Fatninja

Og automatisk tap av statsborgerskap om man har dobbelt statsborgerskap. Gjerne med automatisk utvisning i tillegg. Og man bør kanskje vurdere om kvinner bør ut av ledende stillinger, spesielt i politiet og politikken. Man kan ikke drive på med destruktiv empati på bekostning av innfødt befolkning, dvs nordmenn og samer lenger om man skal ha et fungerende land.

Om du vil ha hjelp, les dette nøye: Hvis du vil ha det vondt og vil du at folk som orker å ha noe med det å gjøre skal tappes for energi og ha det vondt: Finn ting i livet ditt som du ikke har og vær bitter for det. Vær bitter på folk som du syns har gjort det urett. Hvis du vil ha det bra og du vil at folk som har med deg å gjøres skal fylles av energi og være glade, finn ting i livet å være takknemlig for. Tilgi alle og innse at livet ikke er lett for noen. Jo lenger jeg lever og jo fler mennesker jeg snakker med jo flere eksempler får jeg på at dette stemmer. Det offentlige stjerneeksemplet på dette er på Harry og Megan. De har alt de måtte ønske seg i livet og mer til. Likevel er de bitre og sure og laver livet surt for familien sin. Jeg kommer ikke på et like tydelig offentlig eksempel på det motsatte i farta, men enken til Charlie Kirk, comes to mind. Hun stod umiddelbart stod fram og tilga morderen av faren til barna hennes.

Her er et par løsningsforslag: Har du dobbelt statsborgerskap og begår grov kriminalitet eller er involvert i organisert kriminalitet, så bør du miste det norske statsborgerskapet ditt. Det er ingen menneskerett å ha flere statsborgerskap. Er du asylsøker og begår grov kriminalitet eller er involvert i organisert kriminalitet så bør asylsøknaden din automatisk avslåes. Asyl er ment for forfulgte politiske profilerte personer. Ikke for flyktninger og ikke for kriminelle.

Vi blir alltid indoktrinert. Bare se på hva som har vært på nyhetene de siste årene. Jeg vil heller at vi indoktrineres til å styrke nasjonen og forsvarsevnen, slik at vi har best mulig sjans til å slippe å bli indoktrinert av Russere.

Gjesp. Så fint for deg at du er tankeleser da. Nå har vi hatt årevis med kategorisering av mennesker, heller enn å feire og dyrke det fellesskapet vi har her i Norge igjennom for eksempel nasjonaldagen. Jeg tror det er bedre for evnen til Norge til å forsvare seg og projisere styrke ovenfor Russland om vi framover heller fokuserer på nasjonalt fellesskap og det som knytter oss sammen, heller enn det som skiller oss.

Da er spørsmålet om de vi har gitt mandat til å lede oss er bevisst dette selv? Det er som du sier helt essensielt at vi har ledere som kommuniserer tydelig. Jeg må helt ærlig innrømme at jeg har sett med både irritasjon og frustrasjon de siste par tiårene, den manglende viljen til å prioritere beredskap, både sivilt, særlig med tanke på mat, men også millitært. Nasjonalfølelse er blitt noe som har blitt uglesett til fordel for.... vel.. Jonas Gahr Støre gikk IKKE ut og gratulerte oss med dagen sist 17 mai. Barth Eide gikk aktivt ut og sa at han ikke feiret 17. mai fordi det var den internasjonale transedagen. Disse har de siste årene vært de fremste og synligste lederne våre. Vi trenger etter min mening mye mer fokus på ære, fellesskap, plikt og selvoppofring og langt mindre på selvrealisering og offermentalitet.

Takk for et grundig og svar. Det at du har den bakgrunnen du har gjør svaret særlig interessant synes jeg. Jeg tar tak i siste delen av innlegget ditt her: Det er mange ting vi har plikt til å gjøre i samfunnet vårt. Blant annet å betale skatt og avgifter. Det mange glemmer er at for at noen skal ha rett til noe, så må noen andre ha plikt. For at vi skal ha ytringsfrihet og nyte godt av grunnleggende menneskerettigheter (Dvs blant annet frihet fra russisk okkupasjon), så må andre ha plikt til å ofre liv og helse for å gjøre dette mulig. Jeg mener at samfunnet vårt har hatt et voldsomt fokus på rettigheter de siste årene, uten å ha fokus på de som faktisk har plikt til å gjøre disse rettighetene mulige.

Jeg beklager om det framstår som om jeg har en negativ tilnærming til forsvaret. Målet mitt er å få "kaffe latte" generasjonen til skjønne forsvar og krig er harde realiteter og ikke en "leirskole" for selvutvikling hvor man selv kan velge hva man er komfortabel med eller ikke.

Krig er hardt, vondt og vanskelig og folk kommer hjem i kister, eller med livsvarige fysiske og psykiske skader. Vi kan fort bli nødt til å tåle dette i tiden framover. Den norske befolkningen bør mentalt og fysisk forberedes på dette. Vi kan ikke regne med amerikanerne, så det er opp til oss som enkeltmennesker og som nasjon. Jeg husker etter Afganistans fall at det var en prominent SVer som uttalte at folket i Afganistan hadde ingen skyld eller eierskap i dette, for det var den Afganske ledelsens ansvar.

Jeg har vært i førstegangstjenesten og avtjent værneplikten. Det var tvang. Jeg mistet friheten min i et år og var for "all practical purposes" i fengsel et år fordi jeg er født som mann. Ordrenekt ble belønnet med bøter eller frihetsberøvelse i form av kakebu, som er en 3 kvadratmeter stor celle, hvor senga blir låst opp klokka 6 på morgenen og du har en stol, et lite bord og en bøk eventuelt å underholde deg med. Jeg ble presset til å utføre mange oppgaver jeg ikke var komfortable med. Hadde vi havnet i krig med Russland, ville befalet mitt satt meg i en posisjon hvor sjansen for at jeg ble skadet eller drept, var svært høy, dersom de mente dette er best for den overordnede strategiske situasjonen. De høyere opp ville ofret troppen min om de mente det var best for den overordnede strategiske situasjonen. Ikke at jeg sier at det var feil, men mange har et veldig naivt bilde av at det er stort rom for å "diskutere befalets beslutninger" og lignende.

Ok. Så du er ikke villig til å ofre liv og helse for deg selv eller din familie for Norge? Hva er det som gjør at du ikke syns Norge er verdt å forsvare?

Jeg spør deg her å nå.

Selv om man kanskje blir brukt i litt mer rafinerte taktikker og strategier enn å bli kanonfor, så er det faktisk noen som må være ved frontlinjen. Er du villig til å være i fronten Gavekort?

Jeg er ikke så interessert i å høre hypoteser rundt hva etiniske grupperinger vil gjøre eller ikke gjøre. Jeg er interessert i å høre hva enkeltpersoner her inne på forumet har å si om saken. Hva med deg? Er du villig til å risikere livet eller livslange skader for å forsvare Norge? Hva med barna dine? Er du villige til å ofre dem? Og hva er i såfall motivasjonen din eller hva er det som eventuelt gjør at du ikke har motivasjon?

Ingen regner med å dø i trafikken, akkurat på samme måte som ingen regner med å falle i dusjen, selv om mange blir skadet av at de faller i dursjen. Når Russland derimot står på trappene for å invadere landet ditt, så må man regne med å dø eller å få livslange helseutfordringer som følge av skader.