.Marcus

Nå er det jo tydeligvis ikke alle som vet at kullsyre og karbondioksid er det samme, og kullsyre er mer allmennkjent. I tillegg er det lettere og si kullsyre.

Kullsyre er et foreldet trivialnavn for karbonsyre, ikke karbondioksid. Nå har jeg hatt kjemi både på VGS- og universitetsnivå, og har enda ikke hørt karbondioksid blitt omtalt som karbonsyre i hverken forelesninger, tidsskrifter eller lærebøker.

På norsk Wikipedia står det forøvrig at karbondioksid feilaktig ofte blir kalt kullsyre.

Red.: Leif

Snedig spørsmål: Hvorfor kalles karbondioksid for det foreldede navnet kullsyre så snart det er snakk om leskedrikker? Hvorfor ikke bruke det moderne navnet?

Mener det er fordi det dannes karbonsyre (evt. kullsyre, H₂CO₃) når du metter en væske med karbondioksid.

Kanskje du skal lese neste avsnitt også?

Nå er ikke det akkurat en problemstilling her i Norge.

Riktig bruk av kjemikalier kan kutte utslipp ganske drastisk.

Det stemmer det som Frankline sier - disse utslippene går under en stor paraply kalt punktutslipp, som vil si et fjøs, en silo, en lekk bensintank, slike ting.

I Newtonsk fysikk, ja. I relativistisk fysikk, nei.

Newtonsk brukes forøvrig ikke til å beskrive bevegelser over rundt 0,1c - her bruker man relativistisk fysikk.

Det at tyngdekraften avbøyer fotoner er et kjent fenomen, og det er denne sterke gravitasjonen som "fanger" lyset.

Appropo dette med lysetshadtighet..

 

HVORDAN I ALLE DAGER VET MAN AT MAN IKKE KAN BEVEGE SEG I LYSETS HASTIGHET?

 

Er det noen som har prøvd?

Man trenger en uendelig energikilde for å klare det, noe som ikke fins i universet som vi vet om.

Kort og greit umulig å få noe som ikke er masseløst opp i lysets hastighet, selv om du omdannet all kjent materie i universet til energi ihht masseenergiloven. Mener å huske det fra fysikktimen ihvertfall!

Bare hyggelig

Miljølære begynte som et skikkelig døllt fag på universitetet, men desto mer jeg satt meg inn i det, desto kjekkere ble det! Mye som henger sammen her i verden, og det er ganske artig å kunne litt ymse om miljøet, uten å få perspektivet til en fjompete NU aktivist

Blandt "ferske" former for solenergi finnes forøvrig soltårn (solar power tower) som beskrevet, og reflektorbaserte energiformer kalt "soltrau" (solar troughs).

For å si det slik - beveger du deg mot en lyskilde i tilnærmet lysets hastighet, går fortsatt lyset fra lyskilden forbi deg i lysets hastighet.

Lysets hastighet er konstant, men da relativ. Beveger du deg sammen med lyset går lyset forbi deg i C, men for en observatør på siden av dere går både du og lyset forbi observatøren i C, selv om du beveger langt på nær så raskt som lyset.

Hvis du kjører fra punkt A til punkt B i lysets hastighet, og en lyskilde lyser fra punkt A til punkt B, så vil lyset fortsatt fyke forbi deg i lysets hastighet.

I det skisserte tilfellet vil du kunne se på TV'en og se et helt normalt bilde.

Halveringstiden (en.: half-life) er tidsrommet hvor halvparten av atomene i et radioaktivt stoff har henfalt (en.: decayed).

Det som oftest forbindes med jordbruk er vel såkalt arealavrenning av kjemikalier som blir brukt for å holde insekter o.l. borte fra avlingen.

Disse kjemikaliene er ofte skadelige, og renner bort fra åkeren når det regner, og blir tatt med til vassdrag, som blir forurensede.

Søk "pesticides in agriculture" på google, og les litt rundt.

Jeg tipper han refererer til at naturlig rent silisium ikke finnes så mange forekomster av, siden det aller meste av silisium er bundet opp i oksider (kvarts) og andre silikater.

Det finnes dessuten metoder som har potensialet til å kunne fremstille wafere som kan brukes i solceller uten utslipp av CO2, les om dette her.

Red.: Den nevnte prosessen krever heller ikke mye energi, ref. post ovenfor.

Piruett på isen-effekten som det så populærvitenskapelig beskrives. Jeg tror også det kan være andre krefter involvert.

