Søk i nettsamfunnet

Mange på høyresiden har i senere år lykkes med å skape et inntrykk av at formuesskatten rammer “vanlige folk”, “småsparere” og “gründere”. Dette er en fortelling som ikke stemmer med tallene. Formuesskatten er utformet slik at det først og fremst er de aller rikeste som betaler den, og at vanlige lønnsmottakere og småbedriftseiere i praksis ikke er berørt. 1. Hvem betaler formuesskatt – og hvor mange er vi snakk om? I 2023 var det rundt 14,3 prosent av skattebetalerne som faktisk betalte formuesskatt – omtrent én av sju. Bunnfradraget ligger på 1,7 millioner kroner i nettoformue for enkeltpersoner, og 3,4 millioner for ektepar. Har du mindre enn det, betaler du ingen formuesskatt. (Conta.no, Lendo.no) Av de som faktisk betaler, er flertallet personer med betydelig kapital – i form av aksjer, næringseiendom, eller arvede verdier. (Civita, Eierbeskatningen i 2025) 2. Bare de aller rikeste bidrar med de største beløpene De én prosent rikeste betaler nesten to tredjedeler av all formuesskatt som samles inn. I 2023 sto de ti prosent høyeste nettoformuene for 26,9 av totalt 28,8 milliarder kroner i innbetalt formuesskatt. (FriFagbevegelse) Kort sagt: Det er et lite mindretall av svært formuende mennesker som står for nesten hele inntekten staten får fra formuesskatt. 3. “Vanlige folk” betaler minimalt – eller ingenting Medianbeløpet for formuesskatt blant dem som betaler, er 11 600 kroner. Det betyr at halvparten betaler mindre enn dette. (FriFagbevegelse) I 2022 var det 623 400 personer som betalte formuesskatt. Blant disse var 24 800 personer som ikke betalte inntektsskatt – hovedsakelig eldre med lav inntekt, men som eier bolig med høy markedsverdi. (SSB) For folk flest er formuesskatten dermed en teoretisk størrelse, ikke en reell belastning. 4. Hvorfor fortelles det likevel som om alle er rammet? Det er ikke tilfeldig. Norske milliardærer har investert tungt i PR og påvirkningsarbeid for å snu opinionen. Budskapet “formuesskatten skader arbeidsplasser og gründere” spres gjennom påvirkningskampanjer, betalte innlegg og såkalte «økonomiske influensere». Resultatet er at mange med vanlige lønninger begynner å identifisere seg med toppsjiktet, og forsvarer skattepolitikk som først og fremst gagner dem med hundretalls millioner i formue. Dette er en klassisk propagandateknikk: Man får folk til å tro at deres interesser sammenfaller med elitens. I praksis betyr det at vanlige lønnsmottakere kjemper for skattelette til de få prosentene som allerede eier mest. 5. Hva skjer om formuesskatten fjernes eller kuttes kraftig? Da går milliarder tapt for fellesskapet – penger som i dag finansierer helsevesen, skoler, kollektivtransport og velferd. Et kutt i formuesskatten gir størst gevinst til dem som allerede har mest, mens “vanlige folk” får marginal eller ingen effekt. Dette bekreftes i flere analyser fra SSB og Finansdepartementet: De ti prosent rikeste får nesten hele gevinsten av slike skattelettelser. Når man fjerner inntekter fra toppen, må pengene hentes et annet sted – enten i form av kutt i tjenester eller høyere skatt for resten. 6. Myten om at formuesskatten kveler gründerskap og start-ups Et sentralt argument mot formuesskatten er at den “straffer gründere”. Dette stemmer ikke. Norge er et av verdens beste land å starte bedrift i Ifølge Verdensbanken, OECD og Global Innovation Index ligger Norge stabilt i topp 10 internasjonalt når det gjelder hvor enkelt det er å starte og drive virksomhet. I Ease of Doing Business 2020 rangerte Norge som nr. 9 i verden – foran USA, Tyskland og Danmark. (World Bank, 2020) Norsk oppstartsmiljø er sterkt og voksende • Over 70 000 nye selskaper ble registrert i 2023. (Brønnøysundregistrene) • Norske start-ups hentet over 10 milliarder kroner i venturekapital i 2022. (Innovation Norway / Dealroom) • Flere norske teknologiselskaper – som Kahoot!, Oda, ReMarkable, Spacemaker og Cognite – vokste frem under dagens skatteregime. Reelle utfordringer ligger andre steder Rapporter fra Menon Economics og Abelia (NHO) peker på at hovedutfordringene for norske gründere er mangel på risikovillig kapital, tilgang til kompetanse og internasjonal skalering – ikke skattenivået. (Menon, Gründervirksomhet i Norge 2023) Selskaper betaler ikke formuesskatt – personer gjør det Et selskap betaler ingen formuesskatt. Skatten ilegges privatpersoner, og rammer først når eierens totale formue overstiger bunnfradraget. De fleste gründere i oppstartsfase har lav eller negativ formue – og betaler derfor ingen formuesskatt i det hele tatt. 7. Konklusjon Når høyresiden hevder at formuesskatten rammer “folk flest” og “gründere”, er det en strategisk feilframstilling. Fakta viser at: • De aller fleste nordmenn betaler ingenting i formuesskatt. • Den økonomiske hovedbelastningen ligger hos de rikeste 1–2 prosentene. • Norge har sterk gründervirksomhet og gode rammevilkår – med formuesskatt. Fortellingen om at formuesskatten hemmer vekst, innovasjon eller folk flest, er ikke dokumentert i data, bare i politiske kampanjer.

