Bob Ibsen

De to kontaktene nede til høyre, blacker ut hvis HTT er over 230+.

Jeg fikk med meg at du skiftet BIOS, men er du sikker på at det var 711-utgaven du hadde først? Mitt kort kom med en eldgammel BIOS (tross Venice/X2-kompatibilitet). At oppgitt CPU-temp går ned skyldes enten forskjeller med spenningen eller sensoravlesningen - ikke akkurat noe argument for å velge en BIOS fremfor en annen. 711-utgaven har nesten like mange ytelses-innstillinger.

Jeg har altså samme minne, og hadde samme hovedkort før. Med 3,42 vDIMM var to av brikkene memtest-stabile med 242 @ 2-2-2-6-1T /dualchannel. Den høye spenningen oppnådde jeg vha en såkalt VIO=vDIMM-mod (som går ut på å koble 3,3-volten direkte til minnekretsen). Boosteren er nok et bedre alternativ for de fleste.

Hehe, det var stort av Komplett å si at du kunne vært uheldig. Jeg vet av erfaring at disse brikkene kan variere veldig i kvalitet, så det virker heller ikke usannsynlig.

Har du nyeste BIOS?

bruker bios NF3UD824.BIN å kommer ikke inn i windows over 237ht    å det er ikke rammen

4982976[/snapback]

Som jeg og OcMax var inne på, skal det godt gjøres å finne en verre BIOS. Jeg anbefaler på det sterkeste at du flasher til 711-utgaven.

For å overklokke HTT bør chipset-spenningen være 1,75v, og AGP bør være 67/68. Hvis du bruker SATA-disker, MÅ du bruke de to kontaktene som er nærmest CPU-sokkelen.

Hovedkortet ditt kan jo ikke gi mer enn 2,8 vDIMM, men det burde holde til å klare 2-2-2-x på et stykke over 200 MHz. Jeg kjørte fire slike brikker på 215 MHz, på 2,9 volt. På den andre siden er det ingen tvil om at høyere spenning er absolutt nødvendig om du skal ha det beste utav minnet ditt.

Angående timingene kan du nok sette dem til 2-2-2-x først som sist. At man tjener svært få MHz på å slakke opp timingene er et av kjennetegnene til Winbond-chiper. Bare i svært sjeldne tilfeller brukes noe annet enn 2-2-2 (ser bort ifra "CAS 1,5").

Det stemmer. Ytelsesmessig er det ingen forskjell.

Bob Ibsen: Nå har jeg ikke lest hele tråden og har bare skummet gjennom første post, men jeg fikk inntrykk av at du forklarer viktigheten av L2 cache, eller rettere sagt mangelen på sådan, for K8 er at den ved å være eksklusiv ikke har mye innvirkning på ytelsen. Dette virker ikke som en veldig god forklaring.

For å vinkle det litt annerledes: Ekskluderende cacher tillater bruk av større L1 enn inkluderende, fordi L2 ikke overlapper L1. Dette er også forklart i startinnlegget. AMDs store L1-cache henger jo utvilsomt sammen med det ekskluderende forholdets natur, og derfor blir cacherelasjoner en uunngåelig del av gjennomgangen.

Det er selvsagt riktig at ekskluderende relasjon i seg selv ikke hjelper stort hvis man ikke samtidig utnytter fordelene det åpner opp for. Cacherelasjoner er jo svært avgjørende for hvilke effektive størrelsesforhold og kombinasjoner det blir å velge i, og harmonien må jo uansett være tilstede for at et design skal bli effektivt. Så selv om det ikke ligger noen absolutt automatikk i sammenhengene jeg påpeker, mener jeg at de er nokså vanntette så lenge man holder seg innenfor rimelighetens grenser.

Men hvis noen skulle designe en ekskluderende cache uten å samtidig benytte seg av muligheten til å innføre ekstra stor L1, ville det ikke ligge noe automatisk ”hokus-pokus” i det.

