.Marcus

Har kjørt dieselvarianter fra Audi, Benz, Mitsubishi og BMW. Henholdsvis en '10 A3 1.6 TDI, '01 W203 220 CDI, Grandis med "170 hester" og min egen '07 118D.

Det er stor forskjell på dieselmotorer. VAG er veldig rykk og napp, med et ganske trangt register hvor ting skjer. Det samme var det med traktormotoren i Grandis, og det er like tendenser i min fars Mercedes. BMW'en min derimot, føles mye mer som en bensinmotor. Den drar over et større register enn det som er normalt for dieselmotorer, knegger ikke så mye siden de lages med lavere toleranser som hindrer stempelbank, bruker nada diesel og er responsive.

Ser noen mener de må gire mye med diesel, det er meg helt ukjent. Med unntak av noen få motorveier her i landet med fartsgrense 100 km/t holder det på samtlige andre veier i landet å komme opp i ønsket fart i 2. gir, og så velge korrekt gir for farten - akkurat som man gjør med en bensinmotor. 1. gir trenger jeg nesten ikke bruke engang, da det er moment nok i motoren til å dra fra stillestående i 2. gir.

Resultatet av dette er at om man virkelig ønsker det, kan man stort sett kjøre over alt i Norges rike og aldri skifte gir.

At man må gire så mye mer med en dieselmotor er etter min efaring det reneste tøv. Skal man være i et optimalt "power band" må man gire forholdsvis mye uavhengig av om det er en diesel- eller bensinmotor under panseret.

Forøvrig ligger jeg på 0.71 l/mil med tung høyrefot etter vintersesongen, går som regel 3 uker mellom hver tank, så jeg er ganske fornøyd med det egentlig. På langtur kommer jeg helt ned i 0.38 om jeg er skikkelig gnien.

Siden vi vet at universet ekspanderer, og at det følger en slags bollemodell ( ifølge noen teorier hvertfall), hva er det som forhindrer oss fra å regne ut hvor universets sentrum er?

 

Altså, hvis bollemodellen er noenlunde riktig, vil jo avstanden mellom jorden og f.eks en stjerne i de ytterste lagene av universet, øke mer enn avstanden mellom jorden og f.eks en stjerne som også ligger i Melkeveien.

 

Kan vi ikke da sette opp et regnestykke som vil gi oss utgangspunktet til disse bevegelsene? Når vi vet at tross alt vil jo universet ha samme startpunkt, bare vi går langt nok tilbake i tid?

Vi må huske på at det ikke er masse som ekspanderes, men rommet massen ligger i som undergår ekspansjon.

"Rosinbollemodellen" er vel mer deskriptiv - avstanden mellom rosinene øker ettersom deigen heves, men rosinene endrer ikke størrelse. Det blir derfor vanskelig å finne et sentrum av universet ved å kjøre en tilsynelatende enkel time-lapse i revers.

Clas selger sånt for lommerusk om du ikke finner.

Da har du jo funnet en god løsning på problemet ditt!

LAN er alltid mer gøy med musikk. Selv pleier jeg å flytte opp TV-anlegget til spisebordet når det samles til svettnerding her i heimen. Kobler for enkelhets skyld anlegget til en iPod, så er det god gang!

At subben spiller er vel ikke den eventuelle problemstillingen

Jeg har opplevd at noen forsterkere kobler ut sitt eget effekttrinn ved bruk av minijack-utgangen. Hvis du har vanlige høyttalere som blir drevet av forsterkeren i tillegg til subwooferen som tapper signalet fra denne minijack-utgangen KAN det hende at forsterkeren slutter å spille selv.

Dette som en mekanisme for å hindre at høyttalerne spiller samtidig som du f.eks. hører på musikken gjennom headsett via minijackutgangen. Ikke alle forsterkere har det, men det ville være dumt om du kjøpte denne høyttalerpakken for å bruke subwooferen, men så vil ikke resten av anlegget gi lyd ifra seg!

Men samtidig vil det Logitech-settet funke fjell på et LAN om det ikke er andre alternativer!

