Hva vil det egentlig si å være ingeniør?

[akzj0n]

Hvordan sammenlignes disse matte 1 og 2 med 3mx kurset ? Iforhold til arbeidsmengennivå osv.

[buskmann]

Matte 1: Mye, veldig mye å gjøre. Føltes i alle fall sånn, siden jeg surfet gjennom 3MX. Strykprosent ligger vel mellom 30 og 40 vanligvis tror jeg.

Matte 2: Faglig ren fortsettelse av Matte 1. Omtrent like vanskelig.

Matte 3: Enkelt, bare å lære seg kokeboka og følge oppskriftene.

Matte 4: Passe vanskelig, mellomting. Laplace kunne vært gitt i første klasse på videregående.

 

Dette er kun min mening da. Faktisk er ikke Matte 1 og 2 så vanskelig, men eksamene som blir gitt, pleier å slå ubeleilig til for en del.

 

Husk at de som begynner her gjennomsnittlig har gjort det ganske skarpt på videregående også.

[unwill]

Man må huske at Datateknikk ikke har matte2, men har diskret matte "istedenfor".

 

Matte 1 er vanskeligst, matte 2 litt mindre vannskelig, matte 3 enda lettere, matte 4 har jeg ikke hatt enda...

 

3MX... syns jeg var ganske lett.

 

Så jeg føler at Matte1 krever en del mer enn 3MX...

[Layne]

Så vidt jeg vet er min matte 1, 2 og 3 tilsvarende matte 1, 2, 3 og 4N på NTNU. Det er NTNU som har satt føringer for pensumet i matte3, så jeg regner sterkt med at de ikke har utelatt noe.

 

Etter det jeg kan se på nettet, så inneholder mattekursene på høgskole verken kompleks analyse eller numerikk. Dette inngår i Matte 4.

 

Men hvor er det du har sett dette da? Husk at matte3 ikke er et felles kurs for alle ingeniørhøgskoler, det er den enkelte skolen som setter opp pensum. Noen tilbyr 2 vekttalls matte3-kurs, andre 3 vekttall, noen kurs til datafolk, andre til maskin.

Jeg har tre vekttall, som også inkluderer numerikk, og jeg mangler ikke noe matte for å begynne på fjerdeåret på NTNU.

 

Matte 3 på ing.høg. inneholder omtrent det samme som Matte 2 på NTNU.

 

Og matte 1 på ingeniørhøgskolen inneholder omtrent det samme som matte 3 på NTNU. Denne sammenlikningen er meningsløs.

[buskmann]

 

Men hvor er det du har sett dette da? Jeg har tre vekttall, som også inkluderer numerikk, og jeg mangler ikke noe matte for å begynne på fjerdeåret på NTNU.

Jeg brukte Google for se om det var noen matematikkfag på ing.høg. som inneholder numerikk. Jeg fant ingen. Kan du vennligst gi meg en link til en fagbeskrivelse som inneholder det du angir? Dvs et matematikkfag med numerikk.

Matte 3 på ing.høg. inneholder omtrent det samme som Matte 2 på NTNU.

 

Og matte 1 på ingeniørhøgskolen inneholder omtrent det samme som matte 3 på NTNU. Denne sammenlikningen er meningsløs.

Meningsløst å sammenligne matte 1 på ing.høg. med matte 3 på NTNU? Og matte 3 på ing.høg. med matte 2 på NTNU? Etter fagbeskrivelsene å dømme, så skulle dette være meningsfullt å sammenligne. Skjønner ikke helt hva du mener.

[Layne]

Jeg brukte Google for se om det var noen matematikkfag på ing.høg. som inneholder numerikk. Jeg fant ingen. Kan du vennligst gi meg en link til en fagbeskrivelse som inneholder det du angir? Dvs et matematikkfag med numerikk.