Jeg vil anta at den store L1 cachen og den relativt lave main memory forsinkelsen er årsaken til at forskjellige L2 størrelser ikke gir så stort utslag i ytelse.

Begge punktene er forsåvidt direkte nevnt i startinnlegget, men det med minnekontrolleren ser jeg på som en medvirkende faktor, snarere enn en forutsetning for fenomenet. L2 prefetching (som kan utføres når minnebussen idler, såvidt jeg vet også på K7), og økt L2 success-rate som følge av størrelsesøkningen har en viss innflytelse, men den store L1-mengden er som du sier det viktigste.

For veldig små størrelser av L2 vil jo det å ha eksklusiv L2 medføre at den blir viktigere for ytelsen enn ved inklusiv L2 cache, ikke motsatt.

Her ser jeg ikke helt hvor du vil hen.

Som du vet: I inkluderende cacher kan ikke L2 være mindre enn L1, og om de er like store vil jo L2 være helt meningsløs (ihvertfall sett ifra et rent kapasitetsperspektiv). Om L2 da er ”veldig liten” må nødvendigvis den totale/effektive cachestørrelsen også bli veldig liten, med alle ulemper det innebærer.

Å tenke seg en fastsatt, liten L2-mengde under begge relasjonene ser jeg derfor på som ganske uinteressant i praksis, fordi L1-størrelsen av naturlige årsaker ville ha variert mye mellom de to designene. En liten, inkluderende L2 ville påtvinge en enda mindre L1 - noe som ikke er tilfelle for ekskluderende forhold. Forøvrig har L1-størrelsen generelt så stor betydning for L2s ”belastning” at jeg synes det blir nokså vanskelig å isolere og sammenligne.

En inkluderende L2 vil jo alltid ha en viss ”L1-skygge”, avhengig av størrelsesforholdet mellom nivåene. Altså vil success-raten isolert sett være lavere for en inkluderende L2-cache, enn for en ekskluderende av samme kapasitet. Hvis L2 bare er litt større enn L1 vil ikke L2 kunne romme mye ”ekstra” data, så jo mindre den er, jo mindre innflytelse vil den på sett og vis ha på ytelsen (les: mindre grad av positiv effekt). Skulle mengdeforskjellen mellom L1 og L2 være så liten at bare noen sjeldne få L2-hits kunne inntreffe, ville nivåets verdi blitt neglisjerbar. I så fall kunne ikke nivået sies å være direkte viktig, rett og slett fordi det ville gjort liten nytte for seg i utgangspunktet. Men da vil jeg heller vinkle det andre veien og si at en økning i L2-størrelsen likefullt vil gi en klar ytelsesgevinst.

Tar forbehold om misforståelser

Socket 754 har vel siden starten (med noen få unntak) greid to dobbeltsidig brikker på DDR400 og 1T, trådstarter inkludert.

Ok. De aller første Clawhammer-prosessorene (revisjon C0) gjorde det neppe, men det er mulig at command rate ikke henger så nøye sammen med antallet kanaler/kontrollere.

Pipingen du beskriver betyr minnefeil, og kan komme av så mangt. Dette kan komme hvis man benytter en utdatert BIOS i kombinasjon med nyere prosessorer, eller hvis det er feil på brikkene. Har du prøvd bare én brikke om gangen?

kanskje bare best å glemme ekstra brikken, heller flekke ut gamle rammen og anskaffe to 1 gig brikker?

Du vil nok ikke tape så veldig mye ytelse på å bruke tre brikker - prosessorens klokke er det som har størst innflytelse. Men 2x1GB vil bli bedre enn 3x512MB, ja.

sempron 3700+ er størst...

Etter lanseringen blir den sikkert det, ja

Sempron 3400+ har 2 GHz klokkefrekvens og 256 kB L2-cache

Athlon64 3000+ har 1,8 GHz klokkefrekvens og 512 kB L2-cache

Ergo er de kliss like. 3400+ tar faktisk 3000+ i en god del tilfeller.

