hvor mye tåler en skrue?

[csb3]

eg skal til med noen nye skruer. det eg lurte på er hvor mye tåler en 10mm 8.8 skrue?? hvordan rekner man det ut?? eg har søkt litt rundt, men finner det ikke ut...

[wewwen]

Hva skal du bruke de til? En 10mm bolt tåler en hel del.

[Henrikenn]

Spørs hva du skal bruke de til ja.

[csb3]

eg er ute etter en formel, der er en formel for hvordan man rekner det ut, men eg har glømt den :-/

[reds]

Strekkfastheten til bolten forteller litt om hvor mye den tåler. Diameteren er relativt kraftig, mend et kommer an på hva den skal brukes til.

[Frank Stokke]

Nei, det har ingen betydning hva den skal brukes til. En 8.8-bolt har en bestemt strekkfasthet og bruddstyrke m.m. Dette kan regnes ut ut ifra betegnelsen "8.8" (på samme måte som 10.9 osv...). Det er dette trådstarter ønsker å vite.

 

Men jeg har dessverre også glemt disse formlene

[csb3]

det er helt rett Frank Stokke.

[Blåbær]

http://www.linkguiden.no/tablet/9000_strek...forlengelse.htm

[csb3]

http://www.linkguiden.no/tablet/9000_strek...forlengelse.htm

 

flott det der, men det der er ingen formel...

[Frank Stokke]

Tok meg bryet å lete litt

 

Har for enkelhets skyld rundet av 1kg til 10N (i stedet for 9,81).

 

Strekkfasthet:

 

8*8*10 = 640N/mm2

 

(Tilsvarende for 10.9-bolt: 10*9*10 = 900N/mm2.)

 

For en 10mm (ca 8mm i bunn av gjenger) bolt gir dette:

 

3,14*4*4 = 50,24mm2

 

50,24*640 = 32153N = 32kN

 

Bruddstyrke:

 

8*100 = 800N/mm2

 

(Tilsvarende for en 10.9-bolt ville blitt 10*100 = 1000N/mm2.)

 

10mm bolt:

 

50,24*800 = 40192N = 40kN

 

Tror jeg regnet riktig

 

Fant info her.

Endret 8. november 2009 av Frank Stokke

[Blåbær]

Joda, men om du har regnet med NS 3472, så finnes det ingen klar fasitsvar. Man må ha flere betraktninger før man kan regne ut svaret.

 

 

Skal du ha strekk eller knekklast, materialfaktor, osv.

Men du finner det du trenger her.

http://student.hib.no/eksamensoppgaver/ai/...bokm%C3%A5l.pdf

[Frank Stokke]

Men så lenge en bolt er tilstrekkelig strammet, vil den ikke da mer eller mindre kun strekkes ved belastning? Altså ingen belastning sideveis?

[csb3]

Tok meg bryet å lete litt

 

Har for enkelhets skyld rundet av 1kg til 10N (i stedet for 9,81).

 

Strekkfasthet:

 

8*8*10 = 640N/mm2

 

(Tilsvarende for 10.9-bolt: 10*9*10 = 900N/mm2.)

 

For en 10mm (ca 8mm i bunn av gjenger) bolt gir dette:

 

3,14*4*4 = 50,24mm2

 

50,24*640 = 32153N = 32kN

 

Bruddstyrke:

 

8*100 = 800N/mm2

 

(Tilsvarende for en 10.9-bolt ville blitt 10*100 = 1000N/mm2.)

 

10mm bolt:

 

50,24*800 = 40192N = 40kN

 

Tror jeg regnet riktig

 

Fant info her.

takk for hjelpen

 

men

 

eg trur du har gjort en liten feil her, arealet av en srikel og her en 10mm bolt er 3.14*5mm*5mm = 78.5mm2. 78.5mm2*800 = 62,8 kN som er sirka 6200 kg.

Endret 8. november 2009 av csb3

[csb3]

Tok meg bryet å lete litt

 

Har for enkelhets skyld rundet av 1kg til 10N (i stedet for 9,81).

 

Strekkfasthet:

 

8*8*10 = 640N/mm2

 

(Tilsvarende for 10.9-bolt: 10*9*10 = 900N/mm2.)

 

For en 10mm (ca 8mm i bunn av gjenger) bolt gir dette:

 

3,14*4*4 = 50,24mm2

 

50,24*640 = 32153N = 32kN

 

Bruddstyrke:

 

8*100 = 800N/mm2

 

(Tilsvarende for en 10.9-bolt ville blitt 10*100 = 1000N/mm2.)

