bjelleklang

Du burde prøve hydrophobia. Testet det på ola bukse og blazer. Funket utrolig bra, vann og drikke preller rett av. Den er vannbasert så du trenger ikke å bekymre deg for at den tar fyr

Teoretisk sett tenker jeg du mener her Man vil ha en temperaturgradient, så colaen vil ikke ha romtemperatur "på overflaten", ei heller 0 grader ved isen. Så lenge cola har entropi vil ikke dette stemme. I en væske uten entropi, f.eks flytende helium, vil dette derimot være tilfelle da det ikke kan eksistere temperaturgradienter.

 

Ellers er det jo ganske opplagt at colaen vil ende på 0 grader dersom det er nok is, og over 0 om det ikke er nok

Jeg glemte å legge til enheten celsius. Du snakker om kelvin selv om du ikke oppgir det.

Hele poenget mitt er at det er temperatur gradienter, derfor er det meningsløst om å snakke om temperaturen til colaen hvis den ikke er ved likevekt.

FASIT:

Gitt lang nok tid hvis du har en Cola i romtemperatur så vil Colaen ha 0 grader hvis det er is tilstedet.

Scenario 1: Du har for lite is og isen smelter før Colaen når null grader.

Scenario 2: Du har nok is og Colaen når null grader men vil ikke fryse fordi varmen tilført fra omgivelsene vil varme opp colaen (som nå er 0 grader) som igjen vil smelte isen.

Dette burde alle som har hatt termofysikk fra VGS vite.

HUSK:

Temperatur er intensiv. Man burde heller bruke entropi, men det blir for komplisert for mange. For teknisk sett så er colaen null grader på overlfaten til isbiten og romtemperatur ved interfasen mellom cola og luft.

skjønner ikke en dritt, hva er problemet?

Han vet sikkert selv problemet, men lufter sin frustrasjon her. Virker som om han håper på at noen skal skrive noe som beroliger han.

For meg så virker det som om han kommer til å få sparken. Forklarer hvorfor sjefen ventet så lenge, skulle sikkert sjekke at alle dokumenter er i orden. Hvis det ikke er sannsynlig så skjønner trådstarter det selv.

Jeg kan forstå ønske om å studere i utlandet, men jeg tror du kommer til å få lite ut av en MBA. Jeg jobber i en konsulent bedrift (Big 4) hvor de fleste har MBA eller mastegrad og jeg kan si at MBA legger til liten ekstra verdi, men mindre du skal lede en egen bedrift.

Selv ville jeg anbefalt deg å jobbe i USA og lese stoffet på egenhånd. Se: http://personalmba.com/. På den måten får du erfaring samtidig som du lærer. Ikke minst sparer du penger! Husk det er ikke graden som er attraktiv men hva slags verdi du kan skape.

Hva du jobber som: IT konsulent

Hvor gammel du er: 24 år

Hva du tjener du i timen/året: 233 kr i timen/ ca 600.000 i året etter bonus og overtid.

Hvor mye betaler du i skatt? Tabelltrekk.

Utdanning: Mastergrad

Jeg takker og bukker for dette svaret, det var akkurat det jeg trengte å høre!

 

Jeg ser få grunner til å ikke gå KU. Men det var en ting som jeg bet meg merke i når jeg leste pensumlistene, og det var at KU så ut til å kun ha ett semester totalt med matematikk, mot UiOs 3 semestere + modellering og beregning.. hva tenker du om det?

Godt spørsmål, de inkorporerer matte og python programmering i en del av fysikkursene. I tillegg går de en smule hurtigere gjennom boka kalkulus, som jeg tror er fordi de alle har R matte på videregående i Danmark. Kan legge ved at jeg egentlig aldri fikk bruk får så mye lineær algebra jeg lærte ved UiO. Mistenker UiO for å spare penger ved å lage generelle mattekurs for alle studielinjer, i motsetning til å lære hva som er relevant for studiet.

Hvis du er mer interessert i matte og fysikk kunne det være interessant å vurdere Dansk Teknisk Universitet. Nanotek der kommer fra det tidligere studiet teknisk fysikk og er mye mer fysikk og mattematikk rettet.

Kan legge ved at jeg ville ha foretrukket å bo resten av livet mitt i Danmark, og kommer garantert å flytte tilbake dit når muligheten tilbyr seg. Flyttet tilbake til Norge pga min norgeelskende samboer.

