mellomkjøttet

Du lener deg på det faktum at Europa ikke egentlig har vist sine muskler i Ukraina. Det du glemmer er at Russland gjør det samme. Det er farlig å tro at Europa har masse kapasitet i bakhånd, mens Russland pøser alt de har inn i Ukraina. Begge deler er feil. Europa har mindre ekstrakapasitet enn det innsatsen i Ukraina skulle tilsi. Og Russland har mer restkapasitet enn det innsatsen i Ukraina skulle tilsi. Fjerner man to tredjedeler av NATO (USA). Hva står man igjen med da? USA står ikke bare for 2/3-deler. De står fro de absolutt viktigste delene. Uten USA har Europa tilnærmet ingen militær kapasitet. Det er farlig å tro at Europa alene lett kan grisebanke Russland. Det er livsfarlig. Det står langt dårliger til med europas militære kapasitet enn mange tror. Hvorfor er det så viktig for deg å snakke positivt om Europa? Er ikke realitetene viktigere? Europa må ruste opp kraftig. https://www.aftenposten.no/verden/i/93Wewl/trump-herser-med-europeerne-men-hvorfor-er-europa-blitt-saa-svakt

Trenger ikke lese annet enn aftenposten. https://www.aftenposten.no/verden/i/93Wewl/trump-herser-med-europeerne-men-hvorfor-er-europa-blitt-saa-svakt "EU har nesten 50 prosent flere innbyggere enn USA. Den europeiske unionens økonomiske makt er på linje med den amerikanske. Hvorfor er Europa da blitt en lillebror? Det er tre hovedårsaker: 1. Europa er uavhengige stater med ulike trusselvurderinger Både på det utenrikspolitiske og militære området er landene uenige. Landenes interesser og trusselvurderinger spriker." 3. Mangel på militær makt De europeiske landene er avhengige av USA og Nato for å ha noen krigskapasitet. Det viste seg blant annet under Libya-krigen, da Frankrike og Storbritannia ville beskytte opprørerne. Det klarte de ikke alene. – Det tok noen dager, så fant de ut at de manglet de brede kapasitetene som trengs i en slik krigssituasjon. Amerikanerne måtte inn også der. På samme måte som de måtte inn i Bosnia-krigen på 1990-tallet, sier Jakobsen. – Det har vært et klart krav fra USA at europeiske land ikke skal duplisere Nato-kapabiliteter, sier Jakobsen. Selv ambisjoner om å bruke oppimot 5 prosent av BNP på forsvar er ikke nok. – Det hjelper lite at hvert land ruster opp og investerer i militære styrker så lenge man ikke bygger opp en helhetlig europeisk kapasitet, sier Jakobsen. – Det er en kritisk mellomperiode for Europa. Hvis man regner ut ifra kjøpekraftsdollar, så bruker Russland like mye som Nato-Europa, til tross for at økonomien er mye mindre, ifølge The International Institute for Strategic Studies (IISS) i London. USA står for to tredjedeler av forsvarsutgiftene til Nato." Jeg vet ikke hvor du får dine nyheter fra. Men å tro Polen alene kan grisebanke Russland er farlig og naivt. Noen her sluker for mye propaganda. Men det er ikke meg.

Hva vil det egentlig si at noe er amerikansk? At bedriften var startet av en amerikaner? At hovedkontoret er i USA? At de betaler skatt til USA? At de finansieres av USA? At de har sin hovedinntekt i USA? At de lager sine varer i USA? At de er registert i USA? Hva med komponenter fra selskaper som kan defineres som amerikanske? Hva med europeiske selskaper som tjener penger på amerikanske markedet? Bør de også boikottes? (siden du nevnte Mondelez)

Denne troen på at europeiske natoland alene kan utslette Russland er farlig og kunnskapsløst. En krig vinnes ikke ved å sammenligne budsjetter. Europa er langt svakere militært enn tallene skulle tilsi. Det er som et fotballag med bare stjernespillere. De kan lett bli gruset av et andredisjonslag om de ikke er samspilte eller mangler motivasjon. En annen faktor er at Europa er et demokrati. Det vil si at europeiske ledere vil møte et massivt folkekrav om å kapitulere om de mister 10 000 soldater. For Russland er menneskeliv null verdt. 10 000 døde soldater er ikke mer enn en avrunding i dødslistene. Vi så det under vietnamkrigen. USA mistet 50 000 soldater og politikerne ble presset av befolkningen til å gi opp krigen. Vietnam mistet 2 millioner og var ikke nærheten av å gi seg. Europa er langt svakere militært enn mange later til å tro. Derfor er det så hastverk med å begynne oppbyggingen av militærevnen. For det tar tid å bli en militær stormakt. Jo fortere man setter i gang, desto bedre.

