fossie
-
Innlegg
250 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av fossie
-
-
To korte poenger:
1. Det er normalt gratis å oppgradere linja til høyere hastighet, så om dere ikke vet hvor rask linje dere trenger er det like greit å begynne i den lave enden av skalaen.
2. Synes jeg så noen regler om at det ikke var lov å dele bredbåndsforbindelse med andre husstander, men det er kanskje kun for privatabonnement og ikke bedriftsabonnement som dere ser på her...
Ellers, lykke til!
-
Knallmus. Du kommer ikke til å angre hvis du kjøper den, så sant du er høyrehendt. Det er en optisk mus (ikke laser), som gir en fantastisk kvalitetsfølelse når du bruker den. Har du mulighet, så prøv en Razer mus og kjenn forskjellen. I min hånd kjennes MX518 som en ny BMW/Mercedes, tight og fin, mens Razeren virket som en billig plastbil man har satt sammen fra delene i et kinderegg. Har hatt musen i ett år nå, og har ennå tilgode å oppleve et eneste hopp eller upresishet fra den. Jeg spiller aldri, men har ikke hørt annet enn lovord fra den siden heller.
-
Når var sist dere spratt opp tv'en for å rense den inni med trykkluft? Og når gut'et dere stereoanlegget sist for å kverke hybelkaniner? Man kan helt sikkert klare å grave frem en hi-fi geek som kan informere om støv er farlig for stereoanlegg og at lydkvaliteten blir dramatisk dårligere fra støv på komponentene. Og han vil ganske så sikkert mene at folk er komplett dust som ikke forstår det (og renser det hver lørdag mens man vasker leiligheten/rommet sitt)
-
Kanskje det bare er amerikanerne som må betale
-
Eh? Var bare gratis til fasttelefon for samtaler under ett minutt jo? Ikke noe å ta bølgen for, eller har jeg misforstått noe?
-
Ikke la deg rive med i hypen. Med mindre du skal ha E6600 performance eller høyere kan man omtrent like godt kjøpe AMD etter priskuttene. X-bit labs har gjort en undersøkelse på dette.
Det som taler for en intel løsning i det ytelsesmessige mellomskiktet er vel overklokkingspotensialet, og kanskje noe lavere strømforbruk. Sitter man allerede på et AMD-system er det klart bedre å oppgradere enn å kjøpe nytt hovedkort, minne etc, med mindre man krever ytelse over E6400 / x2 4800+.
-
Har brukt Superspeed Ramdisk til dette formålet selv, fungerer utmerket. Anbefaler UPS og ECC-minne dersom du er redd for dataene du skal lagre - for ikke å nevne en relativt renhårig og stabil innstallering av OS. Som Ueland sier ordner vanligvis databasemotoren raske reads for deg ved å lagre ting i minnet, men om du vil ha raske writes kan ramdisk være behjelpende. Ramdisk er også raskere enn Gigabyte sin løsning da den bruker PCI-bussen.
Dersom økonomien er en faktor kan kanskje andre tipse om billigere løsninger enn Superspeed sin?
-
-
Skal si du er på hugget, Impetus90
Takker!
-
Har også lurt på å kjøpe dette anlegget, og lurer på hvor lange de medfølgende høyttalerkablene er. Er det eventuelt mulig å bytte dem ut med egne, eller må man skjøte da?
-
Liknende fra Intel - vil tro de bygger på samme prinsipper...
Dette er parallellisering ved compile time. Det er vesentlig mye lettere enn ved runtime fordi en har mer informasjon og ikke minst mye mer tid til å lete.
