Lei av "alt" - Råd ønskes

[Gjest Ennui]

Jeg er en mann i begynnelsen i tyveårene med et problem.

 

Jeg føler meg mett på inntrykk, og det er ikke lenger noe som frister meg eller noe jeg har lyst til å finne på. Jeg kjeder meg ganske enkelt, hver eneste dag. Det er en følelse av å ha sett alt verden har å by på, jeg er ganske enkelt lei. Jeg er verken deprimert eller suicidal, jeg føler meg bare tom på innsiden.

 

Jeg er ikke sikker på hvordan det begynte, det har bare skjedd gradvis over de siste årene tror jeg. Jeg har prøvd å komme i kontakt med en psykolog, men har ennå ikke fått kommet i gang med noen samtaler.

 

-Jeg har aldri vært spesielt interessert i sex, og jeg misliker dating. Jeg er allerede forlovet. Tilstanden min bekymrer oss begge veldig.

 

-Å reise nye steder frister heller ikke. Jeg har sett de stedene og landene jeg har hatt interesse av å se.

 

-Jeg studerer, og dedikerer mesteparten av tiden min til studier av mangel på andre ting å finne på. Men også dette kjeder meg grenseløst.

 

-Jeg har normal sosial omgang med mine venner, men jeg synes likevel det er "tungt" å dra for å møte dem.

 

-Jeg har tidligere hatt en stor interesse for dataspill og filmer, men nå har jeg gått lei av begge deler. Det samme gjelder bøker.

 

-Tegning, maling og musikk som jeg tidligere har drevet med har jeg også lagt på hyllen av ren kjedsomhet. Jeg føler meg tappet for kreativitet.

 

-Festing og drikking er også ting jeg misliker, de har aldri gitt meg positive opplevelser.

 

-Det er ingenting jeg ønsker meg som jeg har som mål å kjøpe.

 

-Mesteparten av fritiden min bruker jeg på å sove for å få tiden til å gå.

 

Jeg innser at det er et luksusproblem jeg har, og at jeg bør være takknemlig for at jeg har det så godt som jeg har det. Men dette er allikevel ikke noen god situasjon for meg å være i, og det er nok ikke så lett for de rundt meg heller.

 

Vær så snill å del lignende erfaringer og eventuelle råd.

På forhånd takk.

[Malvado]

Utifra det du skriver så er du klar over at du har problemer.

Det beste rådet jeg kan gi deg er å få profesjonell hjelp, jeg ser at det er mye her å ta tak i og dette er nok ingen som kan gjøre på et forum sånn uten videre.

 

Men, kanskje det hjelper å skrive litt her om hvordan du føler det og hvordan det går fra dag til dag? Å ha noen å dele det med kan kanskje hjelpe deg til å ta stegene videre som kan føre til at du finner igjen "gløden" ?

 

Uansett, jeg stikker innom igjen senere og håper du fortsetter å skriver her.

[Gjest Ennui]

Jeg har allerede satt opp time med fastlege for å få ordnet et møte med psykolog, men det er ganske lenge til.

 

Følelsen er som en konstant kjedsomhet. Ingenting frister, stimulerer eller gir spenning, og dagligdagse ting som å treffe venner og gå på butikken virker som et ork. Kjedsomhet og en følelse av å ha opplevd "alt" er det eneste jeg føler for tiden, samt en svak frustrasjon over å være klar over eget problem men ute av stand til å gjøre noe.

 

Jeg orker ikke engang bli sint lenger hvis noen sier eller gjør ting som før ville irritert meg og mangler evne til å glede meg over små ting. Jeg er nødt til å presse meg selv til å smile ofte som f.eks når jeg mottar en gave eller lignende.

[Isbilen]

Kanskje du rett og slett bare har blitt mer voksen og må finne nye former for stimuli. Den overbegeistrede, krampelidenskapelige holdningen ungdom ofte har kan og bør gå over etter hvert. Det er uansett all grunn til å snakke med en psykolog om dette hvis du er så apatisk som du sier. Det kan fort gå over i andre ting.

[DaddyYankee]

Har du venner??

[Isbilen]

Jeg tok meg en titt på punktene dine.

-Jeg har aldri vært spesielt interessert i sex, og jeg misliker dating. Jeg er allerede forlovet. Tilstanden min bekymrer oss begge veldig.

 

-Å reise nye steder frister heller ikke. Jeg har sett de stedene og landene jeg har hatt interesse av å se.

 

-Jeg studerer, og dedikerer mesteparten av tiden min til studier av mangel på andre ting å finne på. Men også dette kjeder meg grenseløst.

