pølsemaker

Det er min erfaring og "som den jevne bruker". Av og til er svarene diametralt feil og logis kortsluttede. Og det er ganske overraskende sett i forhold til alle lovnader. Av og til virker AI'en uegansjert og må dras i gang. Virker som den vil unngå visse forespørsler som krever litt ekstra energi. Virker som den vil bruke mest mulig av tiden din til vissvass. Fange deg til skjermen på emner og innhold som går i sirkel. Bruk hjernen til viktige ting. Se om AI kan komplementere. AI er åpenbart en vare man kan kjøpe med ulik kvalitet som alt annet.

Feminin/maskulin spenner over begge kjønn i ulik grad. Man må kanskje se på andre parametre for hvilke typer mennesker som velger seg det offentlige /politiker som karrierevei i dag. Har denne gruppen endret seg siste 50 årene? Er det andre intensiver for å være med å "styre landet" i dag?

Det var en veldig forenkling av venstresiden. Og så min forenkling; Du har et poeng, det er myke feminine verdier. De er også drevet av maskuline krefter med et feminint blikk på verden. Og ser ingentinge galt med det. Høyre- og venstresiden appellerer til ulike karakteristikker ved ulike kjønns natur. Men det må være en balanse mellom det maskuline og feminine. Kvinner påvirker våre liv og avgjørelser mer enn vi menn liker å inrømme. Vi menn kan følge kvinner langt, men det finnes grenser. Og vi ser nå flere, og ikke bare menn, begynner å stille spørsmål ved hvor vi er på vei. Alle partiene (untatt Rødt) kompromitterer rundt blandingsøkonomi, velferdsstat og markedsrammer. Og det har fungert godt i Norge. Vi veksler mellom mer eller mindre skatt, mer eller mindre privatisering, strengere eller mildere reguleringer. Vi har greid å balansere dette ganske greit. Balansepunktet har flyttet seg til venstre med økende velferd. Nå har vi kommet ut av balanse. Det meste har sklidd mot venstre ganske ubemerket i et lander de fleste har lite å klage på hva levestandard angår. Tegn som peker på at velferden kanskje ikke varer evig har bidratt til utvikling av et kraftig vakum på reel borgerlig høyreside. Og FRP klarer ikke fylle det pr nå. I retorikk er FRP "ekte" høyreside og borgerlige. I praksis har de ikke vært det. Jeg tror sirkelen rundt punktet der konsesus har samlet seg med årene er så til venstre, at alt som er ekte borgerlig og konservativt fremstår ekstremistisk og høyreradikalt. Jeg sier ikke at det er galt å være ekte borgerlig, altså som definisjonen i SNL, men prøver peke på at konsensus har flyttet seg og tidligere aksepterte "samfunnstrukturer" av mange i dag blir oppfattet som utdaterte. Jeg mener de borgerlige i dag er tungt sosialistiske. Og det har vært en del av den politiske evolusjonen mye forsterket av stigende velferd. Spørsmålet er om det er krefter i "ytre høyre" som kan ha noen realpolitisk innflytelse. Til nå er det null intellektuel kapasitet på den siden til å samle ideene deres til noe fornuftig de kan hegnes om, som kan samle slagkraft. I volum virker "høyre-vakumet" lite. Men nok til at vi kan få et midlertidig parti til høyre for FRP. Et parti FRP trolig vil spise opp. Det virkelig spennende er hvor det nye balansepunktet vil bli. Om det i hele tatt vil komme, eller merkes en endring etter valget, eller de neste tiårene.

Fluepapir fungerer! Med fare for å forkleine fluene.... Når de borgerlige partiene stjeler velgere fra Ap, så sier det ganske mye om hvor mildt borgerlige de borgerlige partiene er. Sosialborgerlige.

Interessant at du tolker min bekymring for god dialog som 'hybris' og en 'martyrrolle'. Det treffer kjernen i poenget;). Du stempler posisjonen min i stedet for å adressere poenget og bekrefter at en pedagogisk tilnærming er nødvendig. Takk for bekreftelsen.

Vi bruker pengene feil. Kompetansen og ressursene skyves opp i systemet. De havner ikke der de burde. Til behandling og ivaretagelse av de som trenger det. I Norge. Hva mener du er løsningen?