Mjo, både og. Compileren må åpne for muligheten, men hardwaren gjør de faktiske sjekkene når programmet kjøres:
Mitosis relies on both hardware and software (compiler) support to work. On the software side, the Mitosis compiler is responsible for analyzing the program, and locating the sections of it that can efficiently be executed in parallel. A key component of this analysis is the identification of sections of code whose corresponding precomputation slices have a very low computation overhead. Other conventional aspects such as workload balance also need to be considered.On the hardware side, Mitosis is built on top of a multi-core and/or multithreaded processor. The main extension required is support for buffering and multiversioning in the memory hierarchy. Buffering is needed to keep the speculative state until the thread is verified and can be committed. Multiversioning is required to allow each variable to have a different value for each of the threads that are running in parallel. This is needed because every thread is executing a piece of code that started out with sequential semantics, but now, parallelized in threads, is being worked on simultaneously with values that were previously supplied in different points in time in the program.
Men det vil ikke fungere på gamle programmer uten å rekompilere først, slik mange håper (men ikke vet) om AMDs løsning.
-
Liknende fra Intel - vil tro de bygger på samme prinsipper...
-
Betyr dette at jeg ved å kjøpe Premium edition med 5 CALs kan installere MS SQL Server (Ikke bare client tools) på inntil 5 seperate maskiner, altså 5 SQL servere? Jeg har behov for å sette opp tre instanser på ulike maskiner, hvorav kun to er i samme nett. Med tanke på hva enkeltlisenser for MS SQL Server Standard Edition koster, er isåfall SBS-pakken nærmest gullkantet...
-
Akkurat det kommer av at fire av hjulene driver og den har fire hjul. "vanlige" biler er 2x4, mens noen større ATV'er kommer som 4x6 og 6x6. Tror egentlig krysset kommer av at det skal være differensialsperre på, men det er langt i fra alle som har holdt seg til den regelen. Såh. da vet du det.
Huff og huff
Snakk om å utale seg om ting man ikke har greie på....
:!: :!:
4x4 står ikke for fire ganger fire når det står skrevet på en bil.
Det står for Fore by four.
(Altså det er ett ordspill på engelsk for dem som enda ikke har forstått det og betyr fremover med fire).
EDIT: Og i denne sammenheng står det selvsagt for at man kan jobbe seg fremover med fire (prosessorer).
Ta en titt under "Terminology" og endre de hånfulle lol'ene dine til blushes.
-
Jeg vurderer sterkt å ta steget over til Linux, og lurer på hvordan Ubuntu er ift. Solaris 10. Har ikke forsøkt noen av dem, men leste at Solaris visstnok skulle være veldig godt tilpasset MySQL - som kommer til å være det viktigste programmet jeg kjører. Noen som har efaringer med Solaris/Ubuntu mtp. brukervennlighet etc? Er totalt grønn på Linux, min første erfaring var at live-cd'en ikke fungerte særlig godt med dual-screen oppsett. (Heng straks muspekeren dukket frem, og sorte/hvite striper på skjerm#2 (ulike skjermer))
-
Flere bra innlegg her. Håper TPB-saken ikke strander med krangling om spørsmålet rundt hvorvidt "det lov eller ikke", men åpner for en debatt om effekten og størrelsen av pengemessige insentiver i ulike bransjer. I mine øyne er det dét dette dreier seg om. På klager over høye priser argumenterer industrien typisk med at det skyldes utbredt piratkopiering, noe som i beste fall er en svært marginal effekt. Industrien bestemmer prisen kun for å maksimere profitt, ikke for å nå et edelt formål om å distribuere kultur (musikk/film) til verdens befolkning. Selv om dette kanskje er målet for enkelte individuelle artister havner det langt i bakevja straks store selskaper involveres i utgivelsen. Det er kanskje en kjip tanke, men utvilsomt sann. Alle selskapets virkemidler anvendes til å nå målet om maksimum profitt. Dette er veldig gunstig i enkelte sammenhenger, det gir effektiv produksjon, målrettet markedsføring etc. Andre virkemidler er mindre heldige; konkurransehemmende tiltak, press på regjeringer gjennom lobbyvirksomhet, etc.