Europa har ikke nubbesjans. Europa har kanskje totalt sett flere soldater, men de er ukoordinerte og er under det enkelte lands myndighet. Noe som tilsier at de ofte ikke drar i samme retning. De har sine egne nasjonale interesser. Hjelper ikke med mange soldater når de løper rundt på slagmarken som en gjeng hodeløse høns. Europa har kanskje nyere utstyr. Men det er feil å tro at det er det samme som mer slagkraft. Det klassiske eksempelet er Polens investeringer i HIMARS som har en rekkevidde på 300km. Men Polen og Europa har ikke satelitt- og etteretningsinformasjon som gjør dem i stand til å skyte noe som helst på 300km avstand. Så Himarsene er sånn sett helt meningsløse. Det er som å kjøpe den dyreste mercedesen, men ikke ha råd til bensin. Europa kan ikke lenger stole på USA, rett eller ikke, så er det realiteten Europa må forholde seg til. Det inkluderer atomvåpenparaplyen. UK og Frankrike sine atomvåpen er få og ganske lite potente. UK vil aldri bruke opp sine strategiske atomvåpen for å svare på et atomangrep på Litauen. Når UK sender opp en atombombe er den posisjonen brukt opp. Den kan ikke lenger brukes til å forsvare UK. Og UK har for få atombomber til å forsvare andre interesser enn sine egne. Det samme med Frankrike. Europeiske ledere er imot å bygge et felles europeisk forsvar. En løsning må derfor ta utgangspunkt i det. Mitt forslag er at alle europeiske land bidrar økonomisk og teknologisk til å bygge opp atomvåpenløsningene til UK og Frankrike som blir vår nye paraply. Europa bør ha minst 10.000 atomstridshoder og være tilstedet med dem i alle verdenshjørner.

Tyske politikere gråter etter talen til JD Vance. Statsminister Scholz stormer rasende ut av møtet i Paris på grunn av Keir Starmers uttalelser om at britiske tropper kan bli utplassert i Ukraina. Tyskland ventet til det aller lengste før de sendte våpen til Ukraina. Og da kun under sterkt press fra andre nato-land. Tyskland er det landet som sender mest penger til Russland til tross for alle sanksjonene. Tyskland er det landet som som sterkest har advart mot tiltak som kan eskalere krigen. Blant annet tillatelse til å skyte inn i russisk territorium. Tyskland bidrar aller minst av NATO-landene i forhold til størrelse. Og da bare motvillig. Hva er det med Tyskland? Hvorfor er de så i utakt med andre nato-land, andre lands politikere og europas befolkning? Om man ikke visste bedre kunne man tro Russland har en muldvarp i EU og NATO i Tyskland. Vil de ikke at Ukraina skal vinne? Hva er i såfall Tysklands plan for det? Hvorfor er de så overbevist om sin moralske overlegenhet? Tyskland er og har alltid vært den største bremseklossen for Ukrainsk seier, største bremseklossen mot større integrasjon av europas forsvarsevne. Største bremseklossen mot europeisk militær selvforsørgelse. Jeg er ikke bekymret for USAs ukonvensjonelle metoder for å bryte opp i status quo. Jeg er mest bekymret for Tyskland. Hva har skjedd med dette landet?

De gjorde en enorm tabbe. De konsentrerte alle sine planer i Norge til Mo i Rana. Det de skulle gjort var å lage flere mindre fabrikker spredt rundt på noen viktige fylker med innflytelsesrike politikere. Hadde de gjort dette kunne de fått med seg et helt lag med politikere på tvers av partilinjer som kjempet deres sak i stortinget for subsidier. Politikerne vil jo kjempe for arbeidsplasser i sine hjemfylker. For selskaper som lever av subsidier er dette helt grunnelggende strategi om man skal overleve. En lærdom andre startups med samme foretningsmodell bør ha i bakhode.

