Linux filserver: Guide til basic oppsett

[masterboy]

Guide til basic NAS/ filserver, med Ubuntu Server eller Debian .

 

Opptakt:

Ettersom det nesten hver eneste uke kommer nye spørsmål rundt dette emnet, føler jeg det er på sin plass å gå gi en liten How To. Det er ofte et tips å bruke Google når en ønsker seg en guide på dette. Det er imidlertid dårlig med gode forklaringer på norsk, om en ser bort i fra den tidligere Server howtoen her på forumet. Når det gjelder filservere i linux, så er det ofte langt billigere og lettere enn hva mange sikkert har inntrykk av. Dersom man har vokst opp med MS-Dos, C64 og lignende vil man nærmest føle seg hjemme. Nå er ikke jeg noen ferdig utlært linuxekspert. Jeg har egentlig kun putlet med dette noen timer på kveldstid. Det er nok mange andre som sitter på langt mer kunnskap enn meg. Det kan derfor være til stor hjelp at det kommer innspill på hvordan ting bør gjøres, eller alternativt kan gjøres.

 

Om programvaren:

Valget mitt faller på Ubuntu og Debian av to enkle grunner. For det første er både og svært godt dokumentert. Det finnes som sakt alle rede en god del om temaet på nettet. For det andre dekker disse distroene til sammen svært mye hardware. Dersom du har ganske ny hardware er Ubuntu med sine hyppige oppdateringer et godt valg. Skal du børste støvet av 486en eller PowerMacen er det Debian som gjelder. I min framstilling vil den praktiske forskjellen være at man i Debian er innlogget som administrator eller ”root” som det mer korrekt heter, mens man i Ubuntu som første bruker må skrive ”sudo” (som betyr ”super user do”) foran hver kommando for å ha ”root” rettigheter.

 

Maskinvaren:

Eller hardwaren om du vil er kanskje selve hovedgrunnen får å ”gidde” å sette seg inn i dette. En ”ferdig” NAS boks koster fort minst 4 lapper om en skal ha mulighet for Raid 5, og er begrenset i forhold til utvidelser og tjenester. Å ha en skog med USB harddisker er heller ikke fordelaktig. Til linux fil serveren din trenger du for uten en gammel PC, som jo nærmest er gratis, disk(er), nettverkskort og eventuelt et kontroller kort. På selve PC-en er det fordelaktig at en finner så mange PCI spor som mulig. Jo flere spor, jo flere nettverkskort og billige kontrollerkort kan en stappe i, ergo større muligheter for utvidelse! Når det gjelder nettverkskortet er det viktig at dette er av en tilfredsstillende kvalitet, og at det har god støtte i linux. Kort basert på Intel GT 1000/pro er etter min mening et sikkert valg til ca kr. 200,-. I 2009 kjøper man S-ATA disker. Hvilke disker som er best finnes det like mange meninger om som det er disker på markedet. Jeg kjøper somregel de som er billigst. Er du veldig opptatt av strømsparing, så kjøp disker med variabel rotasjonshastighet som WDC GP diskene, eller 2,5” modeller. Dersom datamaskinen er fra før årtusenskiftet er det svært lite sannsynlig at den har S-ATA porter på hovedkortet. Man trenger da kontrollerkort. Selv bruker jeg kort fra ST/Lab med silicone image 3114 brikken. Disse handlet jeg inn for ca. kr. 400,- pr. stk. for vel et år tilbake. Svakheten til dette kortet er at det i følge diverse fora skal ha problemer med større disker enn 500 GB. Det er imidlertid mange gode alternativer, pass bare på at linux støtter kortet. Merk at RAID funksjonen i slike ”billigkort” er av software type, og må støttes av oset du kjører. I linux bruker vi ikke denne funksjonen, og støtte går altså bare ut på at en kan bruke kortet som vanlig S-ATA kontroller. Teoretisk kan en som tidligere nevnt finne fram 486en sin om en vil. Jeg vil likevel si minimum Pentium 166Mhz. For å sikre minst like god ytelse som en ferdigløsning for forbrukermarkedet ala Linksys NSLU2 er Pentium 2-3 eller tilsvarende å anbefale. For virkelig høy hastighet er en tidlig Pentium 4 eller tilsvarende å anbefale. Man vil da imidlertid oppleve at det er andre komponenter i maskinen og nettverket som blir flaskehalsen. Ram er nesten viktigere enn CPU. Man bør etter min erfaring ha minst 64 MB. Selv kjører jeg P3 500Mhz med 768 MB Ram med godt resultat.

