Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Mamma forstår ikke:(


Gjest AnonymSauen

Anbefalte innlegg

Gjest AnonymSauen

Hei, jeg er 14 år. For ca 3-4 år siden så ble moren min sammen med en polsk mann, og han flytta etterhvert inn til oss. I fjord så gifta dem seg og mamma tok hans etter navn i tilleg til sitt opprinnelige navn. Så nå heter hun: Fornavn opprinelig etternavn og han sitt etternavn. Det er egentlig veldig flaut for meg, dere hadde fått latterkrampe vist dere hadde hørt det, det er sånn typisk polsk teit etternavn. Ingen på skolen bortsett fra læreren min vet det. Og slik skal det forbli. Mange på skolen har lenge trodd at jeg er en polakk, noen har vell spredd et rykte tenker jeg. Og jeg synes det er ganske flaut. Og det blir jo ikke bedre om læreren skal ha underskrift fra foreldrene om en tur, og læreren leser opp navnene på lappene, høyt for å finne ut hvem som har levert. Det skjedde i forige uke, Når læreren kom til min lapp og leste opp moren min sin lapp rakk jeg akuratt å si ''Det er moren min'' før han hadde sagt ferdig fornavnet. Flaks tenkte jeg, nå er det enda en lapp som vi må levere inn til i morgen. Og jeg vil egentlig at mamma skal slutte å skrive det etternavnet og heller skrive sitt vanelige navn. I fjord så spurte jeg hun om hun kunne slutte å skrive det etternavnet, hun spurte hvorfor. Og jeg fortalte sannheten om at jeg synes det er flaut og at folk på skolen tror jeg er fra polen osv. Da ble hun forbanna, hun sa: Ingen på skolen tror at du er fra polen. Da tenkte jeg hva faen vet du om det. Og det er ulovlig å skrive ''falsk underskrift''. Hvorfor i helvette skulle læreren bry seg om at hun ikke skriver det siste etternavnet? Det vanlige navnet uten det polske etter navnet, er jo det som står på visa kort og passet. Så hva skal jeg gjøre? Dere synes sikkert at jeg er teit, men det driter jeg i. Jeg vil ikke skrive underskriften selv(Læreren ser sikkert at det er min skrift) Og pappa ser jeg ikke før om en uke.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Men i allverden. Jeg har aldri, i mitt 18 år lange liv, opplevd at noen ler av andre sitt etternavn. Jeg hadde en som het "Bais" til etternavn i klassen, og til og med det gikk prikkfritt igjennom altså.

 

Er vel ett fett om heter Jankowski eller Olsen til etternavn vel.. :hmm:

Endret av niko_90
Lenke til kommentar

Kan du ikke bare fortelle dem som måtte lure, at moren din giftet seg med en polsk mann, og eventuelt fortelle at du er hundre prosent norsk, om det er så viktig for deg?

 

Jada. Fjorten år. Man bryr seg om alt folk måtte mene om en. Men noen ganger er det kanskje like greit å være seg selv og fortelle det som det er?

 

Er du ellers venn med din mors kjæreste? Er det for øvrig noen grunn til at du skulle være så flau på hennes vegne, fordi han er polakk?

Lenke til kommentar
Gjest AnonymSauen

Bare drit i det, dere forstår ikke. Noen ganger når vi har snakka om polen osv i klassen. Så hører jeg plutselig ''er ikke du derfra a'' Og alle ler. Forteller at jeg ikke er fra polen og at det er stefaren min som er derfra. En måned senere. Snakker om noe i samf, så kommer vi inn på temaet innvandrere, så kommer vi inn på det med polakker. Og så hører jeg det. Er ikke du derfra a? Og mange ler.

Lenke til kommentar

Hva med å dikte opp historien om din polske barndom neste gang de spør om ikke det er der du kommer fra.

Tenker de blir spån passe satt ut da.

