Mass Effect [PC]: Epos med litt småpirk

[MiSP]

Du kan lese en penere versjon av denne omtalen med bilder og videoer her.

 

Mass Effect er utviklet av BioWare, skaperne av legendariske rollespill som Baldur's Gate, Neverwinter Nights og Star Wars: Knights of the Old Republic. Med et så solid repertoar var forventningene høye da Mass Effect ble lansert til Xbox 360 i 2007, og på grunn av den eksepsjonelt gode kritikken ble mange PC-spillere ekstatiske da det ble lansert til PC i 2008. Spillet skilter med sterkt dialogsystem, innlevende historie og mange sideoppdrag – holder det mål?

 

Redd galaksen

 

Mass Effect skiller seg fra de andre spillene til BioWare på flere måter, samtidig som vi finner mye igjen. Spillet er en blanding av rollespill og tredjepersons skytespill, men med mest fokus på skytespill. Her kjøres helt standard opplegg med at man får erfaringspoeng av å knerte fiender, og når man har samlet opp nok poeng, så kan man bruke disse til å bli bedre i visse ferdigheter man har. Disse ferdighetene kommer godt med videre i spillet etter hvert som fiender blir vanskeligere. «Keep it simple» er stikkordet, og det fungerer bra.

 

Du spiller som Shepard, en begavet kommandørkaptein i The Alliance, menneskenes marine i verdensrommet. Handlingen er lagt noen hundre år inn i fremtiden, og mennesket har spredd seg og lever sammen med andre mer eller mindre menneskelignende arter rundt om i verdensrommet. Men noe skjærer seg høyt oppe i det politiske systemet, og det galaktiske rådet gir deg i oppdrag å komme til bunns i dette. Du får et romskip, en terrengbil og en pekepinn i riktig retning, og så er handlingen i gang.

 

Innlevelsesrikt

 

Spillet har mange sideoppdrag, og tilsvarende mange planeter og solsystemer du kan utforske. Du får oppdrag ved å snakke med folk, og låser dermed opp nye solsystemer å utforske (det er vanligvis ett oppdrag per solsystem). Din ferd i verdensrommet begrenser seg til klikking på et kart – selve spillet foregår på landjorden. Sideoppdragene er i seg selv varierte nok og bærer lite preg av å være repetitive, og mange belyser hovedhistorien fra en ny side. Dessverre kan ikke det samme sies om planetene du lander på. Bort sett fra terreng, farge og (kontstante) væreffekter er de for det meste like – alle inneholder to eller tre mineralforekomster du kan finne, en kollidert satellitt du kan hente utstyr fra, muligens et par andre gjenstander/steder av interresse, og stedet oppdraget er lagt til. Til og med gravitasjonen er helt lik, trass i hva planetbeskrivelsene sier. Oppdragsstedene er vanligvis underjordiske baser, og med unntak av inventaret er de prikk like og har nøyaktig samme layout. Det ender opp med at man etter hvert går lei av å ta sideoppdrag, for til tross for dypere forståelse av hendelsene i spillet, så gjør man nøyaktig det samme på alle oppdragene.

 

Man kan dog velge å ikke ta så mange sideoppdrag og heller følge hovedhistorien, og her har man mye bra i vente. Historien er fengende, og selv om den ikke er revolusjonerende, er den heller ikke veldig forutsigbar hele tiden. Historien fortelles delvis gjennom mellomsekvenser i selve spillet (ingen forhåndsinnspilte videoer), og delvis gjennom dialog med andre karakterer. Det er her Mass Effect virkelig skinner. Dine svaralternativer er plassert på et hjul nederst på skjermen, og her er vanligvis «gode» valg øverst, «onde» valg nederst, valg som gir deg med informasjon til venstre, og valg som bringer deg nærmere slutten til høyre. I tillegg er svaralternativene korte og konsise versjoner av det fulle svaret du hører karakteren din si, slik at du slipper å lese lange setninger for å velge et svar. Sist, men ikke minst, dukker samtalehjulet opp noen sekunder før den andre personen er ferdig å snakke, slik at du kan velge svar uten en pinlig pause hver gang du skal si noe. Disse tre punktene sammen gjør at det er lett å holde flyten i en samtale, og bedrer innlevelsen betraktelig.