Etter at man nå har vært på loftet, i kjelleren, eller hos sin lokale el-retur (ingen oppfordring til tyveri) og bare sitter og venter på at disker, NiC og kontrollerkort skal komme i posten fra den websjappen som var billigst, er det på tide å forberede ”riggen” for 24/7 drift. Er man så heldig å ha kommet over en AS/400, Netfinity eller annen proff server en vil bruke så kan man hoppe elegant over til neste post. Hvis ikke, så er det en fordel å finne fram hammer og skrutrekker for å modifisere litt. For å sikre lang, stabil og problemfri drift er det en stor fordel å sikre god kjøling på harddiskene. På eldre kabinetter er det som regel lettest enten å kjøpe en drevramme for 5,25” montering med vifte®, eller rett og slett skjære et hull i kabinettet foran diskene og montere en vifte der. Det er mange bilder av mer eller mindre fantasifulle casemods på nettet om en skulle trenge inspirasjon.

 

RAID (Redundant array of inexpensive disks), litt om software RAID, ”fakeRAID” vs. Hardware RAID:

Som tidligere nevnt er det ikke uvanlig at selv billige S-ATA kontrollerkort støtter en eller flere former for RAID. RAID brukes kort og godt for å få redundans, på to eller flere disker. Tryner en disk, er man fremdeles good uten tap av data. De forskjellige nivåene for RAID kan en lese mer om et annet sted, f.eks. her på forumet eller hos Wikipedia.org. Det er RAID 1, 5 og 5E som er mest aktuell for en filserver. Har en kun en disk, eller kun en disk i tilegg til systemdisk, kan en bare se bort i fra alt som heter RAID. På en kostbar RAID kontroller ligger raidstøtten i hardware. Det er på disse kortene egen ”CPU” og minne som tar seg av all prosseseringen. Dette er såkalt hardware RAID, og finnes stort sett på dyrere servere (noe som blir for dyrt på vår hjemmesnekrede løsning). Oset kjører her helt uavhengig av RAIDet, og det er ingen overhead av systemresurser ettersom kortet har egen ”CPU” og minne. Ytelsen kan bli helt rå. Et high-end kort i et PCI EX x8 spor og en 8-10 stk SDDer kan gi deg mer enn 1GiB/s!! Svakheten med et slikt oppsett er at en ved for eksempel kontrollerdød, må ha en helt lik kontroller med tilsvarende innstillinger for å kunne gjenopprette systemet. De billige kontrollerkortene med slik løsning fungerer tilsvarende, men her har man ikke ”CPU” og minne på kortet og belaster maskinens øvrige systemresurser. Derav tilnavnet ”fakeRAID” ettersom man har støtte i software og ikke hardware. Rent softwareRAID settes opp inni Oset. Støtte for dette finner man stort sett alle andre steder enn i win 95, 98, ME, XP og Vista. Linux har en helt eminent softwareRAID funksjon. Gjennom verktøyet ”mdadm” kan en forholdsvis lett sette opp arrays. Den store fordelen til linux RAIDet er at det er billig, det er det samme hvor de forskjellige diskene er koblet til (HK og kontrollerkort om hverandre) og man er ikke avhengig av å ha nytt kliss likt HK eller kontrollerkort i reserve tilfelle kontrollerdød. Faktisk kan en ta diskene fra en hvilken som helst maskin ut å sette dem i en hvilken som helst annen maskin, trykke på power knappen og så er man i gang igjen. Det er selvfølgelig noe belastning av systemresursene, men for en slik filserver vi her tar utgangspunkt i er det verken av praktisk eller teoretisk betydning. Altså softwareRAID i linux er den beste løsningen i vårt tilfelle.

 

Os disk:

Jeg kjører Os disk. Dette er en disk som kjører operativsystemet og ingen ting annet. Du kan velge om vil ha det eller ei. Jeg mener det forenkler installasjonsprosessen betraktelig dersom du ønsker å kjøre RAID. En Os disk på 1GiB er mer enn tilstrekkelig til vårt formål, så en gammel disk eller et CF kort med adapter fungerer bra. Selv bruker jeg en ”ny” 80GB samsung disk til kr. 283,-.

