Gå til innhold
Spørsmål om bil og motor? Still spørsmål her ×

Xenon HID, må det lades opp?


AnaXyd

Anbefalte innlegg

Heisann!

 

Jeg lurer kort og greit på om Xenon HID's må lades opp før de begynner å lyse? Altså, at det tar rundt 5 sek fra de får strøm, til de lyser optimalt.

 

Pappa sin Tiguan har Xenon orginalt, og der kan man skru Xenonen av og på så fort som bare det. Null ladetid.

 

 

 

Hvordan er det på HID's? For om man må lade, så er det lite gunstig å bruke dette som fjernlys..

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg hadde ettermontert "bi-xenon" på Accord´en jeg hadde,

denne har delte lyker, så kan si litt om det..

Etter 1. tenning så var det ikke noe problem, men det tar litt

tid før det lyser med maks styrke, dog ikke noe problem om

du vet det kommer et mørkere parti lenger framme så du

kan varme de opp litt der det fortsatt er opplyst ;)

 

Hadde også xenon på Kadett´n min, men der er det samme

pæra (H4), så der var det ikke noe problem..

Lenke til kommentar

Xenonlys starter og går omentrent på samme måten som lysrør gjør. Alså de starter med en gang men du får ikke full lysstyrke før etter noen sek (oppvarmingsperioden) men det kan ta så lenge som 10 sek før fargen stabiliserer seg (dette kommer veldig ann ettet kvaliteten).

Endret av Rebel-Rider
Lenke til kommentar

Jepp, greit å ha en backupplan i baklomma om det skulle oppstå noe. (Vanlige pærer i hanskerommet)

 

Men jeg vil gjøre alt jeg kan for at det skal bli mest trafikksikkert som mulig. Om noen veit om hvordan jeg kan mekke automatisk høyderegulering så er de faktisk godkjent for bruk. (Har lyktespylere)

Lenke til kommentar
Men jeg vil gjøre alt jeg kan for at det skal bli mest trafikksikkert som mulig. Om noen veit om hvordan jeg kan mekke automatisk høyderegulering så er de faktisk godkjent for bruk. (Har lyktespylere)

Trafikksikkert blir det aldri, og lovlig blir det aldri heller. Du kan justere så mye du vil, men lyset vil aldri bli mer trafikksikkert enten for deg elelr for noen andre. Faktisk ser jeg gang på gang de som kjører med slike kits installsert med lysene rettet rett ned i veien "fordi det ikke skal blende". Resultatet er at man kan likegodt bare bruke tåkelys.

 

Her er forskjellen på en HID-pære og en halogenpære. Det sier seg kanskje selv at lysbildet som lykten produserer blir aldri i nærheten av likt:

 

Halogen H1:

post-19072-1232320173_thumb.jpg

 

HID "H1":

post-19072-1232320235_thumb.jpg

 

Begge side om side, helt ny ubrukt H1 Night Breaker vs. "H1" HID. De er matet med ca. 12V. HIDen har regulert spenning via ballasten og vil lyse like sterkt uansett om den mates med 10V eller 15V, mens halogenpæra vil lyse nesten dobbelt så sterkt om den blir matet med 14V, så halogenpæra vil lyse sterkere om den settes i en bil med 14.5V ladespenning. Vises helt tydelig at halogenpæra har en cut-off på lyset som HIDen ikke har, og dette er en ting som gir vesentlig forvridd lys om HIDen brukes i en halogenlykt.

post-19072-1232322672_thumb.jpg

Endret av gxi
Lenke til kommentar

Det er stor forskjell på en halogen og en xenonlampe uansett hvilken teknologi som benyttes. Generelt sett kan man si at jo mindre reflektoren er, jo mer ødelagt blir lysbildet. Siden prosjektorlampene har den minste reflektoren av alle, så blir lysbildet mest ødelagt i de. Hella produserer f.eks reflektorer av megastørrelse som fungerer både med xenon og halogen (forskjellig lampeholder, er ikke garantert at bruk av en "H"-sokkel xenonpære i halogensokkel i samme reflektor gir samme resultat som en D2S i original lampeholder).

 

Det er ikke like lett å se deformeringen som skjer av lysbildet i en prosjeksjonskampe i forhold til en vanlig reflektorlampe pga. lyset er tvunget til å ligge innenfor det prosjekterte lysområdet. Det er rett og slett umulig at det legger seg lys utenfor det området som skal være opplyst.

 

Problemet er bare at lysstyrken som skal være fra en xenonlampe er ikke noe høyere enn for en halogenlampe, eller ikke veldig mye høyere. Det er bare spredd over et større området. Om man så helt bort fra at lysbildet endres, og bare tok i betrakning av lysstyrken økte, så ville ikke lyset man fikk blitt noe bedre. Tvert i mot ville det blitt verre. Hvorfor? Jo, faktum er at et nærlys skal lyse opp området foran bilen, men siden nærlyset somoftest ikke er det eneste lyset som eksisterer, så må man også kunne utnytte annet lys. Eksempelvis gatelys, lys fra møtende biler, lys fra biler som ligger foran deg, osv. Legger du et kraftig teppe av lys foran din egen bil, så reduserer du lengdesynet betraktelig på lik linje med bruk av tåkelys.

