LarsP ser filmer han strengt tatt burde ha sett tidligere.

[DoktorBacon]

Nå er det jo stort sett en grunn til at en erfaren filmtitter ikke har sett GBU, nemlig at man ikke er spesielt fan av westerns. Faktisk kan den være en virkelig seig jævelfilm å komme seg gjennom for enkelte. Bare for å demme opp for all skrytet altså.

[athorb]

Jepp, GBU tar seg god tid. Jeg digger på grunn av hvor intens den gjør seg pga det, men jeg tviler ikke på at folk kan falle av lasset. Men jeg vil kalle GBU en generell må-se-film uansett.

[Gunfreak]

syns nesten det blir feil å kalle GBU western, syns nesten roadmovie eller eventry film passer bedre

 

tror det er mange som vanligvis ikke liker westerns som elsker GBU da den ikke føles ut som en western, det er egentlig en reise film, som bare har western som bakgrunn

[DoktorBacon]

Forsåvidt sant. GBU kan i aller stor grad klassifiseres som en adventure-film. Men det er fortsatt en seig film for mange folk.

[Dorian Gray]

Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i det. Det jeg ser på som typisk western er manglende/dårlig dialog, veldig langtrukne scener med fantastisk musikk, skurker med skitne tenner og alt i alt en skuffende affære, og GBU er det perfekte eksempelet på denne formelen (som selvsagt oppfattes som mer positiv av de som liker den). Sluttscenen er jo selvfølgelig fantastisk, men uten den hadde det virkelig vært en trasig affære, akkurat som The Wild Bunch og de andre Leone-filmene.

[CypheroN]

GBU hadde vært flott selvom den ikke hadde hatt den slutten den har synes nå jeg. Filmen er spennende hele veien igjennom, har aldri kjedet meg under filmen, og har sett den kanskje 4-5 ganger. Sluttscenen er da det som gjør filmen til en 10er for meg, helt magisk. Morricone + Leone = Magisk. Dette får disse to gutta også VELDIG godt til i Once Upon...West og, forresten.

[Juleniss1]

Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i det. Det jeg ser på som typisk western er manglende/dårlig dialog, veldig langtrukne scener med fantastisk musikk, skurker med skitne tenner og alt i alt en skuffende affære, og GBU er det perfekte eksempelet på denne formelen (som selvsagt oppfattes som mer positiv av de som liker den). Sluttscenen er jo selvfølgelig fantastisk, men uten den hadde det virkelig vært en trasig affære, akkurat som The Wild Bunch og de andre Leone-filmene.

Manglende dialog og langtrukne scener med fantastisk musikk, er vel heller et kjennetegn hos speghetti-westerns -- og da særlig Leones western-filmer -- fremfor andre western-filmer. Men idag har vel kanskje de fleste et større forhold til Leones western-filmer fremfor John Wayne ol.

 

Jeg kan virkelig forstå hvordan noen kan finne GBU for langdryg. Men av forskjellige grunner er den nok min favoritt.

[Dorian Gray]

Jeg likte mye bedre High Noon, som er en helt annen type western. Kanskje det er sånne jeg burde se mer av fremover.

[DoktorBacon]

Finnes da masse westernfilmer som ikke bruker timesvis i tørre ørkenområder mens beinharde menn stirrer hverandre ihjel. Tombstone, 3:10 To Yuma, Butch Cassidy & The Sundance Kid og The Quick & The Dead er jo feks. kvikke, lettbeinte filmer selv de mest innbitte haterne bør finne noe underholdning i.

Endret 6. oktober 2008 av DoktorBacon

[Gunfreak]

eller silverado, en western som er veldig lett og like, den har mye humor som gjør at den kanskje er lettere å svelge, den har også MASSE action, fin musikk, og gode skuespillere

[LarsP]

The good, the bad and the ugly (1966)

 

 

 

Da har jeg endelig fått sett tidenes mest kjente westernfilm; Il buono, il brutto, il cattivo/The good, the bad and the ugly. Under følger mine tanker om Sergio Leones klassiker fra 1966.

 

 

Handlingen i The good the bad and the ugly tar sted en eller annen gang under den amerikanske borgerkrigen og tar utgangspunkt i en nedgravd gullskatt. De tre personene som jakter på denne skatten er The Good/Blondie (Clint Eastwood), en nobel, men alikevel særdeles kynisk mann. The Bad/Angel Eyes (Lee Van Cleef), en skruppelløs leiemorder som alltid holder sitt ord. The Ugly/Tuco (Eli Wallach), en meksikansk lykkejeger som bestandig setter seg selv foran sin neste.

I løpet av filmens tre timer følger vi de i deres jakt etter den nedgravde gullskatten.

 

 

Jeg skal si det først som sist; The Good the bad and the ugly er en kjempefilm på alle mulige måter.

