en uting. Religion og Politikk bør være så adskilt som en overhode kan klare å få det til. Det går bare sjelden så godt i sammen (selv om noen kanskje kan finne unntak på det også), men om så er tilfelle så har en plutselig sikkert mange som mener det motsatte om saken at de ikke ledet noen god politikk.

 

En kunne jo fint fått antikrist til å passe på George W. Bush, fordi han ikke viser kjærlighet til sine fiender :ph34r: , at det ikke er i tråd med DNT eller hva Jesus Kristus måtte ha sagt om nestekjærlighet. Men en kommer også fort over i tema som hvor mye kan en tolerere da fra sine fiender. Det er ihvertfall en verdenskjendis som mange har en mening om, om ikke annet.

 

Ett poeng blir da: at antikrist beskyldninger/anklager lett kan bli skyts i en politisk kamp fra religiøse grupperinger.

Endret av G
Lenke til kommentar
At gnostikernes ånd (antikrist), som alle andre urene ånder, fortsatt lever, er sant. Men dens spillerom er i dag svært begrenset. Det er svært få som er bærere av denne ånden i dag.

Ikke en gang Obama?

 

Dette er et fenomen som ihvertfall ikke er særlig "hjelpsomt".

Nei, Obama er kristen. Hele familien går i kirken. Men det kan jo være at han later som om han er en kristen av innrikspolitiske grunner, hvem vet ?

 

 

obama_church.jpg

Obama%20Church%205.jpg

Endret av IHS
Lenke til kommentar
Ok, når NT kun sier at antikrist er gnostikernes ånd.

 

Hvorfor er det da en rekke sekter som løper rundt og sier antikrist er en spesiel person som bringer verdens ende ?

 

Er ikke alle disse falske profeter og falske kristne ?

 

enhver som dømmer

er langt fra enhver gud

jeg tilgir dem

og ler litt

de vet ikke hva de gjør

Lenke til kommentar
Ok, når NT kun sier at antikrist er gnostikernes ånd.

 

Hvorfor er det da en rekke sekter som løper rundt og sier antikrist er en spesiel person som bringer verdens ende ?

 

Er ikke alle disse falske profeter og falske kristne ?

 

 

enhver som dømmer

er langt fra enhver gud

Gjelder det også Johannes ?

 

Johannes > For det er gått mange forførere ut i verden, slike som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod. Dette er forføreren, Antikrist! Vær på vakt så dere ikke mister det dere har arbeidet for, men får full lønn. Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den, er uten Gud. Men den som blir i læren, har fellesskap både med Sønnen og med Far. Om noen kommer til dere og ikke har denne læren, så ta ikke imot ham i deres hjem, og ønsk ham ikke velkommen. For den som ønsker ham velkommen, blir medskyldig i det onde han gjør.

Ser du ikke at det går an å sette følgende inn i tolkningen av dette: "Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den, er uten Gud." kan fint tolkes til å bety;

 

"Den som ikke blir i de ortodokse kristnes fortolkning av Kristi lære, men går ut over hva de ortodokse sier om læren, er uten Gud."

 

Og så forsvarer de ortodokse selvfølgelig treenigheten fordi den er selveste rammeverket til kirkens eksistens i navn av apostelen Peter som sitter med hele nøkkelknippet.

 

Trodde Jesus var den som måtte sitte med nøkkelen, og ikke at en apostel skulle gjøre dette. Slik jeg ser dette, er dette kun de ortodokse (de rettroende) kristnes måte å forsvare at deres lære er den riktige. Veldig Bias etter min mening.

Lenke til kommentar

Selv om de kristne har æren for å ha nevnt antikrist i det nye testamentet, så kan en også snu beskrivelsen mot kristne og kalle deres lære for antikrist. Det kommer rett og slett an på hvem som benytter seg av uttrykket; og det brukes gjerne på måten: Anklager kaller offer for å drive sin livssynslære i antikrist ånd.

 

Uttrykket passer vel best på de som befatter seg med lære som konkurrerer ganske tett med konsepter, navner som de ortodokse ("rettroende") kristne benytter. F.eks. så vil en Gnostiker kunne kalle de ortodokse kristne for å drive i antikrist ånd og fremheve sin egen tro som mer i tråd med Jesus Kristus. En kan også ta en Mormoner, en Jehovas Vitne og flere andre som konkurrenter i å fremme Jesus Kristus lære.

 

Uenigheten mellom grupperingen ligger jo i kortene. :roll:

Endret av G
Lenke til kommentar
Og så forsvarer de ortodokse selvfølgelig treenigheten fordi den er selveste rammeverket til kirkens eksistens i navn av apostelen Peter som sitter med hele nøkkelknippet.

 

Trodde Jesus var den som måtte sitte med nøkkelen, og ikke at en apostel skulle gjøre dette.

Jesus Kristus er nøkkelen til himmelriket.

 

308jspy.jpg

Lenke til kommentar
Og så forsvarer de ortodokse selvfølgelig treenigheten fordi den er selveste rammeverket til kirkens eksistens i navn av apostelen Peter som sitter med hele nøkkelknippet.

 

nøkler?

det kunne like gjerne vært judas

eller maria magdalena

 

jesus er en nøkkel

det finnes utallige andre

med mindre man har låst sitt sinn

for all ånd

Lenke til kommentar
jesus er én nøkkel

det finnes utallige andre

med mindre man har låst sitt sinn

for all ånd

Det finnes utallige urene ånder som ikke trives med Jesu Kristi ånd.

en må vel tro på smuss

og kjenne det

for å se så mye styggedom

 

din urene ånd

er ditt problem

NT > Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de enn spotter. Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd.» Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han er besatt av en uren ånd.»

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...