Gå til innhold

trøls

Medlemmer
  • Innlegg

    1 638
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av trøls

  1. Påstanden om at det er 1337-speak blir like ubegrunnet og gal som om det var fagkoder på NTNU du hadde beskylt for det samme.

    Det er noe satt på spissen at det er 1337, ja. Men at mange gjør noe, betyr heldigvis ikke at det er korrekt, eller eneste korrekte måte.

     

    Jeg mener ikke at det er feil å skrive HiST (bare litt teit); jeg mener at det ikke er feil å skrive Hist eller HIST. Uio kan man ikke skrive, men UIO (og UiO) er greit. Og så videre - i henhold til vanlige rettskrivningsregler. Generelle rettskrivningsregler bør alltid være overordnet, mens aktørers ønske om å ha et OpPsIktsVEKKENDE navn bør være underordnet.

     

    Det var ikke dette jeg hadde lyst til å diskutere, men runketryner er tydeligvis tabu. ...

  2. Om du ikke skjønte det, var det et svar til ditt tidligere utsagn om universitetsfolk og (manglende) dannelse. Jeg vil mene det er bedre å skrive "runketryne" enn "Hist'ere" i enhver tekst, og at sim følgelig er mer dannet enn deg. (Hurra for sim!)

     

    "All serious"? Ikke min intensjon. Men så begynte folk å hevde at man må skrive HiST ...

  3. Hva har 1337 å gjøre med dette?

    HiST er ingen naturlig måte å skrive forkortelsen på, akkurat som hIsT, HisT, H15T og så videre. Det er umulig å holde styr på hvordan alle slike forkortelser skal skrives, derfor trenger man regler, og derfor bør det være valgfritt om man vil skrive Hist, HIST eller HiST. Selv er jeg en språklig purist, og bruker så mange store bokstaver som mulig.

     

    Godt vi går på NTNU, som holder seg for god for slikt nymotens fjortisfjas.

     

    Og banneord gjør seg fortsatt bedre enn skrivefeil i akademiske tekster.

  4. Det heter tross alt HiST og ikke HIST.

    Høgskolen i Sør-Trøndelag

    Hvis man skal lage en forkortelse for høyskolen, uten å leke idiot, blir det åpenbart HST.

     

    Når de nå har valgt tøyseforkortelsen HIST, er jeg grei nok til å skrive det, men jeg finner meg ikke i å bli tvunget til å skrive såkalt 1337. Dette har blitt tatt opp utallige ganger her på forumet, og konklusjonen blir alltid den samme.

     

    Redigert: Kan slenge ved denne referansen.

     

    Initialforkortede egennavn som ikke leses bokstav for bokstav, kan ha enten bare stor forbokstav eller alle store
  5. Den er gammel og fin ja, bedre forkortet da;

     

    Hvorfor kan ikke dragvollere deriveres? Fordi de har ingen funksjon.. :p

     

    Gløshaugere: Hvordan?

    Hist'ere: Hvorfor?

    Dragvollere: vil du ha en ekstra pose?

     

    Tihi.

    Kommafeil og feil bruk av semikolon i første setning, dårlig ordstilling i andre setning, feil bruk av apostrof i HIST-ere, samt inkonsekvent bruk av store/små bokstaver etter kolon i de tre nederste linjene.

     

    I denne sammenheng vil jeg minne om trøls' utvidede teorem:

     

    Fy-ord >> 0 >> skrivefeil

  6. Regn med 40k i stipend (om du ikke bor hos foreldre) og 60k i lån per år. En master med fullt lån gir deg altså rundt 300k i gjeld.

     

    Post scriptum: Hvis man klarer å holde forbruket moderat gjennom studietiden, er det lurt å ta studielån. Du skal antagelig låne penger senere uansett, og studielånet regnes som gunstigere enn andre lån.

  7. Stemmer det at NTNU egentlig ikke liker at folk har to studassjobber samtidig? Hørte det av noen en gang. Eller gjelder det kanskje bare innenfor hvert enkelt institutt ...?

    Skal egentlig ikke ha to studassjobber samtidig, men om det er nødvendig for å få nok studasser så får du lov.

    På hvert institutt, ja?

     

    Jeg kan ikke se noen begrensninger på at man kan jobbe for flere institutter.

  8. Matte 3 er regnet som det enkleste faget å være studass i, siden folk stort sett får til øvingene på egenhånd. Har jeg hørt. Takket dog nei i fjor.

     

    Men idag har jeg takket ja til å være studass i TKT4201 Konstruksjonsdynamikk og TBA4275 Dynamisk respons på uregelmessig last. Sistnevnte regner jeg dog med at ingen her hverken har hørt om eller skal ha...

  9. USAs helseutgifter har eksplodert de siste tiårene, og nærmer seg vel det dobbelte av Norges, om man måler med andel av BNP. (Om man regner absolutt kostnad i felles valuta, blir utgiftene nærmere like.) Til tross for at utgiftene nå er så høye (og øker så fort) i USA at det truer hele økonomien når eldrebølgen kommer, står fortsatt en stor andel av befolkningen uten behandling.

     

    I mine øyne er ikke det så veldig vellykket, selv om den rikere halvpart av befolkningen altså får særs rask og særs omfattende behandling når de faller og slår seg, og jeg selv nyter godt av en rimelig studentforsikring.

×
×
  • Opprett ny...