Løsninga er like simpel som den er vanskelig.
Det meste man tenker om det som er nå er basert på hva man har hørt gjentatte ganger eller tidligere opplevelser og erfaringer.
Nå er det "dyrtid" og den som har hatt det tøft (økonomisk) før, kan lett tenke "Nå er det på den igjen, jeg trodde jeg skulle få en pause, men nei. Det vil aldri gå noe bedre for meg."
Løsninga er at man må leve nå, ikke mentalt i fortid eller fremtid. Det er destruktivt å dra fortid inn i det som er nå eller tolke det som er nå basert på fortid.
Man kan lære seg å verdsette det som er det man har og ta mulighetene som er nå. Det er svært vanskelig å få til noe i dag hvis man tar dritt fra skitbøtta i fortida og smører inn alt som er nå med den.
Jeg skal på et arrangement om noen uker. Da har jeg to muligheter for mindset. "Arrangementene for 30 år var 10 ganger bedre og det drittet som er nå er nesten ikke verdt å dra på." eller "Dette har jeg gledet meg til lenge, jeg skal møte nye folk, likesinnede og benytte denne muligheten til det maksimale." At det var bedre før hindrer en ikke i å ha det fantastisk nå og hvis man tenker og handler etter tanken om at det var bedre før og det kan ikke bli like bra eller bedre nå, blir dette en selvoppfyllende profeti.
Jeg tror at jeg praktiserte det med å leve nå ved tilfeldighet og uten å tenke over det. For noen tiår siden da jeg startet mine første virksomheter så ble jeg så travel med kundeoppdrag og organisering at jeg ikke hadde noe tid til å tenke på gammel møkk fra barndomen og skolegang. Jeg fokuserte på det som var akkurat da, for det var oppgaver som måtte løses fra morgen til kveld.
Mater man hjernen med møkk, kommer det møkk ut. Enten kan man tenke dårlige tanker selv, eller man kan ringe en bekjent som kan fortelle om hvor dritt alt er eller man kan skru på ekkokammeret på NRK som kan fortelle om den ene vanskeligheten etter den andre.
Livet er muligheter og vanskeligheter. Hvis man kun ser vanskeligheten og dømmer seg til et dårlig resultat, da blir det slik.
Forsida til Dagbladet i går var rett og slett gifttig.
Her tar de frem gammel dritt og sørger for at folk får satt i gang ei tankerekke som kverner og går. Mennesker flest har nok med å konsentrere seg om det konstruktive de skal gjøre selv. La de som har med krigen å gjøre ta seg av krigen.
Verden er liten i dag. Man kan få inn hendelser fra hele verden og man kan sette eget liv på pause og sitte og se på elendighet fra morgen til kveld. Dette er en distraksjon som får folk helt ute av kurs eller som et tog som sporer av.
Poenget er at man må slutte å oppsøke egen og andres elendighet og jobbe med de mulighetene som er akkurat nå. Hvis man absolutt skal se nyheter og bli fylt med negativitet så gjør det ved dagens slutt når alt som skal gjøres er gjort. Skal du absolutt ringe bekjente som ikke har noe trivelig å si, så gjør det sjelden og når du ikke er påvirkelig av deres budskap. Når tankene om gammel elendighet trenger seg på, ta tak i noen håndfast som er her og nå.
Man ser ikke hva som er rundt neste sving eller når man går i livets stige/trapp og kommer opp en etasje. Hvis man tenker godt om det som er og beveger seg fremover/oppover så blir det stort sett bedre enn hvis man stanser bilen og setter seg til å stirre i bakspeilet (man kommer ikke gjennom svingen på den måten) eller hvis man setter seg midt mellom to etasjer og blar i minnenes album om gammel faenskap (kommer ikke til neste etasje hvor det er nye folk og nye muligheter med både det ene og andre, men blir stående alene i en trappeoppgang av elendighet.).
De elendige man gjorde i går er ikke oppskrifta for det vidunderlige man skal gjøre/oppleve i dag. De vellykkede er de som er for opptatt med å være konstruktiv og takknemmelig til å høre om dyrtid og vanskeligheter som ikke vil ta slutt.
Her er en del bra om at man har muligheter og er mer enn en kropp. https://foredrag.se/foredrag-600/lasse-gustavsson-/dina-tankar,-dina-mojligheter-del-3/
Det finnes en god del materiale fra Lasse Gustavson om å se muligheter når alt ser ut til å ha blitt borte.