Forøvrig en artig løsning å bruke minijack på forsterkeren som pre-out til sub, man må bare forvisse seg både én og to ganger at forsterkeren ikke kutter signalet til effekttrinnet om man benytter seg av jackutgangen. Såpass har man brent seg på før!

Er det noen som har peiling på hvor man kan oppdrive Klipsch RW-12D i en norsk butikk eller nettbutikk? Jeg trenger en til for å fullføre frontrekken min, og butikken jeg kjøpte fra sist (Bass Brothers) har den ikke lenger i sitt sortiment...

Disse er utgått i tråd med at Klipsch har lansert neste generasjon i Reference serien, som du sikkert har fått med deg. De er vel i ferd med å fikse nye subber i serien, men har ikke kommet med noe enda så vidt meg bekjent.

Du kan jo prøve å kontakte Audiocompaniet, som er den norske Klipsch-importøren, og forhøre deg om evt. restlager og tilgjengelighet.

Hva er forøvrig tema for kaféen for tiden? Jeg ruger på Sonus Faber Guarneri Homage, Mark Levinson No39 CD-Prosessor og Mark Levinson No27.5 effektforsterker. Kabler er også tilstede. Bruker en iMac som kilde og sender signalet både digitalt og trådløst via Airport Express til CD-prosessoren, som foruten å snurre sølvplater også har digitalinnganger og digitalstyrt attenuator. Denne mater effektforsterkeren direkte uten forforsterker imellom. Ikke så alt for mye dypbass selvfølgelig, men det frekvensbåndet som er tilstede overbeviser tilstrekkelig til at jeg ikke har investert i noen subwoofer enda.

Har ikke hatt så forferdelig mye utstyr, men kan jo nevne lillebror Sonus Faber Cremona Auditor og B&W 805N på høyttalersiden, samt Electrocompaniets integrerte forsterker ECi5 MK1 og toppmateren EMC-1Up på elektronikksiden.

Litt bilder skader vel heller ikke, men det får bli noen jeg fant på nett, lite å oppdrive her i gården! Høyttalerne har den lett gjenkjennelige Esotardiskanten (dog lett modifisert fra SF):

CD-prosessoren ser slik ut:

Det ble visstnok laget tro kopier av denne av ivrige DIY-ere. Frontplaten var den desidert dyreste delen, i følge dem. Slissen på høyre side er skuffen, som er én åttendedels tomme tykk. Men den kommer nok ikke til å knekke med det første, for den er ikke av plast! DAC'en i denne enheten fra '96 har to DAC-chips per kanal, som jobber i motfase med et balansert signal slik at fragmenter som induseres av hver DAC chip kanselleres automatisk.

Effektforsterkeren veier rundt 40 kilo, og har to 729 VA trafoer, én til hver kanal. Transistorene ligger på utsdiden av chassiset, i de karakteristiske kjøleribbene:

2 håndtak både fremme og bak på enheten gjør det litt enklere å flytte på den, men jeg anbefaler ingen å bære rundt på den alene! På tross av soft-start kretsen drar den glatt med seg en 13-amp rask sikring alene. Oppgitt effekt er noe konservative 100 watt per kanal.

I TV-kroken har jeg satt opp et lite koseanlegg, med Klipsch RB-61 MK1, en gammel NAD 3020i med phonotrinn og en Rega RP1 platespiller. Det svinger overraskende godt, som testament til at man ikke trenger å pøse ut masse gryn for å få rockefot, og det ligger klar en Linn LK100 effektforsterker til når jeg får gang på planene om å lage et hyllesystem slik at jeg får plass til alt. Selv om jeg ikke har et multikanalsoppsett er det gøy med film og spill på Klipsch.

Anbefaler Clas sine høyttalerkabler, men gjerne kjøp RKUB-varianten i stedet for den med gjennomsiktig isolasjon. RKUB er vesentlig snillere å avisolere! 2.5 kvmm bør være nok, men jeg bruker alltid 4.0 kvmm - selv om det således er det reneste tøv unntatt på lange strekk.

Det kan også være mulig at sandsteinen er eldst.

Man har to mulige scenario i mitt hode, og disse avhenger av tektonisk aktivitet etter deposisjon. Du får unnskylde litt manglende norsk nomenklatur, da våre geologiprofessorer snakket engelsk.

