Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Sensortyranni på norsk eksamen VG3!?


Anbefalte innlegg

Må bare benytte muligheten for å utrykke mitt dype hat mot enkelte av dem nå. Jeg, på samme linje som alle andre som gikk VG3 dette året, har nå fått tilbake eksamenskarakterene i skriftlig norsk hovedmål og norsk sidemål. Basert på det jeg har fanget opp av informasjon rundt eksamensresultater både hos dere her på forumet, og de jeg kjenner på bl.a. Facebook, så virker det som om enkelte sensorer har tatt seg friheten til å la sine dypt subjektive synserier herje!

 

Og det flotte med det, er jo at vi som får eksamensresultatene tilbake, som regel ikke har snøring på hva som er gått galt! og grunnen er at det ville tatt for mye tid? javel? går det ann å bruke for mye tid på noe når det er snakk om rettferdige eksamensresultater for de som skal ut å jobbe eller starte på høyere utdanning?? Dette er VIKTIGE resultater for oss.

 

Selv fikk jeg 2 i norsk hovedmål skriftlig og 3 i norsk sidemål. Snittet mitt falt dermed fra 5.45 til 5.1 og minsker sjansene mine betraktelig når det gjelder universitetsmuligheter. Det ser ut til at jeg har blitt straffet KRAFTIG for et par elementer? dette blir uansett for dumt. Jeg vet at besvarelsen ikke var en toer (det var for øvrig oppgaven om reklame, og jeg hadde med et oppsett for reklametolkning, så det kan ikke ha gått så galt). Jeg skrev ganske langt, men gjentok meg ikke. Jeg har ingen vakker håndskrift, men den er forståelig. Jeg kan ikke bli straffet så sinnsykt for dette? Skal sensorene ha så mye makt over vår framtid? Og når de altså har det, er det rimelig at de slipper unna uten å redegjøre for sine avgjørelser? Hva syns dere?

 

Det er ikke annet å gjøre enn å klage samt snakke med faglærer, men jeg stresser at dette opplegget er utrolig frustrerende for de det går galt for.

 

Noen ting vil jeg også si om nynorsk. Det er ingen tvil om at det er et språk som bidrar med en rik kulturarv osv. Men når mange av oss får TO karakterer i dette faget på den videregående skolen, så er det vel rimelig å forvente følgende 3 ting:

 

1. At det i alle fall er to timer undervisning i uken, i stedet for ulike timeantall i løpet av et år på de ulike skolene, basert på lærerens prioriteringsvalg.

 

2. At vurderingen av elevens språk tar hensyn til at det ikke er hovedmålet til eleven!

 

3. At vi gjennom den videregående skolen har fått utilstrekkelig opplæring i å skrive stiler, ettersom noen mener at det er viktigere å studere litteraturhistorie dyptgående.

 

Bare når disse kriteriene er oppfyllt, mener jeg at sensorene kan regjere som deg gjør i sine eksamensvurderinger. Sensorvurderingene dette året virker ved første øyekast å være direkte skammelig og nedverdigende.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Tja, jeg har da fått tilstrekkelig med stilskrivingsopplæring. Mye av dette skjedde dog utenom skoletid.

 

Hva resultater angår, fikk jeg 5 i både hovedmål og sidemål.

 

Jeg prøvde ikke å insinuere at ikke alle har fått tilstrekkelig stilskrivingsopplæring. Poenget mitt er heller at det virker som om det er store forskjeller både innad og blant de ulike skolene når det gjelder antall timer stilskrivingsopplæring. Men dette er egentlig en annen diskusjon.

 

Grættis med gode resultater (!)

Lenke til kommentar

Hei, kjæresten min strøyk også i hovedmål, hu har en 4'er som standpunkt, hu hadde oppgaven som omhandlet å sammenligne reklamen og tegneserien. Hvis det viser seg at det er en oppgavefeil her eller noe sånt så er det viktig at alle som har stryki sender inn klage. Det kan jo se ut som de som har valgt denne oppgaven har stryki eller fått dårlig karakter.