I krigen mellom Israel og Palestina er Europas holdning klokkeklar. Krigen må ta slutt for enhver pris. Hva Israel vil oppnå er underorndet. Slutt på krigen nå. I krigen mellom Ukraina og Russland er Europas holdning motsatt. En slutt på krigen er ikke viktigst. Det viktigste er at Ukraina får tilbake territorium og er sikre mot nye angrep i fremtiden. Tar vi turen over atlanteren er holdningene de samme, men motsatt. For USA er ikke det viktigste en slutt på krigen mellom Israel og Palestina. Det viktigste er at Israelske grenser sikres og innbyggerne er trygge mot fremtidige angrep. En slutt på krigen er underordnet disse målene. I Ukraina derimot vil USA ha en slutt på krigen for enhver pris. Hva Ukraina vil oppnå er underordnet. Slutt på krigen nå. Politikere og media forsøker og knytte moral og etikk til sine standpunkter. Men det er ikke annet enn politiske posisjoner. Det ene er ikke mer rett enn det andre. Det er bare politikk.

Ifølge Barth Eide må fredsforhandlinger mellom USA , Russland og Ukraina skje på vilkår som Europa kan akseptere. "– Dette må gjøres skikkelig og på vilkår som Ukraina og Europa kan akseptere, sier Eide til NRK." Når ble Europa part i denne konflikten? Hvis det å dele verdensdel med land i krig er nok til å kreve et sete ved forhandlingsbordet, så burde Belarus, Georgia og Kazakstan også få sette vilkår for fred. At USA forlater Europa og går sin egen vei, er Europa sin egen skyld. De undergraver sanksjonene mot Russland. De klager over den ekistensielle trusselen fra øst, men legger ned forbud for ukraina å skyte inn i russisk territorium. De kaller det en eksistensiell trussel, men bevilger bare gammelt skrapmateriell og noen lommepenger. Europa krever og krever, men ser ikke selv at de gjør ingenting for å rettferdiggjøre sine krav. Europa er som den voksne sønnen i trettiårene som nekter å flytte ut fra gutterommet. Bidrar ingenting men krever det ene og det andre. Når mor til slutt får nok og kaster ut sønnen, så florer skjellsordene. På tide å slutte å kreve, og begynne å bidra. Da får man ikke bare et sete ved bordet når avgjørelser skal fattes, men man setter seg også i respekt. https://www.nrk.no/urix/europa-vil-bli-utelatt-fra-fredsforhandlingene-om-ukraina_-melder-the-guardian-1.17284223

Noen som vet hvor mye av statsbudsjettet som gikk til krigsinnsats under 2.verdenskrig? Noen som vet hva andre land som UK og Frankrike brukte på krig de samme årene?

Hva skal vi gjøre om EU legger toll på norsk olje og gass? Kanskje politikere da får et insentiv til å faktisk prioritere i politikken, og ikke bare slenge ut mer penger til alt og alle. Kanskje det ikke er så ille på lang sikt om EU legger toll på norske varer, selv om det vil smerte på kort sikt. Vi trenger en shake-up.

Alltid lurt på hvorfor ikke eiendomsmeglere flipper boliger som denne kvinnen og blir millionærer. Er det noen som har forutsetning for å kunne bli gode boligflippere så må det jo være eiendomsmeglere.

Norge har toll på en rekke varer som importeres fra andre land. Mest kjent er kanskje tollen på diverse landbruksvarer. Har land som rammes av disse tollsatsene innført hevn-toll på norske varer som eksporteres? Er det ikke slik at når et land innfører toll så svarer andre land med hevn-toll?

Hitlers parti var ikke et parti man kan plassere på høyresiden i den moderne venstre-høyre-aksen i politikk. Det samme med Stalin, Mousolini og dagens Nord-korea og Taliban (der religion og stat er det samme) Disse regimene har og hadde kjennetegn på politikk fra både høyre og venstre. Det som skiller dem fra dagens politiske partier er at de var totalitære. Og totalitære partier er ikke enten høyre eller venstre. De hører ikke hjemme noe sted på den politiske aksen. De er en helt egen kategori. Så når Teslaeiere får en lapp i ruta med en oppfordring om å slutte å støtte nazismen, så viser demonstrantene liten politisk og historisk innsikt, og er mest opptatt av hersketeknikker og enkle kategoriseringer. Å tilhøre høyresiden på den moderne politiske skalaen er ikke det samme som å lefle med nazismen. Like lite som man flørter med Stalins ideer ved å stemme SV eller Bernie Sanders. Å gi politiske motstandere merkelapper er ikke annet late hersketeknikker når argumentene mot ikke er spesielt overbevisende.