 

Søk dekning!

 

I tillegg til dialog er skyting en stor del av spillet. Dette fungerer veldig bra. Man har «bare» fire våpen – pistol, automatgevær, hagle og snikskytterrifle – men filosofien «keep it simple» fungerer veldig bra her også. Man får en del oppgraderinger man kan installere, både på våpen og rustninger, som kan gi deg visse taktiske fordeler i ulike sammenhenger. Selve kampsystemet oppfordrer til bruk av dekning – man gjemmer seg bak objekter på slagmarken, og skyter fra disse.

 

I tillegg er en del av ferdighetene man kan lære (om man er riktig type karakter) av «magisk» art, og disse må aktiveres manuelt. Her bruker man tastene 1-8 for egne ferdigheter, og for å bruke lagkameraters ferdigheter må man holde inne mellomromstasten slik at spillet pauses, sikte inn, og velge ferdigheten man vil bruke. Sistnevnte er litt tungvint, men ellers fungerer kampsystemet veldig bra, og det er ikke noe man går raskt lei av.

 

God presentasjon

 

En annen ting som bedrer innlevelsen betraktelig, uansett sjangertype, er grafikk, og her har spillet alt på det rene. Spillmotoren som ligger i grunn er Unreal Engine 3, og denne sørger for at alle med maskin nok får en ganske pen opplevelse. Man kan til og med skru på en «film grain»-effekt, som fjerner litt av det klinisk rene utseendet mange dataspill har. Etter en tilvenningsperiode på fem minutter ble det klart at dette gjorde helhetsinntrykket mye bedre. Spillet har også utstrakt bruk av dybdeskarphet i samtalene, og dette har mye å si for stemningen.

 

Noen mindre unntak vil det dog alltid være, og skygger på ansikter bærer dessverre preg av dårlig teknisk kvalitet. Det er ikke verre enn at man blir vant til det, men likefullt burde dette vært fikset i et spill hvor dialog spiller en så stor rolle. Ansiktsanimasjonene er for det meste heller ikke så veldig imponerende – øyne og munn beveger seg riktignok relativt naturtro, men alle i spillet bærer preg av å være steinansikter. Formidling av litt følelser hadde ikke vært å forakte.

 

Lyden er det lite å utsette på. Lydeffektene sitter godt, og stemmene er naturlige med godt stemmeskuespill. Musikken er også velkomponert, og underbygger stemningen fint.

 

Spillet skal også ha kudos for god implementering av trofeer. Man kan låse opp trofeer for eksempel ved å spille gjennom spillet på ulike vanskelighetsgrader, spille med visse lagkamerater gjennom mesteparten av spillet, og bruke visse ferdigheter mange nok ganger. Når trofeene låses opp, så er de ikke bare et tegn på at man har gjort det som kreves – man får også bonuser til spillet på alle nye og eksisterende karakterer. For eksempel gjør ett trofé at når man låser det opp, så gjør alle våpen litt mer skade, også om man starter et nytt spill. Dette motiverer til flere gjennomspillinger og å spille gjennom spillet så komplett som mulig.

 

Konklusjon

 

Mass Effect er et vakkert spill som gjør veldig mye bra, det skal være visst. Med en snittkarakter på 9/10 virker det som om spillet har mye å by på, og dette stemmer i aller største grad. Dessverre er det noen småproblemer som trekker ned, spesielt de repetitive sideoppdragene, som i seg selv trekker ned et helt hakk. Men bort sett fra dette leverer spillet en solid spillopplevelse som man virkelig unner seg å oppleve om man liker sjangeren.

 

Karakter: 8/10

Endret 6. januar 2010 av MiSP