Ikke glem dualchannel, som har litt å si... Men socket 754 Sempron er høyst oppegående, ikke bare "til å være bunnserien".

Jepp, jeg ser ikke for meg at det skal finnes noe unntak til regelen om at tre dobbeltsidige brikker gir både 2T command rate og divider. Se bare på socket 939-systemer, hvor det er to uavhengige minnekontrollere. Der må jo to dobbeltsidige brikker på hver kanal kjøres med 2T, og bare nyeste revisjoner garanterer full hastighet.

Nyeste revisjon socket 754 (dvs. enten Turion eller Sempron64 BX) klarer nok to dobbeltsidige brikker med 1T og uten divider.

Hva som står i hovedkort-manualene angående dette behøver forsåvidt ikke si så mye, fordi prosessorenes minnekontrollere har vært i stadig utvikling (som du selvsagt vet, Endre).

Vifta har jeg skiftet ut for lenge siden - den lagde rare lyder og virket temmelig upålitelig. Men nF3 ser ikke ut til å utvikle fullt så mye varme som nF4. Bare man har brukbar luftsirkulasjon tror jeg det holder med en passiv kjøleblokk på chipsettet.

Jeg har endelig lyktes i å få BH-5-minnet mitt stabilt på 245+ MHz, etter å ha installert DDR Booster. Bruker 711-BIOSen, som nok fremdeles holder igjen en del, men det var på sett og vis betryggende å se at også spenning og brikkenes kvalitet i stor grad går utenpå en dårlig BIOS.

Spenningen ser ikke ut til å være særlig stabil over 3,5 volt, for da fikk jeg omtrent samme antall memtest-feil uansett klokkefrekvens. Nå kjører jeg på 3,44, og det gir bra resultat. På 3,7 volt nektet hovedkortet som regel å starte, eller begynte å oppføre seg merkelig.

Kan legge til at GT og Ultra-BIOSene har forskjellige minnetimings, noe som forklarer hvorfor GT yter litt bedre enn Ultra når de er likt klokket.

Begge kjernene har alle pipelines/shaders aktiverte som standard, ergo har de samme arkitektur. Ultra-chipene er riktignok de beste pga kvalitetssorteringen.

Angående kjernespenning tror jeg at begge har 1,4v standard, men dette varierer nok også utifra produsent og hvilken BIOS-editor man bruker...

Bob I. Vil du forklare litt mer om Barton og L1 hurtigbuffer 64Kb, L1 databuffer 64Kb og L2 Hurtigbuffer 512Kb ?

 

Tenkte spesielt på begge L1 buffere siden totalcachen oppgis som 640Kb..

"L1 Hurtigbuffer" kalles ofte for L1 instruksjons-cache, så har man altså data-cache i tillegg. Disse to adskilte blokkene er på 64kB hver, slik at det blir 640kB total cache når man regner med L2.

Det er svært vanlig å dele L1-cachen i to deler, en for data (informasjon som skal behandles), og en for instruksjoner (oppgavene som skal utføres). Caching har egentlig lite for seg hvis ingen data skal brukes på nytt før de må vike plassen og flyttes nedover til minnet igjen. "Reuse-rate" er derfor en viktig faktor, og denne graden kan variere veldig mellom forskjellige applikasjoner, men ikke minst imellom instruksjoner og data. Mediekoding er et godt eksempel på en oppgave som har noen få instruksjoner som konstant utføres på en "elv" av data som bare skal brukes en gang. Hvorvidt instruksjoner og data blir forespurt på nytt kan altså variere enormt. Av den grunnen kan det være fordelaktig å dele cachen i to fordi det gjør at tilgangen til data og instruksjoner blir uforstyrret av hverandre. Om det er konstant "gjennomtrekk" i den ene delen, kan man fortsatt bevare de hyppig brukte dataene i motsatt del slik at de ikke behøver å flyttes nedover i minnesystemet, noe som kunne blitt tilfelle i en udelt L1-cache.