 

-Jeg har tidligere hatt en stor interesse for dataspill og filmer, men nå har jeg gått lei av begge deler. Det samme gjelder bøker.

 

-Tegning, maling og musikk som jeg tidligere har drevet med har jeg også lagt på hyllen av ren kjedsomhet. Jeg føler meg tappet for kreativitet.

 

-Festing og drikking er også ting jeg misliker, de har aldri gitt meg positive opplevelser.

 

-Det er ingenting jeg ønsker meg som jeg har som mål å kjøpe.

Å ikke være så veldig interessert i sex er helt normalt, selv om det kanskje ikke er "lov" nå til dags.

At du ikke har den store lysten til å se verden trenger heller ikke bety at noe galt er fatt.

Manglende interesse for studien kan rett og slett bety at du ikke har valgt riktig fag for deg.

Dataspill og film kan man vokse ifra, og kanskje du ikke var så kreativ som du trodde, og har gått lei kunst.

Det er nok av folk som ikke synes det er noe særlig å gå på fylla, og at du aldri har hatt noe gøy med det betyr jo at ingenting har forandret seg akkurat her.

Du er i ferd med å tilbakelegge deg et stadie av livet hvor det nå til dags ikke er måte på hvor engasjert, lidenskapelig, fascinert, kunstnerisk og kreativ man skal være, og jeg tror veldig mye ungdom føler seg forpliktet til å etterleve disse verdiene selv om det egentlig ikke gir dem noe særlig. Når man etter hvert modnes til finner man ut at disse tingene kanskje ikke var så gøye likevel, men siden man har levd så lenge med at de skal være det, misforstår man dette som et tegn på at noe galt er på ferde. Det kan bli et problem at man kanskje har valgt studieretning under en slik lidenskapelig dille, og da blir det meningsløst når lysten dabber av. Husk at det ikke er mange som blir kunstnere, folk flest ender opp med å trives som streitinger.

No offense. Disse tingene er det jeg tror ikke trenger å være bekymringsverdige i seg selv.

 

-Jeg har normal sosial omgang med mine venner, men jeg synes likevel det er "tungt" å dra for å møte dem.

 

-Mesteparten av fritiden min bruker jeg på å sove for å få tiden til å gå.

Disse punktene her er derimot meget skumle.

[3nity]

Vil du ha det skikkelig morsomt? Villig å bruke litt penger på dette ?

Kjøp deg en motorsykkel !

Det er jo selvsagt litt stress å ta mclappen , men jeg skal love deg at INGENTING slår den følelsen du får når du gasser på, den er ubeskrivelig.

Jeg husker første gangen jeg satte meg selv på min Ktm Exc 125 (denne har jo ikke så kraftig motor , men dritmorro!), og ga full gass.

Det var rett og slett en ubeskrivelig følelse, og adrenalinkicket var HERLIG !

[okjatakk]

Eller freeridesykkel og fete ski/snowboard. Slike ting pleier å røske opp i en kjedelig hverdag.

Men dette hjelper vel bare om du er glad i fart og spenning, og om du bor et sted der du kan bruke disse tingene.

Endret 8. februar 2009 av okjatakk

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Kanskje du er deprimert?

[Malvado]

Tror nok at det er gode muligheter for at trådstarter faktisk er deprimert, problemet er at dette kan være vanskelig å innse selv og det kommer snikende inn på en, men igjen det trenger ikke å være trådstarters hovedproblem.

 

Uansett så vil det mest riktige være å få riktig sakkyndig hjelp , og derfor er det veldig viktig å komme seg til lege så han kan få satt i gang prossesen.

 

Tror nok at ingen her tviler på at du sannsynligvis ikke har det så veldig bra og jeg tror nok at det er gode muligheter for at du er syk, det positive er at i og med du er klar over dette så går det greit å bli frisk igjen.

 

Ta tak nå !

[Gjest høy_paa_paera]

Røyk ei bønne med madammen

[okjatakk]

Høres veldig ut som en depresjon ja. Kanskje du skal jobbe litt mindre med studiene en periode?

Det er også veldig viktig å trene og å gjøre morsomme ting. Kjeder man seg 24/7 er det lett å bli deprimert.

[Gjest Ennui]

Men jeg føler meg hverken trist eller nedfor.

 

Og jeg kan ikke se noen grunn til at jeg skulle være deprimert. Jeg føler jo ikke at jeg mangler noenting, og det er heller ingenting jeg ønsker meg. Jeg føler meg bare gammel og utbrent og mett på inntrykk.

[araziel]

Men jeg føler meg hverken trist eller nedfor.