Fordi asylsystemet ikke fungerer slik det var tenkt da ordningen kom til etter 2. verdenskrig. Asylssystemet har i dag blitt et verktøy for migrasjon. Og det er noen grunner til det. 1. I stedet for at det er den som krever noe (asylanten) som må bevise sin identitet og forfølgelse, så er det mottakerlandet som må bevise at asylantens påstand er feil. (Tenk om offentlig forvaltning fungerte slik på andre områder, f.eks innen trygd). 2. Sjansen for å få avslag er liten. Og sjansen for faktisk måtte forlate landet etter et avslag er enda mindre. Spesielt om man rekker å få barn her før en sjelden tvangsutsending blir gjennomført. 3. Alle innvilgelser av asyl, betyr i praksis også norsk statsborgerskap. Asylstatus er alt annet enn midlertidig. 4. Asylsystemet har et merkelig geografisk vilkår som sier at man må møte opp på grensen (lovlig eller ulovlig) for å kunne søke. Det betyr i praksis at systemet kun er tilgjengelig for fysisk sterke unge menn klarer en strabasiøs reise, og de som kan betale menneskesmuglere. Asyl og innvandring hadde vært et langt mindre opphetet politisk tema om disse fire punktene hadde blitt addressert og endret. 1. Den som krever noe må bevise sin påstand. Klarer de ikke å bevise påstanden sin så blir det avslag. 2. Får de avslag så må de faktisk også forlate landet. For å sikre at dette blir gjort, så må alle som søker asyl oppholde seg på et avgrenset venteområdet avskåret fra resten av samfunnet. 3. Asylstatus bør aldri kunne føre til statsborgerskap. Asyl skal være midlertidig av natur. Som et turistvisum. Den kan fornyes, men aldri i seg selv føre til at man oppfyller vilkår for andre visum eller statsborgerskap. 4. Slutte å kreve at asyl må søkes ved grensen. Tvert i mot bør man gjøre det forbudt å søke om asyl ved grensen. Kommer man til grensen og vil søke, så blir man umiddelbart henvist til en utenriksstasjon i et annet trygt land der man søke. Oppslutningen om asylsystemet og hvordan asylanter møtes i mottakerlandene hadde blitt betydelig bedret om disse fire punktene hadde blitt innført. I tillegg hadde temperaturen i den politiske debatten kjølnet betydelig. Noe som ville gjort at politikere i Europa kunne brukt tiden sin på viktigere saker som klima og økonomi. I stedet for å stadig måtte diskutere asyl og flyktninger, og se sine velgere gå til ytterpartier.

Norge får kritikk for å ikke implementere EU-direktiver raskt nok. Men hvorfor skal de egentlig gjennom denne prosessen med implementering? Denne formaliteten fremstår veldig unødvendig. Hvilke praktiske formål har det at Stortinget må gjøre direktivene til norsk lov en etter en? Hvorfor kan ikke direktivene bare bli norsk lov automatisk den dagen de vedtas i brussel? På engelsk.

USAID ble opprettet i 1961 av president Kennedy. Begrunnelsen var todelt. Den første var å være en motvekt mot sovjetisk innflytelse rundt om i verden. Den andre var ideen om at USA ble tryggere om andre land opplevde stabilitet og økonomisk vekst. Ingen av de opprinnelige grunnene til USAIDs eksistense eksisterer i dag. Sovjet finnes ikke. Og stabilitet og økonomisk fremgang skaper absolutt ikke en fredeligere verden. Kina er et eksempel på at ideen om at dersom land blir rike, så blir de mindre truende var totalt feilslått. USAID ble opprettet som en uavhengig etat. Så ledere i USAID har helt rett når de sier at de verken svarer til presidenten eller kongressen. Utenriksminister Mark Rubio poengterte at det var uakseptabelt at amerikanske skattepenger forvaltes av en organisasjon som jobber ut fra egne interesser og ikke interessene til USA. USA står for 25% av verdens BNP. Men USAID står for 40% av verdens bistand. Man kan demonisere Trump og hans planer om å renske ut. Men noen ganger har han jo et poeng. Folk stemte på han fordi de ville ha forandring. Forandring der blant annet bistand går tilbake under kontroll av folkevalgte. Foradnring der USA ikke lenger står for en uforholdsmessig del av verdens utgifter. Enten det gjelder bistand eller som verdenspoliti. At amerikanske velger ønsker dette både kan og bør folk i andre land forstå. Selv om Trump lirer av seg mye rart, så er jo ikke alt han sier tull og tøys.