1. Steiner med stor avstand mellom seg vil i sitt eget koordinatsystem "føle" at de ikke beveger seg. Men når to steiner kolliderer, gjerne skjevt på hverandre, så er det enorme mekaniske krefter som utløses og vil skape et voldsomt spinn. Jo flere kollisjoner jo mer spinn det skapes i fragmentene og de sammensmeltede klumpene. Når det har dannet seg en hel klode så er det enorme mengder stillingsenergi som er utløst og blitt til både varme og spinn. Statistisk sett vil vel planetens spinn være ganske tilfeldig, normalfordelt om null spinn.

Husk at uten netto kraftmoment kan du ikke skape mer eller mindre spinn, det forholder seg konstant.

Ellers synes jeg du har gode poenger, jeg beskrev bare hvordan et legeme kan rotere om en egen akse uten påvirkning fra andre legemer (=sola).

Det vi begge kommer til å slite mer med er vel egentlig at Venus roterer motsatt av alle de andre planetene

Oppfølgningsspørsmål: Hva bestemmer farten på planetene (rundt seg sola) og hva bestemmer farten på planetene rundt seg selv (rotasjonshastighet)?

Når en planet dannes, roterer den i utgangspunktet ikke, helt til den blir truffet at meteoritter osv som gjør at den begynner å snurre?

 

There is no force that causes the planets to rotate. Most of the rotation comes about from the conservation of angular momentum. Angular momentum is given by L=m*w*r2 where m is the mass, w is the angular velocity in radians per second, and r is the radius of the circular motion. Due to conservation of angular momentum, if the radius of the orbit decreases, then its angular velocity must increase (as the mass is constant).

 

Dette spinnet (norsk for angular momentum) kommer fra selve dannelsen av planetene. Forestill deg en sky av steiner, med kjempestor utstrekning, hvis samlet rotasjonsretning er uniform, men rotasjonshastigheten er nesten lik null. Så klumper steinene seg opp ved hjelp av tyngdekraften. Massen blir sentrert, og treghetsmomentet avtar følgelig. Til slutt er hele skyen samlet i en veldig sentrert klump i forhold til den relative gigantiske utbredelsen til steinskyen. Treghetsmomentet er veldig mye mindre, nettopp fordi at massen er sentrert.

Spinnet L (tenk bevegelsesmengden til en rotasjonsbevegelse) er gitt ved rotasjonshastighet, ω og treghetsmoment I i denne formelen:

L=Iω

Vi ser at hvis I går mot null (treghetsmomentet avtar), må følgelig vinkelhastigheten/rotasjonshastigheten ω øke for å opprettholde et konstant spinn L, siden vi kan anta at friksjonskreftene som oppstår ute i rommet er tilnærmet lik null. Ingen andre krefter virker altså inn på systemet, slik at spinnet ikke kan endres.

Det som begynte som en stor sky med tilsynelatende ingen rotasjon har dermed blitt til et roterende kompakt legeme.

I Kjemi 1 handler alt om molbegrepet. Få kontroll på det, og alt blir trivielt, den enkleste bra karakteren din noensinne!

Det viktigste å rense før avløpsvannet blir sluppet ut igjen i vassdrag er:

• Miljøgifter
  
• Organisk avfall
  
• Næringssalter
  
• Sure gasser
  

Jeg kan skrive opp litt på hvert punkt, du skal vel ikke snakke i flere timer

Miljøgifter

Miljøgifter er kjemikalier som forårsaker store skader selv i meget små konsentrasjoner. Vi snakker om konsentrasjoner så lave at de måles i ppb (parts per billion) når det skal oppgis hvor dødelig stoffet er. Eksempler på miljøgifter er bly (Pb), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), kobber (Cu), fluor (F), polyklorerte bifenyler (PCB), og en spesiell gruppe hydrokarboner, PAH, polyaromatiske hydrokarboner.

Det er dessverre ikke så mye vi kan gjøre for å rense vannet mot slike stoffer. Man kan felle ut et bunnfall ved hjelp av salter, slik at det dannes tungtløselige forbindelser som synker til bunns i sedimenteringsbassenger, men dette er forbundet med til dels store kostnader. Det beste er derfor å minimere punktkilder og arealavrenning, minske mengden miljøgifter i bruk i produksjon (effektivisering), eller utvikle nye stoffer som gjør samme nytten uten forurensningen .

Miljøgifter kan imitere hormoner, skade genetisk materiale (DNA), skade enzymer i kroppen, føre til allergier, sterilitet (alle har vel hørt om de sterile isbjørnene på Arktis!) osv. Det er viktig å begrense disse utslippene mest mulig!