Problemet er at som 14 åring så teller det veldig mye hva de andre mener men om du plutselig snur på flisa så husker de vel plutselig hvor du kom fra,

Fortell gjerne detaljert om "hjembyen" og oppveksten din og plassene du har vært i Polen.

Mest sansynlig så blir ikke din polske stefar så pinlig lengere.

Lenke til kommentar
Bare drit i det, dere forstår ikke. Noen ganger når vi har snakka om polen osv i klassen. Så hører jeg plutselig ''er ikke du derfra a'' Og alle ler. Forteller at jeg ikke er fra polen og at det er stefaren min som er derfra. En måned senere. Snakker om noe i samf, så kommer vi inn på temaet innvandrere, så kommer vi inn på det med polakker. Og så hører jeg det. Er ikke du derfra a? Og mange ler.

Den tiden der er i livet kan være litt jævlig.. Og det er nok ikke så mye man får gjort det med. Og nå er vel kanskje skaden allerede skjedd også?

 

Men hadde jeg vært deg hadde jeg i hvertfall skaffet meg både underskriften til mamma og pappa og prøvd meg frem på hvem som er lettest å forfalske. Prøver du lenge nok er er jeg sikker på du vil klare å lære det. Og kanskje trenger heller ikke den falske signaturen fra f.eks. din far være perfekt siden du ikke har fått vist denne så mange ganger eller? Du får uansett ha lykke til.

Endret av scumbag
Lenke til kommentar
Du trenger en liten dose selvironi. ^^

 

Enig med den. Man dummer seg mer ut hvis man blir sur. Bare til å le med ;).... Eller slenge noe tilbake :devil:

 

Men koffor ikkje bare gå bort til læreren etter ene timen også spørre om han/hun bare kan si d ene etternavnet?

Når du begynte tråden trodde eg d var noe som at hun hadde giftet seg med en jævel som slår deg elrns, ikkje at du var flau over et etternavn :p

Men bare gå bort til læreren og si d, d funker sikkert ;)

 

Forresten. Kom nettopp på at d e en i klassen som er i HELT samme situasjon :p

Moren hans har også et polsk etternavn, noen i klassen som sier at hun e polsk og sier etternavnet og ler siden d e litt uvanlig navn i norge, men han bare ler og sier noe drit tilbake, elr bare sier ''haha, hold kjeft. hun e ikkje fra polen.'' å d e nok til at d ikkje blir noe som gentar seg ofte siden han ikkje blir sur av det elrns.

 

Funker bedre å le med enn å bli sur, hvis du blir sur blir d bare morsommere å si d ;)

Lenke til kommentar

Foreslår at du sier det du har sagt her på forumet til mora di, sånn at hun fatter hele historien, og ikke kun deler av den som gjør at det lett misforståes. Hun kan jo enkelt droppe å skrive det ene etternavnet, det er jo bare en underskrift, og hvis det kan gjøre at sønnen slipper ubehag så burde ikke det være noe å tenke på.

Lenke til kommentar
Du trenger en liten dose selvironi. ^^

 

Enig med den. Man dummer seg mer ut hvis man blir sur. Bare til å le med ;).... Eller slenge noe tilbake :devil:

 

Men koffor ikkje bare gå bort til læreren etter ene timen også spørre om han/hun bare kan si d ene etternavnet?

Når du begynte tråden trodde eg d var noe som at hun hadde giftet seg med en jævel som slår deg elrns, ikkje at du var flau over et etternavn :p

Men bare gå bort til læreren og si d, d funker sikkert ;)

 

Forresten. Kom nettopp på at d e en i klassen som er i HELT samme situasjon :p

Moren hans har også et polsk etternavn, noen i klassen som sier at hun e polsk og sier etternavnet og ler siden d e litt uvanlig navn i norge, men han bare ler og sier noe drit tilbake, elr bare sier ''haha, hold kjeft. hun e ikkje fra polen.'' å d e nok til at d ikkje blir noe som gentar seg ofte siden han ikkje blir sur av det elrns.