Da Støre skulle sette sammen en ny regjering var det mange krav og hensyn han måtte ta. Ett av disse var geografisk representasjon. Hvorfor er dette relevant i en regjering? Skal statsråder representere og jobbe for nasjonens interesser? Eller jobber og representerer de sine hjemfylker rundt kongens bord? Hvis geografisk representasjon er viktig blant statsråder, så må jo det inkludere statsministeren. Så vidt jeg vet har Finnmark aldri hatt statsminsteren. Bør det ikke da innføres en regel som sikrer at Finnmark får statsministeren med jevne mellomrom?

Hvis du arver gull din bestefar har stjålet. Bør du da få beholde gullet siden du ikke skal stå til ansvar for det din bestfar gjorde?

Danskene kan skylde seg selv. De solgte tross alt de danske vestindiske øyer til USA i 1917. At amerikanerne nå spør om å få kjøpe mer, er ikke så merkelig som mange skal ha det til. Det bemerkelsesverdige i denne saken er ikke at Turmp vil kjøpe Grønland fra Danmark. Men at Danmark i det hele tatt eier Grønland. Mange argumenterer for at tiden hvor man kjøpte og solgte landområder er forbi. Men det er sannelig tiden for kolonier også. Europeiske land kan ikke sitte på sin høye moralske hest i fordømmelse av andre lands fremferd. Den kolonistiske historien tatt i betrakning. Og det blir enda verre når europeere argumenterer for at den tiden er forbi. Som man gjerne sier når man trekker opp stigen etter seg.

Hjelper ikke å doble budsjettet hvis leverandørindustrien samtidig dobler prisene. Da sitter man igjen med nøyaktig det samme som før. Men kan slå i bordet med at man bruker dobbelt så mye på forsvar. Helt meningsløst. NATO bør heller være opptatt av hva slags kampkraft hvert medlemsland har å bidra med, og løsrive seg fra dette meningsløse 2-5% av BNP-tullet.

Hvis man får et ufordelaktig resultat i Høyesterett. Hvor er neste steg i den juridiske "verdikjeden"? https://www.nrk.no/mr/hogsterett-avviser-a-behandle-suel-kassembo-si-sak-1.17225693 "– Det er sjølvsagt ein tung beskjed å få, men vi har ikkje gitt opp saka, vi held fram arbeidet, seier advokat Arild Humlen." "Sjølv om landets høgste rettsinstans seier nei til å behandle saka hans, seier advokaten hans, Arild Humlen, at dei vurderer nye rettslege steg. " Hvor går de neste rettslige stegene for advokat Humlen?

Det sies at Norge er et eksportorientert land. Det er kanskje riktig. Men tar vi vekk olje og gass, så importerer vi mer enn vi eksporterer. Men hva er så galt med de? Alle land kan ikke være eksportorienterte. Noen må faktisk være importorienterte for at andre skal kunne eksportere. USA og EU er importorienterte økonomier, og de drar kollosal nytte av makten det gir på verdensmarkedet. Såpass at til og Kina nå har begynt å snu skuta fra å eksportere til å importere. Å utvikle det enorme landet til å bli importorientert vil gi Kina makt i verdensøkonomien de aldri har kunnet tørre å drømme om. Det var kanskje riktig for Norge å være eksportorientert da vi var relativt fattige og måtte utvikle oss. Men som en moden økonomi er det kanskje på tide å ta neste steg og bli importorientert?

Norge er ikke et land det passer med jernbane. Det meningsløst med jernbane i Norge. Det går rett og slett ikke. Jernbane i Norge er ikke bare ekstremt dyrt å bygge. Det er ekstremt dyrt å drifte og vedlikeholde. I tillegg krever det spisskompetanse det er ekstremt vanskelig for et lite land å skaffe og opprettholde. Man snakker om at det ikke er grunnlag for kjernekraft i Norge. Og alle argumentene for at kjernekraft ikke bør bygges i Norge, kan man si om jernbanen også. Vi må bare legge vekk ønske om jernbane. Det fungerer ikke for et land som Norge. Vi er bedre på fly, vei og skip. Bygg samfunnet på det i stedet.

70% av all norsk eksport går til EU, og det er årsaken til at vi må innføre alle EU-lover. Hvorfor skulle ikke dette også gjelde Danmark?