Noe energi frigis jo, men det er ikke varmen som er hovedproblemet. Lagring av atomavfall er litt komplisert fordi det hovedsaklig er ett politisk problem, ikke teknisk, rent ingeniørmessig er det en grei løsning å glassifisere avfallet og dumpe det i havet, det er dog mindre politisk spiselig.

 

AtW

Minner litt om ubåtvraket ved Fedje, hvor det teknisk er helt trykt å forsegle vraket på havbunnen, men politisk vil folket heve vraket som øker sannsynligheten for utslipp av kvikksølv.

Jeg er i unik posisjon til å svare deg ettersom jeg studert på begge studiestedene! Jeg tok bachelor i nanotek ved UiO og hele mastergraden ved Københavns Universitet (KU). Pensumet og praktisk talt helt likt. Det første året bruker de samme mattebok, dvs norsk mattebok i kalkulus av Tom Lindstrøm. Progresjonen er bedre ved KU, dvs du lærer mer og mer relevante ting.

Sammenlikningen blir da basert på kvalitet og studieliv. Da kan jeg bare si at København gruser Norge generelt veldig hardt. KU er verdensledende i nanoteknologi og ingen lager bedre studieliv enn danskene! I tillegg kommer ikke du til å være den første nordmann til å gjøre bachelorgraden i nanotek ved KU, mao ingenting å frykte.

Mens jeg studerte i Køben møtte jeg 5 andre nordmenn som også studerte nano, 2 fra NTNU og en fra UiO, og 2 som tok hele graden der nede, og jeg tror vi alle var enige om hvor bra København er.

Når det gjelder pris er Oslo MYE dyrere, fakta.

Innlevering og muntlige presentasjoner kan gjøres på norsk. Men vær forberedt på at du på universiteter kommer til slutt på et eller annet tidspunkt til å måtte bytte helt til engelsk. Det gjelder over alt.

Si ifra hvis du har flere spørsmål, eller ønsker mer spesifikke svar med kilder.

England uten tvil. Erfaringen du får er verdt det alene. Jobb mulighetene åpner betraktelig etter utdannelse i utlandet.

Brownske bevegelser. Veldig små partikler vil bevege seg tilfeldig i alle retninger over veldig kort avstand fordi de kolliderer med molekylene som ligger rundt. Molekylene beveger seg på grunn av varme. Bevegelsesmengden til et molekyl i det øyeblikk det kolliderer er i aller høyeste grad, på en kvantemekanisk nivå, tilfeldig.

Bevegelsesmengen til et molekyl har lite eller ingenting med kvantemekanisk tilfeldighet å gjøre. Faktisk antas potensialet fra elektronene til å være konstant i de fleste molekylmodelleringer. Brownsk bevegelse har mer med kaosteori å gjøre, og modelleres med klassisk mekanikk. Wiki link.

Du kan alltids gjøre et årstudium i realfag, så kan du smake på de forskjellige retningene. Har også hørt mye bra om indøk ved NTNU.

Hvilke ligninger er det du tenker på da? Kan jeg bruke formelen for treghetsmomentet τ=F*r?

Jeg har ingen intensjoner om å løse oppgaven for deg ettersom mye av lærdommen i fysikk er prøving og feiling. Det er sikkert noen på forumet som er interessert i å løse den for deg, men mitt tips er å prøve på egenhånd til du klarer det. Oppgaven er tydeligvis litt for vanskelig for deg, så du burde kanskje prøve å løse noen enklere oppgaver for å forstå vinkelhastighet og treghetsmomenter osv.

Men her er noen tips til oppgaven. Bevegelsen til kassen er beskrevet i oppgave teksten. Kassen utøver en kraft på trinsesystemet. Det utøves også en annen kraft på trinsesystemet som skal utligne kraften fra kassen, siden kassen er under konstant akselerasjon. Poenget med oppgaven er at du må koble to trinser sammen med forskjellig radius, som gjør at de to kreftene ikke er like store.

Det er som kjærlighet. Hvis du elsker faget ditt så vet du det. Hvis du tviler så burde du kanskje revurdere dine fremtidsplaner. Når det gjelder jobb, forbered deg på å tenke utenfor boksen.

Begynn med å skrive ned tingene du vet. Du vet at vinkelhastigheten til de to hjulene er like, hvis de er låst fast, noe du antar. Så må du finne utrykket for kraften som skal til for å løfte kassen med konstant hastighet. Resten burde være grei skuring hvis du setter opp likningene riktig.