Organisk avfall

Hvis avløpsvannet går rett ut i vassdrag blir ofte store mengder organisk avfall også sluppet ut sammen med avløpsvannet. Det som gjelder for dette avfallet er at det brytes ned ved under forbruk av oksygen. I denne prosessen blir oksygen og organisk avfall omdannet til karbondioksid og vann. Blir organisk avfall sluppet ut i en innsjø får vi en potensiell "bombe" for økosystemet i vannet, spesielt om vannet også slipper ut næringssalter.

Vanligvis blir organisk avfall skilt ut i store siler og sedimentasjonsbasseng (fyller opp et basseng med avløpsvann, venter til "dritten legger seg" og skufler dette opp). Du kan også føre avløpsvannet gjennom bakteriestasjoner som spiser opp det aller meste.

Næringssalter

Næringssalter er forbindelser som inneholder nitrogen og fosfor. Fosfor finner man som oftest bundet i et fosfation (PO₄^3-), mens nitrogen finner man i nitrat (NO₃^-) og urea [(NH₂)₂CO] sånn rent utslippsmessig fra oss mennesker (oi, ammonium også, forresten, NH₄⁺).

Begge disse stoffene er såkalte "begrensende faktorer" hvis det er for lite av en av dem. Det betyr at f.eks. algeoppblomstring er avhengig av tre stoffer - karbon ©, fosfor (P) og nitrogen (N). Det er som regel plenty av karbon i vassdrag, bundet i vannet (og tilført hver gang det regner, regn er surt fordi vann reagerer i to trinn med luftbåren karbondioksid og danner karbonat (CO₃^2-). Tilfører du fosfor og/eller nitrogen, tillater du vassdraget til å blomstre. Dette kalles "eutrofiering" (eutrof betyr næringsrik).

Når algene oppblomstrer betyr dette at komposteringen av det organiske avfallet i avløpsvannet begynner for fullt om natten når sollyset ikke tillater fotosyntesen. Om dagen vil algene omdanne karbondioksid til oksygen, slik at vannet blir oksygenrikt - men om natten vil dette reverseres. Algene forbruker da oksygen for å holde livsprosessene i gang. Dette fører til såkalt oksygensvikt. Det forbrukes mye mer oksygen igjennom natten enn det som er tilstede, og det er selvfølgelig de som bruker mest oksygen som dør først. Det vil si at om morgenen så er fiskebestanden borte - i verste fall

Det som kan skje som konsekvens av dette er at oksygenet forsvinner fra de nedre lagene i vassdraget, slik at det vannet som er nær bunnen blir svært oksygenfattig. Når organisk avfall siver til bunns, og det ikke er oksygen tilstede, vil det bli løst ut giftige, sure gasser, som hydrogensulfid og ammoniakk, men også nitrogengass og metan (sistnevnte er lett antennelig!). Disse gassene legger seg i bunnslammet, og gjør det ulevelig for fisk og andre organismer.

Når pH i vassdraget senkes vil også tungtløselige forbindelser med jern(III)fosfat (FePO₄^3-) løses ut i vannet. Den begrensende faktoren blir tilført på ny, og enda mer alger kan blomstre opp. Til slutt er vassdraget (som oftest innsjøen i disse tilfeller) selvforsynt med næringsstoffer (er "selv-eutrof") og blir et sumpområde.

Næringssalter blir som oftest felt ut ved hjelp av aluminium, som danner en forbindelse med fosfationer. Nitrogen er verre å fjerne, siden de aller fleste salter som nitrat inngår i er lettløselige, og vil ikke danne et bunnfall. Løsningen her er å slippe ut så lite som mulig

Sure gasser

Sure gasser senker pH i vassdraget, og dette fører selvsagt til problemer! Et konkret eksempel er at løseligheten til salter øker i surt vann, slik at metaller som aluminium (Al) blir løst opp i ioneform. Rundt gjellene til fisk er det heller basisk, slik at når fisken svømmer igjennom vann så dannes det et bunnfall av metaller (f.eks. Al) på gjellene, og hindrer rett og slett fisken i å puste!

En enkel løsning til problemet er å kalke vassdrag, da som oftest med et lett løselig kalsiumkarbonat (CaCO₃) som stabiliserer pH (surhetsgrad) i vannet, samtidig som det er en buffer for pH (at det vil opprettholde ca. samme pH selv om det kommer flere sure utslipp).

Det var et kort sammendrag over det viktigste

Lykke til!