Jeg mener at det var en samletråd for aksjer for en stund siden. Denne kan jeg ikke finne, selv ved søk, så da håper jeg det går greit at en ny startes, om ikke må den gjerne stenges. Har nettopp registrert meg hos Nordnet, og spyttet inn ca 1/3 av sparepengene mine. Jeg har ingen efaring fra aksjer eller lignende, det nærmeste må være poker. Uansett, ved hjelp av en bekjent og min egen stahet, har jeg gjort disse kjøpene idag: NORD - 1000stk - 9,50 GGS - 2000stk - 3,70 Jeg har ikke peiling, så derfor denne tråd der jeg håper folk kan komme med innspill og gjerne fortelle om deres kjøp og salg. Om noen skulle føle for litt kritikk, skylder jeg på den lille gambleren i meg; jeg har trukket et lodd, så får vi se. Rune

Det har vært en del spørsmål om fond i den store aksjetråden, og jeg tenkte at det var nokså rotete. I tillegg til at denne tråden kan inneholde diskusjon om fond, har jeg tenkt å forsøke å oppdatere denne meldingen med informasjon folk spør om eller som man bør vite før man bruker penger på fond. Kom gjerne med tips om hva som bør være med, eller bedre måter å strukturere informasjonen på. Hva er et fond? http://no.wikipedia.org/wiki/Fond I denne sammenhengen er de som får utbytte de samme som har satt inn penger på fondet, minus en andel til forvalterene. Nyttige lenker: http://www.morningstar.no - mye informasjon om alle tilgjengelige fond + nyheter og artikler relatert til fond. Morningstar.coms artikkelarkiv - Artiklene til den amerikanske utgaven av Morningstar. Det meste er om amerikanske fond, men det finnes også noen veldig gode generelle artikler om hva man bør ta hensyn til. Hvilke typer fond finnes? Aksjefond investerer bare i aksjer. De har vanligvis kjerneområder de satser på, f.eks. en bransje, et geografisk område, bare små eller bare store selskaper, bare vekstselskaper, eller en kombinasjon av disse. Rentefond har bare pengene i obligasjoner og vanlige bankinnskudd. Noen investerer pengene bare i Norge, mens andre kan investere dem i hele verden. De vil da gjerne forsøke å finne land der valutaen er stabil eller vil bli mer verd i forhold til den norske, og/eller der renten er ekstra høy samtidig som valutarisikoen er lav. Kombinasjonsfond En kombinasjon av aksjefond og rentefond. De har vanligvis regler for hvor stor andel av pengene de skal bruke på hver type. I tillegg finnes hedgefond. Det er en type fond som gjør alle slags finansielle krumspring for å forsøke å få en stigning uansett om markedet går opp eller ned (hedge betyr sikre). De er bare tilgjengelige for folk med mye penger, siden de i virkeligheten kan ta ekstremt mye risiko. Hvor risikabelt er det? Det avhenger av hvordan du sparer og hvor du putter pengene. Aksjefond er generelt langt mer risikabelt