Når det gjelder lovverket og hvorvidt det er brutt av TPB og liknende aktører, er egentlig bare en halvinteressant problemstilling. Mer interessant er det om lovverket burde være slik det er:
Det mest grunnleggende argumentet mot piratkopiering er at det svekker lønnsomheten i bransjen og følgelig insentivene for å produsere musikk/film. Men hvorfor får produsentene akkurat den grad av beskyttelse som dagens lovverk gir dem? Hvorfor ikke mer? Hvorfor ikke mindre? Hva bestemmer hvor omfattene rettigheter og lovmessig beskyttelse en industri skal få? Dette er tildels svært lite nyansert i lovverket. En enkel tanke ligger i grunn; man skal få betalt for den verdi man produserer for andre for å motivere til produksjon. Men profitten selskapene kan hente ut varierer sterkt fra bransje til bransje avhengig av bransjemessige faktorer. Det er derfor naturlig at ulike bransjer får ulike betingelser. Ta oljebransjen for eksempel, som beskattes 80%+ i Norge. Grovt urettferdig i forhold til andre industrier. Hvorfor så høy skatt for akkurat oljevirksomheten? Man skulle jo tro det hemmet innovasjon og utvikling noe voldsomt, og standardbeskatning ville isåfall vært mye bedre. Svaret ligger i at inntjeningen til oljeindustrien likevel er mer enn tilstrekkelig til å gi skape sterke insentiver til videre utvikling. Høyere profitt til selskapene hadde gått til lite annet enn å fylle lommeboken til aksjonærene, altså fordele mer penger fra forbrukerne til oljeselskapene.
Situasjonen er tilsvarende for de store aktørene i musikk- og filmbransjen. Man når et punkt der økt pengetilgang ikke lenger fremmer videreutvikling, men skifter fokus over til "melking" av markedet man allerede kontrollerer. Kontrollerer man verdensmarkedet er det rett og slett mer lønnsomt å perfeksjonere melkingen av det enn å bruke ressurser på videreutvikling. Nintendo er et godt eksempel på at MINDRE pengesekk (relativt til MS og Sony) gjerne kan fremme høyere kreativitet og mer nytenking - det er nødvendig for å overleve.
Jeg vil trekke frem to viktige kjennetegn med musikk/filmbransjen; nær monopolsituasjon og masseproduksjon. Musikk og film er på mange måter kunstverk i det de er unike produkter, noe som gjør at de ikke perfekt kan erstatte hverandre. Det er i seg selv konkurransehemmende. Kombinerer man dette med storstillt masseproduksjon har man i bunn og grunn oppskriften til en gullgruve. Enorme konsumentgoder kommer ut av dette, og spørsmålet blir hvordan disse skal fordeles. Gitt lav insentivnivå for ekstra inntekter hos de store selskapene ser jeg liten samfunnsmessig nytte i å plassere pengene hos dem. Samtidig ser jeg liten grunn til at de som "sniker på trikken" gjennom piratkopiering skal få store fordeler i forhold til de som faktisk betaler for varene.
Hva er så løsningen? Innovasjon. Nye forretningsmodeller må utvikles, ikke rigid utøvelse av eksistrende rettigheter. Dette må komme fra bransjens side, og enkelte forsøk er alt på plass (f.eks. itunes, selv om man også her bruker betydelige ressurser på konkurransehemmende tiltak). Hvordan fremtvinges slikt? Jo, bransjen må settes under press. Press og kriser fremtvinger nytenking og innovasjon. Hva er beste måte å skaffe dette på? Jo, ved ikke å gi bransjen vidtrekkende rettigheter som gir dem muligheten til å fortsette profittabel melking av eksisterende markeder. Ser vi på hva bransjen bedriver i dag er det nettopp dette ressursene brukes til: DRM, hardere håndheving av eksisterende lovmessige rettigheter, samt krav om utvidede rettigheter (selvjustis). Spørsmålet vi bør stille oss er hvorvidt rettighetene de har kanskje alt nå er for vidtgående, og ikke er formålstjenelig for samfunnets ønsker om innovasjon og videreutvikling.