Lenke til kommentar
Hei, kjæresten min strøyk også i hovedmål, hu har en 4'er som standpunkt, hu hadde oppgaven som omhandlet å sammenligne reklamen og tegneserien. Hvis det viser seg at det er en oppgavefeil her eller noe sånt så er det viktig at alle som har stryki sender inn klage. Det kan jo se ut som de som har valgt denne oppgaven har stryki eller fått dårlig karakter.

 

takk for innlegget! er nettopp dette jeg håpet på, at folk blir inspirert til å gidde å klage (!) dette kan øke våre sjanser, hvis klagenemnda observerer at dette året så var sensorvurderingene særdeles urimelige slik at det ringer noen dårlig-sensor-bjeller.

Endret av Cruzin
Lenke til kommentar

Det er sikkert mange som har tenkt at reklameanalyse er enkelt, og har valgt dette til fordel for andre «tyngre» oppgaver om nasjonalromantikken etc. Det er veldig mange som undervurderer slike oppgaver, og bare skriver i vei med masse synsing. De fleste jeg vet om som har strøket, eller fått en svak karakter, har valgt denne oppgaven.

 

Jeg sier ikke at dere har gjort det - det var bare en tanke. Jeg vet dette felte mange under engelskeksamenen vår på grunnkurs. Da fikk vi en oppgave hvor vi skulle analysere et leserinnlegg. Veldig mange valgte denne, og veldig mange oppfattet ikke at dette var ironisk skrevet, og tok derfor alt i leserinnlegget bokstavelig. Her kan man selvfølgelig argumentere med at det ikke er like lett å oppfatte ironi i skriftlig form, men jeg syntes det lyste ironi av det selv.

 

Uansett, så anbefaler jeg alle å klage. Leste et annet sted på forumet at en hadde strøket på norskeksamen, men klagde og fikk karakteren 3. Norsk er tross alt et fag hvor sensors subjektive mening (og humør ... Hvis man ligger nederst i bunken, en sen fredagskveld ...) har mye å si for resultatet :).

Endret av Billy-the-kid
Lenke til kommentar

Det er vel ikke akkurat noe nytt at mange stryker eller gjør det dårlig på norskeksamen... Uten at jeg har noe statistikk å bygge den uttalelsen på. Jeg har i alle fall snakket med flere som er ett år eldre eller mer, og de mente mange i deres kull også fikk stryk. Det går ofte på det med å velge en "lett" oppgave og så misforstå noe helt grunnleggende (som feks. å ikke oppfatte og nevne ironi i en tekst). Det virker som den "lette" oppgaven som mange valgte i år var den om reklamen.

 

Selv fikk jeg samme karakter i standpunkt og på eksamen, på oppgaven om Aasen og Knudsen.

Lenke til kommentar

Jeg skrev også reklameanalyse, oppgave 4. Det er ingen lett oppgave som sådan, man må kjenne sine sjangertrekk og være presis, samt ha med alt som er helt sentralt. Jeg forestiller meg at de som besvarte oppgave 4 kun ved å følge en mal, eller som i stor grad var begrenset av en slik mal, ikke klarer å skrive en tilfredsstillende oppgave for å nå helt opp på karakterskalaen.

 

Det er forresten alltid elever som er bitre overfor eksamensresultater, men jeg nekter å tro at det er sensors utilstrekkeligheter som er utslagsgivende i de fleste tilfeller. Og i Kunnskapsløftet er man jo mer overbærende enn noensinne.

Lenke til kommentar

Jeg tror jeg henger meg på her. Jeg gikk også VG3 i år og tokk denne eksamen. På denne fikk jeg tre, og jeg skal ikke påstå at jeg er bedre enn det eller noe sånt. Jeg har klaget og det var det.