enn rentefond, som bare er litt mer risikabelt enn å ha pengene i banken. Generelt fører høyere risiko i snitt til høyere avkastning, og omvendt. En potensiell fordel med å ha pengene i banken fremfor rentefond er at pengene er forsikret når de står på en norsk bankkonto. En måte å prøve å begrense risikoen ved plutselige korreksjoner på er å ikke sette inn alle pengene på en gang. Da vil du ikke få med deg en evt. oppgang i mellomtiden, men på den andre siden vil du tape mindre om markedet plutselig går ned 20% dagen etter at du satte inn pengene. Hvilket fond bør jeg kjøpe? Jeg har ikke lyst til å forsøke å anbefale enkeltfond, men generelt vil de som klarer å slå indeksen de sammenlikner seg over tid uten å tar mer risiko være gode valg. Ta også hensyn til hvor mye du må betale i gebyr. Spesielt kjøps/salgsgebyret er relevant. Forvaltningsgebyret har ikke fullt så mye å si, siden det er bakt inn i avkastningen som oppgis. Du tar derfor indirekte hensyn til det når du sammenlikner fond. Når bør jeg kjøpe? Det er umulig å si. I teorien er det mest lønnsomme å kjøpe nå, siden markedet på sikt går oppover. Det kommer imidlertid større og mindre korreksjoner fra fra tid til annen. Se "Hvor risikabelt er det" for måter å redusere denne risikoen på. Rentefond har vanligvis mest for seg når vanlig bankrente er lav. Hvordan kjøper jeg? Du kan enten kjøpe direkte fra fondsforvalteren, eller gjennom noen som videreformidler fond, f.eks. aksjemeglere eller banker. Det siste er ofte både enklest og billigst. Personlig bruker jeg Skandiabanken, siden de har et nokså godt utvalg av gode fond, og ofte lavere gebyrer enn hvis man kjøper rett fra forvalteren. I tillegg har de en sammenlikningsfunksjon for fondene sine som er bedre enn den som finnes på morningstar.no. Vil man kjøpe gjennom nettbank er det vanligvis bare å bestille en fondskonto, finne fondet man vil ha, si hvor mye man vil kjøpe for, og trykke ok, så ordner banken resten. Å selge er like lett. Det tar imidlertid vanligvis noen dager før alt er gjennomført. Skatt På aksjefond og kombinasjonsfond regnes formuen for tiden som 85% av den oppgitte verdien. På overskudd/underskudd regnes det 28%. Hvis du tjener penger må du betale 28%, og hvis du taper kan du trekke av 28% av tapet på skatten. Dette gjøres når du løser inn andelene. I tillegg er det noe som kalles skjermingsfradrag, som gjør at du kan legge til en viss prosentandel til inngangsverdien på fondet pr år du har hatt det. Se magicgunnars forklaring. For rentefond er skatten som på vanlig bankinnskudd. 100% formueskatt av verdien, 28% skatt hvert år og ikke skjermingsfradrag. Verken inntekt/tap på aksjefond eller rentefond påvirker om du får toppskatt.

GME shortsqueezed til 72$. Sykt!