Så lenge man ikke vet om bergarten er volcanic eller plutonic er det vanskelig å komme til en hard konklusjon. Hvis det er snakk om de tre øverste lagene i sekvensen vil jeg tørre påstå at kalksteinen er yngst, til tross for at den ligger underst. Magmatiske bergarter (igneous rock) er enten intrusive (presser seg oppover fra underliggende magmakammer) eller vulkaniske (fra lavastrømmer etter vulkanutrbrudd f.eks.). Den tilsynelatende logiske sekvensen " topp -> bunn // yngst -> eldst " er ikke nødvendigvis alltid sann, med tanke på tektonisk aktivitet som kan flippe rundt hele sekvenser.

Det mest naturlige i dette tilfellet synes jeg det er logisk å trekke en slutning om at sandsteinen ble avsatt først (eldst), etterfulgt av et vulkanutbrudd, hvor noe av lavaen holder seg ovenpå sandsteinen, og noe fragmenteres inni sandsteinslaget (midten). Kalksteinen blir avsatt etter den magmatiske bergarten har satt seg, og danner et nytt sedimentært lag. Så flippes alt opp-ned på grunn av nevnte tektoniske aktivitet, slik at man får sandsteinen med fragmenter av magmatisk bergart øverst i sekvensen.

Det andre mulige scenariet innebærer en såkalt igneous intrusion, eller at magma presser seg opp fra underliggende magmakammer, og inn i sandsteinen. Dette synes jeg ikke er like sannsynlig som scenariet over, da den magmatiske bergarten og kalksteinen tilsynelatende ikke har blandet seg. Det er også vanskeligere å reversere sekvensenes posisjon med ytterligere sedimentære lag over seg igjen. Intrusions kommer sjelden helt opp til overflaten.

Red.: Hvis det er kalkstein, men ikke marmor er ihvertfall svaret åpenbart. Kalkstein blir nemlig til marmor under metamorfe omstendigheter, som for eksempel voldsom oppvarming. Tatt i betraktning at lava gjerne holder en temperatur rundt 1000 grader i snitt er det definitivt grunn til å hevde at kalksteinen kom til sist hvis det ikke er tegn på metamorfose i kalksteinen. Dette altså på tross av at kalksteinen ligger underst i sekvensen.

Enig, enig, men problemet er å regne på 207.2 uten kalkulator. Hjelp?

Du regner grovt.

Si vi tillater oss følgende forenkling 207.2 ≈ 200 gram. Siden vi går litt ned på vekten kan vi også runde ned antall atomer. 6.02*10^(23) ≈ 6*10^(23) .

Vi finner en passende koeffisient for å finne ut antall atomer i én kilo: 1 kg / 200g = 5

Og kombinerer herligheten => (6*5)*10^(23) = 30*10^(23) = 3*10^(24)

Tilgi meg for å ikke skrive i Latex, orker ikke fikle!

Diftonger.

Da var det godt jeg spurte!

Takk for hjelpen :-)

Beklager hvis dette er besvart fra før, men jeg kunne ikke finne noe.

Min playstation fikk problemer med drevet, jeg tipper det er motoren i drevet som spinner platene som har tatt kvelden, og derfor har jeg levert den inn til reparasjon. Jeg har selvsagt tatt backup av filene inn på en ekstern disk.

Jeg har fått mulighet til å låne en PS3 av en bekjent som ikke bruker den så mye.

Det jeg lurer på er om jeg kan låne PS3'en, opprette en ny brukerprofil, og bruke restore backup-funksjonen til å opprette kontoen på nytt? Altså uten at dette går ut over den eksisterende brukerprofilen.

Hvis dette går - kan jeg da ta backup av brukerprofilen min igjen når min nye PS3 ankommer, på en slik måte at brukeren som var på maskinen fra før er uendret?

Takker for hjelp :-)

Utrolig kult, Ulrik! Helgromt leketøy du har fått deg!

Gjennomsnittskarakteren blir regnet ut på grunnlag av alle karakterene på vitnemålet, både standpunkt- og eksamenskarakterer. Summen av karakterene deles på antall karakterer. Gjennomsnittskarakteren multipliseres med 10 og gir karakterpoeng.