 

Denne eksamen har tydeligvis vert veldig dårlig laget, ikke nødvendigvis oppgavene, men sensorveiledningen.

Link til sensorveiledningen: http://udir.no/upload/Eksamen/Videregaende...ledning_V09.pdf

 

I denne så er det presisert hvilke kompetansemål hver oppgave sjekker. Dette er FEIL. Man skal bedømmes utifra læreplanen ikke fra noen kompetansemål de har satt opp. Ett eksempel er oppgave to. Oppgave to var at en skulle sammenlikne Knud Knudsen og Ivar Aasen sine tekster om fremmedord

 

Her er oppgaven:

"Vis hvordan tekstutdragene til Ivar Aasen og Knud Knudsen avspeiler en forestilling om det

norske. Drøft i hvor stor grad det er mulig å gjennomføre Aasens og Knudsens tanker om

låneord og fremmedord, slik språksituasjonen har utviklet seg i dag i Norge og Sápmi. "

 

Her står det altså ingen ting om at vi skal tolke disse tekstene historisk. Tvert i mot, det står at vi skal vurdere om det er mulig å gjennomføre de i dag. Altså skal vi tolke de som selvstendige tekster rettet mot dagens samfunn og ikke som en historisk levning.

 

I sensorveiledningen står dette om hva det skal legges vekt på i oppgaven: (jeg har lagt på tykk tekst)

"Oppgaven bygger på disse kompetansemålene:

 gjøre rede for hovedlinjene i norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene

til vår tid

 

 skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon

 

 gjøre rede for ulike språk og kulturer i Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie i dag og

hvordan eget språk og egen kultur utvikles og endres i samspill med andre

 

Relevans og bredde, tematisk sammenheng, struktur

Oppgaven er todelt. I den første delen skal redegjørelsen være knyttet til de to tekstutdragene.

I drøftingsdelen skal eksaminandene komme inn på både språksituasjonen i Norge og i Sápmi.

Men besvarelsene må ikke legge like stor vekt på begge språksamfunn.

 

Sjangerkjennskap, verkemiddel og argumentasjon

Fokus, saklig argumentasjon og klar disposisjon skal honoreres. I vurderingen må sensorene

være åpne for at fokuset kan være litt ulikt i besvarelsene.

 

Bruk av faglige kunnskaper, oversikt, forståelse

I den første delen skal evne til å forstå tekstutdragene på bakgrunn av kulturforhold på 1800-tallet trekke opp. Løsrevet faktastoff om Aasen og Knudsen som ikke er knyttet til det

oppgaven spør etter, trekker ned i vurderingen. I den andre delen skal kunnskap om

språksituasjonen og språkpolitikken i Norge og Sápmi trekke opp."

 

Her ser vi tvert i mot at sensorveiledningen sier det motsatte, at vi skal skrive historisk.

Vi kan også spørre oss om det er riktig med en slik detaljstyrt veiledning. Det står hvilke kompetanse mål vi skal måles etter, men hva med alle de andre. Se for eksempel at vi har bommet på selve oppgaven, skal vi fremdeles bedømmes utifra de andre kompetansemålen i læreplanen. Det er ikke riktig å bedømme våre karakterer fra bare en liten flis av læreplanen.

 

Hva alle disse føringene og dårlige oppgavene fører til er sjokerende. På min skole var det 24 som strøk i Norsk i VG3, over 30 med karakteren to og bare en sekser og tre femmere. Karaktersnittene var også svert dårlige ved flere andre skoler etter hva jeg har hørt. På Katta (oslo katedralskole) skal karakterene ha vært veldig dårlige og det samme ved foss (alt etter hva jeg har hørt av venner).