 

Du tror meg ikke? Tidligere var det slik at ingeniører måtte lese seg opp på den manglende matematikken på egen hånd, det sto til og med i NTNUs opptaksregler. Men kurset jeg tok er tre vekttall, mot tidligere to, og pensum er satt opp i samarbeid med NTNU. Så jeg tviler veldig sterkt på at de har "lurt" oss og utelatt deler av pensum. Enig?

Kurset har desverre ikke hjemmeside, men etter å ha dratt frem min pent brukte Kreyzig så kan jeg ta et sammendrag:

Vector Calculus (kap (8 og) 9)

Fourier Transforms (kap 10)

Partial Differetial Equations (kap 11)

Numerical Methods (kap 17)

Numerical Methods for DE (kap 19)

 

Matte 3 på ing.høg. inneholder omtrent det samme som Matte 2 på NTNU.

 

Og matte 1 på ingeniørhøgskolen inneholder omtrent det samme som matte 3 på NTNU. Denne sammenlikningen er meningsløs.

Meningsløst å sammenligne matte 1 på ing.høg. med matte 3 på NTNU? Og matte 3 på ing.høg. med matte 2 på NTNU? Etter fagbeskrivelsene å dømme, så skulle dette være meningsfullt å sammenligne. Skjønner ikke helt hva du mener.

 

Begge sammenlikningene er meningsløse, i alle fall til mitt bruk.

Pensum er ikke identisk, det er bare en del emner som er felles i matte 1 på ingeniør og matte 3 på NTNU, og matte 3 (ing)- matte 4 (NTNU). Derfor må man uansett plukke kursene fra hverandre og se på hvilke emner man har tatt, ikke hva kursene heter.

 

Hva er det forresten som gjør deg så sikker på at høgskolestudenter ikke har muligheten til å lære seg like mye matematikk som NTNUere? Har du gått på høgskole selv?

(Flere og flere høgskolen utdanner jo sivilingeniører også)

[qwerty2002]

Der jeg gikk (Høyskolen i Ålesund) var Matematiske metoder 3 3 vektall og kvalifiserte for 4 året på NTNU. Faget ble kjørt som valgfag for enten 2 eller 3 året. Mat.met. 1-2 og Disk.mat.lin.alg var 2 vt.

Utklipp av fagplaner fra Matematiske metoder 1-3 og Diskret matematikk og lineær algebra:

 

Mat. met. 1

 

Emne / Fagmål:

Etter endt kurs skal studentene:

-kjenne begrepene funksjon, kontinuitet og deriverbarhet

-kunne bruke differensialer

-kjenne anvendelser som gir et bestemt integral

-kunne bruke egnede metoder for å løse integraler

-kunne klassifisere og løse noen utvalgte typer differensialligninger

-kunne regne ut integraler og løse differensiallikninger med dataverktøy

 

Emneliste:

-Grensebegrepet, kontinuitet og deriverbarhet av funksjoner. Inverse funksjoner som arcsin og arctan. Differensial brukt på bl.a. usikkerhet. Modeller og løsning av problem ved hjelp av derivasjon og differensialer. Linearisering av funksjoner.

-Riemannsummer som går over til integral, beregning ved bruk av fundamentalsetningen. Beregninger der bestemte integral brukes. Litt om numeriske metoder.

-Ordinære differensialligninger. Løsning av separable 1. ordens og noen typer differensialligninger av andre orden.

 

Mat. met. 2

 

Emne / Fagmål:

Etter endt kurs skal studenten:

-kunne behandle potensrekker, taylorrekker og fourierrekker

-kunne skissere grafer og bestemme ekstremalverdier til funksjoner av to variable

-kunne modellere problem ved å bruke partiell derivert og totalt differensial

-kunne bestemme Laplacetransformen til en funksjon og kjenne begrepet transferfunksjon

-kjenne anvendelser for den inverse Laplacetransformen

-gjøre bruk av dataverktøy ved løsning av oppgaver

 

 

Emneliste:

Potensrekker og fourierrekker:

-Konvergens, konvergensradius og konvergensområde. Forholdskriteriet.

-Taylorpolynom og taylorrekke til en funksjon.