Ref: http://www.samordnaopptak.no/info/poengberegning/3-aarig-vgs/

 

Det er med andre ord riktig som Prorsum sier. Mener også at der var slik før at gjennomsnittet for eksamen og standpunkt ble tellende. Lurer på hvorfor de evt. gikk bort i fra det. Det virker jo absolutt mer rettferdig.

Det blir marginale forskjeller i konkurransepoeng mellom de to prosedyrene.

Si du har følgende karakterer i vilkårlige 10 fag: 2, 3, 3, 4, 4, 4, 5, 5, 5, 6 - samt en eksamen i det ene 4'erfaget som du fikk 5 på.

Snittkarakter når eksamenskarakteren står alene blir 4.18, når standpunkt og eksamen blir slått sammen til én tellende karakter blir snittet 4.15. I dette tilfellet er det nok høyst sannsynlig at du hadde komt inn på de akkurat de samme linjene med begge karaktersnittene.

Ellers er jeg uenig i at det er mer rettferdig å slå sammen eksamen og standpunkt til én sluttkarakter.

Red.: En firer for mye!

Dobbelpost, beklager!

Heeeelgrom bil, men er usikker på driftssikkerhet til Alfa - eventuelt verkstedkostnader om noe skulle gå galt!

Crackhora i bakgrunnen er hot?

Regner med at du bor der"ingen kunne tru at nokon kunne bu", for prøv å lek deg med en bil i Stavanger. Førerkortet forsvinner på 2sek.

Egentlig ikke.

Red.: Ser også at du er tilhenger av automatgir, mulig du er veldig glad i passiviserende kjøring?

Hehe, har jobbet og blir sponset litt!

 

Er igrunn ikke villig til å ha så gammle biler.

Og ser helst på å kjøpe biler som er 1998 modeller og oppover, (skyline er da unntak)og ser helst at de er kjørt mindre enn 130 000 km !

 

men Takk!

 

Ja, men da blir jo saken en annen

 

Interreset i noe sånt kanskje?

 

http://www.finn.no/finn/car/used/object?finnkode=13183126

 

 

 

Kjøper den der nå jeg! Hvis du er villig til å betale 255 000 kr i engangsavgift for registreringen

Er nå en ganske saftig engangsavgift på Evoen du linket også da!

Nå har jeg ikke vært oppe til Fysikk 2 skriftlig eksamen, men jeg hadde mekanikk sist semester, og har alltid likt fysikk.

Det jeg ville gjort er å se igjennom hele pensum, og "krysse av" der du har kontroll. Har du kontroll på et helt kapittel er det ingen grunn til å gjøre noe annet enn å se på oppgaver du allerede har gjort i forbindelse med kapittelet, slik at du får repetert det du allerede kan relativt raskt.

Så kan du begynne å jobbe deg igjennom resten av pensum, kryss av etter hvert som du blir ferdig med kapitler og delkapitler. Les først teorien, forstå teorien, og gjør et par oppgaver for å bekrefte forståelsen din, eventuelt for å forstå det bedre. Fysikk handler for min del om å kunne ta et konsept fra én oppgave, og bruke det om igjen i en annen - og forståelsen er nøkkelen.

I del 1 får du som regel relativt enkle oppgaver. Det er nok til denne delen det blir vanskeligst å lese til etter mine erfaringer med VGS. Rett som det er får du spørsmål med liten skrift, selv om du fint kan få en eksamen som utelater de aller ekleste spørsmålene! Nøkkelen er forståelse og repetisjon, heng kunnskapen din opp på knagger, se sammenhenger. Slik blir det lettere å huske ting, for eksempel ved assosiasjoner. Leser du at farten er konstant assosierer du opp med at det ikke er akselerasjon med i bildet, slik vet du at kreftene er like store eller at det ikke er noen krefter inni bildet - slik ruller snøballen og du husker mer og mer etter hvert.