 

Manuset og regien er simpelthen knallsterk og da vil jeg spesielt dra frem introduksjonen av de tre karakterene, som er intet mindre enn stor filmkunst.

I tillegg skal Leone (og de respektive skuespillerne) ha kreditt for hvordan han klarer å skape et overlappende skille mellom protagonisten (Blondie), antagonisten (Angel Eyes) og han som faller mellom begge stolene (Tuco). Med dette mener jeg at det egentlig ikke er noen av de som er filmens definitive skurk eller helt. Når alt kommer til alt, så har de det samme målet. Forskjellen ligger kun i den forskjellige innfallsvinkelen de velger å ta for å nå det.

Dette er et særdeles friskt pust i en sjanger som vanligvis opererer med svært rigide helt/skurk-inndelinger.

 

Clint Eastwood og Lee van Cleef er to av de tøffeste skuespillerne som noensinne har vandret på jordens overflate. Hva er vel da bedre å sette de opp mot hverandre i den ultimate westernfilm? Man vet allerede før filmen har begynt at man kommer til å være vitne til noe stort.

Eli Wallach kunne fort endt opp med å bli et slags tredje hjulet på vogna, men det er så absolutt ikke tilfellet her. Karakteren Tuco er på mange måter den mest interessante av de tre på den måten at han er den ulykksalige egoisten som det kanskje er lettest å identifisere seg med, en herlig rotte av en fyr.

 

Før jeg satte meg ned og så filmen så hadde jeg en temmelig god anelse om hva handlingen gikk ut på, men det var et aspekt av filmen jeg kjente inn og ut allerede før visningen. Det var naturligvis musikken. Nå skal jeg ikke være bombastisk her, men jeg mener bestemt at Ennio Morricones musikk er tidenes beste. Filmens hovedtema har blitt parodiert og harsellert med i en årrekke, men dette er irrelevant når man for første gang får høre det i sammenheng med den faktiske filmen. Det er rett og slett dritkult!

 

Dersom det er en ting jeg vil trekke litt på, så må jeg nevne at jeg ble en smule utålmodig i filmens midtdel. Det gikk rett og slett litt for sakte for min smak. Men, dette blir som en fotnote å regne når filmen virkelig tar av i siste halvdel og kulminerer i en av filmhistoriens mest ikoniske sluttscener. Avslutningen gav meg gåsehud av en annen verden. Magisk!

 

 

Jeg er ingen stor Western-fan, men jeg skal ærlig innrømme at jeg lot meg fenge med av The good the bad and the ugly. Den når muligens ikke opp til min personlige favoritt innenfor sjangeren, Tombstone (1993), men den er jaggu ikke langt unna. Kjempefilm:

 

 

89%

Endret 9. oktober 2008 av LarsP

[Speik]

Helt enig i alt du sier her. Og hvis du liker Clint og Van Cleef i motspill så er For a Few Dollars More neste stopp. Jeg mener den er på samme nivå, minst like heftig.

[CypheroN]

Synes Tuco og Clint stjeler showet i GBU, og at Van Cleef kommer litt i skyggen der, så jeg kan si meg helt enig med Speik og si at Van Cleef viser virkelig hvor tøff han er i For A Few Dollars More.

[huffadhemi]

The Good, The Bad and The Ugly er riktig en gåsehudfilm ja. Sluttscenen er en ting men når

Blondie gir den døende soldaten sin siste røyk er det gjerne litt ekstra støv i rommet merker jeg. Klør litt på øyet liksom.

 

Jeg synes selv at SE utgaven mister litt momentum innimellom på grunn av ekstra/forlengede scener. Kanskje fordi jeg er vant med en kortere utgave fra 80/90-tallet da filmen ble sett ørti ganger. Blir vel å dra den frem igjen snart nå når høstmørket har senket seg.

 

Ha en fin dag.

[sirilill]

I går tok jeg og Lars en pause fra lista og så Blades of Glory og Freddy Vs. Jason. Jeg foretrekker blod, pupper og nu-metal, som sett i Freddy Vs. Jason, over pretensiøse mesterverk fra 1920-tallet any day..

[CypheroN]

Jaja, er du som går glipp av noe.

[Infenso]

Deilig å ta et avbrekk fra "must-see"-filmene også en gang i blant da. Noen ganger er lett underholdning tingen.

[Bob_3 The Builder]

Støtter synspunktet, hvis jeg må velge faller det på post-70tallet. Blod og pupper er kulere enn s/h stumfilm, og jeg ønsker alle på forumet lykke til med å argumentere mot akkurat det. Men når det er sagt, har jeg ingen problemer med å se film fra før 30-tallet. Metropolis husker jeg som en god opplevelse, og The General er en av favorittfilmene mine.

[CypheroN]

Å se litt av hvert er det beste. Definitvt.

[sirilill]

Ja, det skal sies at The General er en av mine favorittfilmer også.