 

Og jeg kan ikke se noen grunn til at jeg skulle være deprimert. Jeg føler jo ikke at jeg mangler noenting, og det er heller ingenting jeg ønsker meg. Jeg føler meg bare gammel og utbrent og mett på inntrykk.

Trist/nedfor/lei seg er absolutt ikke nødvendige for å være deprimert. Fullstendig mangel på motivasjon og manglende lyst til å gjøre "noe", miste interessen for interesser man hadde før etc derimot er depresjon spot on.

At folk bruker deprimert for "trist" i dagligtale er egentlig helt feil, deprimert er beskrivelsen på nervesystemets tilstand, ikke din sinnstilstand.

En av grunnene til at, kanskje spesielt menn, aldri søker hjelp er nettopp denne misforståelsen at man må være lei seg for å være deprimert.

Om du tar noen tester psykologer bruker for å screene kan det jo gi deg en ide:

http://psychcentral.com/depquiz.htm

http://www.ibogaine.desk.nl/graphics/3639b1c_23.pdf (den som oftest brukes av den norske psykiatrien tror jeg, skal du til psykolog kan du ta denne med selvutfylt så får han en ide)

[Zitrus]

Kan faktisk si jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver her, men kanskje ikke i like stor grad.

Har gitt meg selv som mål å starte med jolleseiling nå til sommeren, og gleder meg som bare det

 

Kanskje du kan prøve noe helt nytt, noe du aldrig før har prøvd eller hatt i tankene å prøve.

[Cr1mson]

Jeg vet ikke hva slags interesser du har eller om du liker sport osv, men du kunne jo begynt å trene kampsport kanskje? (Tilfeldig forslag, vet ikke om det hjelper, men, men )

 

Kjeda meg en lang stund men så startet jeg med dette, skal på fight stevne snart, gleder meg ! Handler ikke bare om å kunne forsvare seg eller sloss, man lærer om disiplin og selvkontroll. Dessuten er det veldig god mosjon og.

 

Håper du finner ut av det.

 

~Cr1mson

[DaddyYankee]

Får du nok kjærlighet fra folk rundt deg? Famile, venner, osv..?

[Isbilen]

En av grunnene til at, kanskje spesielt menn, aldri søker hjelp er nettopp denne misforståelsen at man må være lei seg for å være deprimert.

Word. Denne misforståelsen er også noe av det som fører til at man som deprimert ofte møter lite forståelse blant sine medmennesker. "Deprimert, du? Du har da ingenting å være lei deg for." Nei, nettopp. Det er derfor det suger. Hadde man visst hvorfor man var deprimert, hadde man gjort noe med det, ikke sant?

[Dunno1987]

Noe fremgang her?

 

Kjenner meg utrolig godt igjen i beskrivelsene dine, eneste er at sex delen varierer veldig fra dag til dag.

 

Har hatt det ganske røft, og har mye erfaring med å lyve og skjuler det ganske godt. Eneste som egentlig ser det er dama, og hun blir veldig bekymret til tider. (Er god til å lyve for å komme meg unna ting før, lærer sånt når du får skylden for alt selv om du ikke har gjort noe. Rektor på barneskolen måtte slutte når PPT fant det ut. Bruker det sjeldent nå, bortsett fra å skjule mine egentlig følelser)

 

 

Tok den ene testen som noen la ut lengre opp, og fikk 57 poeng... Alt over 54 går under "Severe depression"

 

Kult... :|

[to-fa]

Noe fremgang her?

 

Kjenner meg utrolig godt igjen i beskrivelsene dine, eneste er at sex delen varierer veldig fra dag til dag.

 

Har hatt det ganske røft, og har mye erfaring med å lyve og skjuler det ganske godt. Eneste som egentlig ser det er dama, og hun blir veldig bekymret til tider. (Er god til å lyve for å komme meg unna ting før, lærer sånt når du får skylden for alt selv om du ikke har gjort noe. Rektor på barneskolen måtte slutte når PPT fant det ut. Bruker det sjeldent nå, bortsett fra å skjule mine egentlig følelser)

 

 

Tok den ene testen som noen la ut lengre opp, og fikk 57 poeng... Alt over 54 går under "Severe depression"

 

Kult... :| Du er ikke alene her om slikt. Har selv mye av det samme. Mangler totalt initiativ til å gjøre noe, har ikke mye tro på att jeg klarer noe særlig. Ingen intresse av fok men ser jo att slikt går utover venner, hvem gidder å omgåes slike folk.

Har selv satt igang for å skaffe psykolog, litt skremt, hva skjer? Jeg er da ikke slik syk osv. Håper virkelig att du klarer å komme i gang med deg selv, Lykke til .