 

Oppsett av systemet:

Etter mye tørrprat er vi nå kommet til den store utfordringen, nemlig å få greiene til å fungere. Man tar helt enkelt og laster ned den distroen man ønsker i 32bits versjon for den typen maskin man besitter. PC som har kjørt noe fra Microsoft en gang i tiden er mest aktuelt, og det er bare å finne x86 eller i386 versjonen, laste ned .iso filen og brenne denne ut. I det følgende tar jeg utgangspunkt i at maskinen som brukes har en systemdisk og 4 andre like store disker som skal brukes til lagring satt opp i RAID nivå 5

1. Stapp den brente cden i cd-romen på serveren din og start opp.

2. Kom deg inn i bios eller ”setup” ved å trykke ”delete”, ”F1” eller annen tast eller tastekombinasjon som vist nederst i oppstartsbildet like etter du startet maskinen.

3. Inne i bios har du 2 oppgaver. 1 sette cd-romen med den brente platen i som primær oppstartstasjon. 2 slå av ”halt on error” i alternativene for oppstart. Se eventuelt manual for ditt HK.

4. Trykk F10 for å lagre og starte på nytt.

5. Når maskinen så starter på nytt gjør du ingenting før du får opp installasjonsmenyen for Oset.

6. Velg å installere, og følg deretter instruksjonene.

7. Du får mot slutten av valgene spørsmål om hvilke pakker du ønsker å installere. Her svarer du at du bare vil ha grunnsystemet, og ingen tileggspakker.

8. Maskinen starter så på nytt, og du kan så logge deg inn med brukernavnet og passordet du opprettet under installasjonen.

9. Oppgrader og oppdater med kommandoene ”sudo apt-get update” og sudo apt-get update”.

10. Du er nå klar til å installere de 3 pakkene vi trenger.

11. Sudo apt-get install ssh

12. Sudo apt-get install samba

13. Sudo apt-get install mdadm

14. Finn ut hva ipadressen til serveren din er ved å skrive ”ifconfig”, noter deg denne.

15. Ta ut installasjonscden.

16. Slå av maskinen med kommandoen ”sudo poweroff”.

17. Fjern så alle kabler og unødvendige ting som ikke trengs, dvs. alt utenom strøm og nettverk.

18. Plasser serveren din på et hensiktsmessig sted og slå den på.

19. Antatt at du kjører Windows på klientmaskinen, installer Putty og skriv inn ipadressen du noterte deg i pkt. 14 og logg inn via ssh.

20. For å kunne sette diskene opp i RAID 5 må det legges inn en såkalt fd partisjon på dem. Fd er linux RAID autodetect. Skaff deg først oversikt over hva diskene dine heter. Sudo fdisk –l

21. Ta så for deg disk for disk som skal være med i RAIDet med kommandoen sudo fdisk /dev/sda der ”sda” er en av diskene du fant i pkt. 20.

22. Slett eventuelle tidligere partistasjoner og sett opp nye fd stasjoner. Du får alternativer hele veien, så det er nærmest selvforklarende.

23. Dersom du har fått bekskje av fdisk om at restat er nødvendig gjør du det med kommandoen sudo reboot now

24. Sett opp raidet ditt, dette gjøres med en enkel kommando. Raidet vil også automatisk lagt inn i /etc/mdadm.conf slik at det startes automatisk hver gang du starter eller rebooter serveren din. Dette eksempelet forutsetter at det er diskene sda, sdb, sdc og sdd som skal benyttes. Etter partisjoneringen i pkt. 21 vil du nå ha et 1 tall bak hvert av diskbetegnelsene. En får da sda1 osv. Dette angir at det er partistasjon nr. 1 på hver disk som skal brukes. Kommando: sudo mdadm --create –-verbose /dev/md0 --level=5 --raid-devices=4 /dev/sda1 /dev/sdb1 /dev/sdc1 /dev/sdd1

25. RAIDet er nå startet og diskene vil resynce. For å følge framdriften: sudo cat /proc/mdstat

26. Det er nå tid for å formatere den nye RAID disken din. Du kan velge mellom Ext3, reiserFS og xfs filsystem. Les mer om pro og contr på wikipedia.org. Kommando: mk2fs -l reiserFS /dev/md0

27. Når disken er formatert må du montere eller ”mounte” den i en mappe for å kunne ta den i bruk. Du kan lage en ny mappe med kommandoen: ”sudo mkdir /filmappe” du kan erstatte ”filmappe” med hva du vil. For å montere /dev/md0 i /filmappe skriver du kommandoen: ”mount /dev/md0 /filmappe”. For at dette skal skje automatisk hver gang du starter eller restarter maskinen må du endre filen /etc/fstab. Åpne filen med kommandoen ”sudo pico /etc/fstab”. Legg så inn en ny linje nederst der du skriver: ”/dev/md0 /filmappe reiserfs defaults 1 1” bruk tab for å lage mellomrom. Trykk så ctrl + x, velg y og trykk enter på spørsmålet om du vil lagre.