 

10mm bolt:

 

50,24*800 = 40192N = 40kN

 

Tror jeg regnet riktig

 

Fant info her.

 

 

eg trur du har gjort en liten feil her, arealet av en srikel og her en 10mm bolt er 3.14*5mm*5mm = 78.5mm2. 78.5mm2*800 = 62,8 kN som er sirka 6200 kg.

[Frank Stokke]

Men du må huske at gjengene "tar" ca 2mm av diameteren på bolten. Gjengene er jo ca 1mm dype (på en 10mm grovgjenget bolt). Dermed blir radien 4mm

Endret 8. november 2009 av Frank Stokke

[Inge Rognmo]

Men så lenge en bolt er tilstrekkelig strammet, vil den ikke da mer eller mindre kun strekkes ved belastning? Altså ingen belastning sideveis?

 

Det kommer an på konstruksjonen den er brukt i; i enkelte tilfeller er det meningen bolten skal skjæres over sideveis ved overbelastning. Brukes ofte på overføringsaksler til traktorredskap, samt på innmaterskovlene i snøfresere. Men i "vanlige" konstruksjoner, så utsettes nok boltene vanligvis for mest strekk i lengderetningen (aksialt), mens den sideveis/radiale belastningen tas helt eller delvis opp av friksjonen mellom de to sammenskrudde delene.

[kjellvr]

ser at topicen er litt død, men jeg går taf, altså studerer mekanikk og formlene for strekkfasthet og flytegrense er omvendt ifra hva som har blitt postet her. formelen for strekkfasthet er: hvis vi sier det står 4.6 på skruen -> flytegrense: 4x6x10 og så ganges svaret med areal av skruen, ikke skruehodet! -> strekkfasthet: 4x100 og så ganges det med areal, usikker på om det er storearealet eller lillearealet (inni gjengene eller utpå).

[Inge Rognmo]

Det er nok ikke noe som er omvendt, bare litt forskjellig bruk av begreper; ordet strekkfasthet kan tolkes forskjellig, avhengig av om man strekker materialet til brudd eller bare til permanent deformasjon. Tildligere i tråden er ordet, kanskje noe feilaktig, brukt i betydningen "strekkfasthet ved deformasjon". Ordet bruddstyrke kan vel kun tolkes på en måte...

 

Ref svensk ordbruk; brottgräns og sträckgrens (hvor sistnevnte ligner mest på det norske tvetydige ordet strekkfasthet...)

 

Når det gjelder diameter er det nok ganske sikkert kjernediameteren man må regne med.

[Bill Brox]

Gammel tråd, men hva skruen skal brukes til og ikke skal brukes til, det har både betydning og ikke betydning.

Det har betydning i forhold til hvor sterk skrue man må velge til det som skal skrues fast. Men, det har jo absolutt ingen betydning når det gjelder å finne ut hvor sterk den og den skruen er.

 

Den enkleste måten å finne dette ut på er å gå i skrueleverandørens tabeller. Der vil man se hvor mye skruen kan belastes.

 

Man kan heller ikke si ut fra de oppløysningene som ble gitt hvor mye skruen tåler ved å regne seg fram til det. Gjengestigningen er ikke oppgitt, og dette har betydning for styrken av skruen.

 

Av og til er 8.8 skruer grovgjengede, mens 10.9 og 12.9, altså 100 og 120 kgs skruer har litt finere gjengestigning. Da blir diameteren i bunnen på gjengen litt større og skruen tåler høyere belastning.

 

Norsk strekkfasthet er grensen der materialet slites av, altså at det oppstår brudd. Det er bare en tolkning av ordet. Det andre man ofte snakker om er flytegrense, og det er når det oppstår varig deformasjon av materialet.

 

Svenskenes brottgräns er det samme som Norsk strekkfasthet, mens Svenskenes sträckgräns tilsvarer den Norske betegnelsen flytegrense.

 

 

[Taurean]

Hvorfor finnes det ingen universal tabell som viser lastekapasitet til alle typer skruer? Alle skruer har jo navn i butikkene.

 

For det spørs jo alltids på hvilken struktur stålet skruen er laget av har, altså materialsammensetning. Regner ikke med brukte skruer her, som sikkert har litt materialslitasje/tretthet. Slike ting er vel omtrent umulig å regne ut.

Endret 12. juli 2017 av Taurean