 

Funker bedre å le med enn å bli sur, hvis du blir sur blir d bare morsommere å si d ;)

Om dette hadde vært en perfekt verden hadde det ikke vært noe problem. Men slik er det ikke.

 

Det er lett å si til en 14-åring at det er de andre som er teite. Og at de trenger å vokse opp og at han/hun bare må ignorere og/eller le med og kanskje slenge noe dritt tilbake, men det er ikke så enkelt.

 

I denne alderen er det det siste man trenger at en hel klasse ler av deg.. At alle andre har det gøy på din bekostning og at de skal gjøre en vane av det tror jeg ingen ville likt.

Endret av scumbag
Lenke til kommentar
Du trenger en liten dose selvironi. ^^

 

Enig med den. Man dummer seg mer ut hvis man blir sur. Bare til å le med ;).... Eller slenge noe tilbake :devil:

 

Men koffor ikkje bare gå bort til læreren etter ene timen også spørre om han/hun bare kan si d ene etternavnet?

Når du begynte tråden trodde eg d var noe som at hun hadde giftet seg med en jævel som slår deg elrns, ikkje at du var flau over et etternavn :p

Men bare gå bort til læreren og si d, d funker sikkert ;)

 

Forresten. Kom nettopp på at d e en i klassen som er i HELT samme situasjon :p

Moren hans har også et polsk etternavn, noen i klassen som sier at hun e polsk og sier etternavnet og ler siden d e litt uvanlig navn i norge, men han bare ler og sier noe drit tilbake, elr bare sier ''haha, hold kjeft. hun e ikkje fra polen.'' å d e nok til at d ikkje blir noe som gentar seg ofte siden han ikkje blir sur av det elrns.

 

Funker bedre å le med enn å bli sur, hvis du blir sur blir d bare morsommere å si d ;)

Om dette hadde vært en perfekt verden hadde det ikke vært noe problem. Men slik er det ikke.

 

Det er lett å si til en 14-åring at det er de andre som er teite og at de trenger å vokse opp og at han/hun bare må ignorere og/eller le med de andre og heller slenge noe dritt tilbake.. men det er ikke så enkelt.

 

I den alderen der er det det siste man trenger at en hel klasse ler av deg. Det er ikke særlig morsomt når man er 14 år og allerede usikker nok at alle andre har det gøy på din bekostning. Og at de gjør en vane av det.

 

D med at han skulle slenge drit tilbake var kødd ;)

Å du trenger ikkje fortelle meg kordan en 14-åring har d. E 14 selv ;)

Å eg sa aldri at han skulle ignorere de? Å prøve å ignorere de tror eg ikkje hadde hjelpt i d hele tatt. Eg sa at han heller burde ha nok selvironi til å kødde med navnet fordi at hvis han ikkje blir sur, å heller ler med, så blir d en helt annen situasjon.

Lenke til kommentar
Hva med å dikte opp historien om din polske barndom neste gang de spør om ikke det er der du kommer fra.

Tenker de blir spån passe satt ut da.

Problemet er at som 14 åring så teller det veldig mye hva de andre mener men om du plutselig snur på flisa så husker de vel plutselig hvor du kom fra,

Fortell gjerne detaljert om "hjembyen" og oppveksten din og plassene du har vært i Polen.

Mest sansynlig så blir ikke din polske stefar så pinlig lengere.

 

Hehe, det tror jeg kanskje at jeg ville ha gjort! Da jeg var yngre drømte jeg alltid om at jeg var litt mer eksotisk enn jeg er (gjør det til en viss grad fremdeles :p ). Vokste opp med en venninne som var same, en som var fra korea, en som var halvt hollender og en kompis med både russiske og spanske aner, så jeg fantaserte alltid om at jeg egentlig var indianer eller sigøyner eller noe.

 

 

Om det er noen trøst, er mitt etternavn så norsk som det går an å få blitt (fra eksotiske Solør på tjukkeste landsbygda), men ingen klarer å uttale det heller. Skjønner godt at det ikke alltid er moro når navneoppropet blir en del av underholdningen ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...