Vil bare påpeke at nanoteknologi kan bety vidt forskjellige ting avhengig av studiested. Den beste indikatoren er hvorvidt det er kjemikurs i graden. Feks er nanoelektronikk bare et nytt fancy ord for mikroelektronikk, som er et rendyrket elektronikk studium. "Nanoteknologi" studiumet ved høyskolen i vestfold er et studium gira mot elektronikk men har momenter av kjemi. De tre beste studiene for nanoteknologi i Norge er uten tvil ved UiB, NTNU og UiO. Studiet ved UiO og NTNU er praktisk talt identiske avhengig av spesialisering, som jeg fant ut etter å studert sammen med nanostudenter fra NTNU i København.

I bachelorgraden spesialiserer man seg ikke så mye, men er som regel en kombinasjon av fysikk, kjemi og biologi, vektet avhengig av spesialiseringen. Etter min erfaring er materialteknologi.det mest vanlige spesialiserings området. Dette er hovedsakelig pga norges industri innenfor olje og gass samt solceller.

EDIT:

Vil bare påpeke at det ikke er noen god definisjon på nanoteknologi. Som regel er feltet definert av størrelse, som er etter min mening en veldig bred definisjon og dekker veldig mye. Spør du en kvantefysiker så vil han si han driver med nanoteknologi, det samme vil en overflatekjemiker kunne si om arbeidet sitt. Til tross for at de kan ha henholdsvis fysikkbakgrunn og kjemibakgrunn, og har ikke hatt noen kurs tilfelles.

Løsningen er riktig. Enkleste måten på kalkulator er å plotte fjerdegradslinkningen og finne nullpunktene grafisk. Det er 4 løsninger, hvor av 2 er positive, som da er de riktige løsningene. Jeg tror det skal kunne gå ann å sette noen grensebetingelser slik at man får en enklere løsningen, men jeg er ikke helt sikkert på hvordan man skal gå frem.

Ingen som klarer å komme med noen løsninger? Å skrive fikle med noe pytagoras og trigomonetri er ikke en løsning.

Fikk høre en mattenøtt fra en kamerat. Nå er jeg kjempefan av mattenøtter og tenkte jeg skulle dele den.

Oppgaven er enkel. Et kvadrat med sidelengder en fra origo, har en "stige" som hviler på kvadratet med lengde 10 slik at endene på stigen akkurat treffer x og y aksen slik som på bildet. Hva er da sidelengdene a og b.

Bildet er bare en tegning jeg har laget, så dimensjonene er naturligvis ikke riktige. Oppgaven tok meg noen timer å løse, men er enkel når man først finner ut hvordan man skal løse den.

Jeg tror det kommer mer an på dine evner enn det gjør utdannelsen du velger. Rådet mitt er å studere det du brenner for. Du klarer ikke en "siving" i et felt hvis ikke er virkelig interessert. Hvis du er interessert i penger så er det åpenbare valget økonomi. Studerer du finansiell matematikk så er du garantert en godt betalende jobb hvis du er flink, med en praktisk talt ubegrenset øvre lønn hvis du er god nok, se Warren Buffet som eksempel.

Jeg gjorde et litteratursøk of ble overrasket over hvor lite som ligger ute. Et søk på mpemba effect på google scholar gir bare 504 resultater! Søker du for eksempel på carbon nanotube får du 282.000 resultater. Jeg samlet noen relevante artikler og boken Atkins Physical Chemistry, som jeg sender deg. Det er den første boken man bruker i termodynamikk på universitetet. Den forklarer frysepunkt nedsettelse, løselighet av salter i vann, fasediagrammer, termodynamikkens lover osv. Det er en god start, ettersom du må lære litt mer om termodynamikk, men ikke fryktelig mye. Prøv å få en oversikt over hva du tror du må lese deg opp på. Ikke gap over for mye og hold deg til det som er relevant.

Når det gjelder å gjenskape forsøket så husk å ha reprodusible forhold og termometer. Kanskje noe slikt http://www.bryggselv...50-300c-m-alarm, eller noe slikt http://www.amazon.co...49640190&sr=1-3.