28. Du har nå alle rede tilgang til serveren din gjennom ssh, og fra windows bruker du klienten winSCP. Dette er en grei måte å få tilgang til filene dine på via internett. Du vil imidlertid ha montert ”/filmappe” som en nettverksstasjon. For å få det til må /etc/samba/smb.conf konfigureres.

29. Stop Samba: ” sudo /etc/init.d/samba stop”

30. Ta backup av den originale filen: ” sudo mv /etc/samba/smb.conf /etc/samba/smb.conf.orig”

31. Lag ny fil: ”sudo touch /etc/samba/smb.conf”

32. Åpne filen: ” sudo pico /etc/samba/smb.conf”

33. Du må så legge inn nytt innhold i smb.conf. Det finnes mange gode filer på nettet. Man må imidlertid så godt som alltid endre litt på dem. Se nederst i posten for forslag.

34. Lagre og lukk med crtl + x, svar y på om du vil lagre og trykk enter.

35. For å gjøre ting så enkelt som mulig, gi alle brukere full tilgang: ” sudo chmod 0777 /filmappe”

36. Start Samba server: ” sudo /etc/init.d/samba start”

37. Du er nå ferdig! Søk opp serveren din i windows filutforsker ved hjelp av ipadressen, høyreklikk på mappen ”filmappe” og ”koble til nettverkstasjon”.

 

Eksempel på svært enkel smb.conf fil:

[global]

workgroup = MSHOME

security = share

 

 

[Filmappe]

comment = Mine filer

path = /filmappe

read only = no

public = yes

create mode = 0777

 

Det er selvsagt mulig å gjøre langt flere innstillinger. Jeg tenker imidlertid som så at dette får være nok i første omgang.

 

Håper noen vil finne hjelp i dette innlegget!

[Ståle]

Ser veldig bra ut.

 

Vurderer å gå over til Linux filserver, men sånn som det er nå har alle diskene NTFS. Hvordan bør det gå? Eller bør jeg formatere dem? Og hvilket filsystem er best for lagring over lengre tid? Bør jeg vente til Ext4 kommer for godt?

 

Og hvilken temperatur bør diskene ha? Mine har 25-26 nå. Men har hørt at det er for lite.

[Tandamram]

I tillegg til RAID ville jeg tatt med litt informasjon/howto om LVM. Et fantastisk verktøy hvis du har flere disker/RAID-array av forskjellig størrelse. Jeg lærte full pakke av et lynkurs som er postet på Linux1.no her.

Endret 1. april 2009 av WonderStivi

[Del]

Det er imidlertid dårlig med gode forklaringer på norsk, om en ser bort i fra den tidligere Server howtoen her på forumet.

Hva mener du med tidligere? Er wiki'en så lite synlig etter at cyclo fjernet tråder i sticky-delen?

[Sokkalf™]

TL;DR

 

Fra spøk til alvor; lag litt luft i teksten. Avsnitt. Bruk bold tekst og overskrifter der det passer inn.

 

Ellers finnes jo også den finfine guiden til Del her enda. Du bør kanskje få lagt inn det du syns mangler der, fremfor å ha to guider.

[masterboy]

Til tross for den eminente wiki/howtoen som Del har laget, så er det veldig mye spørsmål rundt dette. Jeg hadde en post i den tråden, men den er vel tynn. Kanskje jeg burde limt denne inn der...

 

Når det gjelder layout: Er skrevet i word 07. Der hadde jeg laget alt fint til. Ikke så fint lenger når jeg kopierte det over. Hadde ikke mer tid i går, får fikse på det etter hvert.

 

Jeg ønsket egentlig å sette søkelyset på hvor billig en kan få dette til å bli, kontra en ferdigløsning.

 

Noen vil kanskje si at dette er noe alle kan. Jeg håper likevel dette kan hjelpe slike som meg selv, som brukte en god del timer på det første gangen.

[olefiver]

Vurderer å gå over til Linux filserver, men sånn som det er nå har alle diskene NTFS. Hvordan bør det gå? Eller bør jeg formatere dem? Og hvilket filsystem er best for lagring over lengre tid? Bør jeg vente til Ext4 kommer for godt?

Selvom støtten i Linux for NTFS har blitt meget bra, så er det likevell anbefallt å formatere til et linux filsystem hvis det er primært linux som skal bruke diskene.

 

Litt usikker på hva du legger i spørsmålet "Og hvilket filsystem er best for lagring over lengre tid?"