 

Jeg har også to skrekkeksempler. Den ene er en elev ved Katta som går ut med omtrendt to femmere på kortet (hvis man ser bortifra eksamen) og resten seksere. Han har vert en helt klar sekser elev i norsk lenge. Han fikk tre. I følge læreren hans var det en klar sekser oppgave. (dere kan lese stilen hans her: http://vgd.no/forbruker/jobb-og-utdanning/...ndaloes-sensur)

 

Den andre er den eleven på vår skolen med best karakterer 3 år på rad. På eksamen fikk han en toer. Han har hatt sekser i norsk i tre år, med tre forskjellige lærere i norsk. Han fikk sekser på både Bokmål og Sidemål prøveeksamen. Og nå går han ut med en toer på norsk eksamen? Her er det noe feil.

 

Det er åpenbart at det er noe feil med disse oppgavene. En god eksamensoppgave skal plasere elevene der de hører hjemme. En toer elev skal få en toer. En sekser elev skal få seks. I år er ikke dette tilfelle, det ser her heller ut som det har vert et sjansespill om man har truffet hva sensorveiledningen ønsker.

Endret av aviruse
Lenke til kommentar
Det var ikke noe særlig å misforstå i reklameoppgaven. At den er lett er litt urelevant, man skal ikke bli trukket for det.

Irrelevant.

 

«Reklameoppgaven» virker kanskje som en enkel oppgave ved første øyekast, en «godag mann økseskaft»-oppgave som læreren min pleide å kalle det, men ofte er slike oppgaver meget krevende. Mange som velger slike oppgaver brenner seg kraftig på det.

Lenke til kommentar
Det var ikke noe særlig å misforstå i reklameoppgaven. At den er lett er litt urelevant, man skal ikke bli trukket for det.

Irrelevant.

 

«Reklameoppgaven» virker kanskje som en enkel oppgave ved første øyekast, en «godag mann økseskaft»-oppgave som læreren min pleide å kalle det, men ofte er slike oppgaver meget krevende. Mange som velger slike oppgaver brenner seg kraftig på det.

 

Jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv, ser ikke bort i fra at mange bommer på tolkningen, men jeg er veldig sikker på at jeg skrev en veldig sterk oppgave. Bl.a. fordi vi har gjennomgått reklametolkning grundig i programfaget: medier- og informasjonskunnskap 1.

Endret av Cruzin
Lenke til kommentar

Jeg fikk 5 på hovedmål og valgte reklameanalysen. Læreren min mener at det kan være en 6'er oppgave, men vet ikke om jeg kommer til å klage enda. Jeg var den eneste på skolen som fikk 5, og det var utrolig få 4'ere på trinnet. Mesteparten fikk to, eller stryk. Så jeg endte opp med beste eksamensresultat både på hovedmål, og til sammen av alle eksamene. Men at en allmennelev får 5, som har hatt reklameanalyse i 1. året på vgs får bedre enn en hel medieklasse klarer jeg rett og slett ikke å begripe.

Lenke til kommentar

Jeg valgte selv å ikke gjøre reklameanalysen, selv om vi har analysert en nesten helt like reklame i Medier og Informasjonskunnskap (2) av to grunner: Man kan lage en helt grei analyse relativt lett, men det er vanskelig å gjøre en skikkelig god en, og mange kom til å gjøre den nettopp på grunn av at det er lett å lage en grei analyse. Da er det bedre å gjøre en oppgave kanskje ikke så mange ville gjort, selv om den er litt vanskeligere.

 

Edit: Fikk forøvrig seks på oppgave 6, "Kulturmøter nå og da".

Endret av Ole_Gunnar
Lenke til kommentar

Jeg fikk 4 i hovedmål. Følte jeg skrev en bra oppgave og håpet på 5, men følte ikke at det var "sensortyranni" uansett. Valgte forøvrig reklameanalysen jeg også.

Fikk 5 i sidemål, noe som var godt over mine forventninger fordi jeg følte jeg skrev en ganske dårlig oppgave. Så sånn sett gikk det opp i opp, siden den ene var strengt vurdert og den andre var snilt vurdert (etter min mening i hvert fall).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...