Rasisme er viktig å bekjempe. Men det hjelper ikke saken å jakte på rasisme og sparke etter alle man oppfatter som rasister. Nordmenn har i dag venner, kolleger, kjærester og ektefeller med innvandringsbakgrunn. De kan allievel være kritiske til innvandring. Og her kommer semantikken, skal man kunne si problematisk, men ikke kritisk? Det er her mye av kjernen til problemet ligger. Å oppdage bjelken i eget øye før man peker på alle andre. Bjelken i dette tilfellet er proppen som hindrer å se kompleksiteten i invandringsspørsmål og flerkultur. Og ikke minst se kompleksiteten i de gruppene som peker på problemstillingene som følger av innvandring. Det krever en mer kompleks tankegang å forstå problemstillingene. Å fike til de som ikke evner se dette med et rasismestempel er nedlatende. Man må faktisk ta på seg voksenrollen og være pedagog. Og det er vanskelig. Å bruke pannen tilsier at man må ofre noe. Ser sjelden grunn til å kalle noen rasist da det som regel kortslutter dialogen og samtalen går dønn limbisk.

Noen likhetstrekk, massedrapsmanne i Kongsberg presenterte seg som muslimsk konvertitt. Var også i politiets søkelys pga bekymringsmeldinger om radikalisering. Politiet gikk vekk fra teorien om radikalisering etter kritikk og press fra muslimske miljøer som rettmessig satte spørsmåltegn ved hvordan han kunne ha konvertert uten at noen kjente til det. Lang historikk med psykisk sykdom. Ble erklært utilregnelig. Utfallet i Kongsberg var påvirket av lav bemanning i politiet. Drapsmannen hadde dansk statsborgerskap.

Vokteren skriver: -Kulturkonflikter og mistenksomhet oppstår ikke av seg selv….. Jeg ser det ikke som et forsvar av gjerningen eller drapsmannen. Jeg ser det som et stikk til å gå i oss selv. I et politisk klima der invandringskritikk nærmest er likestilt med rasisme. Der kritisk blikk på noe som har med innvandring og innvandrere å gjøre fort blir en rasismediskusjon. Der alt som har med egen kultur, religion og nasjonalitet skal relativiseres og nærmest latterligjøres. Der blir det lite grobunn for å utrykke seg fritt uten å kjenne seg tygd og spyttet ut igjen. Det er som vi ønsker at rasistene skal blir enda mer rasister. Så har vi noe å hamre løs på enda hardere. Det er en dynamikk i samfunnsdebatten som påvirker "sårbare sinn" negativt. De tør ikke, eller makter ikke komme med sine synspunkter. De vet de får "juling" uansett. De vil bli herset med. Motstemmene blir en fiende. For et ungt sinn, spesielt unge menn der tenkeboksen ikke er ferdig møblert, er nok dette utfordrende å håndtere. Hvordan man mentalt er utrustet spiller inn. Intelligens spiller inn. Legg til oppvekst i institusjon og mangel på faste rammer som venner, famile, skole, jobb ect. Meningsfylte aktiviteter. Tanker som du har ingenting, de får alt. Det er nok en ball som begynner rulle på et tidspunkt. Det er en kompleksitet her vi ikke makter ta innover oss eller bare overser. Det som har bygget seg opp i sinnet til denne personen har åpenbart ikke fått utløp noe sted. Eller konstruktiv motstand. Kanskje har han prøvd, kanskje ikke. Kanskje har han møtt motbør han ikke evner svare imot, uten å koke enda mer på innsiden. Trolig har han opplevelser vi ikke kjenner til. Evner vi å møte folk vi fundamentalt er uenige med på en verdig og ikke-latterligjørende måte? Personen som har begått denne handling er ikke mentalt frisk. Det er ikke normalt å stikke og skjære opp et annet menneske. Knapt når man er truet på livet. Vedkommende har noen kraftig forskrudde oppfatninger av verden når han ser det nødvendig å drepe noen på denne måten. Ruset, psykotisk eller begge deler? Fortid med rus psykiske problemer? Vi vet ikke om det er planlagt eller skjedd på impuls. Det må skje en endring i hvordan varsler og tiltak følges opp. Psykisk helse må komme tidlig inn i prosessen. Ikke etter problemene har eskalert. Vi forebygger ikke. Vi slukker branner. Vi har ikke et fungerende apparat for å forhindre slike forløp. Det virker mer som vi har et system som forsterker det. Vi møter invandrerkriminalitet med -trangboddhet og sårbar ungdom-. Hvordan møter vi mennesker i denne situasjonen? At de bare er sånn? Rasister er født rasister og konsekvensene skal være så brutale som mulig? Til syvende og sist er dette et tragisk eksempel på at vi ikke klarer ivareta de svakeste i samfunnet tilfresstillende, uansett slagside de har. Vi har både kompetanse og ressurser til å håndtere dette, om vi vil. Vi velger dessverre å prioritere annerledes. Vi velger bevvist å ikke bruke penger på dette. Gevinsten synes ikke være stor nok. For hva ville det kostet å forebugge denne tragedien? Når alt koker ned til alt ligger det en kost-nytte analyse bak. Den er nok ikke så kynisk som jeg før det til å høres ut. Men desverre skal det nok mye til at denne hendelsen får noen innvirkning på budsjetter og prioriteringer i fremtiden.