Hei, Min søster har lånt fra banken og videre til meg til boligkjøp/finansiering.(gjeldsbrev) Jeg personlig får ikke lån pga papirer. Jeg betaler månedlig avdrag nedbetaling og renter som vanlig punktlig før forfall og min søster betaler videre til bankens vanlige nedbetalingsplan. Renter er det jeg som får fradrag/skattelette ved selvangivelsen. Min søster har god eiendoms formue fra før og hun må betale ekstra formueskatt pga lånet? Anonymous poster hash: 41e2e...cec

Heisan godtfolk! Problemstilling: Nytt boligfelt er bygget med ca. 20 selveier boenheter i et fellesskap. Folk har nå bodd her et års tid, og ladet først sine biler via felles elbilladere på fellesparkeringen, for så de siste 5 måneden lade via egne ladere i carport. Problemet er at ingen har mottatt noen fakturaer for strømforbruket i denne perioden, selv etter gjentatte purringer til utbygger. Etter mye om og men ble det gitt en litt vag beskjed om at det ikke kunne faktureres ut noe før fellesområdene er ferdigstilt / området er klart, noe det fortsatt ikke er. Spørsmålet: Hva er reglene for etterfakturering av strøm? Det er som sagt over et år nå og vi er livredde for at det kommer en helt forjævelig samlefaktura (som sikkert blir vanskelig å ettergå stemmer mtp. strømstøtte m.m.). Det ble av en nevnt at frem til fellesarealene er ferdigstilt og området offisielt overlevert til beboerne, så var strømmen å regne som en utgift som gikk på utbygger. Men, jeg klarer ikke her å finne noe konkret på dette og nå driver utbygger å hvisker om at de skal sende ut fakturaer i sin helhet. Også verd å nevne at vi ellers har betalt resterende strøm som normalt, det er kun elbilladingen via fellesanlegg (Eease hvor man må inviteres via utbygger) som ikke er fakturert enda.

Har merket at det har blitt dyrere å reise slik at jeg må være enda mer forsiktig med forbruket. Ser at butikkpriser i de fleste land har økt betraktelig mer enn i Norge og det kommer i tillegg til lav kroneskurs. Mange som ikke har vært vant til å sjekke priser vil antagelig få sjokk når de reiser til utlandet. Gamle østblokk-land er fortsatt billigere enn Norge selv om også de har blitt dyrere. Unngå Euro-land. Om du absolutt skal til Euro-land så er Montenegro, Kypros, Malta og Portugal billigst. Storbritannia har også blitt mye dyrere, men da så mange nå har økonomiske problemer der har de nå økt sponsing av enkelte tjenester. Det er endel bussruter som før kanskje kostet 10 pund som nå koster 2 pund. Tog er fortsatt dyrt. Skal du reise i skandinavia er Sverige nå langt billigere enn Danmark selv om de også har opplevd stor prisøkning. Danmark har tatt helt av. I USA har hotellpriser i flere populære områder økt ca 4 gangeren etter covid. Om du før kunne finne et greit rom i ikke for mye luksus til 100 dollar natten kan det nå koste 400 dollar natten der. Og mer luksuriøse steder til over 200 dollar kan nå ligge over 1000 dollar natten. De har også det merkelige i USA at jo høyere hotellpriser er, jo mindre er inkludert. Har hatt billige hotellrom hvor i tillegg til frokost og litt ettermiddagsmat også inkluderte transport til og fra flyplass. Hadde jeg valgt det langt dyrere hotellet over gaten ville ikke noe av det vært inkludert. Prisen for leiebiler er også mangedoblet mange steder. Så ikke finn på å booke flybilletter til USA uten å sjekke hva hotell og eventuelt leiebil vil koste der du skal. Har hørt om folk som med tap har måtte kansellere flybilletter til USA (fikk kun skatter og avgifter tilbake) da de skjønte at de ikke hadde muligheter til økonomisk å gjennomføre oppholdet.

Hei! Jeg har forsøkt å finne meg fram på hvordan jeg kan regne ut avdrag og renter til bolig lånet mitt med forskjellige renter. Jeg klarer ikke å finne noe formell på dette på nettet. Noen som kan hjelpe meg å finne ut av dette?