Et par (retoriske) spørsmål til slutt:
Hvorfor varer patentrettigheter så lenge som de gjør? Hvorfor er varigheten lik for alle bransjer? Hvorfor er ikke kartellvirksomhet lovlig? Hvorfor skattlegges oljesektoren 80%?
Svar på samtlige: For å kontrollere/sikre insentivnivå for produksjon og utvikling gjennom fordeling av makt til partene i økonomien. Det er på tide med en diskusjon om hvor mye insentiver som trengs i ulike bransjer, bygget på bransjens karakteristika, samt hvilken makt bransjen skal få for å sikre tilstrekkelige insentiver. En ting er sikkert, vi er ikke tjent med dagens situasjon - at selskapene bruker sine ressurser på "melking" fremfor videreutvikling og innovasjon.
-
Ser flere brukte disker til salgs på bruktmarkedet om det skulle være av interesse.
-
Fossie:
Jeg spurte om å få en dyrere vare som erstatning. "Ja men da må du betale så så mye mellomlegg". Deretter prutet jeg mellomlegget ned. Det er pruting enkelt og greit!
Du skrev da ikke noe om noe mellomlegg eller utvidelse av et kjøp? Isåfall har jeg misforstått, sorry;
Derimot kommer pruting mer til sin rett hvis du har et scenario hvor leverandør skal erstatte en defekt vare osv. Eks. fikk jeg en ny vare som kostet 1000,- mer enn varen jeg leverte. Dette er pruting under spesielle omstendigheter.
..men da er ikke varen identisk med øvrige varer lenger, og man kan forsvare en lavere pris utfra dårligere holdbarhet - ikke utfra trynetillegg. Dagligvareeksempelet var ment å være tullete for å demonstrere effekten av pruting på et område vi ikke er vant til det. En stor del av argumentasjonen pro pruting i tråden baserer seg på at pruting er vanlig, noe som ikke er et argument i det hele tatt - kun retorikk.Jeg skjønner ikke helt hvor du skal med dagligvare eksemplet ditt, det er neppe fra realiteten. Jeg nevnte også et dagligvare eksempel hvor du har varer som er utgått på dato, de kan du prute ned.
Det er litt av poenget her. Butikksjefer sitter nemlig på bakrommet og kalkulerer hvilke priser de må ta for at butikken skal gå rundt. Da ser de på bunnlinjen og inntjening per vare. Dersom inntjeningen på Dell inspiron har vært for lav (noe som er en direkte følge av jalla prissetting pga pruting) må prisen settes opp for å kompensere. Dermed betaler ikke-pruterne mer.Men jeg tror ikke du behøver å bekymre deg for at bestemor må betale mer for melka enn oss andre.Dersom Dell (eller noen andre) setter ned prisen for at du skal ha råd til å kjøpe en pc du ellers ikke ville hatt råd til er saken en annen. Pruting har da en funksjon idet det utvider markedet for bedriften - på samme måte som det gis barnerabatter på bussen eller gratis feriereiser for barn under 2 år i følge med (betalende) foreldre. Prisnedsettingen har da en fornuftig begrunnelse, og gir omsetning man ellers ikke ville fått. Når man derimot uten saklige argumentasjon prøver å fiske ut et par ekstra kroner i en deal man ville gjort uansett faller argumentene bort. Det er dette jeg ser på som pruting.
Så en realitetssjekk; hvor mange prutere pruter i forsøk på å få råd til varen de ønsker å kjøpe? Og hvor mange pruter for å spare noen ekstra kroner i et kjøp de ville gjort uansett? Min oppfatning er at den store bulken av prutere tilhører siste gruppe, og ikke i tigger-kategorien.
Hvorfor koble grad av sponsing til hva matmomsen tilfeldigvis måtte være? Hvorfor ikke bare gi alle eldre mer pensjon, så kan de som ikke liker melk også få nyte godt av givergleden? (Off topic, sorry)
-
Er det ønskelig at butikker skal selge enkelte varer med tap da?