Tror også det ligger noen youtube filmer av forsøket ute. Du burde gjøre som du har gjort i alle kjemi og fysikk forsøk. Sette opp hypotese, formål, eksperimentel del, resultater, diskusjon (med feilkilder) og konklusjon i forsøkene dine. Derfor husk å notere ned hva du gjør. På den måten kan du sammenligne hva du har gjort med andres forsøk å evt finne ut hva du har gjort feil og om hva du har gjort og målt er riktig. Renheten av vannet ditt er nok ekstremt viktig og du burde få tak i deionisert vann og rene salter. Hvis du bruker feks farris eller iskrem så må du være forsiktig med alderen, om det er samme flaske, osv.

Hvis du får noen resultater prøv å gjøre noen beregninger og beskriv det med teori. Tenk tilbake til termodynamikk i 3fy/2fy som en start.

Husk av sette av tid til prosjektet, og lag en struktur med formål til hva du ønsker å oppnå. Det kan virke som et enkelt prosjekt, men skal det bli bra så må du ta deg tid og gjøre skikkelige forsøk. Prøv å lag en historie med en rød tråd. Ikke bli skremt av formlene og beskrivelsen i artiklene jeg har sendt deg, noe er nok for komplisert, prøv da heller å få en oversikt og generell forståelse.

Det der med mpemba effect er eit veldig bra forslag, forskning på vatn som er svært enkel. Ein kunne også gjort noke teoretisk kanksje rekna på noke innen astrofysikk ol.

 

 

http://en.wikipedia....i/Mpemba_effect

Lager du dine egne forsøk, hvor du påviser Mpemba effect, og kanskje prøver med førskjellige salt løsninger og muligens surfaktanter, fra forskjellige start temperaturer. Så tror jeg du har et veldig godt prosjekt. For det første er det ikke så mye kjent om Mpemba effect, i tillegg så kommer dommerne til å bli imponert over: 1. Fenomenet i seg selv. 2. At du gjorde forsøkt som opplyser og bekrefter denne effekten. 3. Du har gode muligheter til å komme meg egne tanker som viser at du er en ung forsker.

Jeg kan skaffe relevant litteratur, dvs tidligere forskning, hvis du ønsker det.

Les teksten i boka. Forstår du det ikke, så gå lengre tilbake. Iverste fall tilbake til starten av boka. Funker alltid for meg, uansett vanskelighetsgrad.

Så litt på prosjekter fra tidligere år og jeg må si det er et ekstremt høyt nivå. Ta for eksempel denne oppgaven skrevet av en 19 år gammel gutt. Jeg har tatt både fysikk 1 og fysikk 2 på vgs, men jeg forstod lite av det som stod i rapporten. Hvordan i heksikke kan en på 19 år få til noe slikt? Mind blown

Tok en titt på det og han har enten fått masse hjelp, eller så har han tatt universitetsfag på vgs. Nivået er latterlig høyt, snakker om 2 eller 3 år bachelor i materialteknologi. Men for å være med i unge forskere trenger man nødvendingvis ikke å lage så kompliserte rapporter. Det handler mer om å lage noe i forsker ånden og vise at man selv har tenkt på noe. Jeg tror uansett man trenger noen mentorer eller fagpersoner man kan få hjelp og råd fra. Skal man gjøre noe innenfor fysikk eller kjemi burde det være enkle forsøk som gir ny informasjon. Som for eksempel mbemba effect. Når det gjelder forsøk med high tech utstyr, hvis du har en forsøk du ønsker å gjøre som for eksempel krever AFM eller SEM, så ville jeg anbefalt å lage et proposal som beskriver hva du ønsker å gjøre og hvorfor. For så å ta kontakt med universitetet. De er veldig interressert i rekruttering og kunne sikkert ordnet noe.

Hvis man tenker seg en datamaskin med nok datakraft til å simulere interaksjoner av alle cellene i en menneske hjerne, så vil det tilsvare en digital kopi av en hjerne og derfor oppføre seg som en. Da med alle følelser osv. Praktisk sett så trenger man kunnskapen om hjernen og datakraften, som gjør dette vanskelig, men teoretisk sett så er svaret på spørsmålet enkelt: man kan ikke skille mellom ekte og kunstig intelligens. Grunnen er at kunstig er en definisjon mennesket har laget, og som i denne diskusjonen handler om valg av substrat. Hvis man hadde syntetisert en kopi av DNA til et mennesket og laget en "kunstig" klone fra celler syntetisert in-vitro celler, er det da et kunstig mennesket, med kunstig intelligens?

Hvis spørsmålet er kan man skille mellom menneskelig intelligens og intelligens ikke basert på menneske hjernen, så kan vi begynne å diskutere...