Cachene på Barton er egentlig temmelig like de vi har på dagens K8-prosessorer. Så langt jeg vet dreier de arkitekturmessige forskjellene seg om en økning fra 64 til 128-bits L1-L2-buss og en dobling i TLB-størrelsen (Transfer Look-aside Buffer, som lagrer "pekere" fra virtuelle til fysiske adresser). Registrene er forskjellige i Athlon64s long mode, men de er ikke del av L1 eller L2. Jeg tror faktisk L1-cachen isolert sett har vært uforandret siden Athlon500.

uklokket fx-55 my ass.

 

specs fx-55:

Hastighet: 2600MHz

Familie: Clawhammer

FSB: 800MHz

Funksjonalitet: AAC / Cool n' Quiet / Speedstep, AMD64 / EM64T, NX-bit / XD, 3DNow! Professional, SSE2, Minnekontroller (dobbel kanal)

L2 Cache: 1024kB

Sokkel: Socket 939

 

specs sempron:

Hastighet: 1600MHz - 2000Mhz

FSB: 800MHz

Funksjonalitet: NX-bit / XD, 3DNow! Professional, SSE2, Minnekontroller (en kanal)

L2 Cache: 256kB

Sokkel: Socket 754

 

 

som du ser knuser FX`n sempronen din!

 

forskjeller: L2 cache 256 vs. 1024

minnekontroller 1 kanal vs. 2 kanaler

pluss at fxen har mange flere instruksjonssett.

 

pwnd?

Jepp, ren klokkefrekvens er det klart viktigste for K8-serien - båndbredde og L2-størrelse har jevnt over liten betydning. Den laveste Sempron-modellen klokket til 2,7-2,8 tror jeg langt på vei kan sammenlignes med en stock SD FX-55. Noen knusing er det langt ifra snakk om (så lenge man bare overklokker Sempron).

Sempron64 er revisjon E, grovt sett det samme som Venice, San Diego og X2. En Clawhammer stiller slikt sett dårligere enn nyeste Sempron. Men FX-55 finnes jo også i San Diego-utgave da.

Kortet ditt har altså dual-BIOS, og det starter opp fra backup-brikken ved restart - er dette et nytt fenomen? I så fall ville jeg heller ha undersøkt om problemet lå i "hoved-brikken". Det er kanskje mulig å oppdatere/reparere den ved å starte opp på rescue-BIOSen, og flashe på vanlig måte.

Hvorvidt det er mulig å oppdatere rescue-brikken kun vha programvare vet jeg ikke, men hvis den ikke er loddet fast går det an å gjøre som jeg forklarte tidligere (hvis du tar sjansen). Da burde det på ditt HK gå greit å plassere backup-brikken i primær-socketen, og starte med den før man flasher. Men jeg kan ikke garantere dette - f.eks. virker det ikke utenkelig at rescue-BIOSen kan ha sine særtrekk, og følgelig ikke kan flashes på vanlig måte.

SDA3300BXBOX og

SDA3300BABOX

 

hva er egentlig forskjellen på disse?

BA = revisjon E3, som har 90 nm produksjonsteknologi og SSE3. Mangler 64-support

BX = revisjon E6 - samme som over, men med 64-bit support i tillegg

Sempron er fantastiske budsjettmodeller, men om man kjøper en så høy modell som 3400 havner de jo på omtrent samme prisnivå som vanlige Athlon 64. Skal man virkelig få "bang for bucks" kan man kjøpe en 2600 eller 3000 som man overklokker.

Tror ikke AGP-volten betyr noe, ihvertfall så lenge man kobler til strømforsyningen. En for svak strømforsyning kan skape problemer ved bytte av skjermkort, men det skal mye til for at man ikke får start av den grunn.