 

Siden flere lykteprodusenter konkurrerer om å ha de beste lyktene på markedet (Bosch, Hella, ..), så er det selvsagt viktig for en produsent å utnytte lyskilden helt 100%, og gi lyset akkurat der det skal være. Med begrenset mengde lys betyr det at lyset må konsentreres akkurat der det er nødvendig å ha det, som er tilfellet med en lykt for halogenlys. Det betyr at det legges en større mengde lys som går rett forover, og deretter lagvis gradert lavere lys ut til siden, og nærmere bilen. Dette er mulig å se om man kjører opp mot en vegg. Om man endrer lyskilden sitt lysbilde, så endrer man også hvordan disse modifikasjonene i reflektoren fungerer. Det kan, og vil, bety at der lykten bør legge mest lys kan det bli lagt mindre mengde lys (sett i forhold til det rundt), og der reflektoren bør legge lite lys blir det lagt mye lys.

 

Greia er at ingen nærlys, enten prosjektor eller ikke, er et flomlys. Det ligger svært små modifiserte speil som danner hele reflektoren. Disse er datamodellert og er svært nøyaktig. Når man snakker om prosjeksjonslykter, så er nøyaktigheten som kreves mye, mye større enn på en stor reflektor. Gjør man en svært liten endring i lyskilden, så gjør man en større endring i lysbildet. Både fordi reflektoren vil reflektere lyset feil, og linsa foran vil forstørre feilen mange ganger.

 

Halogenlykter generelt sett konstrueres basert på at lyskilden har en helt sylindær form, og lyset innenfor er ujevnt (derfor alle disse "trappeformene" som vises i reflektoren/lykteglasset). Utenfor sylinderen er det mer eller mindre helt svart, og dette området brukes derfor til å konstruere det nødvendige strølyset (reflektorlamper). Uansett lyskilde blir ikke dette området brukt til å konstruere noe særlig av lysbilde. På en xenonpære er svært mye av lyset akkurat i dette området. Det lyset vil i en prosjektorlampe bare kollidere rett i skoldet som står foran lykten, og være bortkastet. Lysmengden som kommer ut behøver dermed ikke å være noe særlig høyere, eller evt. lavere.

 

For å vise mer forskjellen har jeg satt halogenpæra og xenonpæra opp mot hverandre på mer eller mindre høyaktig samme høyde. Det er mulig her å se helt klart hvor stor andel av lyset fra xenonpæra som ligger helt utenfor der halogenpæra skal gi lys.

post-19072-1232382266_thumb.jpg

 

For å unngå at Night breaker sine skjerminger på toppen og bunnen skal påvirke resultatet har jeg her brukt en helt standard halogenpære som er helt transparent og ikke har noe +x-greier. I det hele tatt, dette er en pære bare kjøpt på en bensinstasjon uten noe krav til ekstra lys.

 

For å gå litt tilbake til prosjeksjonslampens lys ved "konvertering til xenon".. Det man ofte får er altså som nevnt tidligere et mye sterkere lys, som da automatisk vil redusere lengdesynet der det er mer lys tilgjengelig (inkludert ved fjernlysbruk pga. nærlyset står på uansett i mer eller mindre alle tilfeller). Skjermingen i lykten gjør det umulig at lyset kan gi noe lengre eller bredere lys slik en original xenonlampe vil gi. Dette er ikke helt korrekt pga at det ligger det strølysfunksjoner i linsen som gjør at lykten vil blende betraktelig mer pga. linsen tar lys fra området med mye mer lys enn forventet og strør det oppover for å se skilt, reflekser, osv. Cutoff-linjen er også spredd med funksjon i linsen, som gjør at det er mulig at lykten blender høyere opp enn den ellers ville gjort.

 

Cutofflinjen er ikke en del av lysbildet! Den er der for å gjøre det mulig å justere lykten. Lysmengden som skal ligge under cutofflinjen er lavere enn om man går noen meter bakover. Dette blir ikke nødvendigvis tilfelle ved bruk av xenonpære i halogenlykt. Når du møter biler med prosjeksjonslamper hvor den minste oppoverbakke eller hump gjør at du ikke ser noe som helst, så er det ettermontert xenon, pga. alt for mye lys fremst rett under cutofflinjen.

Lenke til kommentar

Kan jo tilføye et par lysdiagrammer for å vise hvor ille Hx xenon ombygningskitt er.

 

Her har du en H7 lykt med en av de beste pærene på markede (Philips XP): Meget pen cutoff, den asymetriske knekken er riktig plassert og "hot spot`en" er bred, yppelig sentrert og plassert. Geometriske riktig spredning av lyset, veikanten blir godt opplyst.

H7-XP-Halogen.jpg

 

Her har du samme H7 lykten bare at den er "oppgradert" med et xenon kitt: Cutoff`en er langt over senterlinja, masse blending, den asymetriske knekken er så godt som ikke eksisterende, "hot spot`en" er geometrisk feil plassert og går alt for langt ned og er meget udefinert. Geometrien er helt feil, veikanten får dårlig belysning, alt for mye lys i nedre del av lysbildet.

H7-Xenon-convertion.jpg

Lenke til kommentar

Er det noen vesentlig forskjell på de forskjellige pæretypene, type H3,H4,H7 osv? Har som nevnt ovenfor nettopp ettermontert Xenon-lys på min bil, og har sålangt kun merket forbedring. Testet med noen "før/etter"-bilder mot en vegg, og heldigvis gikk ikke spredningen noe høyere en vanlige pærer, dog en del mer ut til siden. Ellers er selvsagt lyset mye sterkere en før.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...