Et par ræva bilder av ML her.

Mini takler jeg ikke, foretrekker biler som tåler kollisjon med noe annet enn fluer i 10 km/t

Men fra spøk til revolver, interiøret i en Mini forbinder jeg ikke med den kvalitetsfølelsen jeg er ute etter. Jeg synes det fort blir ganske glorete, og jeg skal tross alt være komfortabel i førerposisjon!

Kjøper ikke bil for å bli lagt merke til, men fordi jeg har lyst på en behagelig kjøreopplevelse. Minien er alt for go-kart, kjempegøy på bane, men til langturer ser jeg fort at det blir uutholdelig. Så er det vel også vanskelig å få tak i en sprek dieselmotor i disse.

RWD vs. FWD er således et viktig argument egentlig. Bakhjulstrekk sørger for en mye snillere svingradius på 1-serien, og det er mye kjekkere på vinterføre! Kommer selvsagt ikke frem overalt, når som helst, på vinterstid - men er det såpass glatt er jeg uansett tjent med å la bilen stå.

Har du vurdert Golf GT?

Har vurdert GT'en ja, men jeg finner meg ikke helt til rette i interøret. A3 og 1-serie er biler jeg har satt meg inn i og virkelig følt meg "velkommen" kan du si!

Ellers bør det vel påpekes generelt i trådens sammenheng at bilens utseende ikke spiller noen rolle - dog interiøret er kjekt å få meninger om. Det handler altså om kvalitetsfølelse og kjøreglede i all hovedsak

Angående servicekostnader, så tenker jeg å stikke over svenskegrensa for å få den biten gjort. Både Audi og BMW krever latterlige priser på både deler og arbeidstimer.

Takker for innspill i tråden så langt, håper flere har ting å dele!

Hei,

Jeg tenkte jeg skulle kjøpe bil til sommeren, og i den anledning begynner jeg tidlig, slik at siklefaktoren når jeg først går til anskaffelse av bilen blir høyest mulig.

Jeg har sett meg ut to modeller, som sikkert ble gjennomskuet allerede i overskriften. Felles for begge er at de er driftssikre, fåes med spreke dieselmotorer og manuell giring, samtidig som de begge er ganske lekre i mine øyne.

Før jeg får prøvekjørt og synset selv tenkte jeg det kunne være interessant å høre om noen av forumtraverne har personlig erfaring med begge disse modellene. De som er interessante for meg er:

• BMW 118D (pre-facelift)/120D
  
• Audi A3 2.0TDI
  

Har du erfaring med to eller flere ville jeg satt pris på om du knotet ned det inntrykket du fikk. Har du kjørt den senere versjonen av 118D (ny mid-07) er det litt mindre relevant, i og med at motoren fikk mere gamp i samme slengen. Har du sammenligningsgrunnlag mellom 118D og 120D er dette også interessant.

Hvordan var BMW og Audi i forhold til hverandre? Hvilken bil hadde mest fokus på sjåføren? Hvilken bil føltes mer "som hjemme"?

mvh,

Marcus

Snip

 

Anbefales! Jeg fikk velge klokke til 18-års dagen som gave fra min far, angrer ikke ett eneste sekund på at jeg valgte Marine Original!

Det var vel en helt ok gave for å si det mildt

Midt i blinken! Ville ha en helt enkel, stilren klokke. De fleste stusser på at den må trekkes opp hver dag (for å gå mest mulig jevnt visstnok), men det er jo minst halve kosen og vel så det!

Nei, har bare lovord å komme med. I tillegg er jo drivverket rimelig kurant å jobbe med for en reparatør, så det er ikke slik at man må sende tilbake til tyskland for å få den fiksen om det skulle skje noe. Min var inne på Askeland etter at jeg klarte å miste den i gulvet og den stoppet, men tok ikke lange tiden før jeg fikk den igjen. Da var klokken i tillegg polert litt, siden reparatøren hadde masse tid til overs etter uret var hamret forsiktig på plass!

Shell ved Mariero har vel sånn stor henger med tak, ganske volumiøse av seg mener jeg på! Pris aner jeg ikke noe som helst om dessverre

Har lyst på den øverste klokken, men jeg har ikke råd til den. Den nederste er et billig alternativt. Ok, eller blasfemisk?

Jeg SKAL ha stowaen en gang, men det får bli når jeg får skikkelig inntekt.

Anbefales! Jeg fikk velge klokke til 18-års dagen som gave fra min far, angrer ikke ett eneste sekund på at jeg valgte Marine Original!