Hører du noen pipekoder? Ett lengre pip fulgt av to korte, betyr vanligvis at BIOS ikke finner grafikkort (i så fall er det nok feil på det).

Nekter maskinen å starte, eller starter den som vanlig, bare at skjermen forblir svart? I tilfellet shutdown er det nok en elektrisk feil på grafikkortet.

Det kan kanskje være noen BIOS-settings. Prøv å juster AGP transfer rate, og deaktiver sideband adressing og fastwrites, før du bytter til 6800GT.

Pingo68: Du har ikke prøvd å makse den ut?

Men da kan men vel bare kjøpe en nyere kjernevariant? Det er jo uansett snakk om å kjøpe en ny CPU og hovedkort her... (ihvertfall i praksis ville jeg tro) I tillegg innbiller jeg meg at en turion stort sett bare er en undervoltet a64(?), en a64 bruker ikke så mye effekt fra før. Og da virker det litt merklig å kjøpe en for å klokke den opp til "stock" fart igjen. Men dette er bare spekulasjon, tar gjerne imot korreksjoner som det er feil.

 

AtW

Da må man i så fall over på socket 939 - bortsett fra Sempron finnes det jo ingen nyere kjernevarianter til socket 754. Både Turion og nyeste Sempron er av E-revisjonen, mens Newcastle og Clawhammer ikke er nyere enn CG.

Om du husker tilbake til Athlon XP-dagene, var desktop -og mobile-kjernene helt like, bortsett fra at de beste (=minst effekthungrige) eksemplarene ble håndplukket til mobile-serien. En mobile klarte kanskje 1,8 GHz på bare 1,35 volt, istedenfor å kreve 1,65 volt, som desktop-prosessorene gikk på. Da ser man hvorfor mobile-prosessorene var helt overlegne overklokkere.

Riktignok kan det neppe trekkes noen fullstendig paralell til dagens Turion-serie, fordi den har noen små forskjeller fra desktop-modellene (spesielle transistorer), men den tidligere Newark-kjernen (som har mye høyere TDP enn Turion) var tilsynelatende gode overklokkere.

Hovedkort til Turion paa stasjonaer?

Er det så mye vits? Hva gjør en turion så mye bedre enn en a64?

 

AtW

Lavere stock effektbruk, som kan bety bedre overklokking. Prisen for Turion med 1MB L2 er også mye lavere enn for en 3700. Pluss at Newcastle og Clawhammer-kjernene er dårligere enn Turion (mangler SSE3, 90nm og har dårligere minnekontroller).

Det eneste som kreves for at Turion kan brukes i et hvilket som helst socket 754-kort, er at produsenten lager Turion-kompatibel BIOS.

Da har jeg betalt under 1500,- for ram, cpu og hk som yter nesten like bra som en uklokket fx-55.

Det tror jeg så gjerne. Se de to øverste linkene her:

http://forum.hardware.no/index.php?showtopic=473037

Pirkpirk, det billigste hovedkortet i prisguiden med DP-støtte bruker "vanlig" DDR-RAM. Men det er et utdatert chipset, med lite tilkoblingsmuligheter, og sikkert dårlig utviklet BIOS.

Hmm, det får jeg ikke til å stemme. Jeg er temmelig sikker på at socket 940 uten unntak krever ECC-minne.

Skal man først ha toveis-HK, bør man kjøpe et med NUMA-support. Asus har et til 2100 kroner, basert på nForce4 2200 pro.

https://prisguiden.no/vis_produkt.p...roduct_id=28698

Har en sempron 2600+ og klokker den til 2,7GHz. Kjører superpi 1m på 37s. 2-2-2-5 ram på 169mhz (billig noname-ram). Til 450,- er jeg ganske fornøyd med denne cpu'n

Sempron skalerer omtrent like bra som øvrige K8-prosessorer. For å nå 2,6-2,7 GHz trenger man bare HK og CPU for 1000 kroner tilsammen (pluss litt flaks da).