Er det spesifikt i forhold til "over lengre tid" du spør? Eller i forhold til fragmentering?

Linux filsystemer er bedre enn FAT/NTFS mtp fragmentering, men er ikke imune selvfølgelig.

Men generelt er det skjeldent nødvendig for hjemmebrukere å defragmentere et linuxfilsystem i min mening/erfaring

XFS har mulighet for defragmentering.

Ext4 vil få verktøy for defragmentering.

 

Jeg vil ikke anbefalle ext4 på en filserver for noen ennå. Men hvis du ønsker å ha en enkel mulighet til å migrere til ext4 i fremtiden, bør du velge ext3.

Da kan du gå over til ext4 når det er stabilt nok kun ved å montere eksisterende ext3 partisjoner som ext4.

 

Jeg personlig har sansen for JFS, men siden JFS ikke blir videreutviklet utover å fikse bugs i forbindelse med nye kjerneversjoner, er det kanskje ikke alle som vil bruke JFS. [1] [2] [3]

 

I min mening er ext3 og XFS de beste stabile filsystemene til Linux akkurat nå.

ext3 har god bakover og forover kompabilitet, men ytelsesmessig mere midt på tre.

XFS har bedre ytelse og er særlig god på store filer, en mulig fordel for en filserver.

 

se også http://www.debian-administration.org/articles/388

og http://linuxgazette.net/122/piszcz.html

 

 

@masterboy

 

God guide, men slenger meg på Sokkalf^ kommentar ang bedre formatering

Men skjønner at god formatering i word fort forsvinner når paster inn her på forumet

 

Jeg vil også anbefalle mer om LVM og RAID, dog ser jeg ikke stor grunn til å velge noe mer avansert enn RAID1 for en hjemmebrukers filserver

Endret 2. april 2009 av olefiver

[Del]

Til tross for den eminente wiki/howtoen som Del har laget, så er det veldig mye spørsmål rundt dette. Jeg hadde en post i den tråden, men den er vel tynn. Kanskje jeg burde limt denne inn der...

Jeg foreslår at du lager egen wiki. Det ser ut som vi utfyller hverandre fint. Jeg har valgt så brukervennlig som mulig, og antar tilgang til Desktop, mens du legger opp til en skikkelig server uten desktop, og mer rendyrket fokus på filserver. Jeg henviser gjerne folk til en ny wiki istedet for til posten du hadde i tråden. Jeg har mer enn nok med å vedlikeholde det scopet som wiki'en har nå, så du er mer enn velkommen

Når det gjelder layout: Er skrevet i word 07.

Høres ut som tiden er moden for å titte på noen åpne kontorpakker

 

En litt morsom ting jeg mener å oppleve er at spørsmålene rundt filserver ble hyppigere etter at howto'en kom, så jeg tror heller du vil bidra til enda mer interesse og posting rundt filserver med bidraget ditt. Hvilket jeg ser som udelt positivt.

[Ördög]

God guide du har kommet med. Men jeg synes det er bedre med èn god og omfattende guide, så jeg er enig med Sokkalf^ i at du burde slå den sammen med Del sin guide. Pluss at formateringen burde vært bedre.

[masterboy]

@Del: Er helt enig med deg. Guiden du laget er "fail safe" når det kommer til å sette opp en server med desktop. Etter som det jeg kommer med her ikke på noen måte er like omfattende, kunne det vel egentlig (etter litt formatering) vært lagt til den guiden.

 

Jeg har forstått at formateringen må endres. Skal ta det når jeg har tid. Word 07 er grusomt. Får så mye docx osv. i epost hver dag at jeg nesten ikke hadde noe valg. Kanskje noen kan lage en guide om hvordan en styrer unna microsoft også på dette området?

 

Jeg har egentlig bare til hensikt å gi en kort og lettfattelig veiledning. Det er slik jeg ser det, helt unødvendig å bruke penger på dyre NAS bokser, WHS og tusenvis av kroner i HW når en kan få det en trenger for noen hundrelapper og litt kunnskap.

[Del]

Da foreslår jeg at vi lager en egen side i howto'en jeg laget for de som ønsker å bruke kommandolinja. Søk tilgang på wiki'en nå!

[Smif]

Da foreslår jeg at vi lager en egen side i howto'en jeg laget for de som ønsker å bruke kommandolinja. Søk tilgang på wiki'en nå!

Alle har vel tilgang der nå, har blitt offentliggjort.

[masterboy]

Får ta det over påske. Har bare en 9" nettbook her...