Takk, der fikk vi debatten på rett spor igjen. Tror det du skriver er kjernen i problemet her. Vi griper ofte for sent inn overfor personer som viser tegn til potensielt alvorlige lidelser. -Det går som regel greit- er en tone som går igjen. Men det er som å kjøre uten sikkerhetsbelte. New public manangement er neppe det beste som har skjedd helsesektoren. Det er profitt foran sikkerhet og verdighet.

Og hva er sjangsen for at denne hendelsen ikke drukner i en debatt om rasisme og privatisering? For det kan vel ikke ha noe med bemanning og prioriteringer i helsevesenet å gjøre? Ressurser til forebygging og ivaretakelse? Hvor mange fagpersonene er ansatt for å ta gode kvalifiserte beslutninger? Hvor mange deltidsansatte studenter og andre ufaglærte er på jobb for å dekke skift og spare penger for virksomheten? Hvordan gjør de risikovurderinger i denne institusjonen? Ganske utrolig at en kvinne med innvandrerbakgrunn ble satt alene på vakt for å passe på en mann med høyreekstreme holdninger. Styrkeforholdet her er jo åpenbart i disfavør kvinnen. Var det bare PST som var klar over holdningene hans? Hva slags institusjon var dette? Psykisk utviklingshemmede eller psykisk syke?

Det er så mange begrep, faktorer, tall, regnemåter osv dette kan vinkles på. For de fleste blir det for komplisert å forstå hva som faktisk presenteres. Og de som presentere er nok temmelig bevvist på dette. Ingen av sidene i grønnelobbyen eller oljelobbyen kan sies å være nøytrale. Sannheten ligger nok et sted i mellom. Overbevis om at olja kommer vi til å leve med i hvertfall et par tiår. De grønne alternativene kommer sakte men sikkert. Det som ikke lønner seg vil dø ut.

Ca hvor lang tid tar det før en vindmølle bare krever servicekostnader og leverer billig kraft? Verdens energibehov til alt som ikke er strøm, er så vidt jeg har fått med meg langt unna å kunne forsynes av solcellekraft og landbasert vindkraft. Det må i såfall komme en revolusjon i blant annet landbruket verden over. Tettheten av solcellekraft og landbasert vindkraft må mangetriples skal det monne. Det er vel bare atomkraftverk som kan gi oss et reelt grønt skifte ute for store naturinngrep.

Tåkelegging av faktorer, skylde på hverandre, klimaendringer og krig i Europa. Faktorene er så mange at vi får aldri noe godt svar som gir løsning.

I Kiruna flytter svenskene hele byen flere kilometer for å ta sette i gang gruvedrift. Det er besluttsomhet og handlekraft man ikke har sett i Norge på aldri så lenge. Det vil aldri kunne skje med dagens regjering. Som i lengre tid har avvist satsing på atomkraft fordi det er noe vi ikke har erfaring med. Tross forskningsreaktorer i Kjeller og Halden.