Del 2 får du tyngre regneoppgaver, garantert sammensatte for å gjøre vondt verre. Her må du huske på å være flink å tegne opp eventuelle systemer slik at du har full oversikt, og enkelt kan plukke ut de tallene du trenger for å løse oppgaven. Ha de enkle tingene i bakhodet hele veien slik at du ikke kaster bort tid ved å tenke på ting du bør kunne med en gang. For å finne snitthastighet trenger du tid og distanse, eventuelt kan du bruke at momentan hastighet er strekning derivert på tid, eller akselerasjon integrert over tid. Vær løsningsorientert, tenk nøye igjennom oppgaven og dobbelsjekk at du ikke trykker feil på kalkulatoren.

Husk også på at hvis en kloss på skråplan beveger seg i tre ganger lysfart, har du nok gjort en feil et eller annet sted, ellers er det på tide å regne relativistisk. Drøft raskt med deg selv om svaret du har fått virker logisk! Skal du finne akselerasjonen til et objekt som går mot stillestående bør nesten verdien din være negativ relativ hastigheten til objektet. Er du fullt klar over at svaret ditt virker helt banalt skriver du det ned på eksamen. Det trekker ikke ned å skrive at du er sikker på at det er en feil i regningen din siden svaret ditt virker ulogisk - men at du ikke har tid til å finne ut eksakt hvor det er feil.

Så, jobb igjennom pensum, repeter, se over oppgaver, se på prøvene du har hatt, se på løsningsforslag, se hvordan andre løser oppgaven og se sammenhenger. Fysikk er null problem når du forstår hva som skjer, og hvordan ting virker!

Helt rett som Effectiv sier.

Eneste som fikser problemet på lang sikt er hellakkering av bilen, i mitt tilfelle ville det nok kostet betraktelig mye mer å lakkere bilen enn det den var verdt i kroner og øre.

Anbefaler ikke rød bil om du ikke er veldig keen på rosa bil etter hvert. Min 323 ble nettopp rosa.

Knatrer dieselmotoren din, må du få dieselpumpen justert.

Jeg tror nok den tresylindrete 1,4TDI motoren jeg har er født med knatring og vibrasjoner. Jeg er klar over at det finnes adskillig bedre dieselmotorer der ute.

Helt klart, ikke alle er knatrefrie, og den lyden er fantastisk irriterende :-)

Blir litt tamt å hevde at en bensinmotor automatisk gir mer kjøreglede enn en dieselmotor, jeg har mang en gang hatt glede av å dra fra romperacere på svingete veier med et kickdown og å lime gasspedalen til gulvet, kjøreglede kommer an på hvilken BIL du kjører.

Man kan ikke sette likhetstegn mellom akselerasjonsevne og kjøreglede. Nå er det jo ikke noe galt i å mene at diesel og automatgear gir mest kjøreglede, for det blir en subjektiv vurdering. Mens sånne som meg foretrekker å gire selv, samtidig som jeg har mulighet til å trekke motoren mer ut på turtallet.

Trenger da ikke ha automatgir for å gire ned før du gir gass? Brukte kickdown som et lett fordøyelig begrep, ikke bokstavelig. Flott at du liker å dra motoren langt ut på turtall, men det gir fortsatt ikke et objektivt fortrinn på kjøreglede.

Som sagt, hvilken bil du kjører dikterer kjøreglede. Jeg mener det viktigste ikke er å ha enten bensin- eller dieselmotor, men følelsen av å ha nok krefter, og at bilen gjør som du selv vil. At du savner lyden av en rekkesekser på 7k omdreininger når du kjører en diesel er kanskje relevant i den sammenheng, men du sitter ikke å furter om du har 200 dieselhester under panseret heller.

Hehe, det er bare å begynne å spare.

 

Bmw 3 serie E46 fra 1998-2006 var jo ganske fine biler, men så skjedde det noe med 5 serie og 3 serie fra 2006. Uff de er så stygge med alt det ekstra kassoriet rundt og de fæle nesten firkanta rompene på 5 serien. Hva tenkte han med da han designa dem ? Ser rett og slett ut som de har satt på et ekstra kasosori av plast oppå det originale.

Du har vel kanskje ikke sett fronten på E36? Mer firkantet enn det blir det faktisk ikke.