-
Du diskuterte hva mellomlegget skulle være, du prutet ikke på det. Pruting forutsetter en salgspris gitt av selger, en pris som kjøper prøver å redusere. I eksempelet ditt finnes ingen pris gitt av selger fordi det du "prutet" på ikke engang var et kjøp, men en erstatning. Du "prutet" heller ikke beløpet ned, men opp.
Eksempelet er uansett helt på siden av hva vi forsøker å diskutere her; fast prissetting av standardiserte varer. Eneste sammenlikning som likner IT-komponenter i denne tråden kommer fra ATW, og er dagligvarer.
Synes du ikke det ville være litt rart om du en dag kjøpte melken din til 7,50 og neste dag måtte betale 9,- fordi selgeren var i dårligere humør og ikke lot seg prute like ned i pris? Og synes du ikke at den påskrevne prisen på 10 kroner blir ganske meningsløs i alle tilfeller? Bortsett fra for bestemor Olga som ikke er flink til å prute og stadig må betale 10 kroner for melken sin... En pris som ville vært 9 kroner for alle dersom butikken ikke til stadighet hadde solgt melk for 7,50 til noen.
-
Du ser sikkert at eksempelet ditt har pent lite med pruting å gjøre. Hvis ikke er vi rett og slett ikke enige om hva pruting er.
-
En noe snever definisjon i min mening, som impliserer er at hver handel er uavhengig av de øvrige. En veldig behagelig forenkling, men virkeligheten er noe mer kompleks. Hører jeg at naboen klarte å sutre seg til lavere pris blir jeg snurt. Ikke fordi jeg vil naboen vondt, men fordi jeg forstår at jeg betalte mer enn jeg måtte og følgelig føler meg snytt. Som nevnt av andre her er handel en tillitssak, og for at man skal ha følelse av tillit må man nødvendigvis ikke føle seg snytt i ettertid.
Så vidt jeg har fått med meg ligger ågerprisene på oppgraderinger, ikke grunnpakkene/maskinene. (Mulig jeg tar feil her, fint om dere korrigerer meg isåfall) Hvis Dell uansett lar seg prute på de overprisede varene, mister de denne inntekten - med unntak av for folk som kommer til dem med åpent sinn og forventer annen behandlig enn at Dell prøver å melke dem.
Dette påvirker likevel bare enkeltkunders oppfatning av butikken. Det viktigste poenget kommer på et annet punkt og er alt nevnt; praksisen tåkelegger prisingen i markedet, og virker således konkurransehemmende.
-
-
Stabilitetsproblemer (ord2 ord3)
i Hjelp til kjøp og salg av PC
Skrevet
Trøbbel med stabilitet er aldri moro...
PC:
HK: Asus a8n-e
CPU: x2 4400+
RAM: 2*1GB Corsair
PSU: Aopen 350w (fulgte m/kabinett A600B)
GPU: XFX GeForce 6600
Testminne: OCZ 2*512MB
Feiler Prime95 torture test (In-place Large FFTs) etter 2 timer, og feiler OCCT stabilitetstest. Byttet ram til 2*512MB OCZ, Prime95 gikk da fint i 5 døgn men OCCT test feilet etter 1min 44sek. Gjentatte forsøk med OCCT gir feil på akkurat samme sted, med alle kombinasjoner av minnebrikker (1stk, 2stk, Corsair eller OCZ). OCCT torture test ser ikke ut til å feile, iallfall ikke etter et par timer. Memtest gir ingen feil etter 16 timer. Alle settings standard i bios (satt til factory settings), bios flashet til nyeste versjon. Corsair-minnet er testet på annen maskin, gikk der 16 timer i Prime95 uten feil.
Noen som har hypoteser om hva som kan være galt og tips til feilsøking? Mistenker hovedkortet for å være synderen, men det hadde vært greit å få litt input fra folk som har erfaring med dette...