-Fourierrekke til en funksjon med vilkårlig periode.

-Fouriersinus- og fouriercosinusrekker.

-Bruk av dataverktøy til å bestemme taylor- og fourierrekker.

Funksjoner med flere variable:

-Grafer til funksjoner av to variable.

-Partiell derivert, deriverbarhet og totalt differensial.

-Ekstremalpunkt og ekstremalverdier ved bruk av andrederivertetesten og Lagranges metode.

-Bruk av dataverktøy til å tegne grafer og regne ut ekstremalverdier.

Laplacetransformen:

-Laplacetransformen og den inverse Laplacetransformen til en funksjon.

-Transferfunksjon og bruk av slike til å modellere sammensatte system.

-Bruke Laplacetransformasjon til å løse lineære differensiallikninger med konstante koeffisienter. Differensiallikningssystem.

-Bruk av tabeller og dataverktøy til å finne Laplacetransformen og den inverse transformen.

 

Mat. met 3

 

Emne / Fagmål:

Etter endt kurs skal studentene

-kunne behandle parametriserte kurver

-kunne beregne multiple integral

-kunne behandle vektorfunksjoner i planet og i rommet

-kunne løse partielle differensiallikninger av første og andre orden ved spesielle løsningsteknikker

 

 

Emneliste:

-parametriserte kurver og kurver på polar form

- partikkelbaner gitt ved posisjonsvektorenr, hastighets- og akselrasjonsvektor

-arealberegninger knyttet til parametriserte kurver

-buedifferensial og kurvelengde for parametriserte kurver

-dobbelt- og trippelintegral over generelle områder og legemer og anvende dette til å beregne areal, volum og moment

-kule- og sylinderkoordinater

-retningsderivert, gradient, divergens og rotasjon (curl)

-linjeintegral og flateintegral

-teoremene til Green, Gauss og Stokes

-partielle differensiallikninger av første og andre orden.

-løsning ved bruk av d’Alemberts metode og ved å separere de variable

-den endimensjonale varmeledningslikninga og den endimensjonale bølgelikninga

-Laplacelikninga i to dimensjoner

 

Dis. mat. lin. alg.

 

Emne / Fagmål:

Etter endt kurs skal studentene

-Kunne regne med komplekse tall

-kunne behandle mengder

-kunne føre bevis relatert til utsagnslogikk

-kunne modellere kombiniatoriske problem, behandle binomialkoeffisienter og lineære differensligninger

-kunne formulere og løse ligningssystem ved å bruke matriserepresentasjon

-kunne regne med matriser og diagonalisere matriser ved å bruke egenverdier og egenvektorer

-kjenne begrepene vektorrom, basis, koordinater og lineærtransformasjon

-kunne utføre koordinattransformasjoner og regne med lineærtransformasjoner

-kunne løse 2x2-system av lineære differensialligninger

-kunne gjøre bruk av dataverktøy ved løsning av oppgaver

 

 

Emneliste:

-Kartesisk, polar og eksponentiell representasjon av komplekse tall, deMoivres formel

-Mengdelære: Mengde, delmengde, snitt, union og komplement

-Logikk: Negasjon, konjunksjon, disjunksjon, implikasjon og ekvivalens.

-Kombinatorikk: Permutasjon, ordnede og uordnede utvalg, binomialsetningen, rekursjon, enkle kombiniatoriske problemer, differensligninger.

-Matriser: Regneregler, determinant og invers matrise. Egenvektor og egenverdi for kvadratisk matrise. Lineære likningssystem.

-Vektorrom og lineærtransformasjoner: Vektorrom, underrom, lineær uavhengighet, basis. Lineær-transformasjon.

 

Noen som kan sammenligne med NTNU matten?

 

Forøvrig så må jeg ærlig innrømme at det jeg må humre litt for meg selv over hvor lite noen faktisk vet hva det vil si faglig sett si å gå på ingeniørhøgskole (og kanskje spesielt NTNU). Videregående var en eneste stor lekegrind.